Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 1379
Jeg har nå stått på 15mg Sobril én gang daglig i 8 uker pga panikkangst og ocd. Jeg vet at jeg ikke bør gjøre dette mye lenger, og at jeg sannsynligvis må trappe ned når jeg skal slutte. Jeg begynte med Sobril ifm oppstart og opptrapping av ssri (noe som har vært helt grusomt), og har ikke klart å roe ned angsten og få sove uten å ta sobril. Nå er jeg selvfølgelig veldig bekymret for om jeg får grusomme abstinenssymptomer når jeg skal trappe ned, og jeg er livredd for å miste effekten helt. Jeg har forstatt effekt av 15 mg, men merker at den ikke funker like bra som før. Noen som har vært borti det samme eller som har noen trøstende ord? Jeg er virkelig redd for at livet mitt er ødelagt og at jeg aldri skal klare å slutte fordi angsten min er så altoppslukende.

Setter stor pris på svar og gode ord
Kjipt å høre at du har havnet i en slik situasjon! To måneder med benzodiazepiner vil føre til toleranseutvikling, og du kjenner nok ikke like godt effekt lengre - det er helt normalt. Sobril er et medikament som er ment for bruk i korte perioder og helst rekreasjonelt. Det jeg anbefaler deg er å søke deg inn til DPS, og starte nedtrapping av Sobril og lære deg å håndtere dine vansker i terapeutiske rammer. Når det kommer til angst og tvangstanker er eksponering førstevalg i behandlingsøyemed.

Som nevnt, det finnes hjelp å få, god hjelp å få! To måneder med benzo er ikke så lenge, så du vil klare nedtrapping hvis du virkelig ønsker det. Og som nevnt finnes det gode behandlingsmetoder for angst. Hjelpen er der, du må bare strekke ut en hånd. Start med en time hos fastlegen din, fortelle det du skriver her, og be om henvisning til DPS.

Masse, masse lykke til - dette går bra!
Sitat av Antidote Vis innlegg
Kjipt å høre at du har havnet i en slik situasjon! To måneder med benzodiazepiner vil føre til toleranseutvikling, og du kjenner nok ikke like godt effekt lengre - det er helt normalt. Sobril er et medikament som er ment for bruk i korte perioder og helst rekreasjonelt. Det jeg anbefaler deg er å søke deg inn til DPS, og starte nedtrapping av Sobril og lære deg å håndtere dine vansker i terapeutiske rammer. Når det kommer til angst og tvangstanker er eksponering førstevalg i behandlingsøyemed.

Som nevnt, det finnes hjelp å få, god hjelp å få! To måneder med benzo er ikke så lenge, så du vil klare nedtrapping hvis du virkelig ønsker det. Og som nevnt finnes det gode behandlingsmetoder for angst. Hjelpen er der, du må bare strekke ut en hånd. Start med en time hos fastlegen din, fortelle det du skriver her, og be om henvisning til DPS.

Masse, masse lykke til - dette går bra!
Vis hele sitatet...
Tusen takk for svar😊 Problemet mitt er at jeg har en alvorlig angstlidelse som i flere måneder har hindret meg i å spise og sove nok. Har gått ned 20kg på fire måneder, og har ikke så mye igjen å gå på.Da jeg begynte på ssri ble alt enda verre, og Sobril ble en midlertidig løsning frem til jeg hadde kommet over de verste oppstartsbivirkningene av zoloft. Dessverre har det ikke bedret seg, og jeg føler meg verre enn noen gang. Jeg går til privatpraktiserende psykolog, men kan kanskje søke meg til DPS allikevel? Jeg vurderer også å be om en innleggelse for å få denne angsten og medisinbruken under kontroll. Jeg føler ikke at jeg makter dette på egenhånd lenger.
Når du har fått så hemmende bivirkninger av oppstart på SSRI er det veldig rart at behandleren din ikke tar deg av medisinen og prøver en annen type! Det skal ikke være sånn du har det, be om å få bytte preparat! Høres egentlig veldig spesielt ut at du har blitt satt på daglig sobril for å dempe uønskede bivirkninger istedet for å skifte SSRI preparat, for sobril er noe man bare skal bruke en gang i blandt og helst ikke fast. Det fins mange SSRIer og det som funker for en trenger ikke funke for en annen og noen må prøve og feile litt. Jeg var på tre eller fire forskjellige SSRI før jeg fikk en som funka for meg.

Ting blir bedre, men det krever oppfølging av en god behandler og terapi over lengre tid. Jeg ser for meg at du kan ha utbytte av støttekontakt også når du får bedre overskudd til det. Er du fornøyd med behandleren din? Kan du snakke om alt og får tilbakemeldinger og opplæring som hjelper deg så du forstår deg selv bedre og mønstrene som må jobbes med? Riktig behandler er helt avgjørende for om man får den fremgangen man kan eller ikke.
Hvis du kjenner at du har behov for innleggelse så snakk med behandleren, legen din eller akuttavdelingen på DPS om det. Dit kan alle henvende seg selvom man ikke går i fast behandling på DPS.
Så bra at du går til privatpraktiserende psykolog, da trenger du ikke å søke deg til DPS. Men som en annen nevner ovenfor, så er relasjon til terapeut essensielt. Hvis du tenker at det ikke funker mellom dere, burde du bytte. Men først og fremst, med tanke på det du skriver (spesielt vektnedgang på 20kg), så fremstår det alvorlig slik du har det nå. Jeg ville ringt til psykologen din, fortalt det du skriver her, og bedt om innleggelse. Det fremstår som lurt for deg nå. Igjen, masse lykke til! Og ikke tenk at livet ditt er ødelagt, du er ung, det har så vidt startet!
Sitat av celtseus Vis innlegg
Når du har fått så hemmende bivirkninger av oppstart på SSRI er det veldig rart at behandleren din ikke tar deg av medisinen og prøver en annen type! Det skal ikke være sånn du har det, be om å få bytte preparat! Høres egentlig veldig spesielt ut at du har blitt satt på daglig sobril for å dempe uønskede bivirkninger istedet for å skifte SSRI preparat, for sobril er noe man bare skal bruke en gang i blandt og helst ikke fast. Det fins mange SSRIer og det som funker for en trenger ikke funke for en annen og noen må prøve og feile litt. Jeg var på tre eller fire forskjellige SSRI før jeg fikk en som funka for meg.

Ting blir bedre, men det krever oppfølging av en god behandler og terapi over lengre tid. Jeg ser for meg at du kan ha utbytte av støttekontakt også når du får bedre overskudd til det. Er du fornøyd med behandleren din? Kan du snakke om alt og får tilbakemeldinger og opplæring som hjelper deg så du forstår deg selv bedre og mønstrene som må jobbes med? Riktig behandler er helt avgjørende for om man får den fremgangen man kan eller ikke.
Hvis du kjenner at du har behov for innleggelse så snakk med behandleren, legen din eller akuttavdelingen på DPS om det. Dit kan alle henvende seg selvom man ikke går i fast behandling på DPS.
Vis hele sitatet...
Jeg har gått på zoloft tidligere med god effekt, og fikk ikke denne voldsomme oppstartsangsten da. Det skal sies at da var jeg innlagt og i trygge rammer, og jeg ble trappet opp mye saktere. Jeg er egentlig livredd for å ta medisiner. Jeg mistenker at jeg har blitt trappet opp for fort denne gangen. Tok serumspeil som viste at jeg sannsynligvis har langsom nedbrytning av zoloft, og derfor er det sannsynlig at jeg også har fått ekstra angst nå i oppstarten. Angsten var veldig ille før jeg startet også, så hva som er hva er litt usikkert her. Men har som sagt hatt god effekt av zoloft tidligere. Den gangen tok det ihvertfall 10-12 uker før jeg merket bedring. Behandleren min er god og er spesialist på ocd, men problemet nå er at jeg er altfor mye alene og jeg sitter stort sett i senga hele dagen fordi jeg ikke tørr å gjøre noen verdens ting. Jeg visste ikke at man kunne ta kontakt med akuttavdeling på DPS. Takk for tips😊

Sitat av Antidote Vis innlegg
Så bra at du går til privatpraktiserende psykolog, da trenger du ikke å søke deg til DPS. Men som en annen nevner ovenfor, så er relasjon til terapeut essensielt. Hvis du tenker at det ikke funker mellom dere, burde du bytte. Men først og fremst, med tanke på det du skriver (spesielt vektnedgang på 20kg), så fremstår det alvorlig slik du har det nå. Jeg ville ringt til psykologen din, fortalt det du skriver her, og bedt om innleggelse. Det fremstår som lurt for deg nå. Igjen, masse lykke til! Og ikke tenk at livet ditt er ødelagt, du er ung, det har så vidt startet!
Vis hele sitatet...
Jeg synes det funker veldig godt med ham, men problemet er at angsten min er så ekstremt høy om dagen at jeg ikke får så mye ut av terapien akkurat nå. Jeg har kun gått til ham i en måned. Jeg er egentlig ganske redd for å bli innlagt også. Redd for at ikke behandlerne der skal skjønne angsten min, at jeg skal bli enda verre, at jeg aldri kommer ut igjen osv. Livredd for panikken og livredd for å miste kontrollen. Redd for at jeg skal lage en scene foran andre og at de andre pasientene skal bli plaget av angsten min. Osv osv.
Sist endret av Engsteligogredd; 26. februar 2022 kl. 19:35. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Engsteligogredd Vis innlegg
Jeg synes det funker veldig godt med ham, men problemet er at angsten min er så ekstremt høy om dagen at jeg ikke får så mye ut av terapien akkurat nå. Jeg har kun gått til ham i en måned. Jeg er egentlig ganske redd for å bli innlagt også. Redd for at ikke behandlerne der skal skjønne angsten min, at jeg skal bli enda verre, at jeg aldri kommer ut igjen osv. Livredd for panikken og livredd for å miste kontrollen. Redd for at jeg skal lage en scene foran andre og at de andre pasientene skal bli plaget av angsten min. Osv osv.
Vis hele sitatet...
Det er helt tydelig at det er angsten din som snakker. Jeg kan love deg at du blir tatt på alvor, medpasienter har nok med sine problemer og du blir så klart utskrevet. Igjen, ring til psykologen din på mandag. Prøv resten av kvelden og morgendagen med distrahering i form av serie, musikk, litteratur, mobilspill og ring venner og/eller familie. Blir ting ekstra vanskelig, kan du ringe legevakt for samtale (ev. mental helse, kirkens sos).
Sitat av Antidote Vis innlegg
Det er helt tydelig at det er angsten din som snakker. Jeg kan love deg at du blir tatt på alvor, medpasienter har nok med sine problemer og du blir så klart utskrevet. Igjen, ring til psykologen din på mandag. Prøv resten av kvelden og morgendagen med distrahering i form av serie, musikk, litteratur, mobilspill og ring venner og/eller familie. Blir ting ekstra vanskelig, kan du ringe legevakt for samtale (ev. mental helse, kirkens sos).
Vis hele sitatet...
Tusen takk for råd og gode ord. Jeg skal ringe behandler på mandag. Håper at dette kan ordne seg, men det føles ut som om angsten har tatt helt over. Er redd for å fullstendig miste kontrollen eller at noe forferdelig skal skje. Hadde en traumatisk opplevelse for mange år siden som jeg er veldig redd for å oppleve igjen og minnene blir veldig trigget av panikkfølelsen. Selvom det er helt usannsynlig. Men det skjønner dessverre ikke angsten min. Takk igjen for at du tok deg tid🤗