Generell studiekompetanse er noe tull politikere har funnet på for og generalisere samfunnet vårt. Det er helt urettferdig syntes da hvertfall jeg. Det ødelegger for mange som egentlig hadde gjort det veldig bra på skolen.

Hvorfor skal en tass fra videregående allmenn komme inn på kjemi ingeniør og ikke jeg? Han har hatt 4 timer kjemi i uka det ene året kanskje, mens jeg har gått laboratoriefag der vi lærte om kjemi hver eneste dag i nesten alle timene. I tillegg har jeg gått lære hos en bedrift i 2 år men en lang og vanskelig eksamen der 2 profesjonelle kjemi ingeniører fulgte meg i 2 dager og jeg skrev en 5 siders rapport på hva jeg hadde gjort.

Dette gjelder ikke bare mitt enkelt tilfelle, men det er sånn for nesten alle de yrkesrettete utdanningene.

Vi som har holdt på med et fag i 4 år og vil gå videre med det fage har det vanskelig med å studere norsk og historie igjen. Vi må også få veldig høye karakterer i disse generelle faga som ikke angår faget vårt i det hele tatt for å komme inn på de gode skolene! 5 og 6! Det er bare helt umulig. Vi er kanskje gode i mekanikk, kjemi og elektronikk. Ikke mytologi og dikt analyse.

Jeg sier ikke at vi skal kunne komme inn på Juss men de fagene som angår det vi har studert og jobbet med i 4 år syntes jeg vi burde stå høyt opp på listen for å komme inn.

Er det noen som er i samme situasjon? Har mange venner som føler det samme og jeg vil dra det så langt at dette er en måte og undertrykke de som gidder å jobbe med noe fysisk tidlig i livet. Ingeniører gjør egentlig akkurat det samme som fagarbeidere i mange tilfeller, men lønna går betydelig opp.

Jeg vet jeg kan søke Y-veien men det er dårlige skoler på lande som jeg ikke vil studere på. UiO og Ntnu har veldig høye snitt som er urealistiske for flinke elever som har gode karakterer fra sin skole og lærlingtiden men de karakterene tels jo ingenting.

Ble mye på en gang det her og litt for personlig. Det bare frustrerer meg noe så utrolig.

Jeg er helt enig. Frem til Venstre tar over makta skal jeg bare cruise rundt på diverse folkehøyskoler, for det nåværende norske skolesystemer er like mye verdt som en stor sekk med dritt i.

Det er veldig enkelt å sitte i ettertid å klage over et dårlig skolesystem når grunnen til at du ikke kom(mer) inn sannsynligvis var latskap i dine tidligere år. De beste skole krever naturligvis høyere snitt, en annen løsning ville vært veldig urettferdig for de som legger inn en solid innsats for å komme inn på de aktuelle skolene. Dessuten er ikke snittet på mange av ingeniørlinjene på UiO veldig høyt, enkelte av de hadde faktisk ledige plasser i fjor.

Det være sagt kan jeg være enig i at det er enkelte merkverdigheter i skolesystemet, men strengt talt er det ikke slik at de som går allmenn er så ekstremt glade i diktanalyse heller.

Helt enig med deg. Jeg er ferdig som lærling nå til sommeren og ville gjerne ta påbygg til studiekompetanse, men fikk ikke plass på noen av de 3 skolene jeg hadde søkt på fordi jeg haddde ikke "rett" til opplæring. Jævla BS, her har jeg gått 2 år i lære og så skal jeg ikke få videre opplæring???

Det er da din egen feil om du har brukt flere år enn du har rett på.

Er du seriøs?

Er klar over at man har rett på opplæring fra man er 16 til 19 år gammel, men jeg har gått rett i fra u.skolen til videregående og rett ut i lære, hvor vil du plassere året jeg ikke har brukt?

Ja hvem skal bestemme det? Sånn det er nå så MÅ du ha generell studiekompetanse det er 5 almennlige fag som ikke betyr noe for faget jeg søker meg egentlig inn på. Og de fagene jeg har fra VGS er bare 5 og 6, i matte, fysikk og kjemi. men de telles INGENTING! og fagbrevet mitt gir meg 2 lusene studiepoeng. Det er bare helt latterlig.

Nei de er sikkert ikke dårlige men det er ikke til å legge skjul på at ntnu og UiO er veldig gode skoler. og jeg vil bo i Oslo. Dette handler ikke om meg egentlig. Det handler om urettferdighet for veldig mange.

Når du har gått ut i lære er du jo, i reliteten ferdig med skolegangen. Du er ikke sikret skoleplass selv om du har gått 2 år i lære.

Hva har du vurdert av høyere utdanning videre? Jeg gikk kun to år videregående, før jeg startet på forkurs for ingeniør. Etter et år der med blant annet åtte timer matte i uka, var jeg kvalifisert til å søke ingeniørutdanninger på en rekke fakulteter. Om du har tilsvarende planer, sjekk ut forkurs. Studentene der er etter min erfaring veldig motiverte, så det er et godt læringsmiljø.

Er jo dette jeg mener er håpløst.

Jeg har søkt opplæring i videregående skole ->påbygg til studiekompetanse. Etter dette så blir det ett universitet eller høgskole innenfor IT. Har hørt at dette forkurset legger stor vekt på matte som ikke er min sterkeste side.

Jeg er snart i samme situasjon, jeg er ikt-lærling akkuratt nå. Trenger snart generell studiekompetanse for å søke på høyskole i IT-Fag/spill-programmering eller noe i den duren. Altså 1 ekstra år med skole for å lære diverse drit jeg ikke trenger videre i skoleretningen jeg skal velge. Sier ikke at alle fagene er unødvendige, men det er mye som man kunne klart seg uten.

Om de med fagbrev innenfor et fag kunne søkt inn på en høyskolelinje som var relatert til fagbrev, uten å måtte ha studiekompetanse, så hadde det gjort livet mye enklere for alle.

Det hadde i alle fall gjort det enklere for meg, føler at jeg "kaster" bort et år på påbygg.

At allmenn ikke er så glade i diktanalyse er forsåvidt bare noe de må svelge som har søkt seg inn på allmenn. Derimot jeg som går yrkesfag, skåret relativt lavt på på en musikkvideo analyse, dette fikk jeg da svi for på karakterkortet mitt da vi bare hadde en muntlig prøve hele året som var denne. Hva skal en mekaniker med musikkvideo analyse? Fear enough at vi skal lære rettskrivning og ordeling men serriøst musikkvideo analyse?

Jeg sier meg enig med deg at det ville vært urettferdig og la folk med dårlige snitt komme inn på de ''gode'' skolene. Men har du gått TIP -> Kjemi og prosess, ser jeg ikke helt problemet hvorfor disse ikke skal få komme inn på de ''gode'' skolene om det er dette de vil fordype seg i. Hvorfor skal Samfunnsfag,gym,norsk og engelsk avgjøre om du kan bli flink innen kjemi?
Jeg vil anta at den ''normal'' elev på vgs yrkesfag idag har et snitt mellom 3-4, syntes dette burde holdt så lenge du hadde 5-6 innen kjemi og fagbrev!

Jeg har planer om å ta forkurs før studiet, burde ta en titt på det.

trodeh*: Har du snakket med noen privatskoler? De er ofte mer behjelpelig enn de offentlige skolene.

Snittet burde absolutt telle når man søker seg inn på skole, men det burde også være like stor mulighet for de som har fagbrev å komme inn på skoler selv om man i mitt tilfelle er 1 år for gammel for å ha "rett" til opplæring i vgs.

Nei. Har ikke peiling på hva dette koster, men frister ikke å ta opp et lån.

Fagbrevet burde verdt mye mere! Viste du fek.s at nesten halvparten av tiden der går til teoretiske læring?

Vi sier ikke at vi har rett til og komme inn på noen andre skoler en de vi har fordypet oss grundig i.

Takk for litt sympati

Pleier å ligge på 800-1200/mnd.

Kjemi Ingeniør vurderer jeg men det er bare og glemme sånn ting er nå.
Har jobbet med kjemi i 4 år nå skulle tro jeg var mere en nok klar.

Broren min gikk på det, og som sagt gidder jeg ikke å sløse bort et år for å gjøre dette jævla skole systemet fornøyde. Jobber meg heller opp

Eit forkurs er vel den beste vegen å gå dersom ein vil verte ingeniør etter yrkesfag. Her har ein meir relevante pensum i forhold til påbygg til generell studiekompetanse der ein ikkje eingong får nok kompetanse til å byrje på ingeniørfag.

Ein treng forøvrig mykje norsk ol. når ein skal gå vidare på høgskule/universitet og skal skrive svære oppgåver som gjerne bør vere litt samfunnsrelaterte.

Hvis du i utgangspunktet hadde tenkt deg inn på en ingeniørutdannelse, hvorfor gikk du yrkesfag da?
Utdanningssystemet har ikke forandret seg mye de siste årene, så dette burde ikke være vanskelig å forutse da du skulle velge videregående skole.

En kjemiingeniørutdannelse er forresten mye mer enn å kunne labfag, de praktiske kunnskapene du har derfra vil ikke gjøre store nytten i mattefagene og alle de andre teoretiske fagene, som stort sett utgjør hele ingeniørutdannelsen.

Jeg kan heller ikke skjønne at elever fullstendig uten kunnskaper i kjemi kan kommer inn på kjemistudiet, mens jeg som har fagbrev og snitt på over 5 ikke får lov å studere noe sted. Man kan komme inn på kjemistudier uten 2KJ engang, men ikke uten samfunnsfag og (diktanalyse)norsk.

Jeg kunne antagelig klart å gjennomført en bachelor i kjemi (dvs, på tross av et par diagnoser), men når jeg må ta det ekstra året som jeg er totalt umotivert for og prinsipielt imot, så blir det for tungt.

Det er synd, fordi jeg er dyktig i faget mitt og veldig motivert når jeg får drive på med det som interesserer meg. Sånn er det nok for mange som har gått yrkesfag og man går på en måte glipp av en rekke dyktige mennesker til fordel for personer med mindre genuin interesse for faget. (Mente ikke at alle som kommer rett fra allmenn ikke er interessert så klart, men noen av dem studerer nok fordi at "det skal man" liksom" eller velger feil).

Å gå lærling gir en praktisk yrkeserfaring som gir mye mer enn x antall laboratorieøvelser i året.

Konklusjon: thumbs up for Y-veien, utvid tilbudet og dropp de ekstra allmennfagene der!

Buhu... For å være 100% ærlig skjønner jeg ikke helt hva dere surver over. Sånn er det for alle, om du er kjemistudent eller sykepleier. Om man vil studere må man nesten ha skolegangen som trengs, ferdig med det. Så om du mangler 4 timer norsk i uka der du analyserer dikt og 1 time gym der du spiller basketball; vel, too bad for you then. Ser ikke problemet i det hele tatt med å ta et år påbygging.
Synes ikke synd på deg, eller noen andre for den saks skyld.

Kan legge til at almennfaglig påbygging er det slakkeste jeg har vært med på i skolesammenheng. Jeg synes ikke jeg gjorde noe som helst i et helt år. Så, et år med ferie anyone?

Poenget er vel mer at det er idiotisk og helt unødvendig, da det ikke har noe relevanse.

Fy faen, ja det er sånn samfunnet er nå ikke sant? Det sånn dere flinke allmenn elever tenker eh? Hvis du har valgt yrketsrettig får du faen meg drive med det resten av livet fordi vi er jo bare dumme praktiske roboter? Viste jo alt om livet mitt når jeg var 17 år og skulle velge VGS. Slutt å drit deg ut mann.

Jeg har hatt så mye mere matte, fysikk og kjemi en almenn fag at du ikke har aning. Fra skolen og læretiden.

Du ser ikke noe problem i at vi bruker penger på å gi en haug mennesker et år med ferie, når det ikke trengs til det de skal utdanne seg som? (Man betaler vel ikke selv for et år med påbygging?)

Problemet for samfunnet er også at de mister dyktige mennesker som ikke orker alt det akademiske utenomsnakket.

Det at en ordning er lik for alle er vel heller ikke noe argument i seg selv for at ordninger er god og bør fortsette.

Det er urettferdigheten. Her har vi studert et spesielt fag i 4 år og så skal en som ikke kan noe om det komme rett inn før oss på det spesifikke faget.

Og det ikke bare slækt, tro meg det er høyt snitt for mange av disse skolene.

Eit slakt skuleår er rimelig lite motiverande. Dessutan har mykje av arbeidet ingen relevanse for kva ein gjer i framtida. Det er rett og slett berre meiningslaus sanking av studiepoeng. Skal ein inn på ingeniørfag må ein i tillegg ta ekstra matematikk og fysikk.

Eg ser absolutt kvifor folk ikkje vil ta dette året. Sjølv hadde eg heller gått forkurs eller noko liknande.

Mye mer av hva?
Teoretisk innsikt? Nei. Regneferdigheter? Nei. Studieteknikk? Nei. Skriveferdigheter? Nei. Forståelse av reaksjonsmekanismer? Nei. Osv, osv..

Veldig enig med trådstarter. Vinnerne i dagens skolesystem er de som er litt flinke i alt, og om du er den neste Mozart eller Einstein spiller ingen rolle når du skal søke deg videre. Det som spiller en rolle er om du kan helt andre ting som i bunn og grunn er uvesentlig i utdannelsen.

Hehe. Jeg er selv kjemiingeniør og møtte iløpet av min utdannelse flere som hadde lang praktisk erfaring fra yrkesliv og læretid. De fleste av dem sluttet fordi de ikke klarte seg gjennom de to første årene, resten slet hardt og kom seg til slutt gjennom studiet. Ikke fortell meg at jeg ikke vet hva folk fra yrkesutdannelsen kan og ikke kan, spesielt når du selv ikke har tatt studiet.

Arbeidserfaring i en reell jobb sammenheng? Ja. Selvstendig læreprosess? Ja. Krav til ordentlig utførelse av det/den aktuelle tema/arbeidsoppgave? Ja. En mulig motivasjon i form av lønn? Ja.

Faktisk så kunne vi yrkesfaglege kutta første året på høgskulen. Eg såg på rekneoppgåvene (elektroteknikk) til ein student ved HiT, og kom fram til at dette var akkurat det same som vi på VG2 data og elektronikk driv med. Dessutan hadde denne personen særs lite praktisk forståing for korleis forskjellige elektroniske komponenter fungerar og korleis dei vert brukt.

Det er greit at ein må lære seg å skrive og rekne før ein går høgare utdanning, men det å kaste vekk eit år på påbygg er meiningslaust.

Det er ikke alle mennesker som er så heldige å takle den teoretiske tyngden grunnskole-VGS inneholder så bra. Noen trenger å få prøve seg praktisk for å få et pusterom og få motivasjon.

Personlig opplevde jeg det helt meningsløst å skulle gå enda tre år med ingenting, og jeg er i utgangspunktet ganske skoleflink.

Det er heller ikke alle ungdommer som når de er 16-17 vet hva de vil med livet eller vet hva som er fornuftige valg å ta.

For å ta et eksempel så ser jeg at jeg har bedre forståelse enn en del av ingeniørene der jeg var lærling når det i forhold til å vurdere hvor stor grad av nøyaktighet som er nødvendig, og hva som bare er sløsing av ressurser. Jeg har bedre forståelse av hva prøveresultatene faktisk sier noe om, og hva de ikke kan brukes som grunnlag for. Jeg vet mer om hvordan instrumentene er bygd opp, og dermed hva som påvirker måleresultatet og hva som kan gå feil.

I forhold til studenter vet jeg mer om hva som er realistisk og ikke i en faktisk jobbsituasjon, som å la vær å sløse bort tid på unødvendig høy nøyaktighet, eller hvordan man organiserer arbeidet.

Det er mulig at studieteknikk og argumentasjonsevner er nyttig i studiet, men praktisk kunnskap er mer verdifullt for dem man faktisk skal jobbe for etter studet.

Ja, men det finnes fortsatt andre, men lignende studier og situasjoner. Det er ikke bare DEG, det er alle!
Nå vet jeg ikke hvordan din studiehverdag er, men det skal ikke være noe problem å sanke gode karakterer på et påbyggingsår uten så alt for mye jobb. Som sagt, jeg syntes påbygging var kjempe avslappet, men gikk alikevel ut med såpass høye karakterer at jeg kan søke meg inn på akkurat det jeg ønsker. Dette varierer helt klart fra person til person, og skole til skole. Men, om du ikke klarer å gå ett eneste år på skolen fordi du må ha litt norsk, da er du kanskje ikke motivert nok til videre utdannelse???

Skal man ta bachelorgrad innen musikk må man som oftest enten ha studiekompetanse, eller komme inn på opptaksprøve. Dvs. hvis man ikke kan spille, kommer man inn ved å være god i realfag. Har aldri skjønt denne logikken.

Det var heller ikke det jeg sa, men på noen områder hadde jeg en bedre forståelse enn dem (og husk at de hadde vært der mange flere år enn meg). På andre områder kunne de selvfølgelig mye mer enn meg. Men jeg mener at den forståelsen jeg hadde tilegnet meg om hvordan ting fungerer, er verdifull ballast i forhold til et studie og jobb etterpå. Det er ikke sånn at et år på allmenn ville lært meg masse nyttig, mens to år lærling ikke ga meg noe av verdi (som var påstanden jeg svarte på).

Jeg er enig i at matte og fysikk er viktig for å studere videre, men her er det snakk om folk som oppfyller de spesifikke fagkravene, men ikke har allmennfagene.

Skjønner godt at det kreves mer enn bare praktisk erfaring. Ettersom 90% av all kjemi kun foregår på papiret..

Jeg sier jo at vi har masse teoretisk erfaring hele tiden, men flere misforstår meg hele tiden. Hva tror du de lærer på elektro, prosess og kjemi? Praktisk se på elektroner? Man må kunne det teoretiske bak ting før man gjør noe som helst. Og vi har mye mere av det en noen som helst almenn elev. Det er det som er poenget. I fysikk,matte,biologi,kjemi,elektronikk osv...

Vi lærer utrolig mye teoretisk under lærling tiden og fagprøven er meget krevende men det gir oss ikke en dritt.

Hva tror du dere disse ingeniørene gjør etter ferdig skolegang? Skal si dere at de gjør nesten akkurat det samme som det jeg gjør nå som fagarbeider.

Dersom dere er så utrolig motiverte for dette studiet, ta det siste året med litt lite relevante fag imens dere biter tennene sammen. Ja, det er ikke spesielt relevant for deg, men tro meg, det vil ikke være alt på studiet som vil være relevant for deg heller. Klarer du å jobbe selv om motivasjonen er lav, ja da viser du evne og vilje til å gjennomføre. Ikke som nå, hvor det bare er sutring.

Dere kan forøvrig lytte til Fritthebandit, som sier han selv er ferdig med denne utdannelsen, og kan fortelle at mange som kom fra den praktiske siden falt av.

Jeg er litt mer imot karaktersystemet generelt. Skulle heller vært krav i de fagene det gjaldt. For eksempel kommer jeg kanskje ikke inn på en ny MK Skole fordi jeg er dårlig i noe urelevant for MK.

Dere ser på saken litt feil og retter den mot meg. Jeg prøver bare å vise fram til en urettferdighet/feil vi har i systemet i dag.

Fritthebandit er en tulling som tar studiet sitt alt for høytidelig. Almenn faglige elever faller liksom aldri ut hah? blir bare synsing og det er ikke poenget.


på en litt mere personlig side kunne jeg ikke brydd meg mindre siden ingeniører gjør akkurat det samme som laboranter i mitt fag. men så har det seg sånn at samfunnet vårt er over skolert så:
- forskere tar sivil ingeniør jobber
- sivil ingeniører tar ingeniør jobber
- ingeniører tar fagarbeider jobber

og da blir vi glemt.

For at systemet skal være rettferdig, så er det jo viktig å standardisere det.

Generell og spesiell studiekompetanse sikrer at studentene har nok bakgrunnskunnskap og derfor kan universitetene basere studiene på at det og det er forutsatt kunnskap.

Dem yrkesfaglige som ikke har denne kunnskapen trenger jo bare å ta påbygg/forkurs.


Mener du inntak skal gå på trynefaktor heller?

Poenget med tråden er vel ikke at jeg personlig eller noen andre personlig vil gå ingeniørfag, poenget er å rette oppmerksomheten mot noe man mener er feil i måten utdanningssystemet er lagt opp. Hvis man skal drite i alle problemstillinger som man selv personlig kan gå utenom så er det ikke så mye i samfunnet som er noe problem.

Jeg ser hva han skriver, men jeg vet også at det har vært gode erfaringer når man har testet ut lærlinger-rett-til-studier i form av Y-veien - da særlig i form av erfaringene etter at de er ferdig med utdanning, noe en del her ser ut til å fokusere litt lite på.

Jeg syns dette er en ordning man godt kan utvide, slik at fler får muligheter til å gå videre.

Det er ingen som sier at det ikke skal være standardiserte krav. Det man ønsker å diskutere er hva som skal inngå i disse kravene.

Jeg ser ikke at det er noen selvfølge at norsk skjønnlitteratur inngår i "nok bakgrunnskunnskap" for alle fagretninger.

Det er ingen favorisering. For å komme inn på et teoretisk masterstudium på NTNU så kreves det selvfølgelig at du har gjort gode 3 år på videregående? Om du allerede har fagbrev og ønsker å "oppdatere" dette til å bli ingeniør finnes det forkurs og mulighet for det! Det er ikke en egen tittel for de som har gått studiespesialisering! Slutt å klag, alle tåler noen timer norsk! Survival of the fittest.