Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  30 5643
Dette er interesange spørsmål synes jeg, hvordan overvinne over sin egen pyske.

Først kan jeg oppsumere litt om livet mitt;

På barneskolen ble jeg ofte mobbet for mitt rare navn og etternavn, jeg var spinkel bygd og så ganske outsider ut. Ble mye mobbet av eldre elever og mye pysisk mobet som slå og sånt. Noe som førte til at jeg begynte å sitte inn mye og drive på med data, noe som gjor meg til g33k.

Når jeg begynte på ungdomsskole så var det ingen som kjente meg og jeg ble litt populær blant folkene, men alt glede må en gang ta slutt og folk begynte å skjønne hvem jeg egentlig var; Den usosiale, spinkle nerden.

Jeg begynte på en ny skole og en ny start, lovet meg selv å virkelig ordne opp i meg selv og få bedre selvtilit. Møtte mange nye folk, noen likte meg mens andre hatet meg for en merkelig grunn. Jeg ble ikke så mye mobbet, men i noen tilfeller ble det litt mobbing. På slutten av 8 begynte jeg på styrkeløft (vektløfting) og går på det nå, jeg har nå drevet på med dette i 1 år. Det jeg virkelig merkert er at hele livet mitt ble forandret når jeg begynte i 9 etter sommerferien, jeg hadde da trent i 4 månder, jeg hadde fått muskler, opp i vekt, selvtiliten ble myeee bedre, selvrespekten og selvbilde gikk drastisk opp.

Jeg ble ikke lenger mobbet, de folkene som mobbet meg før ble venner med meg og jeg ble sjefen i vennegjengen. Folk synes at navnet mitt var tilogmed kult, alle på den gamle skolen hadde hørt om den nye meg og ingen som synes jeg var en nerd mer. Men det jeg virkelig lurer på er at etter så mange år med mobbing har jeg blitt litt "redd" for folk og smerte. Det er slik at folk ikke lenger mobber meg, men når folk går imot meg i noen sjeldne tilfeller tør jeg faktisk ikke å gå imot dem. Jeg er 10x ganger sterkere enn dem og er mye større dem, men i virkeligheten er jeg en pingle i en stor kropp. Folk som veier 40kg og er 20cm lavere enn meg kan øppe med meg og jeg kan i noen tilfeller bli truet av dem.

Selvtiliten og selvbilde er på topp, damene liker meg, jeg liker dem men jeg er redd for mennesker som har bedre pyske enn meg.

Jeg har da veldig lyst å bli en fallskjermjeger, men med den pysken jeg har nå er det nok noen år med trening som må til. Det andre er at jeg har begynt å stå imot smerte, hver trening er smerte og jeg synes dette bygger på meg litt og litt over tid.
Så spørsmålet blir, hvordan kan jeg bygge opp pysken? Hvordan kan jeg tåle smerte bedre og hvordan kan jeg ikke bli redd?

Takker for alle de som har fulgt med så lang!
Sist endret av pijus; 25. april 2010 kl. 15:44.
når behovet for å være en "tøffing" ikke er der lenger, kan du si at du har en sterk psyke!
Sitat av skeptfisk Vis innlegg
når behovet for å være en "tøffing" ikke er der lenger, kan du si at du har en sterk psyke!
Vis hele sitatet...
Tenkte litt i samme retninga. Hvis du klarer å være åpen så folk kan lese deg bedre og forstå dine svake og sterke sider så er dette den beste starten på en god psyke, men JA det er vanskelig og ikke noe som gjøres over natta. Selvinnsikt er også en viktig ting. Søk litt rundt på nettet om dette. Finnes også noe kurs rundt om kring, men er visst ganske dyrt.

Kan kjenne meg litt igjen i historien din fra når jeg var yngre, selvom jeg aldri ble mobbet.

Du kan også lese alle strofene som står på denne siden. Du vil høyst sannsynlig kjenne deg igjen vet at du gjør det motsatte av hva det står her. http://www.kokongen.no/Tankefro/saml...irmasjoner.htm
Sist endret av Source; 25. april 2010 kl. 15:50.
Trådstarter
5 0
Det er nok ikke det. Det er noe med hvordan folk ser på meg, at en liten kødd på 150cm og 40kg kommer bort til meg og øpper mot foran kamerater og at jeg ikke tør å gjøre en dritt er veldig merkelig synes folk.
Flere kan si, "Faen. Han øpper mot deg, mur han!" og jeg kan "nei. Han er ikke verdt det" eller noe sånt. Noen folk har også skjønt at jeg har en veldig svak pyske og de har begynt å bruke det mot meg.

Noen bøker om hvordan å bygge opp seg selv hadde vært en fin start.
Sist endret av pijus; 25. april 2010 kl. 15:50.
Begynn med en eller annen kampsport hvor du får muligheten til å denge folk hvis du er så sterk som du sier?
Hvis du begynner å merke selv (og ikke bare vite) at du er sterkere enn folk hjelper vel muligens det litt?
Sitat av pijus Vis innlegg
Det er nok ikke det. Det er noe med hvordan folk ser på meg, at en liten kødd på 150cm og 40kg kommer bort til meg og øpper mot foran kamerater og at jeg ikke tør å gjøre en dritt er veldig merkelig synes folk.
Flere kan si, "Faen. Han øpper mot deg, mur han!" og jeg kan "nei. Han er ikke verdt det" eller noe sånt. Noen folk har også skjønt at jeg har en veldig svak pyske og de har begynt å bruke det mot meg.

Noen bøker om hvordan å bygge opp seg selv hadde vært en fin start.
Vis hele sitatet...
Hva er det du ønsker da? Ønsker du å klikke i vinkel tilbake? Hva kjenner du inni deg når denne situasjonen oppstår? Hva er det du har _lyst_ til å gjøre i denne situasjonen?
Trådstarter
5 0
Det jeg ikke skjønner er at andre folk kan lett gå imot andre folk uten å være redd for han. Mens jeg alltid trekker meg unna, jeg har vunnet over noen sånn styrkemessing på håndbak. og den følelsen du får av tilfredstillelse er helt utrolig. Men etter noen timer føler jeg meg på bunn igjen. Dette fører ofte til at jeg ikke tør å ta håndbak mot noen fordi jeg er redd for at personen slår meg.

Jeg kan forklarte så godt jeg kan hva jeg ønsker å gjøre når en slik situasjon skjer:
La oss si at en fyr kommer bort til meg og sier "Du er jævla stygg, jævla fuckface". De fleste som er sterk pyskisk hadde nok gått imot personen og muret til han eller sagt noe for å beskytte seg selv. Mens jeg hadde sagt "Åja, det er fint. Du også!". Mens den personen kunne gått imot meg og sagt "faen, jeg skal slå deg helseløs". Akkurat når noen sier det, vil jeg så forbanna gå imot den personen og bare mure til han alt jeg kan. Vise at jeg er sjefen og ikke en fyr han bør kødde med, men problemet kommer inn at jeg usikker på meg selv, er jeg sterk nok?, klarer jeg å slå til han? osv.. Noe som alltid fører til at jeg trekker han og han vinner over meg, som fører til at han får en domirende følelse og kan dominere over meg i fremtiden.

Jeg har gått på teakwondo, men føler ikke at det hjalp noe særlig, da jeg føldte at jeg var mye svakere enn de andre personene. Det er også noe med at jeg er redd for smerte, tenk hvor vondt jeg får hvis han slår til meg. Boksing er noe jeg kunne ha tenkt meg å begynne.
Sist endret av pijus; 25. april 2010 kl. 16:01.
Sitat av pijus Vis innlegg
Det er nok ikke det. Det er noe med hvordan folk ser på meg, at en liten kødd på 150cm og 40kg kommer bort til meg og øpper mot foran kamerater og at jeg ikke tør å gjøre en dritt er veldig merkelig synes folk.
Flere kan si, "Faen. Han øpper mot deg, mur han!" og jeg kan "nei. Han er ikke verdt det" eller noe sånt. Noen folk har også skjønt at jeg har en veldig svak pyske og de har begynt å bruke det mot meg.

Noen bøker om hvordan å bygge opp seg selv hadde vært en fin start.
Vis hele sitatet...
ok, jeg ser at du avviser det første tipset du ble gitt. men det sier så utolig mye om din egen holdning.

for å ta det første først:

Det handler ikke om hvordan folk ser på deg. Det handler om hvordan DU ser på DEG.

Når du ser deg i speilet, ser du en liten dritt på 40 kg. Konsekvens av det er at andre folk ser på deg som en liten dritt. tankene dine om deg selv kan sees fra lang avstand kan jeg tenke meg.
du kan ikke skjule hva du tenker om deg selv, man ser det gjennom ryggraden din, hvordan du går, hvor du ser, hvordan du fixer håret, måten du viker unna andre folk på T-banen, når du sitter å spiser, hva du gjør, hva du ikke gjør. trenger jeg å nevne mer?

Jeg vil også tro at du føler et sterkt hat mot folka som har fått deg til å føle deg usikker. Dette hatet er farligere en mange løsemidler hvis det pågår lenge nok. Hva du tenker om andre, er bare en refleksjon av hva du tenker om deg selv.

Alt kommer an på øye som ser.

Og når du sier at andre folk sier: "Faen. Han øpper mot deg, mur han!
er dette noe folk faktisk har sagt til deg? eller er det det du TROR folk ville sagt til deg hvis du hadde gått bort til dem?

kjenner du deg igjen i noe av dette jeg sier?
http://www.successconsciousness.com/index_00000a.htm skriv en sånn liste les den 10 min hver morgen og kveld. Hver bestemt fra første stund du møter folk, mange er desverrre sånn at vis man blir satt i bås som svak blir man lett mobba.
Trådstarter
5 0
Ja, det gjør jeg. Takk for svaret ditt. jeg har egentlig alltid vist at det er hvordan jeg selv ser på meg selv som er dealen. Men nå er det bare å bygge seg opp mot å se seg selv som stor og sterk.
M72
Ambivalent bruker
M72's Avatar
Kampsport for min del, var til veldig stor hjelp!
Jeg var den stille typen før som så i bakken mens jeg gikk hjem... Aldri mer, nå ser jeg opp hele tiden.
Det hjelper å smile, for da smiler folk tilbake.
Når du setter deg på trikk/buss/tog, og noen sitter ved siden av deg, si "hei", og smil.
Aldri vær redd for å si det du mener, men tenk igjennom det du skal si, så det ikke kommer feil ut.
Hvis du opplever motgang, ikke ty til vold eller blir aggressiv, siden det vil gjøre deg mer skade enn nytte. Personlig ville jeg nok heller vært likt enn fryktet.

Mange av disse tingene har gjort til at jeg gikk fra å være en innesluttet liten geek, til en utadvent og (morsom?) "datagutt".
Det er små ting som skal til, og det hjelper
Sitat av skeptfisk
Det handler ikke om hvordan folk ser på deg. Det handler om hvordan DU ser på DEG.
Vis hele sitatet...
Der har vi roten til hele problemet. Alle mennesker har en utstråling, og man merker fort om en person har en usikker utstråling. Det er kanskje vanskelig, men ikke sitt å gruble over nye ting, hopp i det. Du sier jenter liker deg, ja kjør på. Kanskje du får et par kleine bom i starten (vi har alle vært der), men det jevner seg ut.

Når det kommer folk bort og ypper, så ser jeg det personlig som noe det står mer respekt av at en selv går unna og heller unngår situasjonen. Men det går en grense for hvor langt man kan unngå noe, om personen som er ute etter kvalm henger på deg uten at du har mulighet for å unngå ham, sett han gjerne på plass. Men for all del, ikke bruk dette som en måler for hvordan ditt eget selvbildet skal være. Slossing har aldri vært kult, ikke for dem det innebærer, kanskje for de som står trygt på sidelinjen.

Mitt tips til deg er bare å by på deg selv. Smil, ha litt selvironi og et godt humør. Har selv hatt mobbeproblemer på barneskolen, det jeg kan si er at mobberne går etter de 'svake'. En med god utstråling fremstår ikke svak.
Sitat av pijus Vis innlegg
Ja, det gjør jeg. Takk for svaret ditt. jeg har egentlig alltid vist at det er hvordan jeg selv ser på meg selv som er dealen. Men nå er det bare å bygge seg opp mot å se seg selv som stor og sterk.
Vis hele sitatet...
Tviler på at det alene kommer til å funke for deg. send meg en PM om noen år når du har klart å nå målet ditt. kan tenke meg at det er noe du fortsatt lurer på da!
Sitat av pijus Vis innlegg
Dette er interesange spørsmål synes jeg, hvordan overvinne over sin egen pyske.

Først kan jeg oppsumere litt om livet mitt;

På barneskolen ble jeg ofte mobbet for mitt rare navn og etternavn, jeg var spinkel bygd og så ganske outsider ut. Ble mye mobbet av eldre elever og mye pysisk mobet som slå og sånt. Noe som førte til at jeg begynte å sitte inn mye og drive på med data, noe som gjor meg til g33k.

Når jeg begynte på ungdomsskole så var det ingen som kjente meg og jeg ble litt populær blant folkene, men alt glede må en gang ta slutt og folk begynte å skjønne hvem jeg egentlig var; Den usosiale, spinkle nerden.

Jeg begynte på en ny skole og en ny start, lovet meg selv å virkelig ordne opp i meg selv og få bedre selvtilit. Møtte mange nye folk, noen likte meg mens andre hatet meg for en merkelig grunn. Jeg ble ikke så mye mobbet, men i noen tilfeller ble det litt mobbing. På slutten av 8 begynte jeg på styrkeløft (vektløfting) og går på det nå, jeg har nå drevet på med dette i 1 år. Det jeg virkelig merkert er at hele livet mitt ble forandret når jeg begynte i 9 etter sommerferien, jeg hadde da trent i 4 månder, jeg hadde fått muskler, opp i vekt, selvtiliten ble myeee bedre, selvrespekten og selvbilde gikk drastisk opp.

Jeg ble ikke lenger mobbet, de folkene som mobbet meg før ble venner med meg og jeg ble sjefen i vennegjengen. Folk synes at navnet mitt var tilogmed kult, alle på den gamle skolen hadde hørt om den nye meg og ingen som synes jeg var en nerd mer. Men det jeg virkelig lurer på er at etter så mange år med mobbing har jeg blitt litt "redd" for folk og smerte. Det er slik at folk ikke lenger mobber meg, men når folk går imot meg i noen sjeldne tilfeller tør jeg faktisk ikke å gå imot dem. Jeg er 10x ganger sterkere enn dem og er mye større dem, men i virkeligheten er jeg en pingle i en stor kropp. Folk som veier 40kg og er 20cm lavere enn meg kan øppe med meg og jeg kan i noen tilfeller bli truet av dem.

Selvtiliten og selvbilde er på topp, damene liker meg, jeg liker dem men jeg er redd for mennesker som har bedre pyske enn meg.

Jeg har da veldig lyst å bli en fallskjermjeger, men med den pysken jeg har nå er det nok noen år med trening som må til. Det andre er at jeg har begynt å stå imot smerte, hver trening er smerte og jeg synes dette bygger på meg litt og litt over tid.
Så spørsmålet blir, hvordan kan jeg bygge opp pysken? Hvordan kan jeg tåle smerte bedre og hvordan kan jeg ikke bli redd?

Takker for alle de som har fulgt med så lang!
Vis hele sitatet...


Det er ikke så veldig vanskelig egentlig, selv om du nå kanskje har trent i ett år så hjelper det ikke så mye selvbildet eller hva som ligger lengst inne, selv om du blir stor og sterk er du forsatt bare den gamle nerden om du ikke bestemmer deg for og forandre det også.

Nå sier jeg ikke at du skal forandre personligheten og hva du liker, men noe som hjalp litt meg på veien den gangen jeg var litt usikker på meg skjøl var at jeg plutselig startet å henge med folk som likte og sloss altså gateslagsmål osv.

Der blir du behandlet tøft og i starten så forstår du ikke helt hva du skal svare når en av vennene dine sier til deg: jævla idiot hold kjeft når du sier noe men da lærte jeg etterhvært og svare tilbake med samme mynt og det samme gjelder alt annet vi gjør du må bare svare tilbake og tåle noen slag for eks i kampenshete og ikke være redd, det er noe du venner deg til etterhvært-

Nå sier jeg heler ikke at dette er en bra metode eller at du bør gjøre dette men dette hjalp ivertfall meg veldig på selvtiliten og syken så innerst inne handler det bare om å handle så går alt av seg skjøl.
Sitat av pijus Vis innlegg
Det jeg ikke skjønner er at andre folk kan lett gå imot andre folk uten å være redd for han. Mens jeg alltid trekker meg unna, jeg har vunnet over noen sånn styrkemessing på håndbak. og den følelsen du får av tilfredstillelse er helt utrolig. Men etter noen timer føler jeg meg på bunn igjen. Dette fører ofte til at jeg ikke tør å ta håndbak mot noen fordi jeg er redd for at personen slår meg.

Jeg kan forklarte så godt jeg kan hva jeg ønsker å gjøre når en slik situasjon skjer:
La oss si at en fyr kommer bort til meg og sier "Du er jævla stygg, jævla fuckface". De fleste som er sterk pyskisk hadde nok gått imot personen og muret til han eller sagt noe for å beskytte seg selv. Mens jeg hadde sagt "Åja, det er fint. Du også!". Mens den personen kunne gått imot meg og sagt "faen, jeg skal slå deg helseløs". Akkurat når noen sier det, vil jeg så forbanna gå imot den personen og bare mure til han alt jeg kan. Vise at jeg er sjefen og ikke en fyr han bør kødde med, men problemet kommer inn at jeg usikker på meg selv, er jeg sterk nok?, klarer jeg å slå til han? osv.. Noe som alltid fører til at jeg trekker han og han vinner over meg, som fører til at han får en domirende følelse og kan dominere over meg i fremtiden.

Jeg har gått på teakwondo, men føler ikke at det hjalp noe særlig, da jeg føldte at jeg var mye svakere enn de andre personene. Det er også noe med at jeg er redd for smerte, tenk hvor vondt jeg får hvis han slår til meg. Boksing er noe jeg kunne ha tenkt meg å begynne.
Vis hele sitatet...
Synes ikke du skal ha som mål å "mure" vedkommende som prøver å få deg til å sloss.
Sett deg heller som mål og faktisk ikke bry deg om sånne tullinger som bare ypper og prøver å lage bråk.
Du er på god vei med å tenke at å sloss ikke er værdt bryet, så fortsett og tenk sånn, det å sloss skal etter min mening være siste utvei, i noen tilfeller det eneste rette, men sjelden det beste alternativet.
Det å bygge selvtillit er veldig vanskelig. Min teori er at man ikke kan klare det alene. Selvtillit er noe man får gjennom gode opplevelser med venner. Finn ut hvilke av dine venner som er bra for deg, og hvilke som ikke stikker noe dypt. Prioriter og være med GODE venner, la de bygge selvtilliten over tid.
Sitat av Matthiesen Vis innlegg
Det å bygge selvtillit er veldig vanskelig. Min teori er at man ikke kan klare det alene. Selvtillit er noe man får gjennom gode opplevelser med venner. Finn ut hvilke av dine venner som er bra for deg, og hvilke som ikke stikker noe dypt. Prioriter og være med GODE venner, la de bygge selvtilliten over tid.
Vis hele sitatet...
Godt forklart=)
Dette høres ut som din jakt på å bli en hjerneløs idiot. Hvorfor skulle du være "tøff" nok til å "mure" noen? Hvor gammmel er du forresten? Det virker som om du er en usikker overgrodd fjortis som vil bli respektert og fryktet av alle. Med andre ord ikke noe å sikte på.

Du sier at du skulle ønske du kunne "mure" folk som tuller med deg, mens du akkurat nå bare fornærmer dem tilbake? Hva faen er det du sikter etter?Du søker deg fra å være usikkert fjortis til å bli usikker voldelig fjortis?

Skjerp deg for faen. Håper du får juling.
Sist endret av sofa; 25. april 2010 kl. 17:41.
Trådstarter
5 0
Sitat av sofa Vis innlegg
Dette høres ut som din jakt på å bli en hjerneløs idiot. Hvorfor skulle du være "tøff" nok til å "mure" noen? Hvor gammmel er du forresten? Det virker som om du er en usikker overgrodd fjortis som vil bli respektert og fryktet av alle. Med andre ord ikke noe å sikte på.

Du sier at du skulle ønske du kunne "mure" folk som tuller med deg, mens du akkurat nå bare fornærmer dem tilbake? Hva faen er det du sikter etter?Du søker deg fra å være usikkert fjortis til å bli usikker voldelig fjortis?

Skjerp deg for faen. Håper du får juling.
Vis hele sitatet...
Oi, se hvem som glemte å lese reglene.

Jaja, uansett hvor dårlig situasjonen min er så må du jo selfølgelig gjøre den verre, i dont blame you men ok.

Hvis du hadde skjønt hva jeg skrev så er jeg jævla lei av de folkene som ikke har respekt for meg, folk som skal vise at de er kul ovenfor andre folk og gå imot meg. Jeg sikter etter å få bedre mental styrke til å ta tak i de folkene som gjør meg vondt, det er noe man trenger seinere i livet. Alle mennesker kommer over noen drittsekker (som deg for.eks) i livet, gang på gang. Manipulerende mennesker, selvgode og bare noen mennesker som gjør alt for at du skal få det så jævlig som overhode mulig. Slike mennesker liker jeg ikke, og tror heller ikke at du hadde gjort det hvis du hadde vært i min situasjon. Ord løser ingenting, vold gjør det. Og vold setter folk på plass.

Poenget er at jeg IKKE burde bli truet av disse folkene, der jeg selv vet at jeg er mye sterkere enn dem og de kan ikke gjøre meg en dritt. Men slik fungerer jeg bare, redd for alle som er sterke mentalt. Jeg er 15.

Hva hadde DU foreksempel gjort hvis du hadde møtt noen fra jobben/klassen/betjente som ikke likte deg og bare kom bort til deg og sa "Fy faen, jeg liker deg ikke. Fuckface". Hadde du foreksmepl sagt, "Stopp. Det er ikke fint gjort!" og latt dem få respekt ovenfor deg? Folk ser fort når noen tør å slå til eller ikke, hvis de ser at du er mentalt svak så fortsetter de. Jeg er mentalt svak og lar dem fortsette uten at jeg gjor dem noe.
Sist endret av pijus; 25. april 2010 kl. 20:10.
Sitat av pijus Vis innlegg
La oss si at en fyr kommer bort til meg og sier "Du er jævla stygg, jævla fuckface". De fleste som er sterk pyskisk hadde nok gått imot personen og muret til han eller sagt noe for å beskytte seg selv. Mens jeg hadde sagt "Åja, det er fint. Du også!". Mens den personen kunne gått imot meg og sagt "faen, jeg skal slå deg helseløs". Akkurat når noen sier det, vil jeg så forbanna gå imot den personen og bare mure til han alt jeg kan. Vise at jeg er sjefen og ikke en fyr han bør kødde med, men problemet kommer inn at jeg usikker på meg selv, er jeg sterk nok?, klarer jeg å slå til han? osv.. Noe som alltid fører til at jeg trekker han og han vinner over meg, som fører til at han får en domirende følelse og kan dominere over meg i fremtiden.
Vis hele sitatet...
Nei, en vanlig person med «sterk psyke» ville ikke gått og slått personen ned. Hvorfor i all verden skal man la seg opphisse av slike prepubertale trusler? Jeg kunne ærlig talt ikke brydd meg mindre om noen kalte meg et «jævla fuckface». Seriøst.

At du ikke gjør noe med det er bra. Ikke gidd å bry deg så går de sikkert lei. Enkel barneskolepsykologi (fungerer overraskende bra på ungdomsskoleelever). At du derimot faktisk blir sint og har en trang til å være den dominante sjefen som ikke er å kødde med er noe du forhåpentligvis vokser forbi. Neandertalerholdning, spør du meg.


Forresten må jeg si at jeg er lattermild og sjokkert over hvordan folkene du snakker om er. De syntes navnet ditt var stygt, men straks du ble litt sterk var det plutselig kult? Herregud, maken til barnslig oppførsel.
Hvorfor skal du bygge opp psyken til å tørre å sloss?
Vær en større person en motstanderen å ikke bry deg om han, vold ødelegger liv.
Det virker som om vennene dine utnytter deg fordi du er stor og sterk.
Jeg kjenner igjen det der fra når jeg var litt yngre.
Føler du at du blir presset til å smekke ned noen pga. de forventer det?
Kan de finne på å ringe til deg for å be om back up hver gang det skjer noe mot folk i omgangskretsen din?

Hvis ja, gi faen i å stille opp!
Du taper bare på det i lengden.

Folk må lære seg at det ikke er greit å yppe opp til slosskamp bare for å stikke av slik at noen andre "må" ta over slik at oppegleren kan nyte showet fra sidelinjen.
Det er ingen vits i å lære seg å bli noe tøffere på såpass tynt grunnlag som du beskriver her i tråden, etter min mening.

Men hva med å begynne med en kampsport bare for å hoppe ut i det?
Boksing, MMA eller annen sport med vold eller risiko for å måtte tåle psykiske og fysiske påkjenninger.
Da kan du vertfall slå og bli slått under kontrollerte forhold i tillegg til at du må beherske deg for å ikke få juling.
Face your fear, som man sier.
Tom for megabytes
AtXbYeA's Avatar
Sitat av pijus Vis innlegg
Hva hadde DU foreksempel gjort hvis du hadde møtt noen fra jobben/klassen/betjente som ikke likte deg og bare kom bort til deg og sa "Fy faen, jeg liker deg ikke. Fuckface". Hadde du foreksmepl sagt, "Stopp. Det er ikke fint gjort!" og latt dem få respekt ovenfor deg? Folk ser fort når noen tør å slå til eller ikke, hvis de ser at du er mentalt svak så fortsetter de. Jeg er mentalt svak og lar dem fortsette uten at jeg gjor dem noe.
Vis hele sitatet...
Det har jeg opplevd hele livet, jeg sier "så bra, hyggelig å møte deg" eller "det gjør derimot mordi".
Å slå tilbake for å oppnå respekt er like meningsløst som krigen i Irak.

Hvis dine planer er å bli stor og bøs nok til å banke opp alle som ikke liker deg så har du seriøse problemer i hodet rett og slett.

Selv etter 15 år med mobbing har jeg bare slått noen ned en gang, og det var en veldig dårlig dag, og noe jeg angrer sterkt på i ettertid.
Du missforstår de verdiene som virkelig teller her i livet, du skal jo ikke lære deg selv og være en aggressiv idiot?

Husk at uansett hvor tøff du klarer og bli, så finns det folk som er galere og sykere enn deg, og ha litt frykt og skepsis til andre mennesker en sunt, da
klarer du og ungå de situasjonene hvor det er lett og enten ødelegge ditt eller andres liv, pga du skal vise hvor tøff du er for seg selv og dine venner.

Bruk heller fokus på og komme deg lengre her i liver med posetive ting, vold og fysisk konfrontasjon er latterlig, og viser hvor primitive vi er, hev hodet og fokuser på litt mer posetive ting.
Ler litt av det her. Åpenbart at trådstarter fortsatt er samme personen som før, og er på vei til å bli en person som han hatet før. Og hvis du tror at å sloss med vedkommende er en løsning, så tar du grundig feil. Du går på ungdomskolen, han som ypper er garantert like redd for deg. Det her går veldig mye på å være en alpha. Du blir utfordret av andre dominate og blir satt grundig på plass. Neste gang noen kommer bort til deg bare slå deg selv på kinnet og si at han får første slaget hvis han er så tøff. Slår han ikke, har du satt ham på plass, slår han får han juling. Verre er det ikke. Etter en slik episode får du neppe flere. Og om det blir til at dere sloss, kommer folk til å splitte dere rimelig fort likevel. Selvtilliten kommer av seg selv, det er ikke noe du kan lese deg til. Men du kan derimot lese deg opp på hvordan du kan bedre kroppspråket ditt osv. Skulle til å nevne hva jeg har drevet på med i flere år innenfor selvutvikling. Men skal la det ligge siden få om i det hele tatt noen i din aldersgruppe burde begynne med det. Lykke til!
Tror det første du må skjønne er at fysisk styrke og mental styrke ikke har noen sammenheng. Du sier jo selv at du blir "truet" av folk som er mye svakere og mindre enn deg, men som er psykisk sterkere. Det viser jo bare at ting som håndbak og muskler absolutt ikke har noe å si for hvordan du ser på deg selv og hva du tør å gjøre.

Mitt råd er at du bare må innse at de andre ikke har en dritt å si for deg. De som truer deg er bare patetiske unger som ikke har noe som helst peiling på respekt.

"Forresten må jeg si at jeg er lattermild og sjokkert over hvordan folkene du snakker om er. De syntes navnet ditt var stygt, men straks du ble litt sterk var det plutselig kult? Herregud, maken til barnslig oppførsel."

Vel, han bygget opp et bedre selvbilde av å få muskler, noe som sikkert lot seg reflektere i oppførselen hans overfor andre. Og hvis han er mer trygg på seg selv, vil ikke også det andre ved ham bli "bedre"? Jeg har i hvert fall sett et fåtall av like hendelser.
Jeg vet dette er det største klisjé svaret i den beryktede boken, men tipset mitt er hev deg over det. Tro det eller ei, det funker. Til slutt får folk respekt for deg, gjensidig respekt fordi de vet at du ikke bøyer seg for dem. Ikke respekt basert på frykt fordi du plutselig ble større og verre enn dem.

Det er forsovet også et negativt aspekt ved det du prøver på, har du virkelig lyst til å bli som folkene du hater?

Så hev deg over det, skaff deg flere venner hvis du ikke har mange og hold fast ved de du har og vær sosial. Tislutt vil du være komfortabel med deg selv i gruppen, og så utenfor, etter det kommer selvtilliten naturlig , funket for meg ihvertfall.
Sitat av pijus Vis innlegg
Oi, se hvem som glemte å lese reglene.

Jaja, uansett hvor dårlig situasjonen min er så må du jo selfølgelig gjøre den verre, i dont blame you men ok.

Hvis du hadde skjønt hva jeg skrev så er jeg jævla lei av de folkene som ikke har respekt for meg, folk som skal vise at de er kul ovenfor andre folk og gå imot meg. Jeg sikter etter å få bedre mental styrke til å ta tak i de folkene som gjør meg vondt, det er noe man trenger seinere i livet. Alle mennesker kommer over noen drittsekker (som deg for.eks) i livet, gang på gang. Manipulerende mennesker, selvgode og bare noen mennesker som gjør alt for at du skal få det så jævlig som overhode mulig. Slike mennesker liker jeg ikke, og tror heller ikke at du hadde gjort det hvis du hadde vært i min situasjon. Ord løser ingenting, vold gjør det. Og vold setter folk på plass.

Poenget er at jeg IKKE burde bli truet av disse folkene, der jeg selv vet at jeg er mye sterkere enn dem og de kan ikke gjøre meg en dritt. Men slik fungerer jeg bare, redd for alle som er sterke mentalt. Jeg er 15.

Hva hadde DU foreksempel gjort hvis du hadde møtt noen fra jobben/klassen/betjente som ikke likte deg og bare kom bort til deg og sa "Fy faen, jeg liker deg ikke. Fuckface". Hadde du foreksmepl sagt, "Stopp. Det er ikke fint gjort!" og latt dem få respekt ovenfor deg? Folk ser fort når noen tør å slå til eller ikke, hvis de ser at du er mentalt svak så fortsetter de. Jeg er mentalt svak og lar dem fortsette uten at jeg gjor dem noe.
Vis hele sitatet...
Tro meg at sofa gjør ingenting verre for deg.
Grunnen til at du ikke får noe respekt er fordi du faila å gjøre det enkleste en respektert mann ville ha gjort.
"you got to give respekt to get respekt" la dette brenne seg fast i den forløpig spinkle tankegrunnlaget ditt. Hvordan kan du forvente respekt av andre folk når du verken respekter deg selv eller andre folk som er så ærlige at de slenger sannheten rett i trynet ditt?
jo fortere du skjønner at du ikke fortjener respekt kan du komme igang med å slutte å være en needy drittunge.

Du vet selv at ingen kommer til å respektere deg uansett hvor stor og sterk du blir. Det kan hende de vil frykter deg, men jeg kan garantere deg at ingen av dem vil respektere deg.

Jeg burde ha lest til en prøve akkuratt nå, men istedenfor prøver å gni litt selvinsikt til deg. Fordi budskapet i inleggene dine skriker: SYNS SYND PÅ MEG!
prøv heller å ha selvironi når idioter kommer å sier dritt om deg, vis at du ikke bryr deg om hva slags kommentarer de slenger. fks mobber:"du er en stygg litt driten dritt" du: "haha den var bra tusen takk ha en fin dag du å homo" gå med hevet hode og vis at du har selvtillit. her er et triks til tenk på alle de andre menneskene som digger deg og syntes du er bra tenk på de når du får en stygg kommentar.
du er sterk you can do it.
Sist endret av NOCOMMENT; 26. april 2010 kl. 00:10.
Sitat av Matthiesen Vis innlegg
Det å bygge selvtillit er veldig vanskelig. Min teori er at man ikke kan klare det alene. Selvtillit er noe man får gjennom gode opplevelser med venner. Finn ut hvilke av dine venner som er bra for deg, og hvilke som ikke stikker noe dypt. Prioriter og være med GODE venner, la de bygge selvtilliten over tid.
Vis hele sitatet...
Enig. I tillegg tror jeg det handler om at hvis du er glad i deg selv og aksepterer deg selv så vil også andre også respektere deg, se dine kvaliteter og sterke sider. For meg er en sterk og tøff person en som kan stå for sine valg og prøver å gjøre sitt beste
For meg så virker det som du er ute etter en blanding av bedre selvtilitt og autoritet (respekt).
Og vis du noen gang vill oppnå det så er ikke vold veien og gå.
Skal du ha sosial respekt så gå heller for det som flere har sakt, hev deg over barnslig oppførsel, svar til bake med kloke ord (og gå videre) og ikke la deg terge over pubertet oppførsel.

Når andre ser at du er sterk mentalt og kan oppføre deg som folk så vill andre se deg som en sterkere person som igjen gir deg flere venner og bedre sosial status som igjen gir deg bedre selvtillit og god selvfølse, tipper du selv kan se hva jeg prøver å få frem.
Dritt avler dritt, så vill du leve et liv i vold og dårlig mennesker så følger du stien som leder den veien.
Vill du leve et godt liv følger du stien som leder den veien, det er ditt valg. Lykke til.

Kan alltids lese litt om selvutvikling på dinevibber.no eller google.