Så dere er like uenige som oss da altså.

Samme spørsmål gjelder for eksempel ved brøyting.
Bør dette fordeles etter sameiebrøk? Likt på alle? Bare for de som har bil? Etter hvor mange bilder man har?

Noen som har forslag til hva vi kan gjøre for å bli enige? Noen vi kan ta kontakt med? E.l.

Til § 23 Fordeling av felleskostnader og fellesinntekter

Paragrafen har bestemmelser om fordelingen av felleskostnader og fellesinntekter. De viktigste spørsmålene er omtalt under pkt. 7.7.

Felleskostnader er etter første ledd kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet. Felleskostnadene skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. Dette er en videreføring av hovedregelen i gjeldende lov.

Unntak fra hovedregelen om fordeling etter sameiebrøk gjelder hvis særlige grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Som nevnt under pkt. 7.7, kan det eksempelvis gjelde tilfelle der det vedtas å installere heis i den ene av flere bygninger, eller der det opparbeides hager e.l. som bare kan brukes av enkelte sameiere. Vilkåret om «særlige grunner» innebærer at det bare i enkelte tilfelle blir tale om å fordele kostnadene på annet grunnlag enn sameiebrøken. Det vises for øvrig til omtalen under pkt. 7.7.

Det følger av annet ledd at det med tilslutning fra de sameiere det gjelder, kan vedtektsfestes en annen fordeling av felleskostnadene enn det som følger av første ledd. Fordelingen kan ikke endres ved flertallsvedtak. Flertallet kan heller ikke bindende avgjøre fordelingen av kostnader etter nytte eller forbruk, jf første ledd. Hvis noen av sameierne mener å ha krav på en annen fordeling enn den styret legger til grunn, må kravet avgjøres av retten hvis partene ikke kommer til enighet. Endring av fordelingsnøkkelen innebærer en forrykning av det innbyrdes forholdet mellom sameierne som ikke godt kan gjennomføres ved flertallsvedtak, jf også synspunktene i høyesterettsdommen i Rt-1991-892 og prinsippet i aksjeloven § 9-15. Har sameierne vedtektsfestet en fordeling av felleskostnadene som viser seg å være sterkt urimelig, må vedtektsbestemmelsen (avtalen) kunne lempes etter avtaleloven § 36.

I tredje ledd er det fastsatt at sameierne skal betale inn akontobeløp til dekning av felleskostnadene. Beløpet skal fastsettes av styret. Gjeldende lov har ingen tilsvarende bestemmelse, men det er tale om en lovfesting av en alminnelig praktisert ordning. Det vanlige er at det fastsettes et månedlig beløp, men det er ikke noe i veien for at andre betalingsperioder velges. Uttrykket akontobeløp peker mot at innbetalingen ikke er avgjørende for den endelige fordeling av felleskostnadene. Det følger av fjerde ledd at en sameier som har båret en større del av kostnadene enn det som følger av fordelingsnøkkelen, kan kreve å få dekket det overskytende. Rent praktisk vil dette oftest skje ved at styret krever inn et forhøyet akontobeløp, eventuelt et engangsbeløp, fra de sameierne som har betalt for lite. Det vil ikke ofte bli tale om noen avregning og tilbakebetaling av det overskytende til den som har betalt for mye; det som er betalt for mye, føres i «ny regning» det følgende år. Men kommer spørsmålet på spissen, kanskje fordi det gjelder større beløp, kan den sameieren som har båret for mye av kostnadene, kreve utbetaling fra hver av dem som har betalt for lite.

Bestemmelsen om regress mot andre sameiere gjelder ikke bare hvor en sameier gjennom akontoinnbetalingene har båret en større del enn han skal. Regelen blir den samme hvis en sameier for eksempel har hatt utlegg i form av betaling til en håndverker, eller han har betalt en regning på leveranser til eiendommen. Bestemmelsen gjelder også der en felleskreditor i henhold til § 24 har fordelt sitt krav etter sameiebrøken, mens ansvarsfordelingen innad er en annen. Sameierens regresskrav mot andre sameiere er sikret ved lovbestemt panterett i seksjonene, Jf. § 25.

Fordelingen av fellesinntekter er regulert i femte ledd. Gjeldende lov har ingen tilsvarende bestemmelse. Inntekter som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles etter sameiebrøken, om ikke annet er vedtektsfestet med tilslutning fra berørte sameiere. Fordeling etter sameiebrøken skal skje selv om kostnadene fordeles etter andre kriterier. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom kostnadene og inntektene. Som eksempel på fellesinntekter kan nevnes inntekter ved bortleie av fellesarealer eller vederlag ved avståelse av fellesarealer.