Du har nok besøk av styggen på ryggen. Føler med deg kompis! Kjenner du noen gang også på angst?
Den indre stemmen er kjip. Jeg gikk med den i flere år, og den starta dagen med å fortelle meg hvor mislykka og håpløs jeg var, og sånn fortsatte det. Det går jo naturlig over i suicidal-tanker. Gikk å tenkte på, og planla eget selvmord daglig over lengre perioder, og da har man neimen ikke mye livskvalitet.. Så kan forstå at du kjenner deg motløs og mislykka. Jeg tror ikke det er tilfellet, du er sikkert en fin, grepa fyr. Men, når noen sier noe nok ganger, tror man på det til slutt.
Anyhow, etter mange år i psykiatrien har jeg nå endelig fått fred. Hadde meg en aldri så liten amfetamin-avhengighet grunnet det drittet der, det var det eneste som fjerna stemmen for en stund, og jeg greide å fokusere på andre ting. Gjorde ikke noe viktig liksom, men fikk bare litt fri fra vonde tanker. Bare så det er helt klart: jeg anbefaler deg ikke å bruke amfetamin, da får du bare et om mulig større problem i etterkant.
Men, som sagt ble det ordnings på meg og til slutt. Jeg gikk i lange perioder daglig, i de gode periodene bare noen få dager i uka med dystre, fæle tanker om meg selv, og at det eneste riktige var å ta mitt eget liv. Derfor tenker jeg at klokka tikker litt for deg nå, for det starta slik med meg som det gjør for deg skjønner du, og det kan utvikle seg raskt!
Jeg ble konstantert tvangstanker og nærmest kronisk suicidal, og redninga mi var noe veldig simpelt! En ADHD-diagnose og medisinering for det. Da fjernes det utrolig slitsomme, ubehagelige tankekjøret, og da automatisk tenker og sier jeg mye mindre dritt om meg selv.
Ble litt langt innlegg, men du skulle ikke utredet deg for ADHD da? Virker for meg som du har et ukontrollerbart tankekjør som kan skyldes nevnte diagnose. Det at du hakker sånn ned på deg selv handler vel mer om livssituasjonen din og selvbildet, men kanskje kan ADHD-medisin gi deg noen timer «fri» hver dag, der du styrer ditt eget hode og kan finne positive sider ved deg selv. Samle gode stunder og happy thoughts til en regnfull dag på en måte.
ADHD-medisineringen min var absolutt ingen quick fix, jeg sliter tidvis enda. Men den gir meg pusterom så jeg får hvilt meg og nytt livet litt mellom slagene. Og da blir hver kamp mot styggen på ryggen kortere, mildere og sjeldnere
Jeg er ingen ekspert på området, men har ganske lang fartstid i psykiatrien. Ytringene mine er ene og alene basert på egne erfaringer, kan godt hende jeg er helt på jorden, idk.
Uansett, lykke til. Du har overlevd hver bedritne dag så langt, og du fikser også de neste! Jeg heier på deg