Enda meir new age-svada. Snakke på eit anna nivå? Mentalt? Ja, new age.
Vi lærer å kjenne universet ved å ha ein empirisk undersøkelse av det. Det du taler for er vel meir å lære å kjenne eigen fantasi...

Grensene? Oss? Grensene er vel sette, og det er ikkje opp til oss å settje dei...
Gratulerer, du har gjentatt essensen i så godt som samtlige religioner. På tide å utgi ei bok kanskje?

Strengt tatt gjør han vel ikke det. Han sier at man bør ha et åpent sinn, men å ha et åpent sinn betyr ikke at man ikke kan ha noen formening om hvordan ting henger sammen. Sykofant sier mye rart, men akkurat den var nok litt tynn.

Hva er det onde vi må kjempe imot? Jeg forventer et klart svar på dette siden du ser på det som det mest fundamentale i eksistensen. Det bør være en definisjon som lar meg som enkeltperson innse når jeg møter det onde i det daglige, slik du sier det.

Du ser ut til å slite veldig med å definere konseptene du slenger rundt deg. Det er en ok ting er å ha oppfatninger om metafysikk, men du må nesten ha tenkt igjennom ting sånn halvveis før du kommer med det til en diskusjon. Dette er ikke et åsted hvor du skal preke det du vil - det er en tråd som handler om hva det å være kristen innebærer og hvorfor du har en sånn vilje til å trekke det ut på viddene ved å snakke om alt mulig annet vet jeg ikke.

Eller er det slik at du ikke kan fortelle oss det fordi du ikke riktig vet selv hva du snakker om?

Kverulant..


Ellers for alle andre som er interessert, sjekk ut den franske kortfilmen Stricteternum. Om man tenker litt annerledes, ut-av-boxen så se for deg at verden er bygget opp slik. Og skal du først se den, så se hele. Du skjønner mye ut av å få med deg slutten på en film.

"Kverulant.." eller sterkt troene på det jeg tror på, men det er opp til deg hva din tro om meg er.

men nå stikker jeg fra diskusjonen en stund og er litt "vektløs" i bassenget
Prøvd å komme meg ut i vannet lenge nå, men dere holder meg jo igjen hele tiden

Mener bare at du hele tiden viker fra å gi opplysende svar, og hele tiden svarer med nye spørsmål. Og det har ingenting med å være sterkt troende å gjøre..

Det står i Bibelen om nestekjærlighet. Hva er vel en bedre gjerning enn å redde sjeler til Himmelen?
Du skriver som om du nærmest er imot evangelisering og at folk forkynner Guds ord. Det står svart på hvitt i Bibelen at man skal gå ut og fortelle om Jesus.
For meg er det en viktig del av det å være kristen. Likevel respekterer jeg de som på ingen måte ønsker å konvertere.

Det er noen her som skriver at relgion ofte er grunnen til at konflikter/kriger oppstår. Det mener jeg er helt feil.
På lik linje med ateister som dreper og begår kriminelle handlinger, for deretter å komme med en rekke unnskyldninger, er Allah, Jahve, Jesus eller Buddha om du vil, unnskyldninger som er mye brukt.
Jeg mener ikke at Islam er en voldelig relgion pga. at noen driver med terror el. i Allahs navn. På samme måte er det med korstogene. Det er her snakk om syke mennesker som må ha en unnskyldning for det de driver med.

Jeg anbefaler alle å se denne videoen, der Dr. Aril Edvardsen tar opp nettopp dette teamet, konflikter i Guds navn.
http://www.youtube.com/watch?v=bPrEH...eature=related


Vh
Sturla

Da tror jeg du bør tro om igjen; du har gang på gang (på gang) vist at du har tatt feil om sånn ca. alt du har nevnt i denne diskusjonen.

Uten oss (menneskene) så hadde det ikke vært noe ondt å kjempe mot. Så det du sier er at eneste grunden til at mennesker finnes er for å bekjempe onde mennesker? Så din skaper skapte mennesker, deretter onde mennesker, så de gode kunne ha en mening med livet, å bekjempe ondskapen? Slik jeg ser det, henger ikke dette sammen i det hele tatt.

Haha, du kan ikke bruke fornuften mot troende. Har jo gode venner som er Jehovas Vitner og de mener at det er onde ånder som prøver å påvirke menneskene til å gjøre feil, og at våres oppgave er å ikke la oss friste. Skal du snakke om tro må du tenke ut over menneskene

Jeg håper virkelig (med fare for å være enda mer usakelig enn vanlig...) at det er flere enn meg som innser at den personlige ondskapen som må bekjempes er ignorante mennesker som sykofant.

jeg må inrømme at relgion må være roten til alt ondt fordi det er ikke rart ting blir misforstått og mistolket når det hele forklares på helt loka metoder.

når du sier at man må gjøre det man kan for å holde kjipe ting på et lavt nivå og gode ting på et høyt nivå, good VS Evil, gud vs satan, I against I. så mener du kampen mot sitt eget ego og andre sitt ego, i å med at ego er den eneste fienden vi egentlig har her? og hvis det er sånn. hvorfor skal budskapet spres på en måte slik at folk tror det verste om relgion?
gi meg et logisk svar på det så blir jeg glad

Et interessant tema. Er det, fra et objektivt standpunkt, mest riktig at jeg skal respektere ditt behov for å overtale meg til å få det samme livssynet som deg, fordi det er skrevet i din religions religiøse skrift? Eller er det mest riktig av deg å anerkjenne min dømmekraft og refleksjonsevne, og å respektere de valgene jeg allerede har tatt?

Personlig tar jeg det ikke ille opp hvis noen forsøker å konvertere meg til en eller annen religion, men takker enkelt og greit nei. Samtidig håper jeg også du ser hvordan et slik fremstøt lett kan oppfattes av de du forsøker å forkynne til. Det er svært mye som står skrevet i bibelen som er forkastet av deg som de fleste andre kristne, og jeg tror at et skritt mot toleranse og respekt vil være å revurdere riktigheten av forkynning rettet mot mennesker som ikke har bedt om det. Hadde du for eksempel satt pris på det hvis jeg helt uprovosert og uinvitert forsøkte å overbevise deg om at det ikke eksisterer noen gud, og at det du tror på er feil? Om du ikke hadde hatt noe i mot det, ser du kanskje likevel at det lett kan tolkes negativt fra den "andre siden av gjerdet".

Selvfølgelig kommer også forkynningens intensitet inn i bildet, men det gjør likefullt også den varierende aksepten for å bli forsøkt forkynnet. Religion eller ikke - det er uansett viktig å forsøke å se situasjonen fra et objektivt standpunkt og derifra ta en avgjørelse på om handlingene våre kan oppfattes som respektløse eller et overtramp for de det angår. Og respekt og toleranse er nøkkelverdier i et velfungerende samfunn.

Leser disse postene og det er en ting som slår meg.
Hvorfor er det plutselig så mange som ikke tror på kristendomen?.
Jeg kommer selv fra en kristen familie og er registrert i statskirka (noe jeg velger og tro de fleste av dere er),
men jeg tror ikke på bibelen eller gud.
Men hvorfor er det slik?er det en trend eller er det rett og slett bare att vi er smartere en ungdom for 30 år siden?

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/4/47/ALLTHEWAYDOWN.gif
"You're very clever, young man, very clever," said the old lady. "But it's turtles all the way down!"

Jeg ser at det er noen som tror at jeg prøver å konvertere folk til en religion.
det jeg gjør er å fortelle om det JEG tror på, De som leser postene mine velger selv om de vil tro på det eller ikke.
Det er opp til hver og en og det skal ikke jeg blande meg inn i, jeg har bare sakt det jeg tror på.
Og nei, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, da hadde jeg ikke vært på et forum for å få det vertfall.

Men, selvfølgelig hadde jeg blitt glad om noen trodde på det samme som meg, da vet jeg at jeg ikke er alene om å tro det isåfall...

Noen spør hvordan jeg har funnet denne religionen/ hvem som fortalte meg om den, leser du postene bedre så får du svaret...

For å svare på 7kr8 sitt spm: Det er for det vi har blitt smartere og skjønner at veldig mye av det som står skrevet i bibelen er overdrevet, jug og missforståelser.
Men de fleste av oss skjønner at noe av det sant og at det ikke bare er godnatt historier.
Som sakt, det gjelder å tenke lengre... jo mer vi utvikler oss, jo nærmere svaret kommer vi.
vi må kjempe en daglig kamp mot det gode og det onde, for å nå svaret. noe som egentlig ikke burde være så vanskelig.
Når vi har bestått prøvene, blir enkelte mennesker testet enda lengre, klarer de det rykker vi et hakk opp i stigen. når vi når toppen får vi svarene vi leter etter.

Noen mener jeg er syk også. Du har rett til å kalle meg syk for å ha min egen tro, men jeg ser ikke på det som å være syk. MEN, jeg kan skjønne hvorfor folk syns jeg virker syk, det får være dem sitt problem.


Begynner å bli lei av å diskutere i hytt og pine om det jeg tror på, det er min tro og for meg er det ingen tvil ved den, siden jeg selv har funnet ut av den.

Hadde vært gøy og høre om hva andre her egentlig tror på.

Nå har jeg desverre ikke fått sett igjennom alle postene, men vil bare presisere noe.

Alle kristne sier gud skapte digg og datt.
La oss gå litt i dybden å spørre:

Hvem skapte gud?
menneskene.

for at gud eksisterer må "det" ha blitt skapt på en måte. alt peker på at det er menneskene selv som har skapt gud.

Har ikke lest alle postene utenom et par fra første side..

Vell, i mine øyne er gud en fiksjon som er laget av mennesker som trenger noe og støtte seg på, og finne trøst gjennom. Er så idiotisk imo, og tro på noe som ingen har bevis på at faktisk eksisterer. Vell, så lenge ingen prakker på meg jesusdriten så er jeg fornøyd. Religiøse mennesker for bare sveve i sitt falske univers, jeg trives godt nok som det er i den virkelige verden

Gjer ein? Du er rimelig vag når det kjem til stykket, og seier svært lite, utover en bråte new age-svada om mental utvikling og trinn i stigen. Oh, og at du er profet.
Gjer vi? Bibelen er grei nok som ei historisk skrift, men den religiøse biten der er jo ikkje betre underbygd enn eit vilkårleg anna religiøst skrift. Det er ikkje betre underbygd enn det flygande spaghettimonsteret ...

Svaret på kva?
Kva er det onde? Er det onde universelt? Korleis kjenner vi att ondskapen? ivioyner stilte eit jævla betimeleg spørsmål til deg, som du har ignorert.
Kva stige? Kva svar? Kven tester oss? Kva slags tester?
Om du ikkje vil diskturere livssynet ditt så får du jaggu la vere å poste det offentlig. Uttaler du deg om ting i et debattforum får du leve med å få kritikk og debatt rundt det.

Men dere folk da, er det noe galt å ønske og søke trøst i noe man trenger å tro på, når man ikke lenger "orker" alle de ubesvarte spørsmålene?

Jeg mener nei, men dette svaret passer ikke for meg.

Trenger jeg og være så gjennomtenkt for og skrive at jeg tror at gud er en fiksjon? Jeg er et enkelt menneske, og jeg gidder ikke og bruke energien min på og ordlegge meg slik at jeg ikke sårer religiøse, men det er no bare slik viss vi skal følge all sans og logikk.

http://en.wikipedia.org/wiki/Darwinism

I rest my case.

Jeg tror ikke på noe guddommelig. Mine tanker om livet og dets mening drar jeg ut i fra erfaringer.
Jeg ser på det som en svakhet å tro på høyere makter i form av guder/ånder. Hvis noen absolutt skal stemples som høyere makter, må det bli mennesker, slik jeg ser det. At noen faktisk ikke kan være stolte nok av å være den mest intelligente skapningen vi vet om, til å se på oss som de høyere maktene, og slutte bøye seg i støvet for noe som absolutt ikke er sikkert at eksisterer.
Blir så oppgitt når jeg ser hvordan de hjernevaskede religiøse (unnskyld uttrykket) tullingene tviholder på troen at det faktisk eksisterer så fantastisk som en gud.

Flott å se andre kristne på forumet her

Må bare legge til noe på å drikka seg full her.

Det står i bibelen at en skal drikke for magens skyll, derfor er det egentlig ikke akseptert å drikke seg "skitas".

Men det står også at en ikke skal sette synd i bås, så å drikke seg full er som å fortelle en løgn som vi som er kristne også gjør som mennesker generelt.

men må si meg enig i det meste

Tja, Jesus kan godt ha hatt noe imot fyll, men han holdt det i det minste for seg selv da han gjorde vann til vin, og endog GOD vin, da gjestene i bryllupet han besøkte hadde blitt for fulle til å merke forskjellen mellom god og dårlig vare..

Kjenner du til noen mer intelligente arter (regner med at du ikke bringer raseteori inn i bildet her)?

Nå snakket jeg først og fremst til trådstarteren

Greit nok at det muligens finnes liv på andre planeter, men hvordan kan du være så skråsikker på at det finnes mer intelligente arter enn oss der ute? Jeg påstår ikke at de ikke finnes, men for alt vi vet er vi "the shit" der ute, og for alle praktiske formål kan vi anse oss som den mest intelligente arten som eksisterer.

Jeg har ikke deltatt i denne diskusjonen, men denne må oppklares. Beklager om det har blitt forklart tidligere.

Korstogene startet da kristne pilegrimer ikke kunne dra til jerusalem uten å bli plyndret av røverbander. Dette førte til at pave urban II erklærte at de kristne måtte dra til det hellige land for og forsvare sine kristne brødre(veldig enkelt forklart). Med dette mente han at de kristne måtte innta det hellige land, med makt.

Paven som var det øverste hodet etter gud i en katolsk verden som på på den tiden hadde et ord som veide tungt. Dette førte til at en god del konger følte "kallet" til det hellige land. Belønningen for dette kallet var at man skulle bli forlatt alle synder. Dette førte til at syndige konger kunne føre korstog for og komme til himmelen. Dette var de første korsfarerne. Disse var ikke underlagt kongen, men paven.

Disse var de ekte troende korsfarerne som dro til det hellige land med overbevisning. Det som er viktig å huske på nå er at paven ikke tjente noe på dette. Paven satt i Roma, og fikk ikke en centimeter mer jord i sin personlige eiendom, så at han tjente land på det er en drøy påstand.

Det ble opprettet et kongerike i Jerusalem, med konge og alt ting. Dette fordi man som tempelridder ikke kunne eie noe som helst, og enda mindre eie et land/område. Så vestlige makter måtte opprette et kongerike der for og holde styr på ting. De eneste som tjente på disse eiendommene var altså folk som ikke var stridende eller nødvendigvis troende.

De som faktisk dro dit i utgangspunktet var 100% motivert av en tro. De hadde ikke mulighet til og få makt over landet eller folket de erobret. De dro dit for og få syndeforlatelse. Så og si at disse var motivert av makt, land og rikdom er tull!

Det som er et faktum er at makt korrupterer, og riket falt på grunn av geistlige som fikk fakten etter hvert. Men som sagt det var ikke utgangspunket.

Men krigen var 100% religiøst motivert i starten, ingen av de som deltok i startet fikk land eller noe. At flere korstog kom i ettertid for og plyndre under guds banner er en annen sak. Men krigen startet med religion som påskudd.

Vær så snill, si at du ikke tror at korstogene ble startet for at europeiske konger skulle kunne komme til himmelen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Crusade...orical_context <- DETTE er en kort introduksjon til det historikere mener er utløsende faktorer.

Å snakke om «ekte korsfarere», underlagt paven og ikke kongen, som kjemper for kristendom istedet for personlig ære og rikdom, er å forenkle hele situasjonen så mye at den blir banal. Det samme gjelder «å, vi må beskytte våre pilegrimmer på vei til det hellige land». 100% motivert av religion? Hva skjedde med nyansering? Historiefaget opererer ikke med et enkelt årsak-virkningsforhold. Det burde ikke du heller.

Og forresten: Pavemakten tjente grovt på korstogene, selv om det tok en stund før man kom på å introdusere korstogsskattene. Tenk på pavemakten rundt 1000-tallet som et middels stort land, som tilfeldigvis satt med en ringrev av en religiøs leder som makthaver, sentralt plassert rundt Vest-Romerrikets ekshovedstad.

Akk, det er bare å fortsette. Man kan ikke snakke om religiøs tilhørlighet på det aktuelle tidspunktet som man gjør i dag, eller for den saks skyld 500 år senere. Vest-Europa ble grunnlagt på fundamentet av nettverket fra den vestlige kristenhet, dvs. kirker og klostre fra slutten av romerriket. Dette var ikke en forening man meldte seg inn i, det var noe man tilhørte. Båndene og avhengighetsforholdet mellom pavemakten som maktinstitusjon og kongene i Vest-Europa synes best i år 800, hvor godeste Charlemagne av Frankrike ble overraskelseskronet til konge over (restene av) Romerriket, etter at han hadde hjulpet paven med litt banking av fiender.

Avsporing, men poenget er som følger: Dette er ikke en from prest med beste kristne hensikter vi snakker om, det er en maktinnehaver, som inngikk allianser og erklærte kriger som alle andre gjorde på denne tiden. Å tro at korstogene ble startet for å vinne tilbake en hellig by alene er like naivt som å tro på julenissen.

Jeg sa paven ikke kunne få noe land, så vidt jeg vet var aldri paven på den tiden i jerusalem. Hvorvidt de tjente personlig på det vet jeg ikke, men man kan anta at paven levde godt uansett de dagene.

Hva motivet til paven var er irrelevant, de som dro dit gjorde det med overbevisning om at pavens ord var guds ord. Grunnen oppgitt var iallefall pilgimmene. Og vis meg gjerne hvem som tjente på korstogene av de første som dro dit Forutenom Paven, som jeg forøvrig ikke skal krangle på at ikke tjente noe. Men hva mer trengte han egentlig?

Jeg er helt overbevist om at de som kriget under korset var helt overbevist om sin belønning i himmelen, og jeg ser at dette er noe man vanskelig kan bevise, hverken for eller imot. Men at store deler av europa trodde på gud som den ultimate makt ser jeg på som sannsynlig.

Hvis argumentet er at hvis noen skal starte krig på bakgrunn av religion så må alle parte være 100% troende og ikke ha noen andre baktanker er jeg enig. Men dette skjer aldri. Noen ønsker alltid og proffitere, slik jeg også skriver. Men hva skal da være grunnlaget for og kalle noe en religiøs krig? Hvis det er slik at hvis noen deltakere har andre motiver så blir argumentet ditt alltid og vinne. Men det kan omvendes også. En kulturell krig er ikke nettopp det fordi den ene parten var troende. Slik argumentasjon blir tøvete.

Jeg tar utgangspunkt i at de som dro dit i begynnelsen var drevet av tro, og frykt fra paven. Hva paven trodde på, eller hadde som motiver blir irrelevant. Hvis 100 stykker dreper 50 andre fordi de tror lederen er gud, ja da er det religiøst motivert i mine øyne. Unsett hva den lederen har som motiver.

Du nevner enkelhet, hvis du leser teksten min ser du at jeg bemerker at forklaringen min er for enkel, lite vits å påpeke dette som argument etterpå. Det må forståes at det er min mening om hva motivet er. Historien kan neppe bevise hva den enkelte pave og konge faktisk trodde på.

Litt offtopic fra den nåverende diskusjonen, men jeg føler at hver person som jeg treffer, som er sterkt troende, velger å tro, fordi de er redde for å ikke forstå, og redde for hva som skjer etter døden.

Personlig anser jeg meg selv som en ikke troende. Grunnen til det er rett og slett at jeg ikke tror på det som står i bibelen, og jeg er sterkt imot en del av dens holdninger (spesielt gamle testamentet). Jeg forstår meg ikke helt på kristne, fordi når jeg forteller en del av tingene som står i gamle testamentet til dem, så feier de det under teppet og sier det er nye testamentet som gjelder. Men er ikke nye testamentet bygget på gamle testamentet? om ikke så blir det jo omtrent det samme som å danne sin egen nye religion vell?

Sorry, kunne ikke dy meg her:

Prekentekst: Joh 2,1-11
"Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der, og Jesus og disiplene hans var også innbudt. Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: «De har ikke mer vin.»"

"..«Fyll karene med vann,» sa Jesus. Og tjenerne fylte dem tilranden. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. De bar dettil kjøkemesteren, og han smakte på vannet som var blitt til vin"

"...Da bad han brudgommen komme og sa: «Andresetter først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommerde med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå"

Ser ut som de forventet at man skulle kunne drikke seg full, selv på Jesu tid. Men det morsomme er noe jeg aldri før har tenkt over. Hørt om å koke suppe på spiker? Eller det å gi vørterøl til fjortiser og ta av etiketten? Enda lettere, gi vørterøl til en drita brudgom å se om han smaker forskjell.

Poenget er, det var tydelig at alle gjestene var drita siden de hadde drukket opp all vinen. Og så kommer jesus og sier at dette vannet er vin, så har han egentlig tilsatt litt saft oppi og kalt det rosevin. Gudene vet, men skal ikke mye til for å forstå den egentlige historien egentlig er en jævla god practical joke eller en forholdsvis god fyllehistorie.

Vittig

Nå orker jeg ikke å forklare det her i detalj, det er enkelt å skaffe seg informasjon om på egenhånd, men ja, det nye testamentet bygger på det gamle. Det betyr ikke at de gamle lovene gjelder innen kristendommen, og det betyr ikke at dagens kristne feier det gamle testamentet under teppet. Det har fremdeles en sentral rolle, men de kristne tror på Jesus og at hans ofring endret menneskets forhold til guden du kan lese om i det gamle testamentet. Vil du konfrontere noen med påbudene i det gamle testamentet må du ta deg en prat med jødene.

Jeg tviler på at det finnes noe annet intelligent liv i denne galaksen i det minste:
http://en.wikipedia.org/wiki/Fermi_paradox