Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  12 5421
Dette er en beskrivelse av min første trip på flein for ca. 1 år siden.


Jeg har ingen tidligere erfaring med rusmidler, bortsett fra alkohol og nikotin.

Kan nevne at jeg er mann i slutten av 30-årene.

Intensjonen med trippen var å prøve og helbrede/forsone meg med en nevrologisk lidelse og se meg selv i et annet lys.

Jeg en spirituell person, og har brukt mye av livet på å filosofere og tenke.

Har jobbet i en årrekke innen ulike yrker som involverer det å hjelpe andre mennesker i vanskelig livssituasjoner.



Setting og inntak

Jeg fikk en venn til være trippsitter, og som har lang erfaring med psykedelika. Jeg hadde som nevnt ingen.

Etter å ha lest mye på freak og andre steder, tenkte jeg at 0.5 - 0.8g kunne være en grei start. I forveien hadde jeg ikke spist noe den dagen. Jeg hadde også kuttet ut all koffein et par måneder i forveien, sluttet med snus, og spist for det meste vegetarisk.

Da vi ankom hytta var vel klokka rundt halv fire, og jeg starta opplegget rundt fire, halv fem. Vi tente opp i peisen og lagde en god setting.

Bestemte meg for å innta 0.8g. Lagde en te med ingefær og flein. Trakk teen en gang og drakk den, også trakk jeg teen på samme sopp en gang til. Jeg satt spent og ventet på virkningen. Jeg var “at the point of no return”. Tiden gikk. Etter ca. 1 time hvor jeg ikke merket noe som helst, bestemte jeg meg for å spise 0.5g tørket flein.



Virker dette da?

Jeg gikk ut for å tisse. Det var allerede mørkt, med regn i lufta. Jeg kunne se skygger i gresset fra utelyset. Grønnfargen var mer grønn enn vanlig, og jeg hørte lyder på en ny og annerledes måte. Gikk inn og satte meg i stolen. Kikket ned på genseren min som var maskinstrikket. Skyggene mellom maskene var 3-dimensjonale. På dette stadiet var jeg veldig usikker på om jeg innbilte meg en virkning, eller om dette skyldes flein. Jeg hadde et glass jeg drakk av, og når jeg holdt glasset opp foran munnen virket det lenger ned til bunnen av glasset enn vanlig. Vennen min sier at jeg plutselig skjeler, og at dette er et tegn på at det begynner å virke. Plutselig popper det opp noen raske bilder av bjørnedyr (disse som har blitt sendt ut i verdensrommet), og vennen min sitt fjes endret seg raskt til et picassoverk, hvor blant annet det ene øyet poppet ut av skallen. Tenkte nå at det kanskje begynte å virke. Men siden jeg ikke hadde noen merkbare visuals som varte, var jeg fortsatt høyst usikker.

Det var på denne tiden jeg begynte jeg å angre litt, og tankene ble veldig introvert. Jeg ville egentlig ikke fortelle noe av det som foregikk inni meg til vennen min. Tankene ble låst til en ting, og jeg begynte å få vanskeligheter med å formulere og si det jeg tenkte. Men så mener jeg å ha lest et sted at det var viktig å være åpen, så jeg fortalte alt jeg satt og tenkte. Vennen min fortalte at dette var gjenkjennelige tanker, og noe han også pleide å kjenne på av og til. Dermed mistet disse mørke tankene taket.



Første bølge: Harmoni og kjærlighet

Vennen min går ut på terrassen. Og i dette øyeblikket blir jeg meget salig og rolig. Lyset i rommet skrus opp et hakk og lyset blir mer gult og rødlig. Alt virker nå utrolig harmonisk og jeg er fylt med kjærlighet. Jeg føler meg lykkelig, og tenker at jeg ikke har dratt på hyttetur for å komme i “partystemning”. Så vi måler opp mer flein, tror det var 0.5g til. Jeg spiser dette som smågodt. Vi prater og hører på musikk. Han gir meg potetgull jeg ikke har smakt siden ungdomstiden. Jeg merker med en gang at jeg blir dratt tilbake til en perioden jeg ikke ønsker at trippen skal gå inn i. Så jeg sier nei takk til potetgullet. Jeg reiser meg opp, for å se meg selv i speilet. Øynene er kullsvarte. Så det er nå helt tydelig at jeg har inntatt sopp.

Jeg bestemmer meg for å ligge på gulvet inntil peisen. På dette tidspunktet tror jeg vennen min har gitt meg ny porsjon flein, som jeg nå ligger og spiser. Når jeg lukker øynene fylles jeg av et hvit lys, og noen hvite sopper forteller meg at dette er din trip. Jeg sier til vennen min at dette er utrolig personlig, og jeg begynner å gråte. Selv den dag i dag blir jeg rørt av akkurat det som skjer her. Jeg hadde en tydelig forventning, og lest mye om både worst case og best case i tripper. Men det soppen forteller meg er at dette ikke betyr noe som helst, for dette er din reise. Mens jeg ligger der dukker det opp flere katteøyne. Jeg undrer meg over hva dette betyr, og velger å akseptere. Et bilde av en eldre slektning dukker opp. Jeg tenker at det er veldig rart at denne slektningen skal infisere min trip, meg jeg aksepterer dette også. Jeg blir dratt med tilbake i tid. Jeg står i trappa og hører de voksne prate. Jeg er 14 år kanskje. Så sier slektningen at hun håper foreldrene min får meg vekk fra ønsket om å bli psykolog, fordi det bare er skrullinger som blir psykolog. Med ett forstod jeg hvorfor jeg har hatt en så sterk dragning mot å bli psykolog, og hvorfor jeg har hatt en sånn underlig respekt mot denne profesjonen. Jeg kunne nå legge alt dette bak meg. Og det var utrolig godt å kunne være tilfreds med den jeg var. Jeg trengte ikke lenger streve mot å bli psykolog eller ta mer utdanning. Jeg følte meg ikke lenger mindreverdig enn de som har lengre utdanning enn meg.

På dette tidspunktet gjorde musikken jeg hørte på seg gjeldene. Denne hadde mange lag og jeg ble sugd inn. Musikken ble meg og reisen min. Jeg følte en utrolig kjærlighet til meg selv, noe jeg aldri før hadde følt. Musikken varte vel i ca. 10 minutter, men det føltes mye lenger.



Andre bølge: Panikk

Jeg reiser meg opp, og ser at det ligger en hvit liten tråd på gulvet. Jeg står på alle fire, mens jeg plukker den opp og studerer den innbitt. Jeg tenker at denne tråden er ikke noe spesiell, og nå vil sikkert vennen min tro jeg er helt ute å kjøre. Og ganske riktig står han og peker mot meg og smiler, som for å uttrykke at nå begynner det å skje ting. På dette tidspunktet blir jeg svimmel, så jeg legger meg ned i en yogastilling for å bli rolig. Men jeg føler fullstendig klaus, og sier til vennen min at jeg må ut. Jeg tar kjapt på meg regnklær og tramper ut. Jeg sier til vennen min at jeg ikke skjønner hvorfor noen synes dette er gøy eller spennende, og er ganske irritert. Synet og hørselen er annerledes, og alt dette er bare forstyrrende der og da. Jeg ser et tre, og klemmer det. Prøver å jorde meg selv. Han sier det er noen i nabohuset med åpent vindu, så vi må forflytte oss. Jeg går raskt oppover i skogen, og legger meg ned i lyngen. Her får jeg følelses av dejavu og at dette har skjedd før. Begynner å bli usikker på om det som skjer er virkelighet, og jeg spør vennen min om han er ekte. Han svarer bekreftende, og jeg spør om jeg kan kjenne på hånda hans. Jeg bestemmer meg for å gå inn, og legge meg i senga, i fullstendig mørke.



Tredje bølge: Forvirring

Dette er faktisk et stadiet jeg ikke husker fullstendig klart. Aner ikke om det er normalt? Jeg tenker ikke tanker lenger. I stedet ser jeg bare omrisset av geometriske figurer i et svart univers, og ingenting gir noe som helst mening. Jeg begynner å forstå at mitt liv er kun et støvkorn av muligheter, at mine valg og tanker er den som gjør meg til meg, men at det finnes millioner av andre varianter av meg selv, hvis jeg åpner opp for det. I dette bekmørket av tanker som går fullstendig i surr, som rabbel på en svart tavle, får jeg valget om å se sannheten om livet. Jeg takker raskt nei, og sier at jeg ikke trenger å vite alt om livet. Tror jeg var redd for å bli gal hvis jeg skulle få vite sannheten, at alt jeg tenker om virkeligheten ville rakne. Jeg ønsket å holde på ideen om kronologi; at vi blir født og lever livet fremover til vi dør. Jeg ønsket å holde fast på ideen om at jeg er en substans, noe, og ikke bare et produkt av masse valg og forestillinger.

Etter en stund, aner ikke hvor lenge, bestemmer jeg meg for å gå ut igjen i stua. I det jeg ser vennen min sier jeg at dette er jo bare rør alt sammen, og legger meg på sofaen.



Den fjerde bølgen består egentlig av tre små bølger

Her går rusen over i bølger. Ting er ikke på langt nær så intenst som i tredje bølgen. Jeg går inn og ut av rusen på en måte. Mens jeg ligger på sofaen hører jeg utrolig godt at peisen knitrer, pusten og sukkingen til vennen min. Alt virker helt tomt, og alt som er i hele verden er i dette lille rommet. Denne følelsen jeg får her er veldig organisk, som jord og trær. Jeg forestiller meg små gnomer som ligger under mosen og sukker (dette er ikke visuals, mer tanker tror jeg, husker ikke helt). Hver gang de sukker dukker hodet opp under mosen. De har ingen kontakt med meg, de bare er der, som en del av virkeligheten. Denne monotonien, ensomheten i en verden som er helt umulig å interagere med føles ubehagelig.

Jeg skriver på blokka mi at “livet er gjentakelse, og ikke på en god måte. Så i det kosmiske havet ta vare på hverandre”.

Alt som betyr noe er å være med ungene og familien. Uten denne kjærligheten er det kun meg og en død verden som for alltid vil gjenta seg selv, om og om igjen. Når jeg kommer til meg selv igjen mellom bølgene får jeg følelsen av at tiden står fullstendig stille, og det freaker meg litt ut.

Jeg skriver på et ark: “Fanget i tid, veldig ubehagelig”.

Jeg vurderer om jeg skal skrive ned på papiret hva som er klokkeslettet, men er usikker. For tenk hvis tiden faktisk står stille? Bestemmer meg for å se på telefonen, det er vanskelig å tyde 100%, det er så sterke farger. Noterer ned klokkeslettet. Tegner en tegning. Ser på klokka når jeg føler det har gått lang tid. 1908, 1926, 2010. Tiden går, og jeg blir veldig lettet.

Deretter kommer siste bølgen, og jeg minner meg selv på intensjonen med trippen, som var å helbrede min nevrologiske lidelse. Prøver å ha fokus på der lidelsen sitter. Kjenner at noe prøver å fikse det, men at det liksom er et hinder i veien. Jeg overgir meg. Lidelsen er der, men akkurat nå betyr den ingenting lenger. Alt som betyr noe er å vise mer kjærlighet, at jeg må bli mindre egoistisk. Virkeligheten er ikke annet enn kjærlighet og sosiale bånd i et landskap av død stein, jord og mose. Alt annet er forstyrrelser og ego.

Jeg skriver tilslutt: “Jeg er fastlåst i et minne i tiden. Vi er alle fastlåst i forskjellige minner”.

Jeg spør vennen min om det er over nå eller om jeg kommer til å bli sugd tilbake til tredje bølgen. Han sier det er på vei ut og at jeg går inn for landing. Klokka er ca. 21.00. Hadde forventet å bruke 6 timer, dette varte vel toppen fire timer. Uansett var jeg lettet og stolt. Resten av kvelden var jeg rolig, nesten litt sliten, på en god måte.



1 år senere

Det som sitter igjen fra denne trippen er første bølgen. Det at jeg følte at jeg er verdig kjærlighet, at jeg selv besitter denne kjærligheten, og at kjærligheten finnes i alle mennesker som et hvit uforanderlig lys. Det har forandret meg. Jeg filosoferer nok ikke så mye lenger, fordi følelsene begynte å koble seg på og har nå blitt et større fokus.

Erkjennelsen om at jeg var fastlåst i et minne i tid har også gjort at jeg har bearbeidet flere slike minner og ubehagelig følelser i etterkant gjennom meditasjon og fokus. Og det minnet jeg snakket om er ikke påtrengende lenger.



Det jeg har lurt ofte på er hvilke nivå jeg har vært på?

Nivå er vanskelig å fastslå for min del, siden jeg hadde veldig få hallusinasjoner, varigheten var kort, jeg ikke aner hvor mange gram jeg tok og jeg har null erfaring med sopp.

Jeg vet at jeg tok for lite til å miste kontroll, og at jeg ikke tillot meg å flyte med, som igjen førte til "panikkfølelse".


------

Jeg håper alle finner ro og harmoni i sjela uten påvirkning av ytre stimuli. (Jeg har innsett at dette er en livslang prosess).

Vi er kjærlighet. Måtte alle tillate å gi dette til seg selv.

Gjennom kjærlighet til oss selv tror jeg vi kan akseptere de mørke og lyse sidene vi alle innehar, og integrere de til en helhet



Deres erfaringer er gull verdt for meg.
χρωματικός
Chromatics's Avatar
Hentet fra Den nye store fleinsopptråden

Dosering og Tripp nivå
For å være på den sikre siden doserer man helst spiss fleinsopp i tørr form, og i vekt, ikke antall sopp.
Man kan dele inn doseringen slik:

Minimum mengde for effekt - 0,25 g
Nivå 1 - 0,5 g
Nivå 2 - 1 g
Nivå 3 - 1,7 g
Nivå 4 - 2,7 g
Nivå 5 - 3,6 g

For å gi en innsikt i hva dosene vil produsere vil en dose på 1.8 gram tørket spiss fleinsopp gi det noen
kaller en "Level 3" tripp.
De forskjellige nivåene kan deles inn følgende.

Nivå 1 - Mild "stein" effekt, visuelle forbedringer (klarere farger, sterkere kontraster). Små unormale oppfatninger av kortidshukommelse.

Nivå 2 - Sterke farger, visuelle effekter (ting puster, glir etc) mulighet for 2-dimensjonelle mønstre når man lukker øynene. Forvirring kan oppstå, tanker blir ustrukturert. Kortidshukommelse endres og kan lede til distraherende tankemønstre.
Økt kreativitet merkes, for man føler seg ikke begrenset av vanlig tankemønstre (tenker utenfor boksen).

Nivå 3 - Veldig tydelige visuelle effekter, alt ser bøyd ut og/eller mønstre/kaleidoskop blir sett på flate overflater som vegger. Milde hallusinasjoner som vann der det ikke er vann (på gulv f.eks), Lukker man øynene kan manse 3-dimensjonelle hallusinasjoner. Synestesi oppstår (sanseforvirring), man kan smake farger, lukte toner etc. Tidsperspektivet forvrenges og man kan føle seg låst i et øyeblikk i tiden.

Nivå 4 - Sterke hallusinasjoner, objekter glir sammen og endrer form. Misting eller splitting av egoet (ting kan snakke til deg, du føler motstridende tanker samtidig etc). Kan miste kontakt med realiteten.
Tidsperspektivet er så endret at det mister mening. Kan få ut av kroppen opplevelser (observerer seg selv utenfra). Sansene er ikke bare forvirret, de blandes helt sammen.

Nivå 5 - Totalt frakoblet fra den virkelige verden, man har ingen visuell kontakt med det rundt seg, alt er hallusinasjoner. Egoet forsvinner helt, sansene slutter å fungere på vanlig vis, man smelter sammen med objekter eller universet forøvrig.
Tapet av kontakten med virkeligheten er så markant at det ikke kan beskrives i ord. De forgående nivåene kan beskrives med en relativ sikkerhet, dette nivået går forbi alt, og kan lede til spirituell opplysning, enhet med universet, nirvana (eller det motsatte) etc.
Vis hele sitatet...
Takk for svar Chromatics!
Sitatet fra Tolle er knallbra!

Jeg beklager at jeg ikke skrev at jeg er godt kjent med nivåene som beskrevet. Men jeg hadde nesten ikke hallusinasjoner. Og føler jeg allikevel var forbi nivå 1.

Så hvis noen feks her inne har tatt, la oss si 1 gram, og har lik opplevelse som meg, så vet jeg sånn ca hvor mange gram jeg tok og nivå (som eksempel)

Veldig bra rapport, 3granskog. Kanskje den beste jeg har lest på freak fordi jeg kan relatere til alt du skrev. Minnet meg veldig mye om de første trippene mine. Du har vært ute og danset på den åndelige frekvens/kilden/nettverket hva enn man kan kalle det.

Elsker den følelsen når man er "der" og får healing - du veit Jeg har spist alt fra 1 til 5 g flein og jeg har fått like sterke opplevelser på 2 gram i likhet med 5 gram. Jeg tror grunnen til dette er pga jeg klarer å bestemme hvem nivå jeg vil ta det til: hvor dypt vil jeg dykke liksom, man må bare finne veien. Det var en gang jeg spiste to gram, plutselig så bare poppa jeg ut av kroppen og reiste i kosmos astralt, fikk rett og slett en skikkelig dmt "breakthrough" opplevelse. Denne opplevelsen var veldig spesiell fordi det skjedde i mens jeg fikk panikk fordi hele kroppen min vibrerte og det begynte å ringe i ørene(kjente de igjen fra dmt) Bestekompisen min vrengte seg som en klut og jeg forsvant ut av virkeligheten. Da møtte jeg på noe helt fantastisk. Jeg svevde over et jordet på en ildrød himmel, der sto det tre indianere og chanta med røkelse og musikk. Har flere ganger opplevd på flein at jeg kan høre trommelyder og chanting. Har fortalt det til flere venner av meg og flere har opplevd det samme. Når jeg kom tilbake så opplevde jeg overflod av kjærlighet og totalt ego-død. Jeg synes ikke ego død av skremmende fordi jeg har opplevd det så ofte på dmt blant annet. Da har jeg totalt gitt slipp, men jeg har vært sykt nyskjerrig og alltid følte meg klar for å få det rett i nøtta, hehe.

Lykke til videre.

Må bare føye til at jeg likte veldig godt at du tenkte dette “Jeg er fastlåst i et minne i tiden. Vi er alle fastlåst i forskjellige minner”. Du er på en veldig god vei. Tenkte med engang på bøkene jeg har lest av Tolle.Men det som er vilt er måten å forstå det på. F.eks det å praktisere å leve i nuet, man får plutselig en aha opplevelse og ser ting i helt nye perspektiver. Det kan ikke beskrives, men det føles annerledes.
Sist endret av leomeo; 5. oktober 2021 kl. 14:18. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
leomeo:
Takk for hyggelig tilbakemelding . Jeg setter veldig pris på at du deler dine opplevelser og erfaringer. Det fikk meg til å smile.

Dette du beskriver med egodød fascinerer meg stort. Jeg håper å komme dit en gang selv, og er på vei gjennom meditasjon og tidligere erfaring med sopp . Jeg kan av og til føle ego forvitre, og da blir alt fokus rettet mot å vise kjærlighet til andre, uten å tenke på hva jeg får igjen for det. Spennende å høre at så forskjellig mengder i gram allikevel kan gi så sterke opplevelser! Kanskje dette med nivåer bare er retningsgivende, og ingen fasit?

Jeg har prøvd meg på litt mikrodosering i det siste, på rundt 0.2g. Der kan jeg styre hva jeg føler og hva jeg vil legge vekt på. Med øynene lukket pleier det å komme opp ukjente tanker og bilder, som gir meg nye assosiasjoner og drar meg rett tilbake til ulike minner fra fortiden. Disse kan jeg velge å gå inn i. Eller jeg kan lukke opp øynene, gå rundt å føle meg litt lettere til sinns eller være ute blant folk.

Sist gang jeg gjorde dette med lukkede øyne poppet et bilde av et gigantisk ekorn opp foran øynene mine, med rødt pistrete hår som stod ut til sidene. Og jeg tenkte, for et ubehagelig bilde å få i hodet. I stedet for å bare fortrenge det, valgte jeg å fokusere på det og la det være fremfor meg, mens jeg observerte det. Og plutselig ble ekornet utrolig lite og ufarlig. Sånn er det jo med det vi frykter i livet også tror jeg. Fortrenger vi og unngår frykten, blir den mye større og ubehagelig. Men ser vi på frykten og aksepterer det som er, forsvinner frykten. Den går fra å være en stor svart tåke som fargelegger hele hjernen og følelsene, til å bli en liten prikk. Så føler jeg får lærdom og innsikt selv på så små doser!

Helt enig med deg at man får aha opplevelser og ser ting i helt nye lys. Og en ting er å tenke seg til ulike ting, men har man først følt det vil det endre livet.
Her og nå er alt vi har!

Ønsker deg alt godt videre på din spirituelle reise!
Nivå 3 er vel der din tur bør plasseres, sterk level 3 kanskje. Hallusinasjonene dine var vel mest interne, dvs. du så ikke noe særlig som ikke var der med åpne øyne ? Det fokuseres jo mye på halliser hva gjelder syre/psykedelika, men det eomosjonelle og ens bilder i hodet er det det går mer i, om man ikke skal ha en ordentlig heftig tur da.
Sitat av 3granskog Vis innlegg
Plutselig popper det opp noen raske bilder av bjørnedyr (disse som har blitt sendt ut i verdensrommet), og vennen min sitt fjes endret seg raskt til et picassoverk, hvor blant annet det ene øyet poppet ut av skallen. Tenkte nå at det kanskje begynte å virke. Men siden jeg ikke hadde noen merkbare visuals som varte, var jeg fortsatt høyst usikker.
Vis hele sitatet...
Hæ? Jeg synes det blir vanskelig å vurdere styrken på trippen din når du sier ting som det her. Dette får meg til å tro at dette heller var en slags indre visualisjon/ frykt - forhåpning om noe som kan skje fremfor reelle hallusinasjoner. Jeg sier dette fordi jeg ikke kan forstå hvorfor du er usikker på om soppen har effekt når du ser bjørnedyr fly ut i verdensrommet og vennen din bli til et picassoverk med øyne som popper ut. Kanskje jeg misforstår noe, men her ble jeg noe forvirra.

Selv merker jeg tydelig effekt av sopp på en litt liten dose selv om det ikke nødvendigvis er noen hallusinasjoner, kanskje bordet bøyer seg, og den slags. Med så intense hallusinasjoner ville jeg antatt at du var på en indre galaktisk reise som var absolutt banebrytende for hvordan du ser verden, men du står der og kaldt og skeptisk og vurderer om soppen har effekt eller om du innbiller deg noe. Skjønner du hva jeg mener?
Sitat av 3granskog Vis innlegg
Takk for svar Chromatics!
Sitatet fra Tolle er knallbra!

Jeg beklager at jeg ikke skrev at jeg er godt kjent med nivåene som beskrevet. Men jeg hadde nesten ikke hallusinasjoner. Og føler jeg allikevel var forbi nivå 1.

Så hvis noen feks her inne har tatt, la oss si 1 gram, og har lik opplevelse som meg, så vet jeg sånn ca hvor mange gram jeg tok og nivå (som eksempel)

Vis hele sitatet...
Jeg spiste ca 1,2g og da begynte ting å puste litt og farger ble noe sterkere. Ikke noe halliser. Utifra det du har beskrevet hadde jeg tippa over 1g iallfall.
[protus]:
Setter pris på din vurdering!

Noe av det jeg leser på nivå 3 og 4 gir gjenklang. Men siden jeg ikke har noe erfaring, har jeg tenkt at det kan jo være at det er slik det skal føles på nivå 2 f.eks. Så din erfaring er gull!

Relevant:
Takk for svar!

Jeg tror nok jeg ordlegger meg på en måte som kan gi feil assosiasjoner?
Disse bjørnedyrene dukket opp som indre bilder hver gang jeg blunket. Varte ikke spesielt lenge. Etterfulgt av dette, med øyne åpne, endret plutselig fjeset til min venn seg. Jeg ler, for det ser komisk ut. Har prøvd å tegne det i ettertid, jeg tror det hadde blitt en fantastisk bilde. Dessverre er jeg ingen tegnekunstner. Dette bilde varte bare et øyeblikk. Også var alt tilbake til "normalen".

På dette tidspunktet trodde jeg nok ikke soppen hadde effekt fordi det ikke forekom noen ville varige hallusinasjoner, og alt det som står beskrevet i de ulike nivåene. Siden det var min første gang, var jeg veldig usikker på hva som kom til å skje. Og jeg følte meg helt klar i hodet! Nå skjønner jeg jo at på sopp kan man føle seg nogenlund klar, man blir liksom ikke black out fjern som ved alkohol.

Vet ikke om dette ga noe mer mening?

pilleknaskern
Jeg tok nok mer enn 1g. Kjekt å vite som referansepunkt. Takk for svar
Disse nivåene er en grei pekepin. Men, det er ikke noe faste grenser her. Ting kan flyte litt i hverandre. og sopp kommer i bølger som du nevner.
Men, som noen andre har nevet så høres det ut som en god nivå 3 tur slik du beskriver det.

Også greit og nevne at hvor følsomme folk er for psilocybin varrigjerer.
I mine yngre dager matchet doseringen nivåene i Chromatics liste.

Men, nå er jeg mye mer følsom for psilocybin og 1 gram flein gir meg en "nivå 3" tur.
Psykedelisk bakverk
Som sagt, nivåene er kun en pekepinn, og man opplever gjerne deler av de ulike nivåene. Med det sagt er min erfaring også at det er vanlig for de med mindre erfaring å tro man er på er høyere nivå enn man i realiteten er. Når man ikke er godt kjent med sterke psykadeliske opplevelser vil en helt middels hard tur føles intens. Når man beveger seg mot de øverste nivåene er det så mye mer intens enn det er mulig å forestille seg.
Med det sagt høres det ut som du hadde en fantastisk introduksjon til flein, med mer innsikt enn mange oppnår på sin første tur!
Sitat av 3granskog Vis innlegg
I dette bekmørket av tanker som går fullstendig i surr, som rabbel på en svart tavle, får jeg valget om å se sannheten om livet. Jeg takker raskt nei, og sier at jeg ikke trenger å vite alt om livet. Tror jeg var redd for å bli gal hvis jeg skulle få vite sannheten, at alt jeg tenker om virkeligheten ville rakne.
Vis hele sitatet...
Fin rapport! Synes at det er spesielt at du fikk dette av 1,8 g. Har vært borti det samme, men på en høyere dosering, det føltes nødvendig å takke 'nei' der og da for å berge hodet, men motstanden min utløste likevel panikk, ironisk nok. Tror det bare er de siste krampetak fra 'Jeget' som materialiserer seg som et dramatisk dilemma og frykten for å takke 'ja' er ubegrunnet, en egenprodusert illusjon. Ved enda høyere doseringer får du ikke en gang et valg, og da går det som smurt, helt smertefritt.

Aner ikke hvilket 'nivå' du var på, prøver aktivt å ignorere andre folks forestillinger om psykedelika og heller skape egne oppfatninger, mer spennende.
ReeferBear
Takk for svar Jeg opplever nok at det flyter litt i hverandre, absolutt. Jeg trodde kanskje med sopp at når du tok et gitt antall gram så var man feks straks på en konstant 3'er, men er kanskje mer at man er innom litt ulike nivåer på veien.

FlyvendeVaffel
Fantastisk kallenavn!
Det var en bra tur, og godt for min egen del. Har jo bare alkohol å sammenligne med, men i min tidlig ungdom så var jeg nok en del fullere enn hva alkoholinntaket skulle tilsi. Det har med forventinger og lite erfaring Man skulle bare visst da hvor døddrukne det gikk an å bli.

Jeg har utrolig respekt for psykedelika, så litt usikker på om jeg har behov for at det skal være mer intenst

Stray Wanderer
Kjekt at du likte rapporten! Har ofte tenkt i ettertid at jeg skulle ha makset det helt ut, for å komme over barrieren. Samtidig tror jeg at jeg havnet der jeg skulle være. Så er fornøyd, og angrer ikke.

Enig at det er lurt å ignorere andre folks forestillinger. Dette fikk jeg veldig tydelig beskjed om av noen lysende fleinsopper som danset i takt med musikken Men jeg er allikevel veldig nysgjerrig hvordan det er for andre, og hva de karakteriserer som ulike nivå.

Har selv prøvd meg litt frem med mikrodoser, og der har nok folk mange ulike meninger. For min egen del er det meget helende, og det er en subtil effekt der som faktisk er ganske dyp hvis jeg bare lytter.