Dagbladet.no legger ut artikler merket "Debatt". Lurer på hvor debatten er da artiklene ikke kan kommenteres eller debatteres.

Noen andre som reagerer på dette ?

Vel, begrepet Debatt i denne sammenheng synes jeg ikke er riktig. Hvordan kan jeg debattere på en artikel hvor jeg kanskje/kanskje ikke vil bli publisert om jeg sender ett svar til DB. - Jeg synes dette bør kalles en Mening og ingenting annet. Men Ok, bare min mening

Vel, det var jo slik aviser fungerte før vi fikk internett. Du skreiv lesarinnlegg. Og er det sakleg og nogenlunde fornuftig formulert er det gode sjanser til å få det inn.

Og modererte debatter er ikkje uvanleg. T.d. har du paneldebatter, som er vanleg i mange samanhengar, ofte med spørsmål frå salen.

Joda enig i at det var annerledes før internet, men burde vi ikke oppdatere ordet fordi vi er kommet litt lengre og det debatteres ikke i aviser lengre slikt at vi får det til dagens standard? En paneldebatt er en *paneldebatt* og ikke en debatt. Hvis jeg var invitert til en debatt og ble satt i salen og muligens/kanskje ikke fikk svare så hadde jeg ikke villet deltatt fordi jeg muligens/mest sannsynlig ikke ville fått sagt og diskutert det jeg ønsket. Ergo, ingen debatt.

For det første er det ikke slik at en bare "oppdaterer" et ord, dette skjer over tid, du kan søke opp "semantic change" for stoff som går litt dypere.

For det andre: en debatt er, sagt simpelt, en meningsutveksling. En internettdebatt er som regel rimelig fritt frem, mens en avisdebatt er som regel ganske restriktive - dersom du virkelig føler for å kaste inn din egen mening står du fritt til å sende inn svaret ditt til avisen eller diskutere i andre fora (eksempelvis her på NFF.)

https://no.wikipedia.org/wiki/Debatt

"Debatt, ordskifte eller meningsutveksling er en måte for flere personer å utveksle meninger og argumenter. En debatt kan foregå uformelt, og oppstå spontant i ulike sosiale situasjoner, eller avholdes innenfor en formell ramme med en dirigent, ordstyrer eller møteleder, og med klare regler for hvordan debatten skal føres. Diskusjonsfora kan være studentsamfunn, foreninger og spesielle program i radio og TV, men også utvikle seg mer fritt over tid i for eksempel aviser. Norges første direktesendte debattprogram på TV var Åpen post, som ble sendt første gang i 1966 på NRK.[1] Vanlige regler for debattantene er å være høflig og saklig."

*Debatt, ordskifte eller meningsutveksling er en måte for flere personer å utveksle meninger og argumenter.* - Stikkord er *FLERE PERSONER*.

"dersom du virkelig føler for å kaste inn din egen mening står du fritt til å sende inn svaret ditt til avisen eller diskutere i andre fora (eksempelvis her på NFF.)" - Hvis jeg besvarer DB innlegget her, er det da en debatt mellom skribenten og meg? Nei.. Skribenten vil mest sannsynlig aldri lese innlegget. Da er det heller ingen debatt men en persons mening.

Påstår du flere ikke kan sende inn sine bidrag til Dagbladet eller andre aviser? For det kan folk, det gjør folk, og Dagbladet printer det de vil. Etter min mening ser det ut til å være nærmest hva som helst.

Det at du ikke kommer på trykk, eller får den oppmerksomheten du mener du fortjener gjør det ikke noe mindre til en debatt.

Det er fortsatt en debatt, om enn ikke fullt så "synkront" som du forestiller deg. Jeg mener personlig de godt kan kalle en spade for en spade og si "meninger" eller "leserinnlegg" sånn for å skille dem fra debatter som foregår mer i sanntid, men det er ikke feil.

Så hvis du sender inn svaret til DB er det altså ikke flere personer som debatterer?

Nei, det har jeg da aldri hevdet, men tror du virkelig at de som sender inn til avisene hadde lest kommentaren din? Jeg tror nok at det mer sannsynlig at du hadde endt opp med å diskutere med andre personer, ikke skribenten.

Dersom du hadde besvart leserinnlegget ved å skrive i en debatt under innlegget (slik det var mulig på db.no før) hadde mest sansynlig artikkelforfatteren ikke fått med seg svaret ditt uansett. Du hadde heller blitt sittende og "debatere" med de samme som vanligvis er aktive i avisenes kommentarfelt.

Vi skiller gjerne mellom det som skjer i den offentlige debatten (typisk leserinnlegg og annet som har gått gjennom redaksjonell utvelgelse) og det som skjer i en avgrenset debatt mellom en gruppe mennesker (endten det er på nettet eller ute i den fysiske virkeligheten). Begge deler kalles debatt, men kan allikevel være ganske så forskjellig.

Se på "debatt"-merkingen til Dagbladet mer som en oppfordring. Det er som du nevner mer en mening, og en oppfordring til å ta innholdet med deg videre for å debatere det i passende fora (rundt middagsbordet, her på nFF, med kassadama på Prix osv). Det er ikke meningen at Dagbladet selv skal stille med talerstol for alt og alle.

Dersom du mener det du har å si er såpass viktig og velskrevet at alle burde lese det (og ikke bare kassadama på Prix) kan du alltids skrive et leserinnlegg selv. Mange lokalaviser får for det meste innlegg fra rikspolitikere og andre "høyere oppe", og sjansen for å få din mening på trykk er mange ganger høyere dersom du faktisk er fra området avisa dekker.

Kanskje dumt at det ikke er anledning til å si det du mener i samme fora som orginalinlegget, men nå er det ikke sånn at ordskiftet i den offentlige debatten holder seg i den avisa det først blir tatt opp i. Det har en tendens til å bli tatt opp i flere aviser og i flere fora.

Om ingen får lese/Høre din mening så er det jo ingen debatt! Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå.. Prøver igjen: Hvis jeg ikke hadde skrevet dette, hadde jeg da alikevel debattert med deg ?

Må alle ytringer slippe til? Eller kan et (masse)medium velge ut dem, som er flinkest til å argumentere og legge frem kilder?

For uten utvelgelse (og sletting her) så blir det fort type opplegg som dette (bare for å sette på spissen):
-Person 1: Månen er en ost!
-Person 2: Nei den er en stein, din idiot!
-Person 1: Det er du som er idiot!
-Person 2: Din skakkjørte dobbeltidiot!
-Person 1: Apetryne!
-osv
-osv...
For det er faktisk ganske mange, som ikke evner å komme med et argument, men bare spyr ut personangrep. Og det skulle vært morsomt å vist, hvor mange slike innlegg det blir slettet i spalter og debatter i aviser.
Personlig har jeg har vært borti noen idioter, som nesten er på det nivået her. Ikke akkurat morsomt å debattere mot!..

Og selv om det kan gå flere dager mellom hver argument, så er det allikevel en debatt. Selv om den nok har et strengere krav til seg, enn det en ser her.

Her kan jo hvem som helst skrive.. Men jeg skjønner ikke helt hva du skribler om. Er det slik at du mener at alle som vil skal få spalteplass? Eller anerkjenner du at avisene selv må få bestemme hvem de ønsker å slippe til?

Du mener gjerne også at en debatt på TV ikke er en debatt fordi du ikke får delta?

Nei, en Tv-Debatt er ikke 1stk person som sitter å forteller og når han har lest/fortalt så er programmet slutt...er det vel ?

Prøver igjen:

En artikkel ble publisert på DB.no og var merket [DEBATT].

Jeg spør; Hvor er debatten, jeg vil gjerne høre folks synspunkter og om mulig delta selv.

Får til svar: Skriv inn til Avisen. *Kanskje* du får publisert svaret.

- kanskje ingen får publisert noe som helst svar fordi moderatoren ikke liker synspunktet!?

Så jeg spør igjen: Er dette da en debatt ?

Jeg kaller artikkelen ett synspunkt ifra denne personen og kan umulig være en debatt.

Ja, før internet var det ikke særlig valg. Da var det spalter i avisene hvor det kunne besvares.. men ærlig talt. Vi er i 2017, Artikkelen er på internett og ingen kan kommentere uten å måtte sende inn ett svar som kan/kanskje ikke/aldri få svar. ?

Debatt er synonymt med diskusjon forresten.

Helt klart, men kall det ikke en debatt! Kall det en mening eller noe i den duren.

Men debatt er fullt ut dekkande ord, og majoriteten forstår kva ordet tyder i den samanhengen.

Du får skrive ein e-post til redaktøren i dagbladet om du meiner dei bør endre det. Vi har fått med oss at du meiner det.

Det er faktisk litt viktig å forstå korleis den offentlige debatten fungerer, om ein ønsker å skape endring i samfunnet.

Seriøse aktørar, som politikarar, store firma eller fagpersonar har ikkje tid til å lese eller bry seg om det som skjer i kommentarfelt, internettdebattar eller heime hjå folk. Sjølv ikkje ting som vert debatert innad i politiske parti, t.d. i lokallag eller partigrupper, vert plukka opp av dei debatten gjeld. Det som derimot har moglegheit til å nå desse folka, eller miljøa om du vil, er innlegg som vert publisert på stader der svært mange kjem til å lese eller sjå. Per i dag er dette riksavisene, NRK og TV2 på nasjonalt nivå, regionsavisene på regionalt nivå og lokalavisene, lokalradio og -tv på lokalt nivå. Alle desse aktørane har stort sett eigne ansette som er debattredaktører. Det stemmer at desse har ein del makt i å bestemme kven som skal få lov til å kome med meiningane sine, og kva meininger som som skal kome gjennom. Likevel er det tradisjon for at ein skal få kome med motsvar om ein omtala i ein debatt, jmf Ver varsom-plakaten, og at for- og mot-argument skal få nokonlunde like stor plass.

Ønsker ein å delta i samfunnsdebatten må ein forhalde seg til dette systemet. Difor har dei fleste organisasjoner, parti og større firma eigne ansette som er flinke til å skrive, som blir satt til å forfatte debattinnlegg, og desse blir i stor grad publiserte. Ofte er det ikkje rom i papiravisene for å ta med alt, men stort sett alt kjem med på nettet i dag. Ein privatperson har litt mindre sjanse for å få ting på trykk, med mindre ein er intelligent og flink til å skrive, men ein har altså høve til å vere med i interne debattar i fora nemnt ovenfor, og slik få nokon som har tyngde og kunnskap til å fronte meiningane dine.

Faktisk er dette systemet ei av dei viktigaste årsakene til at vi har så stort fokus på samfunnsfag og norsk i den norske skulen. Skulen har som formål å lære opp folk så dei er i stand til å del i den offentlige debatten.

Ein del grupper har kritisert systemet, då dei opplever at dei ikkje kjem gjennom med innlegga sine. Det kan vere eit snev av sanning i ein slik kritikk, og då vert ofte løysinga å skape eigne publikasjoner der ein sjølv er redaktør for kva som skal stå. Med dagens teknologi er dette enkelt, noko eg tenker er viktig for demokratiet vårt, og eit godt supplement til det større systemet rundt offentlig ordskifte.

Å kritisere Dagbladet for å merke innlegg som debatt, berre fordi ein ikkje får vere med å kommentere saka i kommentarfeltet bygger med andre ord på ei heilt feilslått forståing av kva offentlig debatt er, og korleis dette fungerer.