Sitat av
vidarlo
Det kjem åpenbart an på kva du er ute etter. Men det er klart at om du skriv ein kravspec der kompabilitet mot IBM S/370 er essensielt så innskrenker du utvalet levrandører solid. Om du har ein sakleg grunn til det er det OK. Om det er usakleg (i.e. kun meint for å utelukke levrandører), vil antakeleg nokon klage det inn for KOFA. På ting som banktenester så er i praksis bankane såpass kompetente og store at dei glatt vil ta klagerunde til KOFA og rettssaker om dei meiner det er feil i anbudsgrunnlaget.
Ja, dette skjer jo. For noen år siden var det for eksempel en vakker sak i Oslo der det skulle kjøpes inn noen leddbusser. Ett av kravene var at lengden skulle være på mellom 18.74m og 18.75m. Én centimeters margi, og waddayaknow - bare MAN kunne levere slike... Da ble det riktignok litt
oppvask etterpå, men pytt. (Jeg er temmelig sikker på disse tallene, men finner ikke kilder på det akkurat nå.)
Jeg kan imidlertid legge til at en del aktører også regelrett misbruker KOFA den andre veien. Tenk deg at du skal kjøpe en diger bulldozer, og henter inn anbud fra ulike aktører. Tenk deg så at Volvo ønsker å være med i anbudsrunden. Problemet er bare at Volvo ikke lager bulldozere. De lager derimot hjullastere! De sender derfor inn et anbud med sin største hjullaster, ingeniørene som skal vurdere det ler rått og velger selvsagt en annen produsent. Men så begynner moroa: Sett at Volvo så velger å klage til KOFA. For en jurist er kanskje kunnskapen om anleggsmaskiner begrensa til at de er store og gule, så når Volvo så presenterer en overbevisende sak der de trekker frem hvor imponerende motoreffekt, vekt og kapasitet deres produkt har sammenligna med konkurrentenes, så er det urettferdig at de blir holdt utenfor. Og så anfører de videre at kravet om at den skal ha belter, og ikke hjul, og skjær i steden for skuffe er slike fiktive tullekrav som gjøres for å favorisere en bestemt konkurrent. Det kritiske faktum at maskinen overhode ikke er egna til å utføre den jobben den skal brukes til forbigås i stillhet. Og plutselig er det ny anbudsrunde med nye krav og i verste fall ender kjøperen opp med et produkt de hverken ønsker eller trenger. Jeg påstår selvsagt ikke at Volvo har gjort dette; det var bare et eksempel på noe folk klarer å forholde seg til. Men, for noen år siden var jeg vitne til en anbudsprosess der en offentlig institusjon skulle kjøpe et analyseinstrument til mange millioner. En aktør leverte nettopp et slikt tulleanbud som var fullstendig irrelevant og laget en masse bråk når de ikke fikk tilslaget. Det var helt umulig for fagpersonene å få KOFA til å fatte at epler og dildoer er to ulike ting, og de få personene i landet som hadde kompetanse til å vurdere dette skikkelig var jo inhabile - det var de som skulle kjøpe det! Når noe er sært nok, så blir det veldig fort veldig vanskelig for utenforstående å holde styr på detlajer. Faktisk ble det ny anbudsrunde med nye specs, men heldigvis for kjøper var det den originale vinneren som vant gang to også. Prosjektet ble riktignok forsinka med nesten et år, men det ble i det minste gjennomført.
Anbud har mye bra med seg for å forhindre korrupsjon. Men det har det også med å gjøre enkle ting veldig vanskelig. Det er fint å være objektiv, men objektivitet uten kunnskap blir bare vilkårlig tipping, og det er heller ikke rettferdig. Særlig for mindre beløp kan anbudsrunder ofte fremstå som heller latterlig; det er jo ikke slik at korrupsjon er det eneste problemet i samfunnet.
