Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  28 5753
Har hele mitt voksne liv tenkt på dette med voksne som feirer sin egen bursdag. Særlig nå i det siste når jeg nærmer meg "runddag" har det kommet en del forespørsler fra folk rundt meg om jeg ikke skal feire skikkelig, men jeg personlig ønsker ikke det. Jeg føler meg ikke bra hvis jeg skal lage en fest for å feire meg selv, for meg blir det litt narsissistisk nesten, en form for selvforherligelse. Jeg aner ikke hvorfor jeg har blitt så negativ til dette, men å feire at man er ett år eldre skjønner jeg liksom ikke lenger. Trolig har det ligget i meg store deler av livet, jeg sluttet å ha barnebursdager også rundt 11 år eller noe.

Jeg er utrolig glad i en god fest i utgangspunktet, og godt arrangerte voksenbursdager kan være det artigste som finnes i godt lag med gode venner, men jeg merker at jeg har fått litt negativ holdning til det hele de siste årene, også mine venners feiring av runddager.
Og jeg aner ikke hvorfor.

Er det flere som har samme syn eller er jeg i ferd med å bli en særing? For å se litt filosofisk på det, hvorfor ønsker vi mennesker å feire oss selv? Liker du det eller liker du det ikke, og hvorfor?
Jeg feirer ikke bursdag lenger, og har ikke gjort det på mange år. Men så har jeg ikke venner eller familie heller.
Jeg tenker at man som voksen lever et liv som ikke alltid er så lett forenelig med så mye samvær med venner i festlig lag. Venner blir spredd, får unger og endrer perspektiv.
En bemerkelsesdag er en fin anledning til å samle venner å kjente fra et tidligere og annerledes liv for å feire, ikke bare jubilanten, men gleden ved gjensyn. Ypperlig for å knytte sammen nye og gamle bekjente er det også.
Sist endret av Hårnett; 25. mars 2022 kl. 21:36.
Er helt enig. Å feire seg selv på den måten kommer helt unaturlig for meg.
Jeg synes bursdager var veldig stas da jeg var guttunge, så jeg tror ikke det har noe som helst med oppveksten å gjøre.

Synes det bare blir så jævlig egoistisk og kvalmende. Dette gjelder bare meg selv, jeg har ingenting imot at andre voksene koser seg på bursdagen sin og synes det er moro.
Bursdager er oppkonstruert shit. Er man en selvsentrert og oppmerksomhetssyk person som liker å være midtpunkt, så er det vel en gylden mulighet til å sole seg i glansen og melke venner og familie for gaver en gang i året.
For min del blir det for dumt å feire at man er ett år nærmere døden.
Har andre ting å gjøre på bursdagen min enn å ete kake og blåse ut lys.

Jul er også noe jeg de senere år har begynnt å hate. Mest pga kommersialiseringen og gavefokuset + alle drittungene som maser fra morra til kveld om pakker. Og den jævla julemusikken på kjøpesentre. fysj.
Liker hverken å feire min egen eller andres bursdag. Gir meg fint lite.

Foretrekker å holde det sosiale til et absolutt minimum.
For mange er bursdags fest bare en unnskyldning for å drikke eller ruse seg med venner, be de komme med god drikke og godt humør istedet for presanger. Da har dere en grunn til å samles.
Sist endret av Vasken; 26. mars 2022 kl. 02:07.
Mine bursdager foregår i stillhet/blir ikke feiret. Ikke for at jeg har noe imot det. Men jeg ser ikke poenget med det. Har dog hatt det gøy i en del voksen bursdager. Mest for det man gjerne treffer folk som man sjeldent treffer i lystig lag. Btw bare en type bursdag et værre en bursdag. Og det er surprise MTF bursdag, hater det
BRAND ∞ STRONG
Tror det handler litt om tradisjon og miljø også, ikke bare ego.

Mange av de jeg kjenner/kjente/vet om som har hatt store markeringer av 20, 30, 40 og 50 har gjerne også hatt en stor og
sosial omgangskrets der slike lag var vanlig. Mange av de hadde også vokst opp i familier der dette var vanlig eller med foreldre
som hadde et sosialt liv.
En annen fellesnevner er gjerne at de har hatt livet på stell. Ikke nødvendigvis super vellykkede, men at de har fulgt og
gjennomført et "vanlig" løp med tanke på utdanning, jobb, økonomi og familie etter som hvor i livet de er.
Typisk 20-30 så studerte de/fikk jobb, 30-40 fast jobb/eier bolig/trygg økonomi/etablert i et forhold osv.

Personlig har jeg ikke feiret siden i ungdoms tiden. Jeg passer heller ikke inn i de overnevnte kriteriene
Bruker I min omgangskrets å feire bursdager ganske jevnt. Flere bor litt i avstand fra hverandre, så det blir en fin mulighet for å samles.

Noen legger det opp som en vanlig fest der vi gjør litt ekstra stas på jubilanten . Jeg liker å gjøre noe mer utav det; ha div aktiviteter (bytur, tur i båt/ute, film, konkurranser++) slik at det ikke bare blir festing, som er det vanligste.

Jeg trives til daglig med mindre grupper eller for meg selv på fritiden, har endel hobbyer. å samles og kunne gjøre litt utav det synes jeg er et gøyalt avbrekk i hverdagen
Takk for mange spennende svar!

Jeg ser jo helt klart verdien av å samle gode venner man skjelden treffer samtidig, men jeg gidder ikke gjøre det med meg selv i sentrum.
Flere med samme tanker ser jeg, og det var jo litt godt å oppdage ��

Til familien har jeg langt på vei sagt akkurat dette, at jeg ser ikke poenget i å feire meg selv. Til venner har jeg ikke sagt noe annet enn at jeg gidder ingen feiring, så jeg kommer til å la det forbigå i stillhet.
Et søsken legger opp til feiring der vedkommende leier et lokale med mat, musikk og greier, sikkert moro men jeg synes hele opplegget blir overkill så det holder. Men folk er forskjellige, og jeg vil gjerne høre fler synspunkter :-)

Mange spennende svar
Sist endret av Astennu; 26. mars 2022 kl. 11:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Får legge til at jeg personlig synes det er veldig hyggelig å gjøre stas på noen man er glad i.
Ser heller fram til å få sett større deler av familien og slektninger i en god setting.
Litt lettere å få folk sammen for en rund dag feiring.
Istedenfor at man skal møte dem i begravelser og minnestunner.

Men nå kommer jeg fra en familie som har sett nære og kjære som har blitt revet bort så alt for brått.. Trur det har vært en kraftig catalyst for en kollektiv tankegang om å feire livet sammen med de man har kjær mens man er i livet.
Sålenge jeg slipper å lage middag selv på bursdagen min er jeg glad, ellers synes jeg ikke det er noe stas å feire at man er ett steg nærmere døden.
Snur litt på det, har slått døden med ett år til.

Som voksen er jeg mer opptatt av festen en gaver, sitte å prate med venner og slappe av med god drikke og mat. Gaver blæh, men får jeg ei god flaske skal den deles med alle.
Edit: skulle vært svar/quote til @astennu

Jeg er enig i denne. Foruten at det gjør meg ingenting om andre vil feire, kan godt delta men vil ikke gjøre det selv. Som du sier det føles rart med seg selv i sentrum.
Sist endret av Yohoja; 27. mars 2022 kl. 00:04.
Sitat av tearz83 Vis innlegg
Snur litt på det, har slått døden med ett år til.

Som voksen er jeg mer opptatt av festen en gaver, sitte å prate med venner og slappe av med god drikke og mat. Gaver blæh, men får jeg ei god flaske skal den deles med alle.
Vis hele sitatet...
Du slår ikke døden med en dritt.

Derimot begynner du å dø i det øyeblikket du blir født, det tar bare en 70-80 år om du er heldig, og ikke dør av noe kjappere før den tid.
Livets natur er sakte forfall fra den dagen du kommer hit.

Noen mener det bør ha mening, og bruker livet på å finne meningen med livet. Meninger er vel noe man gir ting. Så de leter vel forgjeves på ett svar som finnes i dem selv.

Alt det andre kan du gjøre en lørdag.
Sist endret av mr.roundtree; 27. mars 2022 kl. 01:29.
Kanskje ikke men når man har hatt et brush med døden så setter man litt mer pris på det. Sto bokstavelig talt om timer for min del, venta litt til så hadde jeg vært borte.

Og med familie, barn, dugnad, skole, jobb, dere vet det kjedelig vanlige grå livet så er bursdag en god unnskyldning. Lørdag for meg er bare en vanlig dag. Jeg kobber, er på fotball, kidsa gjør noe, et eller annet må fikses.

I det store og det hele så betyr ikke bursdager en dritt for noen andre enn deg selv og jeg velger og bruke dem som unnskyldning for å ha det koselig. Som regel drikke dyrt brennevin og kald øl, prate piss og løse verdensproblemer.
Rip 8-4-23
Har alltid synes det er på trynet når folk skal feire seg selv. Det virker som de har et gude komplex,og ser på seg selv som superior . Men vis noen andre lager en overraskelse fest så synes jeg det er helt ok
χρωματικός
Chromatics's Avatar
Det er vel kanskje mer hyggelig når dine venner lager en liten fest for deg eller finner på noe gøy.

Men det blir vel litt hvordan man ser på det. Synes selv det med bursdager er litt rart, helt til jeg hørte dette:
Man feirer jo at man har klart å leve et år til.

Mennesker er sårbare og det skal lite til for at vi stryker med på alle mulige måter.
Så heller tenk at du feirer at du har klart å leve såpass lenge
Trodde det bare var Jehovas vitner som ikke feiret bursdag. Neida, joda.

I min krets er det vanlig at vi feirer hvert 10. år etter 20, feks 30, 40, 50 osv.
Sist endret av Superspurv; 27. mars 2022 kl. 15:59.
Alltid greit å finne en grunn til å feire noe. I reglementet på jobb er "Det er lenge siden det har vært kake" en av flere gyldige grunner til å bestille kake til avdelingen. Hverdagen går i et tempo hvor man knapt får med seg hvor fort tiden går, og da er det fint å ha noen kosestunder for å bryte monotoniteten.

Personlig feiring må nesten foregå på jubilantens premisser. Om de vil spise vafler og drikke saft, ha en stor fest, eller bare lese gratulasjoner på sosiale medier, så er det helt innafor. Det viktigste er at de får muligheten til å gjøre noe ut av dagen sin, og kanskje møte venner/familie de kanskje ikke ser altfor ofte. Noen tar denne muligheten veldig seriøst, spesielt rundt runddager. Dermed blir det ekstremt stress rundt 30-årsdagen for å lage et opplegg som skal passe alle, og det i en fase i livet hvor mange får barn, ekteskap og/eller flytter rundt.

Bursdager for min del har blitt å invitere noen venner på restaurant, rimelig uformelt, og uten forventning om gaver eller lignende. Inviterer færre og færre hver gang, fordi familiene deres vokser, og det er vanskeligere å legge planer som passer alle. Mulig det blir mer fest og fjas når alles barn blir eldre og selvstendige, men det skjer nok ikke før de fleste her runder 40-åra.
Sier til meg selv og omgivelsene: "Hva faen er det egentlig å feire?", og voilà, null feiring av noe
Rip 8-4-23
Sitat av acid-übermensch Vis innlegg
Sier til meg selv og omgivelsene: "Hva faen er det egentlig å feire?", og voilà, null feiring av noe
Vis hele sitatet...
Yea m2.. den dagen jeg får påvist kreft skal jeg takke nei til behandlingen og feste daglig til jeg dauer.. feire bursdagen for at man har overlevd 1år til hva f er det forno. Da må dere like livet utrolig godt og ha milionlønn uten noe problemer i livet
Har vel forskjellige syn på dette med bursdager da.

Noen liker det ikke og andre liker det.

Jeg er av den mening at de er verdt og feire og trur jeg ikke har noe gudekompleks eller er en selvopptatt narssist. Alle skal vi dø så hvorfor bekymre seg for det?

Og ja jeg føler jeg har lurt døden, så setter litt mer pris på de dagene jeg har igjen, (forhåpentligvis ca 12k ihvertfall). Det morsomme er at jeg synes det er så jævlig dyrt med begravelser så har begynt å tenke på å lage min egen kiste, kommer ikke til å etterlate meg så mye penger, så skal faen meg ikke ha noe fancy kiste. Skalle per fra ronja Røverdatter er forbildet her, men frem til da, skal jeg drikke en flaske med god whiskey/cognac og løse verdensproblemer samme dag som jeg kom inn i denne verdenen.
Sist endret av tearz83; 27. mars 2022 kl. 22:49.
Det er ikke så mye gøy som skjer lenger når man har kommet til runddagene litt uti livet, så jeg synes det er helt på sin plass å arrangere en morsom fest ved de anledningene man har.
Blir sånn med åra uansett at festing ikke er like viktig lenger, gjør det ikke det for de fleste a? Jeg hater å være i sentrum for oppmerksomhet med ros og gaver og alt sånt. Feirer ikke bursdag og liker ikke sånne "digg meg-" bursdager andre har heller, men en jordnær vennesamling kan være hyggelig å delta på om det er folk man har bra forhold til og ikke har sett på en stund!
Sitat av Sæd Vis innlegg
Yea m2.. den dagen jeg får påvist kreft skal jeg takke nei til behandlingen og feste daglig til jeg dauer.. feire bursdagen for at man har overlevd 1år til hva f er det forno. Da må dere like livet utrolig godt og ha milionlønn uten noe problemer i livet
Vis hele sitatet...
Trenger ikke takke nei heller, for som en profesjonell pasient, vil jeg nå si at det er lite behandling i utgangspunktet som i det hele tatt foreligger en. Bedre å rive av plaster selv, hehe.
Jeg liker å samle venner og familie til en koselig feiring, om det er meg eller barna mine eller mannen min. Det er så sjeldent man treffes, så bursdag er en perfekt anledning til å samles.
For jeg tenker at å bli ett år eldre er et privilegium! Livet går så fort, og ingen vet om du kan feire din neste bursdag, så spre litt glede og ha det gøy.
Også tror jeg det handler om hva man er vandt med. I min familie har vi alltid hatt bursdager av alle familemedlemmer, og det har ubetinget vært positivt. Men om du ikke har vært vandt med det, så blir det unaturlig da, og føles kanskje egoistisk. Men vennene dine blir jo bare glad for at du vil ha de der og være med deg, så spre litt glede og feir deg selv ��❤️