Vi har en lignende tråd fra tidligere, men den er generelt om alle rusmidler, og er ikke særlig godt utarbeidet IMHO. Derfor prøver vi igjen, og konsentrerer oss om mytene rundt fleinsopp.
Kunnskapen om Spiss fleinsopp og artens psykoaktive egenskaper kom til det norske folk på 60 og 70-tallet, gjennom hippiebevegelsen som utsprang fra USA. Psilocybinsopp ble først ”oppdaget” av vesten gjennom den kjente botanikeren Gordon Wasson på midten av 50-tallet, og i årene som fulgte ble forskjellige psilocybinholdige sopparter og deres egenskaper polularisert takket være folk som Timothy Leary, Richard Alpert, Terence McKenna, Robert Anton Wilson og ikke minst Wasson selv.
I senere tid har kunnskapen vi har om Spiss fleinsopp og andre psilocyber økt betraktelig, og dagens brukere har tilgang på langt mer relevant informasjon enn det de gamle hippiene hadde da de var unge. Dessverre lever allikevel gamle myter i beste velgående, og de sprer seg nærmest som ild i tørt gress gjennom subkulturene. Noen av dem kan ha oppstått allerede på 70-tallet, mens andre kan være av nyere opprinnelse. Uansett når de oppsto så bør de imidlertid avlives, og det skal vi gjøre her. Jeg begynner med de jeg husker, og så kan dere legge til flere etter hvert.
1. Første frostnatt. Myte nr 1 angående fleinsopp er myten om første frostnatt. Den går ut på at man ikke kan plukke fleinsopp før det har vært frost i bakken, fordi soppen angivelig ikke produserer soppfrukt før dette. Denne myten stammer antageligvis fra det faktum at enkelte sopparter iverksetter pinning, altså første fase av fruktdannelsen, hyppigere ved lave temperaturer. Dette er sansynligvis fordi vinteren kommer, og soppen forsøker å spre mest mulig sporer før det er for sent. Men soppfrukt av spiss fleinsopp produseres lenge før det er snakk om noe frost i bakken, og frosten er tvert i mot et tegn på at sesongen begynner å gå mot slutten.
En lignende myte går ut på at alkaliodeinnholdet i soppen øker ved frost. Det er så vidt meg bekjent ingen vitenskap som bygger opp under denne påstanden.
2. Blåsyre - Det er blåsyre i fleinsopp, og derfor er soppen giftig. Nei, det er ingen blåsyre i fleinsopp. Denne myten stammer nok fra at deler av soppen kan få en flekkete blåfarge, primært på stilken. Dette er kun oksidert psilocin og psilocybin, det er ikke giftig.
3. Fleinsoppen er veldig giftig, og man kan dø av forgiftning hvis man spiser for mye. Fleinsoppen er ikke nevneverdig giftig, og man kan ikke dø av en forgiftning. Absolutt alt er giftig ved høye nok doseringer, men de doseringer man oppererer med på fleinsopp er ikke i nærheten av noen dose man trenger for å dø. Det er heller ikke i nærheten av de doser man trenger for å få organskader eller celleskader. Myten stammer fra diverse skremselshistorier og propaganda, flittig fantasert frem av både myndigheter og Ola Nordmann.
4. Evighetstrippen. Mange er under den oppfatning at man kan havne på en slags evighetstripp av å spise fleinsopp, altså en rusopplevelse som aldri forsvinner. Dette er feil. Halveringstiden til psilocybin er mellom 1 til 3 timer, og selve rusen vil uansett være helt borte etter få timer.
Myten stammer fra flere fakta, som har blitt forvridd og forenklet av mangel på innsikt. Mange brukere av psykedelika kan oppleve såkalte flashbacks, små glimt av følelser og opplevelser man hadde under påvirkning. Et svært lite antall brukere vil igjen kunne utvilke HPPD, hallucinogen persisting perception disorder, som kan beskrives som hyppig forekommende og til tider langvarige opplevelser av visuelle illusjoner og forstyrrelser. Dette er som sagt svært sjelden.
Noen svært få brukere har også latente psykiske lidelser som kan bli utløst av kraftige psykiske opplevelser, slik som for eksempel en psykedelisk opplevelse. Disse kan oppleve at livet i etterkant av trippen blir permanent eller langvarig forandret til det værre, for eksempel ved å få utløst en psykose eller schizofreni. Dette er ikke en evighetstripp, da rusen for lengst er borte, men det er selvsagt en svært alvorlig hendelse.
5. Vikingene spiste fleinsopp før de gikk i kamp. Nei, de gjorde ikke det, vi har ihvertfall ingen historiske beviser som tyder på det. Myten stammer antageligvis fra en svenske ved navn Samuel Ödmann, som fremla en hypotese om at berserkerne inntok Rød fluesopp før de gikk til strid. Denne hypotesen mangler vitenskapelig grunnlag, og har ingenting med fleinsopp å gjøre utover det at folk liker å dikte videre på allerede oppdiktede eventyr.
6. Du kan spise stilken på soppen for å lande fortere fra trippen. Nei, selvsagt ikke. Stilken inneholder akkurat de samme virkestoffene som resten av soppen, og stilkspising vil bare øke innholdet av psilocybin i blodet. Hvor myten stammer fra vet jeg ikke, men det kan virke som et forsøk på å utløse en placeboeffekt, altså å lure brukere til å føle seg mindre ruset ved å få vedkommende til å tro på at det fungerer på denne måten. Uansett så er det feil, og mildt sagt en tåpelig tanke.
7. Dronningflein. En superfleinsopp som inneholder ekstremt høye alkaloidenivåer, og som man må være veldig forsiktig med. En kule i kammeret i en slags russisk rulett. Dette er naturligvis tull og tøys. Alkaloidenivået i Spiss fleinsopp varierer fra mellom 0.97 til 1.34%, mens innholdet av psilocin og baeocystin er enda mindre. Små individer er også kjent for å ha en noe høyere prosentandel alkaloider enn eldre individer. Denne lille variasjonen i alkaliodeinnhold er nok kilden bak denne myten.
8. Fleinsopp kan røykes for å oppnå effekt. Nei, det kan det ikke. Alkaloidene brennes bort og ødelegges ved så høye temperaturer, og soppen kan derfor ikke røykes. Bakgrunnen for denne myten er nok noe så simpelt som at stonere landet over elsker å røyke ting, og at de er i overkant åpne for å benytte seg av sjansen til å putte noe nytt i mekket sitt.
9. Fleinsoppen voksen kun over en viss høyde. Feil igjen. Spiss fleinsopp vokser fra helt ned på havnivå, til langt opp på fjellet. Av og til virker det som om folk bare finner på noe for å ha noe å gjøre.
Vet dere om flere utbredte myter? Post dem her, så legger jeg dem til i lista =)
Kunnskapen om Spiss fleinsopp og artens psykoaktive egenskaper kom til det norske folk på 60 og 70-tallet, gjennom hippiebevegelsen som utsprang fra USA. Psilocybinsopp ble først ”oppdaget” av vesten gjennom den kjente botanikeren Gordon Wasson på midten av 50-tallet, og i årene som fulgte ble forskjellige psilocybinholdige sopparter og deres egenskaper polularisert takket være folk som Timothy Leary, Richard Alpert, Terence McKenna, Robert Anton Wilson og ikke minst Wasson selv.
I senere tid har kunnskapen vi har om Spiss fleinsopp og andre psilocyber økt betraktelig, og dagens brukere har tilgang på langt mer relevant informasjon enn det de gamle hippiene hadde da de var unge. Dessverre lever allikevel gamle myter i beste velgående, og de sprer seg nærmest som ild i tørt gress gjennom subkulturene. Noen av dem kan ha oppstått allerede på 70-tallet, mens andre kan være av nyere opprinnelse. Uansett når de oppsto så bør de imidlertid avlives, og det skal vi gjøre her. Jeg begynner med de jeg husker, og så kan dere legge til flere etter hvert.
1. Første frostnatt. Myte nr 1 angående fleinsopp er myten om første frostnatt. Den går ut på at man ikke kan plukke fleinsopp før det har vært frost i bakken, fordi soppen angivelig ikke produserer soppfrukt før dette. Denne myten stammer antageligvis fra det faktum at enkelte sopparter iverksetter pinning, altså første fase av fruktdannelsen, hyppigere ved lave temperaturer. Dette er sansynligvis fordi vinteren kommer, og soppen forsøker å spre mest mulig sporer før det er for sent. Men soppfrukt av spiss fleinsopp produseres lenge før det er snakk om noe frost i bakken, og frosten er tvert i mot et tegn på at sesongen begynner å gå mot slutten.
En lignende myte går ut på at alkaliodeinnholdet i soppen øker ved frost. Det er så vidt meg bekjent ingen vitenskap som bygger opp under denne påstanden.
2. Blåsyre - Det er blåsyre i fleinsopp, og derfor er soppen giftig. Nei, det er ingen blåsyre i fleinsopp. Denne myten stammer nok fra at deler av soppen kan få en flekkete blåfarge, primært på stilken. Dette er kun oksidert psilocin og psilocybin, det er ikke giftig.
3. Fleinsoppen er veldig giftig, og man kan dø av forgiftning hvis man spiser for mye. Fleinsoppen er ikke nevneverdig giftig, og man kan ikke dø av en forgiftning. Absolutt alt er giftig ved høye nok doseringer, men de doseringer man oppererer med på fleinsopp er ikke i nærheten av noen dose man trenger for å dø. Det er heller ikke i nærheten av de doser man trenger for å få organskader eller celleskader. Myten stammer fra diverse skremselshistorier og propaganda, flittig fantasert frem av både myndigheter og Ola Nordmann.
4. Evighetstrippen. Mange er under den oppfatning at man kan havne på en slags evighetstripp av å spise fleinsopp, altså en rusopplevelse som aldri forsvinner. Dette er feil. Halveringstiden til psilocybin er mellom 1 til 3 timer, og selve rusen vil uansett være helt borte etter få timer.
Myten stammer fra flere fakta, som har blitt forvridd og forenklet av mangel på innsikt. Mange brukere av psykedelika kan oppleve såkalte flashbacks, små glimt av følelser og opplevelser man hadde under påvirkning. Et svært lite antall brukere vil igjen kunne utvilke HPPD, hallucinogen persisting perception disorder, som kan beskrives som hyppig forekommende og til tider langvarige opplevelser av visuelle illusjoner og forstyrrelser. Dette er som sagt svært sjelden.
Noen svært få brukere har også latente psykiske lidelser som kan bli utløst av kraftige psykiske opplevelser, slik som for eksempel en psykedelisk opplevelse. Disse kan oppleve at livet i etterkant av trippen blir permanent eller langvarig forandret til det værre, for eksempel ved å få utløst en psykose eller schizofreni. Dette er ikke en evighetstripp, da rusen for lengst er borte, men det er selvsagt en svært alvorlig hendelse.
5. Vikingene spiste fleinsopp før de gikk i kamp. Nei, de gjorde ikke det, vi har ihvertfall ingen historiske beviser som tyder på det. Myten stammer antageligvis fra en svenske ved navn Samuel Ödmann, som fremla en hypotese om at berserkerne inntok Rød fluesopp før de gikk til strid. Denne hypotesen mangler vitenskapelig grunnlag, og har ingenting med fleinsopp å gjøre utover det at folk liker å dikte videre på allerede oppdiktede eventyr.
6. Du kan spise stilken på soppen for å lande fortere fra trippen. Nei, selvsagt ikke. Stilken inneholder akkurat de samme virkestoffene som resten av soppen, og stilkspising vil bare øke innholdet av psilocybin i blodet. Hvor myten stammer fra vet jeg ikke, men det kan virke som et forsøk på å utløse en placeboeffekt, altså å lure brukere til å føle seg mindre ruset ved å få vedkommende til å tro på at det fungerer på denne måten. Uansett så er det feil, og mildt sagt en tåpelig tanke.
7. Dronningflein. En superfleinsopp som inneholder ekstremt høye alkaloidenivåer, og som man må være veldig forsiktig med. En kule i kammeret i en slags russisk rulett. Dette er naturligvis tull og tøys. Alkaloidenivået i Spiss fleinsopp varierer fra mellom 0.97 til 1.34%, mens innholdet av psilocin og baeocystin er enda mindre. Små individer er også kjent for å ha en noe høyere prosentandel alkaloider enn eldre individer. Denne lille variasjonen i alkaliodeinnhold er nok kilden bak denne myten.
8. Fleinsopp kan røykes for å oppnå effekt. Nei, det kan det ikke. Alkaloidene brennes bort og ødelegges ved så høye temperaturer, og soppen kan derfor ikke røykes. Bakgrunnen for denne myten er nok noe så simpelt som at stonere landet over elsker å røyke ting, og at de er i overkant åpne for å benytte seg av sjansen til å putte noe nytt i mekket sitt.
9. Fleinsoppen voksen kun over en viss høyde. Feil igjen. Spiss fleinsopp vokser fra helt ned på havnivå, til langt opp på fjellet. Av og til virker det som om folk bare finner på noe for å ha noe å gjøre.
Vet dere om flere utbredte myter? Post dem her, så legger jeg dem til i lista =)
Sist endret av mentalmelt; 12. oktober 2010 kl. 02:19.
