Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 588
Anonym bruker
"Varsom Skrubbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Etter mye om og men så ønsker min behandler å videresende meg for behandling på ARA i Oslo. Jeg har ikke tidligere hatt et rusproblem, men har utviklet et utrolig uheldig forhold til alkohol de siste månedene på grunn av noe alvorlig som har skjedd.

For å kunne få behandling for traumene så mener min behandler at jeg heller bør starte på ARA, men jeg er her usikker på om det vil bli døgnbehandling på post eller om det blir 45 minutter i uken.

Jeg strever veldig med å slutte med alkohol og jeg er usikker på om jeg klarer å slutte med dette alene.

Er det medlemmer i forumet som har erfaring fra ARA (poliklinisk eller innleggelse) og kan fortelle om sine erfaringer? Hjelper det?

Legger også til at jeg bruker andre rusmidler rekreasjonelt og kjenner jeg er litt redd for at dette skal bli funnet ut av. Konsekvensene av å være åpen om alkoholproblemer bærer med seg nok fra før.
Anonym bruker
"Overrasket Hest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du må uansett være motivert for å få det til. Men om du blir videresendt til ara så kanskje de kan hjelpe deg med motivasjonen
Anonym bruker
"Flink Nise"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg var i behandling i ara for ca 4 år siden. Samtaler med psykolog.

Skal ikke ta motet fra deg, men det er dårligste greiene jeg har vært med på. Fikk mye bedre hjelp når jeg var innlagt et par uker, siden ut av sykehuset og oppfølging på ara hver 14. dag eller hva det var.

Har mest med behandleren min å gjøre. En man som egentlig var pensjonist, som bare satt der. Han sa seriøst ikke et ord, bare kikket på meg. Store deler av «samtalen» var sånn pinlig ubehagelig stillhet. Han kunne spørre: hvordan går det? Og jeg svarte. Så spurte han ikke mer, bare satt der. Jeg visste jo ikke hva vi skulle prate om, han forventet tydeligvis at jeg snakket som en foss. Ingen trodde på meg så til slutt tok jeg med meg samboer på en slik samtale, hun syntes det var det klammeste hun hadde vært med på så der avslutta jeg hele greia. Dette var dog i en annen kant av landet, og jeg håper virkelig du får hjelp.
Jeg har desverre litt tilbakefall på alkohol nå flere år senere, men vært edru ei uke nå etter 8-9 dager på fylla. Forbered deg på at det trolig kommer til å gå bra hvis du vil, men at kampen aldri tar slutt, selv noen år etter kan du sprekke.

Lykke til!