Rett fra levra etter å ha nilest tråden:

Jeg er i dag siviløkonom og jobber for et større norsk firma. Det er jeg omgitt av fantastiske fagpersoner innen alle disipliner, tror du ingen av disse har tenkt på å starte for seg selv? Jo, de fleste har på et eller annet tidspunkt vurdert dette, men de fleste faller allikevel ned på å fortsette med en trygg og godt betalt jobb de liker, til fordel for å risikere alle sparepengene sine og legge ned tusenvis av timer ubetalt arbeid for å ,bare kanskje, ha en liten mulighet til profitt.

Det som kjennetegner de som lykkes er at de er ekstremt dyktige, har det riktige nettverket, og klarer å fylle en nisje i markedet. Du snakker her om finans og investeringsverdenen, der det allerede finnes masse atører i alle tenklige markeder. Hva har du å bidra med der? Du har ingen verdifull kompetanse i det hele tatt, og det sier jeg ikke for å være slem, men for å realitetsorientere deg. Det går ut et tusentalls studenter vært eneste år med bachelor i økonomi og et hundetalls med mastergrad, og med din økonomiforståelse hadde du ikke kommet deg gjennom førsteåret engang, im sorry to say. Du har en ufattelig naiv og kunnskapsløs holdning til hva som kreves for å lykkes.

Han kyosaki du refererer til har klart å fylle en nisje. Nemlig å fore virkelighetsfjerne drømmer til uskolerte unge menn med inflaterte egoer, som av en eller annen grunn tror de besitter evner utenom det vanlige. Finansverden har masse med flaks å gjøre, og Bill gates hadde ikke blitt verdens rikeste mann hvis du hadde tatt fra ham formuen, hans dyktighet og drivkraft er bare en av fryktelig mange forklaringsvariabler i forhold til hans sukksess. Like dyktige og målrettede mennesker har feilet.

Du snakker om å leie inn ingeniører og få folk til å jobbe for deg, men du snakker ikke om hva du selv skal bidra med. Du har ikke startkapital, og besitter heller ikke humankapital av uante proporsjoner, hvorfor i all verden skulle noen gi deg deres verdiskapning gratis? Det finnes konsulentfirmaer der ute som kan leies inn, hvis du tror at du er bedre enn en erfaren ingeniør i å skrive og utarbeide avtaler (og bidra på den måten) bør du ta deg en lang og god kikk i speilet, og spørre deg selv om det egentlig er så realistisk. Selv han desperate arbeidstageren med snøskuffa hadde innsett at han like gjerne kunne gått på dørene selv, hvorfor trenger han deg på slep for å selge sine måketjenester?

Det som provoserer meg med holdningen din er at du ikker opptatt av hva du konkret skal bidra med, men å suge ut deler av andres verdiskapning. Jeg blir helt matt av deg og dine likemenn som tror at det bullshitet kyosaki presenterer er revolusjonerende og esoterisk kunnskap få av oss er forunt. Han presenterer platte selvfølgeligheter som får opplyste mennesker (og folk med økonomisk fagkompetanse spesielt) til å rødme fordi det er så utrolig innlysende.

Det sitter folk og analyserer aksjer døgnet rundt, folk som har fulgt industrien i årevis, institusjonelle, profesjonelle investorer. Du har ikke sjans i havet til å tjene penger på aksjer eller andre finansielle investeringer når du er opp mot disse aktørene (det vil si, hvis du gjør det er det på grunn av flaks, ikke god analyse). Jeg synes du skal flytte fokuset ditt til hva du er interessert i her i verden, prøve å bli best innen det feltet, og hvis du vil starte for deg selv etter noen år, så gjør gjerne det. De aller fleste grundere jobber i liten skala, leverer til lokale markeder og kunder, og tjener heller ikke masse penger. Hvis du virkelig ønsker å drive med business, ta deg en siviløkononutdannelse, les alle seriøse businesstidskrifter og bøker du kommer over når du legger ned pensumboka, og du har sjans til å gjøre det bra. Det du ikke innser er at konkurransen er knallhard. Det er tusenvs av nyetableringer i året, og de fleste begynner ikke å tjene penger før etter mange år, hvis de gjør det i det hele tatt. Stikk fingeren i jorden.

Det virker som målet ditt er mye fritid, minst mulig jobb, og mest mulig cash. Jeg kan i alle fall garantere de at ingen noen gang har blitt rik med mindsettet. Passion for det man holder på med er en forutsetning, selv om det ikke er nok. Og da mener jeg ikke passion for det som tikker inn på konto, men for aktivitetene fra dag til dag.

Jeg tror nok du og Teureans kriterier for "suksess" da er litt annerledes enn mange andres. Å tjene oppunder millionen i året og ha en jobb man liker tror jeg de fleste ville definert som suksess.

Når man plukker opp en bok, får seg litt utdannelse og allmenndannelse utvikler man også intellektuell nysgjerrighet, og ønsker å jobbe med noe stimulerende. Jeg kjenner ingen som hadde byttet sin jobbsituasjon mot 30 000 i passiv skattefri inntekt, oppnådd ved å sitte på ræva hjemme, og det tror jeg er noe av forskjellen i bakgrunnen til meningsfrontene i denne tråden.

Mange opplever at jobben gir frihet, fleksibilitet, god lønn, og ikke minst sosialt samvær, inntellektuelle utfordringer og gode avtaler generelt. Dere kommer fra et paradigme hvor "jobb" er et slit og slep som skal unngås for enhver pris, noe mange ikke kjenner seg igjen i. Det er også derfor dere begynner å drømme om et bedre liv, noe som jo er forståelig.

Hva med å heller finne ut hva man trives med å gjøre her i livet, så er det ikke sikkert at en åtte til fire jobb er så ille, enten det er et høy eller lavkompetanseyrke. Er man ikke fornøyd med situasjonen går det faktisk an å ta utdannelse for å pense seg inn mot et fagfelt man er nysgjerrig på. Introspeksjon er nøkkelordet her, dere ønsker noe annet enn det dere har, og penger tror jeg er et slags surrogat.

"Jeg har ingen arbeidserfaring, ingen skolegang og jeg bor hos mamma. Men jeg har en drøm om å bli rik fordi jeg har lært hvordan man skal tenke av å se en film på youtube!"

Fair enough at karen mangler ganske mye innsikt i hva som krevest for å lage et profitabelt firma, og de der copy-paste fra en eller annen bli-rik-bok hjelper ikke akkurat på.., men det sitatet hans;

"Hvorfor er det snakk om å jobbe flest mulig timer for timelønn? Jeg tenker mer på å starte virksomhet av noe slag og heller ha folk til å jobbe for meg på ett eller annet tidspunkt. Jeg jobber heller mot muligheten til å tjene penger på den måten."

Det her er absolutt ikke noe fremmed tanke for de fleste selv om det virker slik på noen her. Det å drive sitt eget selskap og faktisk få det profitabelt, ikke minst så profitabelt at du kan utvide og parallelt tjene mer penger menst du trer tilbake og tenker på utvikling/pleie kundekontakten uten å ha 8-4 dager hver dag, det er en drøm jeg er sikker på de fleste som tenker i baner av selvstendig næringsdrivende har. Nå driver mitt firma med salg hvor de ansatte kun har provisjon og det er minimalt med faste utgifter, så det blir litt annerledes enn f.eks han entreprenøren som fortalte om sin erfaring tidligere og hvor krevende det absolutt kan være.

Jeg føler hvertfall ikke behova vi som mennesker har kan sammenlignest når det kommer til å gjøre det bra som selvstendig, og som ansatt med en fastlønn. Om man tar Maslow sin behovspyramide, så vil jeg si at det med en fast jobb selvsagt er en god trygghet, men selvrealising og annerkjennelse utifra å tjene til livets opphold/suksess på noe du har skapt selv er det ultimate mål for meg - Og jeg er rimelig sikker på for mangen andre. Men selvsagt, du skal jo ha noe ekstra for å klare den bragden, og de fleste ender opp med å ikke klare det - Noe som forsåvidt er grunnen til hvorfor det smaker så ekstra godt for dem som får det til.

Hvis han tenner på selv, så vet han det.

Joda, jeg er ikke prinsippielt i mot å starte for seg selv, men poenget er at skal man ha sjans på man være ekstremt dyktig på et eller annet felt. Om dette er håndverk av noe slag, cupcakes, sirkuseri, trylling, eller aksjeforvaltning er egentlig irrelevant, så lenge markedet etterspør det du produserer av varer eller tjenester, og er villige til å betale mer enn det koster å fremstille dette.

Det er derfor TS begynner i helt feil ende, han ønsker å starte for seg selv, men vet ikke helt hva han liker å holde på med, og i steden for å dyrke de eventuelle talentene han måtte ha, sitter han og ser youtube-vidoer av virkelighetsfjerne, selverklærte guruer. I forhold til Maslow så er jeg uenig med deg, man kan godt realisere seg selv som vanlig lønnsmottager, det finnes stillinger som gir både autonomitet, fleksibilitet, og mulighet til å utvikle og igangsette egne prosjekter med stor grad av selvstendighet. Men får å få disse stillingene må man jobbe hardt og bli ekstremt dyktig, og ikke minst ta seg en vettug utdannelse.

Sannheten er at man ikke kommer noe nærmere drømmen av å lese kyosaki, man luller seg inn i et varmt pledd av utopiske forestillinger man ikke har sjans til å realisere, og tror at ting er enkle, når de i sannhet er ekstremt komplekse. Hvis du prøver å starte for deg selv stiller du bakerst i køen i forhold til ansatte, og må ta bunnskrapet etter de store, kjente aktørene er ferdigspist på arbeidsmarkedet. Man løper en økonomisk risiko, ikke bare i form av investerte penger, men alternativkost i forhold til den potensielle inntekten man kunne tjent i en annen jobb, såkalt kalkulatorisk eierlønn.

Man må utvikle hele konseptet selv, og jobbe ubetalt i noen år for å ha likvidet til å betale løpende utgifter, og kan som regel ikke regne med å ta ut utbytte før etter mange års hard jobb. Nå er det faktisk ikke lov å kun basere seg på provisjonslønn slik ditt selskap tydeligvis gjør, men uansett er jo dette en businessmodel som vil slite stort med å tiltrekke seg dyktige medarbeidere i lengden, fordi de aller fleste trenger en viss økonomisk forutsigbarhet (no pun intended).

Et annet poeng er også at man som eier og styremedlem har visse forpliktelser ovefor selskapet og andre styremedlemmer, i forhold til å ta beslutninger, og være oppdatert på selskapets gjøren og laden. Så selv om man skulle havne i den posisjonen er det ikke bare å flytte til en strand i Thailand og nyte late dager. Det kan også nevnes at for å leve utelukkende av kapitalinntekt skal du drive et selskap med ganske mange ansatte, i tillegg må du jo da hente ut all kapitalen av virksomheten til deg selv i form av utbytte, noe som hindrer reinvestering i ytterligere vekst.

Hvis du som privatperson har 10 millioner kroner satt i banken med en rente på 2,9% så har du allerede dobbelt så mye penger å leve for som det jeg har, uten en eneste ansatt.

Det er heller ikke alle bransjer man trenger penger for å starte business i, fordi i mange bransjer er det faktisk firmaer som har spesialisert seg på å tjene penger på å tilby tjenester som gjør at kunden (altså firmaet ditt) ikke trenger investeringskostnader. Eksempler på dette er:
* Print-on-demand-tjenester som lulu.com
* Kosttilskuddfabrikker som produserer små batcher kosttilskudd etter dine spesifikasjoner. Disse hjelper deg med har alt, nettbutikk, shipping, kundesupport for kundene dine, egne grafiske avdelinger som hjelper deg å designe etikketen nærmest gratis. Ja, man tjener mye mindre per solgte enhet, men risikoen er også lavere.
* Internettjenester der kostnaden består i båndbredde, som man kan betale lite for når man bruker mye og skalere opp etter behov (cloud server / cloud computing). Bare fantasien og kunnskapen begrenser.
* Drop shipping
* sikkert mer

Men hvem som helst kan selvsagt ikke lykkes. Man må alltid ha noe andre ikke har. Om det så er startkapital eller spesialkunnskap og spesialinteresse på et felt. Hvis trådstarter ikke har noen av delene hvordan skal han da bytte til seg penger? Ja, for man skaper jo ikke pengene, man bytter dem til seg mot noe som kundene mangler.