Jeg så nettopp dokumentaren "Inocente" som handlet om en 15 år gammel, hjemløs jente fra California. Fremfor å være manisk depressiv over alt som hadde skjedd i livet hennes, valgte hun å viske bort de kjipe tankene å etterlate kun det positive. Det fargerike. Hun drømte om å bli kunstner, og uttrykte følelser, tanker og drømmer gjennom en pensel. Utrolig kunst og utrolig person.

Dette fikk meg til å tenke. Hun våknet opp i parken, og gikk direkte til skolen. Hun fantaserte om hvordan det ville være å ha sitt eget rom. Hvordan det ville være å ha et sted man kan føle seg trygg og kalle et hjem. Hun klarte å se bort i fra omstendighetene og trekke ut alt som var positivt, for å så bygge videre på det. Dette krever en sterk og spesiell personlighet. Det er dessverre ikke alle som har grunnlag for å kunne reflektere over situasjonen som Inocente.

Etter å ha sett dokumentaren lente jeg meg tilbake i den behagelige kontorstolen jeg sitter i, og ser meg selv i tredjeperson, sittende her med en halvspist pizza på bordet, cola i glasset, playstation og 50" mens jeg stirrer inn i en pc-skjerm og "glemmer" realiteten og verden rundt meg. Tenker du noen gang over hvordan folk over hele verden har det vanskligere enn deg? Mennesker har veldig lett for å dømme folk ut i fra det visuelle bildet. Mennesker er eksperter på det.

Legger ved et par bilder:
Første utstilling
En "vanlig" dag
Parken hun våknet opp i
Academy awards

Veldig ofte, det kalles empati.

Rørende, det må jeg si

Ok kimmy9gga.

Enig!

titegn

Sivile i krigsområder i feks. Syria har absolutt min fulle sympati, det er pga. jeg leser nyheter. Sympatiserer vel med alle som blir utsatt for "fæle" ting som jeg ser på nyhetene. Like fullt nyter jeg min komfortable tilværelse.

man blir ikje lykkelig selv om man har tv, ps3 eller en behagelig stol osv.. man har det ikje bra utifra hvor mange materielle ting man har.

Har begynt å se den nå

Tenker generelt lite på det! Folk og verden er kyniske og urettferdig! Har liten empati for andre, da folk generelt er skyld i problemene de måtte være i selv! Har noen gode venner som eg stoler på, og som eg er villig til å gjøre mye for, alle andre får klare seg selv. Desverre lever vi i en verden som er urettferdig, og er man født på feil plass eller feil farge, så er man fucked!

Eh, skjønner jo på en måte hva du mener, men jeg skjønner likevel ikke hva du mener. Folk er selv skyld i at de er født på steder hvor det er drit å leve?

Noen blir det og.
Jeg for eksempel blir glad hvis jeg kjøper en ny gitar, eller bare spiller på den!

Har absolutt empati og medfølelse for folk i verden rundt meg. Blir ofte enden veldig trist/emosjonell eller oppgitt/tom når jeg leser nyhetssaker om alt fra krig og naturkatastrofer til mennesker med alvorlig depresjon. For selvom verden er urettferdig og noen ganger virker som en bunnløs kilde til håpløshet, så kan jeg aldri bli helt kynisk og ikke føle med andre mennesker. Det ligger ikke i min natur. Kanskje det er fordi jeg har vokst opp med noen vanskelige ting jeg og.

Har selv tenkt over hvor utrolige forskjeller av empati mennesker har. Noen kan bli rørt til tårer av en trist nyhetssak som skjer på andre siden av kloden, mens andre gjerne må miste noen til døden før de virkelig mister kontrollen på følelsene sine.

Alle kan lære å reflektere. Alle kan lære å jobbe mot mål som er så givende at man glemmer alt som heter ps3 og spill. Det er bare det at vi blir ikke lært opp til det. Men noen har nok lettere for å tenke over ting enn andre.

Tenker jeg over hvordan andre har det? Absolutt. Altfor mye, egentlig. Det er svært interessant å lære hvordan alt egentlig henger sammen og hvordan de samme reglene gjelder for oss alle.

då går eg utifra at det e "spillingen"/"musikken" som gjør deg glad ? ikje gitar i seg selv ? om du kjøper en gitar og ikje spiller, bare har den på pynt, så ser eg ikje kossn den kan gjøre deg så glad då e an bare endå en gjenstand som samler støv i stuen.

Som liten kan jeg huske at jeg begynte å grine etter å ha lest i et magasin som omhandlet atomvåpen og skadene av dem. Det virket uvirkelig at folk var istand til å gjøre andre så vondt.

Etter som jeg har blitt eldre, har jeg egentlig ubevisst blitt mindre og mindre følsom ovenfor nyhetssaker og avisoppslag, som dag etter dag trykker katastrofer og blodige konflikter opp i ansiktet på oss. Er folk/jeg iferd med å bli så vant til å høre om dette, at vi blir likegyldige? Har ofte stilt spørsmålet om hva som er positivt med å kun lese og holde seg oppdatert om hva som skjer i verden, om man ikke bidrar på en måte som gjør det lettere for andre.

"for evil men to accomplish their purpose it is only necessary that good men should do nothing.”

bra skrevet! noe å tenke på, merker selv at eg ikje "bryr" meg eller reagerer når eg ser sånne ting på nyhetene. var fin den siste setningen(den skal eg huske!)

Fant meg selv i å tenke de samme tankene når jeg på nyttårsaften koste meg med godt selskap, dyr whisky og kubansk sigar imens nabolaget sikkert sprengte fyrverkeri for en million kroner+.. Vi har det jævlig godt i Norge, og det skader ikke å tenke litt over det en gang i blandt.. Samtidig, jeg må av og til klype meg selv litt i armen fordi jeg hele tiden kommer i situasjoner hvor andre rundt meg dessverre ikke kan ta seg råd eller tid til det samme som jeg kan. Har selv erfart å måtte tilby kamerater å betale for utenlandsturer (20-30k per pers), men likevel endt opp med å måtte reise uten de fordi de ikke har arbeidsgivere som kan/vil gi de ferie på kort (3mnd) varsel. De er på ingen måte fattige, men jeg føler likevel litt empati (og takknemlighet) fordi jeg tjener godt uten å jobbe mye (og dermed mye feriepenger), har fleksibel arbeidsgiver mtp ferie/fri, får betalt grunnlønn selv når jeg tar ferie etc etc..

... jaså. Med andre ord ikke fullkommen stålro på hva manisk-depressiv lidelse går ut på?

Man har ikke lykke utifra objekter, og komfort direkte. La meg ta et eksempel med Penger, kroniske skader, og lykke. Om du går rundt på gata og spør 100 personer om hvor lykkelige dem føler seg på en skala fra 0-10 vil de fleste svare ''Njaa.. En 5-6 tipper jeg.'' Men om du derimot spør en person som nettopp har vunnet 40 millioner i lotto hvordan han føler seg vil selvfølgelig svaret være 10.

Spør du samme personen om 3 år samme spørsmålet vil han svare ''Njaa.. 5-6''.

Tar du en person som nettopp har brukket ryggen og blitt lam hvordan personen har det på en lykkelighets-skala fra 0-10 vil personen svare lavt (1-2). Spør du så samme personen om noen år, har personen vendt seg til livet som lam, og vil svare 5-6.

Poenget mitt er at lykke kommer ikke fra hvilke eiendeler du har, eller penger, men fra hvordan vi tilpasser oss. Mennesker tilpasser oss tilværelsen vår, og vår egen lykke fra der.

Hmmh.. Tenker 40 millioner er en passe stabil inntektskilde for resten av ditt liv, men det var kun et eksempel. OG så var dette 3 år senere så et liv i luksus har nok individet uansett. Ja, det er en spennende greie det med jobb. En person ifølge meg hvilha et lykkeligere liv med en jobb man liker, med dårlig lønn, en en jobb man hater, der lønna er stor. Man tilpasser seg lønna si med lykke derifra uansett... Menneske-natur.

40 millioner kroner vil tilsvare 55.555 kr hver mnd i 60 år. Du hadde fint klart deg i 150 år med et normalt liv på 40 millioner.

Det forutsetter som sagt at du har nok selvdisiplin til å bruke mer enn f.eks. renteinntekter. Leser du hva jeg skriver?
Det er vel en grunn til at forskuddsskatt er normalt og at arbeidsgivere er pålagt å spare feriepenger på vegne av arbeidstager siden. Nettopp fordi de fleste ikke klarer/gidder å spare opp verken det som skal betales i skatt eller det de skal leve av under ferien..

Lenge leve selvmotsigelser! Du må gjerne utdype dine synspunkter litt mer.

Jeg tror absolutt folk har blitt mer likegyldige i takt med at vi får stadig mer av all verdens elendighet rett inn i stua, gjennom alle kanaler og til alle døgnets tider. Spørsmålet er vel om vi egentlig har noe valg. Skulle vi ha tatt hvert eneste tragiske dødsfall inn over oss med like stor sorg, hadde i hvert fall jeg gått til grunne ...
«Et menneskes død er en tragedie. Hundre tusen døde er ren statistikk.» Og kanskje må det bare være sånn. Man skal selvfølgelig ikke gå rundt med skylapper og gi en lang faen i alt og alle, men jeg synes det må være lov å la være å lese alle sakene om bombeangrep og overbefolkede flyktningeleirer med forjævlige levekår. Eventuelt lese gladsaken om hunden Frida som har adoptert et foreldreløst rådyr i stedet, og det med god samvittighet.


For øvrig, TS, så er «manisk depressiv» er noe en foreldet betegnelse på bipolar lidelse, en psykisk sykdom som man i liten grad kan velge selv om man vil ha eller ikke.

Bare å ikke bruke mer en 50k i mnd det.. Kan godt ha en del penger i cash og.

Btw, det du sier om at man ikke kan leve på 40 millioner er totalt bullshit, fordi det er mer en nok for å leve et normalt liv.

Å din lille rette-nazi! Nå skal du høre. For det første var ikke dette poenget i det hele tatt, de fleste bortsett fra deg klarte å forstå hva jeg mente. På en annen side mener jeg fortsatt at jeg brukte ordet riktig. Slik jeg tolker det som står på wikipedia: "Bipolar lidelse eller manisk-depressiv lidelse (også kalt bipolar affektiv lidelse) er en psykiatrisk diagnose som beskriver en gruppe stemningslidelser preget av tilstedeværelsen av en eller flere episoder med unormalt forhøyet energinivå og stemningsleie, og en eller flere depressive episoder. Det opphøyde stemningsleiet blir kalt mani, eller hypomani hvis tilstanden er noe mildere.". Har du sett dokumentaren? Mener du at dette ikke er relevant?

jepp tenker ofte over det.. derfor hjelper jeg organisasjoner i norge som hjelper fattige i norge feks julegaver til fattige norske barn som ser andre barn velte seg i luksus mens dem selv har ingenting

Er lykkelig av å ikke ha mye penger, føler et mål og drøm feks; jeg har kjøpt meg en gammel rusthauk av bil, den tar meg fra a til b. Mitt mål er en volvo s40, men drømmen er en nissan gtr til en halv million.

La oss si helt hypotetisk sett, jeg vinner en nissan gtr, blir jeg lykkelig? nei ikke i lengden, det kommer andre krav, eller oppgraderinger som vil sette en strek på videre suksess av drømmen.