Hei
Jeg er ung voksen, vokste opp i barnevernet. Forferdelig opplevelse var på et par institusjoner der vi fikk orntlig juling av ansatte om vi gjorde noe sprell, som jeg ikke skal lyve å si noe annet om. Ja gjorde mye teit. Nevner det kort for dette førte til at jeg begynte ruse meg i ung alder. Startet med hasjrøyking endte med Heroin. Jeg har vært rusfri 4 år sånn ca nå. Vært noen enkelt episoder (sprekker) men ikke noe nevneverdig. Har vel skjedd fordi kjedet meg og ikke hatt produktive ting å gjøre. De få gangene det har skjedd har jeg etterpå følt det ikke var så digg, følt det ikke gir meg hva det før gjorde. Jeg har lykkes ta en Bachelor grad og fulførte med toppkarakterer, årene jeg studerte følte jeg virkelig at livet hadde mening. Utseendemessig kan man ikke se på meg at jeg har hatt rusproblemer. Har bra utseende og god helse (fysisk). Det som er hva jeg virkelig sliter med er å knytte relasjoner til mennesker, angst (sikkert fordi jeg er mye alene), komme meg inn i arbeidslivet. Min store mangel på arbeidserfaring gjorde meg sikkert naiv da jeg studerte ift å få jobb med en gang jeg ble ferdig utdannet. Vært mye i tvil på hva jeg skulle si på jobbintervjuer siden jeg har stooore hull i Cv`n. For det meste vært ærlig og sagt jeg har hatt rusproblemer og derfor har jeg hull i CV`n. Men ikke lykkes å lande en jobb. NAV er lite hjelpsomme pga hva de sa var inntektsikring ble jeg uføretrygdet. Så jeg skriver dette å håper noen vil gi meg sine meninger på hvordan jeg kan bli en del av samfunnet igjen. Jeg føler jeg kaster bort livet mitt ved å bare være hjemme og ønsker forandring så sterkt at du aner ikke. Setter pris på all respons.
Takk.