Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  796 502849
Sitat av Morgul Vis innlegg
Du slår meg som en flott fyr, Tom. Jeg heier på deg av hele mitt hjerte, virkelig. Skulle ønske jeg kunne si noe, eller gjøre noe, som ville gjort dette lettere for deg.. Men dette er jo en vei du må gå selv.

Rart ass. Føler nesten jeg kjenner deg, ettersom jeg har fulgt deg her lenge. Har ikke skrevet noe før, men jeg sjekker denne tråden daglig i håp om positive oppdateringer fra deg.

Stå på, jeg har oppriktig tro på det.
Skulle det gå til helvete så er det mulig å få hjelp utenifra, stoltheten din er ikke verdt resten av livet ditt.

Lykke til!
Vis hele sitatet...
Hehe, jævlig kjekt med sånne innlegg. Regner jo med at de fleste oppfatter meg som en drittsekk av dimensjoner, og jeg trives jo forsåvidt med det, men i tider som dette er det gull å få høre noe annet


Sitat av GodBlanding Vis innlegg
Må da for faen ta 24 timer uten dop bare for å bli kvitt de 4 KGS mursteinklossene du må ha i fordøyelsessystemet! Eller pleier du å bruke kirurgisk utstyr den roughly ene gangen i mnd. Du er og driter??;-)
Vis hele sitatet...
Jeg har faktisk vært beskjeden på brukerdosene, så dette har kun vært et periodisk problem. Dret ut en kloss for noen dager siden, og denne gang var det stusslige små dukkehus-mursteiner som dumpet ut. Nå er det bare den kjente grøten. Dog den er jo noe å skryte av på dag én - at vi ikke snakker saus tilsier strengt tatt at jeg ikke har det så forferdelig i "cold turkey" perspektiv.

Stor takk til idiotene som importerer dritten av så lav kvalitet at det er fysisk umulig, selv for en velstående narkis, komme til det helvete en automatisk ble lokket inn i før.

Sitat av GodBlanding Vis innlegg
Du er rå da Tom. Men må rette på deg, heroinabstunensene kommer ikke til å merkes mest i kveld, de kommer til å treffe deg som et godstog i natt eller grytidlig i morgen. De vil være på sitt verste 17.00 i morgen til 1700 dagen etter men det vet du jo allerede. Tviler vel på at du venter så lenge før det blir en ny hit.

Det er verdt å merke seg at det er lite poeng i å slutte med heroin dersom koka og amf /piller allerede er en del av hverdagen. Du må slutte med en ting om gangen ellers kan du like gjerne bare gi faen. Ikke for å være bombastisk men sånn er det bare. Tvi tvi

Med mindre du lenkes fast og nøkkelen kastes da. Eller at du er på tvungen rehab. Noen dramatiske omstendigheter skal uansett til for at det skal bli mulig å slutte med heroin under de forutsetningene du nevner her.
Vis hele sitatet...
Det er to alternative matematiske skoler her. Den ene går på å definere når den maksimale abstinensen inntreffer, det vil si, når kroppen står ved forfall uten heroinen sin. Mentalt isolert sett , samt med tanke på de fysiologiske mekanismene som (ikke ) er i gang, vil en da stå ovenfor den maksimale abstinens. (slik jeg teller timer her)

Den maksimale reelle abstinens derimot, kommer når ovennevnte faktum har fått en god del timer på å forplate seg, og alle aspekter ved ens kropp er affektert betydelig.. (slik du påpeker at virkeligheten utarterer seg)

Så la nå en stakkar som akkurat er kommet igang regne maksimal abstinens fra første teoretisk mulige punkt
Sist endret av Tøffetom; 14. juni 2016 kl. 15:11. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
En ting som funka for meg sist: sett en dato en uke eller to frem i tid. Denne datoen skal det sluttes med dop, uansett hvor vondt det gjør. Gjør klart slik at du helst har støtte fra en god venn som kan holde deg med selskap de første 5, kritiske dagene. Når disse er overstått reiser du langt avgårde, ta gjerne noen øl, kjenn på livet som rusfri. Søvnløshet vil vedvare ytterligere noen uker men man greier å få en time På øyet her og der. Og Husk: ingen sentralstimulerende første 5 dager. Da vil du bli overmannet av angst og sprekke. Jeg var nesten 3 mnd. Rusfri med den metoden ..
Da sprakk jeg igjen som den patetiske fitten av en blodnarkis jeg faktisk er. Så masse gode ord og folk som tilsynelatende genuint bryr seg, ihvertfall littegrann, og jeg gir dere fingeren og sier implisitt at jeg driter i alt dere er.

Om jeg har vært nære ved å lyge på forumet før så er ihvertfall dette topp5 i denne sammenheng.

Det var 0.7, nå er det 0.6. Relativt mildt, grenseland direkte dårlige saker.

Jeg går ned å sender det etter klokken 16; slik at det ikke dukker opp før i overmorgen igjen. Det høres idiotisik ut, men slik har jeg en form for motvaisjon til å holde ut morgendagen. Og et argument for at om jeg enda skulle finne på å kjøpe - da kan jeg likegjerne bare kjøpe noen pumper i samme slengen og skyte alt sammen.

Jeg har kastet sånt i dass til godt over titusen kroner før. jeg får meg ikke til kjøre det kjøret igjen. Har ikke økonomi til dop slik jeg hadde før.

Uansett, unnskyld til alle. Jeg har sviktet hele jævla gjengen, både dere som vet jeg prøver, mest av alt meg selv, og særlig de rundt meg IRL som plutselig opplever meg som fraværende og utilgjengelig.

Jeg er en udugelig fitte, og jeg skal slutte å være det.

Restart 16:00.

Sitat av GodBlanding Vis innlegg
En ting som funka for meg sist: sett en dato en uke eller to frem i tid. Denne datoen skal det sluttes med dop, uansett hvor vondt det gjør. Gjør klart slik at du helst har støtte fra en god venn som kan holde deg med selskap de første 5, kritiske dagene. Når disse er overstått reiser du langt avgårde, ta gjerne noen øl, kjenn på livet som rusfri. Søvnløshet vil vedvare ytterligere noen uker men man greier å få en time På øyet her og der. Og Husk: ingen sentralstimulerende første 5 dager. Da vil du bli overmannet av angst og sprekke. Jeg var nesten 3 mnd. Rusfri med den metoden ..
Vis hele sitatet...
Tar ordentlig stilling til etterpå. Først må jeg skrive det ovenstående.

Men faen ikke prøv dere. Dette var ikke slutten på mitt forsøk, dette var ikke min siste sjanse. Så lenge jeg er der jeg er nå psykisk, så vil jeg fortsatte å prøve. Jeg skal faen meg greie dette drittet nå. Enda det jeg sier ikke er verdt skit vel og merke, iom at jeg har røyket nå. Melder inn når jeg er "nykter" i kveld og ordene mine blir sånn halvveis verdt å kaste vekk tiden sin på å lese..

Sitat av GodBlanding Vis innlegg
En ting som funka for meg sist: sett en dato en uke eller to frem i tid. Denne datoen skal det sluttes med dop, uansett hvor vondt det gjør. Gjør klart slik at du helst har støtte fra en god venn som kan holde deg med selskap de første 5, kritiske dagene. Når disse er overstått reiser du langt avgårde, ta gjerne noen øl, kjenn på livet som rusfri. Søvnløshet vil vedvare ytterligere noen uker men man greier å få en time På øyet her og der. Og Husk: ingen sentralstimulerende første 5 dager. Da vil du bli overmannet av angst og sprekke. Jeg var nesten 3 mnd. Rusfri med den metoden ..
Vis hele sitatet...
Jeg synes dette høres kjempelurt ut. Vil prøve å arrangere noe tilsvarende

Har brutt med de siste in-rutene mine til narkismiljøene.

Problemet mitt er at alle "venner" jeg har, i den grad det kan kalles venner - (det føles ihvertfall ikke som venner), kommer fra en annen verden. De går i pene klær, har familie, og er mest bekymret over godguttens neste fotballkamp eller organisering av neste familieferie..,.

Vennene jeg vokste opp med er vekk. Noen er i "partypsykose", noen er død, noen er vekk (sannsynligvis langtidsrehab), noen er i fengsel og noen er i tvungen psykiatrisk behandling..

Venninnene mine som jeg hadde i lang tid og alltid kunne gå til, ga meg opp mens jeg var som verst.. X'ene mine er mer fucked upp enn jeg jer selv... Damene jeg "klikker med", er såklart dem jeg ruser meg til helvete med og kjører på uten like..for så å være igjen utkjørt, dehydrert, og skrikende etter beroligende..så de er jo et problem fremfor en løsning.

Har en ordentlgi god venn, bff'en, men han er av andre årsaker svært opptatt for tiden..

Har noen gode sjeler rundtom som bryr seg og heier, men det blir aldri det samme.. Dette er liksom blitt noe jeg må gjøre helt fuckings alene, og av og til så driver tanken på det meg gal.
Sist endret av Tøffetom; 14. juni 2016 kl. 17:29. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har et tips til deg Tøffetom siden du vil være anonym og få hjelp, dette vil kanskje høres litt sært ut men det er fantastisk; Anonyme Narkomane. Ha et åpent sinn og ikke døm programmet deres etter bare et møte for det vil føles rart ut i starten og kanskje litt sært. Ingenting har hjulpet meg mer ihvertfall (50 dager siden siste smell) enn å gå på møtene deres og følge programmet, trinnene og ikke minst ha en sponsor.

Du kan godt sende meg en pm om du vil snakke mer, du kommer til å komme deg ut av dette, men du trenger ihvertfall litt hjelp!
Sitat av Loopwhole Vis innlegg
Jeg har et tips til deg Tøffetom siden du vil være anonym og få hjelp, dette vil kanskje høres litt sært ut men det er fantastisk; Anonyme Narkomane. Ha et åpent sinn og ikke døm programmet deres etter bare et møte for det vil føles rart ut i starten og kanskje litt sært. Ingenting har hjulpet meg mer ihvertfall (50 dager siden siste smell) enn å gå på møtene deres og følge programmet, trinnene og ikke minst ha en sponsor.

Du kan godt sende meg en pm om du vil snakke mer, du kommer til å komme deg ut av dette, men du trenger ihvertfall litt hjelp!
Vis hele sitatet...
Faktisk ikke dumt!

Jeg har jo prøvd det, men ikke i delen av landet jeg nå er i. Faen ikke dumt. Det handler jo om kjemi mer enn noe annet, klikker man overhodet ikke så klikker man overhodet ikke...

Kan overleve tåpelige ritualer og magiske nøkkelringer; men kjemien som sagt - den klarer jeg meg ikke foruten.
¤¤
Sjekker om det er møter her i dag.

Takk

Møte idag ja..

Hvordan vet jeg om et NA møte er åpent eller ei?
¤¤

¤¤
Faen for et fuckings waste of time. 19:01 - låst dør, ringte samtlige nr der - hørte faktisk tlf ringe på andre siden.

Virker mer som en runkeklubb fpr de innvidde enn en åpen dør for de anonyme narkisene
¤¤


¤¤
Det gikk ikke så bra i dag heller. Skjedde noe mer dritt og.

Har flyttet nå, og tror det var for det bedre. Siste sjanse i morgen før erkjennelsen er et faktum
¤¤

¤¤
NB: De siste innlegggene er i realiteten 3-4 innlegg skrevet med godt mellomrom imellom.¤¤
Sist endret av Tøffetom; 15. juni 2016 kl. 01:26. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Det er ingenting patetisk over det du holder på med nå. Denne tråden er en lang natts ferd mot... ettellerannet. Håper det går mot et vendepunkt nå.
[quote=
Det gikk ikke så bra i dag heller. Skjedde noe mer dritt og.

Har flyttet nå, og tror det var for det bedre. Siste sjanse i morgen før erkjennelsen er et faktum
[/QUOTE]

det var størst sannsynlighet for at det skulle skje noe dritt, så det er ikke overaskene.
Derimot øker det sannsynligheten for at det skal gå bra nå siden du har flyttet. du ligger faktisk bedre ann nå enn igår, ikke dårligere som jeg får inntrykk av at du nå tenker.
sjakktrekk å flytte, du har forbedret din stilling. du tar motstanderen sin konge til slutt. stå på bror

quote greia gikk ikke så bra. som vanlig
Sist endret av why_not; 15. juni 2016 kl. 02:48.
Sitat av entropi Vis innlegg
Det er ingenting patetisk over det du holder på med nå. Denne tråden er en lang natts ferd mot... ettellerannet. Håper det går mot et vendepunkt nå.
Vis hele sitatet...

Sitat av why_not Vis innlegg
det var størst sannsynlighet for at det skulle skje noe dritt, så det er ikke overaskene.
Derimot øker det sannsynligheten for at det skal gå bra nå siden du har flyttet. du ligger faktisk bedre ann nå enn igår, ikke dårligere som jeg får inntrykk av at du nå tenker.
sjakktrekk å flytte, du har forbedret din stilling. du tar motstanderen sin konge til slutt. stå på bror

quote greia gikk ikke så bra. som vanlig
Vis hele sitatet...
Denne tråden var en akkumulering mot klimaks; som er I DAG!

My friends; the stars have aligned! IT IS TIME!


....Neida, men i dag så føltes det ikke som noen andre morgener, og jeg vil ikke ha heroin. Lat oss nu se hva dagen bringer.
Jeg synes ikke noe mindre om deg, Tom, pga sprekk. Tøft av deg å innrømme det når du vet det er mange som følger deg.

Så jævlig god dam intelligent som du er så klarer du dette. Kom igjen, den jævlige følelsen i kroppen er verdt det. Du fortjener å være fri fra faenskapet
Sitat av Morgul Vis innlegg
Jeg synes ikke noe mindre om deg, Tom, pga sprekk. Tøft av deg å innrømme det når du vet det er mange som følger deg.

Så jævlig god dam intelligent som du er så klarer du dette. Kom igjen, den jævlige følelsen i kroppen er verdt det. Du fortjener å være fri fra faenskapet
Vis hele sitatet...
Takk!

Jeg har ikke klart det..Det er som å gå fra dama du vet så altfor godt det aldri kommer til å funke med…

Enda du vet, enda du vil og enda du har vært der så utallig mange ganger – når først savnet kommer og du hverken vet hvem du er eller hva du føler….Da vet du hvor fantastisk nyforelsket det går an å føle seg i noen dager, bare ved å plukke opp telefonen. Ofte er du så lysten på bare å kjenne følelsen igjen at du genuint mener at det skal bli annerledes denne gang – et bombesikkert argument i metaforen, et irrelevant poeng for situasjonen. Her er det tross alt ingen andre som må overtales til å tro på rasjonaliteten i det irrasjonelle.

Ja jeg failer, jeg klarte det ikke. De siste dagene har jeg gjort masse jeg ikke har gjort uten heroin på mange år. Og jeg merker hvordan impulsene, lystene og energien kommer snikende. Bruken er veldig lav. Men den er der.

Faktisk, nå i natt så fikk jeg som vanlig ikke sove. Før jeg skulle jobbe litt, innså jeg at jeg var klar for det. Klar for å gi slipp og endelig leve. Og ikke minst vise dere. Men så kjente jeg hvordan viljen ga etter for gleden over å skulle ut å fiske frem den lille dosen gjemt vekk..

Nok en dag nok et nederlag. I denne sammenheng, altså-

Jeg har gjort en stor forandring da... jeg har ditchet min venn som sammen med meg prøvde for første gang for et (relativt lite) tiår siden. Og det nytter ikke bare å forklare situasjonen; når sprekken er der så vet han at jeg betaler overpris for å få levert, for få kjøpe bare litt etc. For å brenne den broen; ihvertfall tilstrekkelig til at det ikke bare er å ringe, lånte jeg noen lapper og sluttet å ta tlf.

Interesse er målt i profitt; å gjøre seg selv til et rødt bidrag er den eneste måten en blir kvitt disse folka på.

Han skal få tilbake når jeg er ute av faresonen....Enda nok av ventetid til gode min favør.
Sist endret av Tøffetom; 17. juni 2016 kl. 09:08.
Selv om du går på trynet gang på gang, så heier jeg på deg.
Dette kan være vendepunktet.
Klem fra Betty
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Takk!

Jeg har ikke klart det..Det er som å gå fra dama du vet så altfor godt det aldri kommer til å funke med…

Enda du vet, enda du vil og enda du har vært der så utallig mange ganger – når først savnet kommer og du hverken vet hvem du er eller hva du føler….Da vet du hvor fantastisk nyforelsket det går an å føle seg i noen dager, bare ved å plukke opp telefonen. Ofte er du så lysten på bare å kjenne følelsen igjen at du genuint mener at det skal bli annerledes denne gang – et bombesikkert argument i metaforen, et irrelevant poeng for situasjonen. Her er det tross alt ingen andre som må overtales til å tro på rasjonaliteten i det irrasjonelle.

Ja jeg failer, jeg klarte det ikke. De siste dagene har jeg gjort masse jeg ikke har gjort uten heroin på mange år. Og jeg merker hvordan impulsene, lystene og energien kommer snikende. Bruken er veldig lav. Men den er der.

Faktisk, nå i natt så fikk jeg som vanlig ikke sove. Før jeg skulle jobbe litt, innså jeg at jeg var klar for det. Klar for å gi slipp og endelig leve. Og ikke minst vise dere. Men så kjente jeg hvordan viljen ga etter for gleden over å skulle ut å fiske frem den lille dosen gjemt vekk..

Nok en dag nok et nederlag. I denne sammenheng, altså-

Jeg har gjort en stor forandring da... jeg har ditchet min venn som sammen med meg prøvde for første gang for et (relativt lite) tiår siden. Og det nytter ikke bare å forklare situasjonen; når sprekken er der så vet han at jeg betaler overpris for å få levert, for få kjøpe bare litt etc. For å brenne den broen; ihvertfall tilstrekkelig til at det ikke bare er å ringe, lånte jeg noen lapper og sluttet å ta tlf.

Interesse er målt i profitt; å gjøre seg selv til et rødt bidrag er den eneste måten en blir kvitt disse folka på.

Han skal få tilbake når jeg er ute av faresonen....Enda nok av ventetid til gode min favør.
Vis hele sitatet...
dama de er veldig deilig med fine klær og sminke på men når ho står foran deg naken og usminka er ho helt for jævlig stygg, med en kynisk og grisk personlighet og som driter totalt i deg.
Den dagen du klarer å være 100% ærlig og 100% motivert til å slutte, samt ta imot profesjonell hjelp er den dagen du klarer å slutte. Følg dette og kutt all kontakt med rusmiljøet og venner som ruser seg (ALLE DISSE, INGEN UNNTAK), så skal du se du klarer det!! Vær så snill å gjør dette nå før du mister mer av deg selv og går på en skikkelig smell. Jeg heier på deg og vil deg alt godt, men du må nok ta i et større tak om det skal gå desverre. Lykke til!
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Takk!

Jeg har ikke klart det..Det er som å gå fra dama du vet så altfor godt det aldri kommer til å funke med…

Enda du vet, enda du vil og enda du har vært der så utallig mange ganger – når først savnet kommer og du hverken vet hvem du er eller hva du føler….Da vet du hvor fantastisk nyforelsket det går an å føle seg i noen dager, bare ved å plukke opp telefonen. Ofte er du så lysten på bare å kjenne følelsen igjen at du genuint mener at det skal bli annerledes denne gang – et bombesikkert argument i metaforen, et irrelevant poeng for situasjonen. Her er det tross alt ingen andre som må overtales til å tro på rasjonaliteten i det irrasjonelle.

Ja jeg failer, jeg klarte det ikke. De siste dagene har jeg gjort masse jeg ikke har gjort uten heroin på mange år. Og jeg merker hvordan impulsene, lystene og energien kommer snikende. Bruken er veldig lav. Men den er der.

Faktisk, nå i natt så fikk jeg som vanlig ikke sove. Før jeg skulle jobbe litt, innså jeg at jeg var klar for det. Klar for å gi slipp og endelig leve. Og ikke minst vise dere. Men så kjente jeg hvordan viljen ga etter for gleden over å skulle ut å fiske frem den lille dosen gjemt vekk..

Nok en dag nok et nederlag. I denne sammenheng, altså-

Jeg har gjort en stor forandring da... jeg har ditchet min venn som sammen med meg prøvde for første gang for et (relativt lite) tiår siden. Og det nytter ikke bare å forklare situasjonen; når sprekken er der så vet han at jeg betaler overpris for å få levert, for få kjøpe bare litt etc. For å brenne den broen; ihvertfall tilstrekkelig til at det ikke bare er å ringe, lånte jeg noen lapper og sluttet å ta tlf.

Interesse er målt i profitt; å gjøre seg selv til et rødt bidrag er den eneste måten en blir kvitt disse folka på.

Han skal få tilbake når jeg er ute av faresonen....Enda nok av ventetid til gode min favør.
Vis hele sitatet...
Du har ikke mislykkes, du har lykkes i å finne ut hva som ikke funker. Det er et godt utgangspunkt for å prøve en annen tilnærming.

Veldig spent på hva som er planen din nå!
Sitat av entropi Vis innlegg
Du har ikke mislykkes, du har lykkes i å finne ut hva som ikke funker. Det er et godt utgangspunkt for å prøve en annen tilnærming.

Veldig spent på hva som er planen din nå!
Vis hele sitatet...
Feil.

Dag#1 uten smack

Akkurat hylt nedpå en sixpack. Vi får se.

Enda det høres helt rart ut så har jeg tilsynelatende klart å gå av smack litt og litt, dag for dag.

Problemet er at jeg ikke har noen mekanisme i meg som "driver" meg mot lykke-induserende atferd lenger. Den lysten til å gå ut for å treffe nye mennesker, lysten til å gjøre noe kjekt bare... Den er vekk. Jeg har lært meg opp en ekstrem mestrings-higen; det eneste som har kunnet rettferdiggjøre min narkomane eksistens har vært konkrete resultater i andre arenaer av livet.

...men den lykkefølelsen som driver folk til å ringe en venn, glede seg til et selskap eller bare bli revet med av noe på tv - den er helt vekk. Jeg har ikke noe forhold til "ting jeg liker å gjøre". All min akutte lykke har vært kjemisk tukling med hjernen. I går satt jeg i timesvis og så ut i luften liksom.

Og hit har jeg kommet før. Jeg har kommet meg gjennom lidelsen og sykdommen. Men så sitter jeg bare igjen, helt tom og alene.
Sist endret av Tøffetom; 20. juni 2016 kl. 10:58. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Kjenner meg igjen i hva du skriver her og jeg har ingen mer trøst at det tar tid før du føler lykke igjen. Har akkurat begynt å kjenne litt på den igjen og det er så skjønt, håper du tar imot det forrige rådet jeg ga forøvrig for det hjelper og på selvfølelsen!

Dag #56 uten smack
Sitat av Loopwhole Vis innlegg
Den dagen du klarer å være 100% ærlig og 100% motivert til å slutte, samt ta imot profesjonell hjelp er den dagen du klarer å slutte. Følg dette og kutt all kontakt med rusmiljøet og venner som ruser seg (ALLE DISSE, INGEN UNNTAK), så skal du se du klarer det!! Vær så snill å gjør dette nå før du mister mer av deg selv og går på en skikkelig smell. Jeg heier på deg og vil deg alt godt, men du må nok ta i et større tak om det skal gå desverre. Lykke til!
Vis hele sitatet...
Vi får se

Hadde ikke "dere" sagt det var umulig så hadde det definitivt vært det. Nå vet jeg neimen ikke
Sist endret av Tøffetom; 20. juni 2016 kl. 11:32.
Jeg har beundret deg og denne tråden lenge. Jeg har også kommentert det en gang eller to.

Det som er åpenbart for meg som jeg tror til slutt vil gjøre deg rusfri, er din utrolige selvinnsikt og refleksjon. Det som dog fascinerer meg, er at du til tross for denne refleksjonen ikke ennå har klart å finne hvilke triggerfaktorer og øyeblikk som er kritiske for deg, som gjør at du kan handle annerledes enn de gangene det går til helvete. Det er ikke stygt ment. Jeg er bare fascinert over hvor utrolig avhengighetsskapende dette stoffet er.
Sitat av reklame Vis innlegg
Jeg har beundret deg og denne tråden lenge. Jeg har også kommentert det en gang eller to.

Det som er åpenbart for meg som jeg tror til slutt vil gjøre deg rusfri, er din utrolige selvinnsikt og refleksjon. Det som dog fascinerer meg, er at du til tross for denne refleksjonen ikke ennå har klart å finne hvilke triggerfaktorer og øyeblikk som er kritiske for deg, som gjør at du kan handle annerledes enn de gangene det går til helvete. Det er ikke stygt ment. Jeg er bare fascinert over hvor utrolig avhengighetsskapende dette stoffet er.
Vis hele sitatet...
Hehe, kult

Oppfattes så klart ikke som stygt ment.

Problemet når det har gått så langt som det har gått for min del er at "triggerfaktor" blir å åpne øya om morgenen. Det er seriøst det første som slår meg, før jeg innser hvor pissetrengt jeg er eller hvor jævlig sprengt morrabrødet føles.

Forøvrig ikke tatt heroin siden liten sprekk i går.

Jeg tror faktisk jeg får det til denne gangen.
Heidu Tøffetom!

Jeg har ikke lest de aller siste innlegene dine. Faktisk har jeg ikke lest noe i denne tråden siden jeg skrev i den for en 2-3 måneder siden. Tror det var på side 13 jeg kom med et par innspill.

Ønsker du å høre mine helt ordentlige, seriøse tanker? Ønsker du å høre de harde faktaene?
Du må for all del ikke ta det her som et personlig angrep. Det er veldig enkelt å føle at jeg angriper deg som person. Det gjør jeg ikke overhodet. Problemet er bare at avhengigheten har begynt å ta del av deg, og derfor føles det ut som om jeg angriper deg når jeg angriper avhengigheten.

For å gjøre dette litt mildere; om du ikke husker meg, er jeg nå 6 måneder nykter. Jeg har selv brukt heroin med nål, men foretrakk helst amfetamin og GHB. Jeg har et veldig stort fellestrekk med deg. Jeg prøvde å slutte konstant. Hver gang hadde jeg en god følelse på at denne gangen gikk det.

Og det gikk jo til slutt. Men du må forstå at bare fordi du føler deg sliten, dritlei, orker ikke mer av noenting i det hele tatt - så går den følelsen over. Og triggere finnes overalt. Uansett hva du omgir deg med, uansett hva, så kommer du til et punkt hvor du bare tenker "nei fuck it, bare én gang, bare akkurat nå" - du blir faktisk helt euforisk. Du blir sjeleglad. Du skal endelig få hittet ditt.

For å unngå dette må du faktisk gå hardt til verks. Jeg selv satt i fengsel, innelåst på en fengselscelle opptil 23 timer i døgnet i flere måneder. Jeg måtte tenke tankene for meg selv, alene, så mange ganger at når jeg neste gang fikk lyst på, tenkte jeg "nei, jeg er jo nykter" før jeg tenkte ja. Til og med drita full har jeg håndtert det bra.

For å komme dit må du gjennom en helt forjævlig kamp. Som aldeles ikke er moro i det hele tatt. Du må se deg selv dypt inn i sjelen. Mye hardere enn det du får til når du er fjern. Mye hardere enn du får til på nedtur. Mye hardere enn når abstinensene er på sitt verste.

Det er faktisk helt ufattelig vanskelig å slutte, og jeg forstår ikke at jeg har greid det selv. Jeg har vært i gjennom langtidsbehandling. Jeg har vært i gjennom mye. Det vet jeg du også har. Du går i gjennom mye hver dag.

Likheten mellom meg og deg er at vi aldri gir opp. Vi VIL faktisk ikke ruse oss. Jeg vet det på deg. Jeg føler nesten jeg kjenner deg, bare fordi vi har likhetstrekk der. Du må bare forstå at dette greier du ikke på egenhånd. Dette greier du ikke i samme miljø. Dette er noe som tar overhånd over deg, det er større enn deg. Og det er en drittvei ut av det.

Jeg hadde anbefalt deg å dra på langtidsbehandling.

Jeg vet det ikke frister. Forlate (eventuell) jobb. Forlate familie. Forlate venner. Være på fuckings "rehab"?! Ikke noe frihet. Hva faen liksom. Nei, du er for bra for det, ikke sant?

Om du er i mot behandling svarer jeg deg gjerne i neste innlegg. Dette blir for langt.

Jeg er skikkelig streng nå. Det er ikke meningen. Men noen ganger trenger du tough love. Jeg har vært der. Det er ikke verdt det, mann. Få deg hjelp! Du er så mye bedre.

Avslutter med å si det jeg tidligere sa:

En reflektert narkoman har det mye verre enn en narkoman som ikke er reflektert.

edit:
ser det var på side 12 jeg skrev. drit i leifer og dårlige formuleringer. ser noe var litt lol.
Sist endret av JanitorScruffy; 22. juni 2016 kl. 15:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av JanitorScruffy Vis innlegg
Heidu Tøffetom!

Jeg har ikke lest de aller siste innlegene dine. Faktisk har jeg ikke lest noe i denne tråden siden jeg skrev i den for en 2-3 måneder siden. Tror det var på side 13 jeg kom med et par innspill.

Ønsker du å høre mine helt ordentlige, seriøse tanker? Ønsker du å høre de harde faktaene?
Du må for all del ikke ta det her som et personlig angrep. Det er veldig enkelt å føle at jeg angriper deg som person. Det gjør jeg ikke overhodet. Problemet er bare at avhengigheten har begynt å ta del av deg, og derfor føles det ut som om jeg angriper deg når jeg angriper avhengigheten.

For å gjøre dette litt mildere; om du ikke husker meg, er jeg nå 6 måneder nykter. Jeg har selv brukt heroin med nål, men foretrakk helst amfetamin og GHB. Jeg har et veldig stort fellestrekk med deg. Jeg prøvde å slutte konstant. Hver gang hadde jeg en god følelse på at denne gangen gikk det.

Og det gikk jo til slutt. Men du må forstå at bare fordi du føler deg sliten, dritlei, orker ikke mer av noenting i det hele tatt - så går den følelsen over. Og triggere finnes overalt. Uansett hva du omgir deg med, uansett hva, så kommer du til et punkt hvor du bare tenker "nei fuck it, bare én gang, bare akkurat nå" - du blir faktisk helt euforisk. Du blir sjeleglad. Du skal endelig få hittet ditt.

For å unngå dette må du faktisk gå hardt til verks. Jeg selv satt i fengsel, innelåst på en fengselscelle opptil 23 timer i døgnet i flere måneder. Jeg måtte tenke tankene for meg selv, alene, så mange ganger at når jeg neste gang fikk lyst på, tenkte jeg "nei, jeg er jo nykter" før jeg tenkte ja. Til og med drita full har jeg håndtert det bra.

For å komme dit må du gjennom en helt forjævlig kamp. Som aldeles ikke er moro i det hele tatt. Du må se deg selv dypt inn i sjelen. Mye hardere enn det du får til når du er fjern. Mye hardere enn du får til på nedtur. Mye hardere enn når abstinensene er på sitt verste.

Det er faktisk helt ufattelig vanskelig å slutte, og jeg forstår ikke at jeg har greid det selv. Jeg har vært i gjennom langtidsbehandling. Jeg har vært i gjennom mye. Det vet jeg du også har. Du går i gjennom mye hver dag.

Likheten mellom meg og deg er at vi aldri gir opp. Vi VIL faktisk ikke ruse oss. Jeg vet det på deg. Jeg føler nesten jeg kjenner deg, bare fordi vi har likhetstrekk der. Du må bare forstå at dette greier du ikke på egenhånd. Dette greier du ikke i samme miljø. Dette er noe som tar overhånd over deg, det er større enn deg. Og det er en drittvei ut av det.

Jeg hadde anbefalt deg å dra på langtidsbehandling.

Jeg vet det ikke frister. Forlate (eventuell) jobb. Forlate familie. Forlate venner. Være på fuckings "rehab"?! Ikke noe frihet. Hva faen liksom. Nei, du er for bra for det, ikke sant?

Om du er i mot behandling svarer jeg deg gjerne i neste innlegg. Dette blir for langt.

Jeg er skikkelig streng nå. Det er ikke meningen. Men noen ganger trenger du tough love. Jeg har vært der. Det er ikke verdt det, mann. Få deg hjelp! Du er så mye bedre.

Avslutter med å si det jeg tidligere sa:

En reflektert narkoman har det mye verre enn en narkoman som ikke er reflektert.

edit:
ser det var på side 12 jeg skrev. drit i leifer og dårlige formuleringer. ser noe var litt lol.
Vis hele sitatet...
Heidu;

jeg driver ikke å blar bakover i denne tråden, så hvilken side det skulle være på spiller ingen rolle.

Men dette innlegget her syntes jeg var knallbra, takk for den.

Nå har det seg slik at jeg holder på med noen ganske så ekte, ganske så akutte greier. Hadde jeg sagt hva hadde dere ikke trodd meg, og jeg hadde øyeblikkelig blitt linket til tøffetom som privatperson.

Jeg har de siste dagene gjort enorme fremskritt, og jeg har begynt å forakte heroin-formen. Dette er fordi jeg har klart å gjennomføre noen events uten heroin; og jeg kjenner hvordan "driven" er av en annen verden. Jeg er så kåt at jeg faen ikke vet hvor jeg skal snu meg uten å velte alt som står på bordet. Men jeg holder meg unna damer, de forverrer ALLTID situasjonen. (Eller, jeg forverrer alltid situasjonen når de er i bildet). Hodet koker til tider av konstruktive impulser.

Behandling er helt off the table.

Jeg har også, for første gang siden et år før jeg ble heroinavhengig, begynt avviklingen av relasjonene som har gjort det umulig å kutte supply.

Nå er det nok, og jeg slutter. Det er noe annet denne gangen, hehehe; en rekursiv påstand som ikke har substans før den kan valideres retrospektivt.

Men det kan jeg snart.
Så bra.
Jeg var så imponert av innlegget at jeg grublet lenge på hva jeg skulle skrive som en kommentar.
Lykke til Tøffetom.
Her går det også bra. For første gang på over ett år holder jeg meg til legens dosering av opiater.
Jeg er helt klar over at min avhengighet ikke kan sidestilles med den heroinavhengige opplever, men mekanismene er de samme.
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
Så bra.
Jeg var så imponert av innlegget at jeg grublet lenge på hva jeg skulle skrive som en kommentar.
Lykke til Tøffetom.
Her går det også bra. For første gang på over ett år holder jeg meg til legens dosering av opiater.
Jeg er helt klar over at min avhengighet ikke kan sidestilles med den heroinavhengige opplever, men mekanismene er de samme.
Klem fra Betty
Vis hele sitatet...
Nå tror jeg faktisk vi nærmer oss en sidestilling jo... Jeg har ikke noe enormt sug, jeg blir ikke dårlig - jeg er "egentlig" frisk. Men selvfølgelig føler jeg meg ikke sånn. Og mer enn noe så er det atferdsmønstrene mine som sliter meg nå; ikke fysiologiske abstinensfunksjoner.

Når jeg står opp tenker jeg før jeg er bevisst: "HVOR ER DEN JÆVLA HEROINEN!?", noe som har hatt to alternative utfall: 1) Røyke 2) Ringe hookup. I morges ble jeg bare sittende å se i veggen i sikkert 3 kvarter. Visste ikke hva jeg skulle ta meg til, hvordan jeg skulle føle meg, eller hva jeg skulle gjøre for å få noe mening i livet igjen.

Det er litt som å be noen stå opp og starte dagen uten å åpne øynene. Det sitter så dypt i både mønster, motivasjon og belønnings-sammenheng. Og det gjør det for deg og.

Personlig er jeg av den oppfatning at avhengighetens intensitet er en overvurdert faktor i kvantifiseringen av den.
Tusen takk for det Tøffetom.
Vi har en kamp å kjempe både du og jeg og mange andre.
Det er så synd at å bekjempe alvorlige smerter ofte fører til avhengighet av opiater.
Av hele mitt hjerte ønsker jeg ar DU skal klare dette.
Stor klem fra Betty
Føles som at jeg har klart det nå.

Eller.

Føles rart. Føles ikke bra. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke opplever mestring rundt akkurat det lenger. Har heroin- og kokainfrie dager oftere og oftere, men jeg føler ikke jeg har fått til noe. Når jeg elgger meg føler jeg meg mer selvtilfreds om jeg har vært å trent litt.

Er avhengigheten så godt integrert i meg at hjernen ikke klarer å bli glad over å slå den?

...Eller kanskje jeg innser at det å overvinne avhengighet bare er å komme seg tilbake til der alle andre er. Litt som å slippe ut av fengsel. Ikke akkurat noe å klappe seg selv på skulderen for.
Sist endret av Tøffetom; 28. juni 2016 kl. 03:05.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
...Eller kanskje jeg innser at det å overvinne avhengighet bare er å komme seg tilbake til der alle andre er. Litt som å slippe ut av fengsel. Ikke akkurat noe å klappe seg selv på skulderen for.
Vis hele sitatet...
Jo. Det er ekstremt mye å klappe seg på skulderen for. Å slippe ut av fengsel er ikke noe å prestere, det er jo bare et spørsmål om tid. Å overvinne avhengighet krever mer vilje og innsats enn de fleste av oss trenger å mønstre i løpet av et liv. Så hvis du ikke klapper seg selv på skuldren for det, så kommer jeg rett og slett og gjør det for deg.
Sist endret av entropi; 28. juni 2016 kl. 04:09.
Jeg jagde dragen et års tid for 5 år siden, og hadde kanskje 10 sprekker det første året,folk kommer til meg nå og sier at de er stolte av meg, men jeg føler kun avsky av å høre om det.
Jeg føler ingen stolthet over å ha sluttet, hvorfor skal jeg føle det?
Skal man føle seg bra over å ha bekjempet noe man selv rotet seg inn i?

Håper virkelig at du kommer deg ut av dette helvete tom, man blir en kald og følelsesløs jævel av de greiene der.'
Tror heller ikke det finnes noen snarveier, blir litt nervøs av å se hvordan du rettferdiggjør "sprekkene" dine, du virker som du er så smart at du lurer deg selv.
Legg deg inn, hør på de som har peiling, bli ydmyk, knekk sammen, føl på følelser igjen, og lær å hat de greiene du bruker.
Lykke til, du er for oppvakt til å kaste bort livet ditt..
Hilsen en broder som har gått i samme sko.
Hei igjen godtfolk jeg proklamerte i starten av juni her at jeg skulle ha " hvit måned" fri for alle rusmidler. Oppsummeringen er som følger: jeg har klart å avstå fra alkohol, men har gått på ca 15 heroin-sprekker, med andre ord ca annenhver dag.er minimalt fysisk avhengig, men psykisk er jeg i heroinens jerngrep og kommer til å være det til jeg får hjelp. Har snakket med lege og psykolog, som jobber for å skaffe meg et opphold på minimum 3 måneder på en eller annen12-Trinns eller treningsinstitusjon. Det er klinkende klart at jeg ikke klarer dette på egenhånd.

Samme gjelder deg Tom. Wake up and smell the coffee! Get some help, istedet for å være fanget i denne evige limboen vi er inne i. Innse bare at heroin er blitt en QuickFix for alle kjipe dager og alle kjipe følelser. Det er det første som ramler inn i hodet mitt når jeg våkner om morgenen. Det er det første jeg belønner meg med når jeg har hatt bra resultater på jobb. Det er det første jeg gjør hvis jeg føler et snev av angst. Jeg kommer meg ikke ut uten hjelp. Det er så forbanna åpenbart.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Nå savner jeg en liten oppdatering fra deg Tom. Uansett hvordan det går så vil jeg gjerne vite det. Jeg er sikker på at vi er flere som følger deg i denne tråden.
Jeg håper virkelig at du klarer deg fint, at du har dratt på rehab.eller har fått deg sommerjobb, men så er jo jeg en gammel godtroende dame.
Please fortell hva som skjer.
Klem fra Betty
elevatormusician
sorrY's Avatar
Noen som veit noe om mannen?
Hei,

Jeg ble bedt om å holde meg unna forumet av totalt urelaterte årsaker, av en av mine beste venner.

Det går veldig bra med meg. Har en og annen sprekk, men i det store og hele er jeg i ferd med å legge dette bak meg. Sliter enda med det å faktisk ha det bra nykter. Har ikke noe forhold til det å faktisk gjøre en "normal" ting, og føle meg bra av det alene. I øyeblikk så sitter jeg å ler som en aldri gjør på heroin, bare for å "snap out of it" og komme på at jeg ikke har noe å kose meg over. Sliter med motivasjon til å gjøre ting.

Husker før i tiden, da jeg fikk "på" følelsen som jeg kalte det av å komme av. "Rosa sky" tror jeg bloodshoteyes omtalte det som en gang - og ble særlig trigget etter noen drinker. Bare virkelig elske følelsen av å være levende igjen.

Nå er det ikke sånn lenger. Jeg får ikke den følelsen. Alt er bare tomt.

Ikke har jeg særlig lyst på heroin heller, påfallende nok. Har ikke mareritt om å miste bussen til fixen i halvmeter med slaps, mareritt om å akkurat skulle røyke bare for at noe skjer etc. Apatisk tvers gjennom. Håper det går over.

Sitat av GodBlanding Vis innlegg
Hei igjen godtfolk jeg proklamerte i starten av juni her at jeg skulle ha " hvit måned" fri for alle rusmidler. Oppsummeringen er som følger: jeg har klart å avstå fra alkohol, men har gått på ca 15 heroin-sprekker, med andre ord ca annenhver dag.er minimalt fysisk avhengig, men psykisk er jeg i heroinens jerngrep og kommer til å være det til jeg får hjelp. Har snakket med lege og psykolog, som jobber for å skaffe meg et opphold på minimum 3 måneder på en eller annen12-Trinns eller treningsinstitusjon. Det er klinkende klart at jeg ikke klarer dette på egenhånd.

Samme gjelder deg Tom. Wake up and smell the coffee! Get some help, istedet for å være fanget i denne evige limboen vi er inne i. Innse bare at heroin er blitt en QuickFix for alle kjipe dager og alle kjipe følelser. Det er det første som ramler inn i hodet mitt når jeg våkner om morgenen. Det er det første jeg belønner meg med når jeg har hatt bra resultater på jobb. Det er det første jeg gjør hvis jeg føler et snev av angst. Jeg kommer meg ikke ut uten hjelp. Det er så forbanna åpenbart.
Vis hele sitatet...
Men du må ikke glemme at enda heroinen tar over, så skal det ikke være alt som er igjen av oss. Vi er enda to individer som har uendelig mange forskjellige egenskaper - dog vi deler det som har blitt det mest definerende.

Alle er like i abstinens, avhengigheten er lik, prosessen med fornektelse og erkjennelse er lik,...

Men når vi faktisk fjerner heroinen som det definerende trekket - da fjerner vi samtidig det som gjør oss så like.

Når snøen med alle de ikke-så-unike snøflakene smelter, da kommer de virkelige forskjellene frem.

Bare vent til jeg blir helt nykter, så skal dere alle få se.

Sitat av PurFaen Vis innlegg
Jeg jagde dragen et års tid for 5 år siden, og hadde kanskje 10 sprekker det første året,folk kommer til meg nå og sier at de er stolte av meg, men jeg føler kun avsky av å høre om det.
Jeg føler ingen stolthet over å ha sluttet, hvorfor skal jeg føle det?
Skal man føle seg bra over å ha bekjempet noe man selv rotet seg inn i?

Håper virkelig at du kommer deg ut av dette helvete tom, man blir en kald og følelsesløs jævel av de greiene der.'
Tror heller ikke det finnes noen snarveier, blir litt nervøs av å se hvordan du rettferdiggjør "sprekkene" dine, du virker som du er så smart at du lurer deg selv.
Legg deg inn, hør på de som har peiling, bli ydmyk, knekk sammen, føl på følelser igjen, og lær å hat de greiene du bruker.
Lykke til, du er for oppvakt til å kaste bort livet ditt..
Hilsen en broder som har gått i samme sko.
Vis hele sitatet...
Ja det er jeg helt enig i. Hverken å slanke seg eller å slutte med dop er en bragd å være stolt over. Det er ingenting å skryte av. Det er patetisk.

Dog det enda er en erfaring som du aldri hadde vært den samme foruten. Jeg vet hvem jeg var før jeg ble voksen, og jeg vet at jeg heller ville vært heroinist resten av mine levende dager enn å engang ligne på den patetiske feige dritten jeg var den gang.

Sitat av entropi Vis innlegg
Jo. Det er ekstremt mye å klappe seg på skulderen for. Å slippe ut av fengsel er ikke noe å prestere, det er jo bare et spørsmål om tid. Å overvinne avhengighet krever mer vilje og innsats enn de fleste av oss trenger å mønstre i løpet av et liv. Så hvis du ikke klapper seg selv på skuldren for det, så kommer jeg rett og slett og gjør det for deg.
Vis hele sitatet...
....har et bedre forslag
Sist endret av Tøffetom; 13. juli 2016 kl. 20:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Ja det er jeg helt enig i. Hverken å slanke seg eller å slutte med dop er en bragd å være stolt over. Det er ingenting å skryte av. Det er patetisk.
Vis hele sitatet...
Ikke i mine øyne. At det er et selvpåført problem gjør det ikke lettere å overkomme det. Snarere tvert imot, med tanke på hvilken effekt slike problemer har på både selvfølelse og hvordan andre ser deg. Å gå fra å se seg selv som patetisk til en som tar grep gir respekt i min bok. Til sammenlikning føler jeg ikke at jeg har grunn til å være veldig stolt av å ikke ha blitt narkoman. Det er ikke en bragd å ikke snuble på en flat vei. Skulle man snuble likevel, i alles påsyn, krever det mer å reise seg opp og gå videre med hevet hode.
Sist endret av entropi; 13. juli 2016 kl. 21:10.
Tusen takk for at du gir lyd i fra deg Tøffetom, jeg liker svært dårlig når venner blir borte fra forumet i lang tid.
Jeg synes du skal være stolt av deg selv, men skjønner godt hva du mener med at å mestre noe som de alle fleste ikke har problemer med ikke er så mye å skryte av, for seg selv.
Hva gjør du nå i sommer da? Håper du ha noe å beskjeftige deg med så tanken på heroin ikke får overta.
God sommer Tom
Klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
skjønner godt hva du mener med at å mestre noe som de alle fleste ikke har problemer med ikke er så mye å skryte av, for seg selv.
Vis hele sitatet...
Men de aller fleste mestrer ikke å slutte med heroin. De aller fleste lar være å begynne, men det er en ganske annen sak. Det er sjelden en enorm viljestyrke og innsats som ligger bak den prestasjonen.

Jeg forstår også hvorfor det føles sånn, men jeg mener at det er ikke riktig. Dumme ting man har gjort før gjør ikke fremtidige prestasjoner mindre. Jeg håper dere alle som greier å gjøre små eller store fremskritt i den kampen klarer å la dere selv være stolte over det.
Veldig fint skrevet entropi, de ordene kan være til stor trøst for mange som sliter av ulike årsaker.
Klem fra Betty
▼ ... noen uker senere ... ▼
Går veldig bra. Kommer mer utfyllende oppdatering om noen ukers tid.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Numb all the way
Freakyme71's Avatar
41 7
Mann, du er så flink å skrive og formidle. Hadde kjøpt boka di på sekundet om den en dag kom ut. Hva er ikke livet uten kamp, maktesløshet og apati. Noen får tøffere liv enn andre, og det er ingenting vi kan gjøre noe med. Uansett hva vi går igjennom er det alltids noe å lære på veien, og man kommer ut av livet med en doktorgrad i nettopp å leve. Etter noen liv, eller 100- haha. For de som tror på det. For alle som havner i uføre der det handler om å prøve og unngå følelser og livets jævelskap er det nettopp sensitiviteten i oss som kommer fram. Det er viktig med gode folk rundt seg, og det å ha noen å snakke med som faktisk har levd litt, og som samtidig er nøytral og kanskje har en betydning i livet dit - er utrolig viktig. Noen går til psykolog, andre til healere og sjamaner... noen snakker med en venn, eller ukjent over nettet. Samma det, det å ha noen som reflekterer over alt dette ved din side - er gull verdt. Det å begynne å føle og våkne igjen - er som å få livet smelt i trynet. Du blir dratt ut av livmora med full kraft, og sparka inn i alt for store sko. Den trygge hinna som svøpte om en i så mange år, revner. Derfor det sammenlignes med å bli født på ny. Det å bli nykter etter så mange år, altså. Man må lære seg å føle, leve. Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte, husk det.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hei Tom, nå har det gått langt over en måned og vi har ikke fått noen oppdatering herfra. Jeg stiller som vissen junkie-standin enn så lenge. Etter min "hvite måned" med 15 heroinsprekker fikk jeg tidlig i juli svar på min søknad om behandling via fastlegen. Jeg skal til opphold på Ullevaall sykehus, avdeling voksen-rus-psykiatrisk -noe i den dur.

Det er snakk om minst noen måneder, og jeg må være ferdig med abstinensene når jeg dukker opp. De siste 3 ukene har jeg gått på en helsprekk og brukt dop hver dag , så denne helga blir å lande og ha det jævlig, i Abstinensland. Jeg er sykt drittlei å være dopsjuk, så kan ikke si jeg gleder meg. Faen at det skal være så jævlig vanskelig å slutte å tenke på dop. Nå funker ikke dopen på meg lenger så må jeg bare ta de jævla dagene. Om ikke det funker etter Ullevaall og jeg går på nye smeller så blir det farvel, Oslo hallo lille østlandsby jeg ikke vil nevne av frykt for å bli avslørt. Jeg gir ikke opp, selv om oppholdet skulle feile. Så Tom , det var min lille oppdatering, venter i spenning på din.
Lykke til GodBlanding, jeg synes det er flott at du deler med oss. Skriv gjerne mens du er på Ullevål, om du får ha tilgang til nettet da.
Klem fra Betty
▼ ... over en uke senere ... ▼
Utrolig engasjerende lesning!

Takk for at dere deler. Lykke til på veien videre.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Nå har jeg ikke lest alt her men skippet til slutten av tråden for å spørre om du har hørt om Ibogain?

Noen år tilbake så jeg en dokumentar på Vice om en gjeng som tokk med heroinister til utlandet der han de fikk en sterk psykadelisk drikk, 24 timer med spying og halliser, men dette hadde da gjort en slags reboot på hjernen, avhengigheten ble borte, følte jeg burde dele denne infoen, er dumt vi lever med ett system som bryr seg om penger og moderne slaveri over ekte framgang, vi har så mange naturlige stoffer i denne verden som kan fhjelpe så mange ut av hull som virker umulig å komme seg ut av, Det er også et blad som heter Kratom som virker på samme reseptorer som heroin, det er så og si ufarlig og hjelper med abstinenser, men både ibogain og kratom er jo selvfølgelig ulovelig -.- begge er naturlige med høye bruksverdier men satan vil heller du skal ta methadon fra staten
Numb all the way
Freakyme71's Avatar
41 7
Enda ingen som har hørt fra ham? Håper på et livsstegn snart.
Sitat av Freakyme71 Vis innlegg
Enda ingen som har hørt fra ham? Håper på et livsstegn snart.
Vis hele sitatet...
Han var pålogget den 6. oktober, så det er nå et lite tegn til liv
▼ ... over en uke senere ... ▼
elevatormusician
sorrY's Avatar
Går det nå mann? På tide med en aldri så liten oppdatering, så vi som mesker oss i andres liv på internett får stilt sulten! Hahaha. Neida, men joda. Håper det går bra med deg, og at ting har snudd!
Skinny But Dangerous
SkinnyPIMP's Avatar
Denne tråden er virkelig en 'eye-opener' og det er veldig sterkt gjort å være så åpen om det! Stå på og lykke til videre
Dag 4 på avrusing Ullevaal sykehus. De verste spasmene og de andre følgene av overdrevent heroininntak har begynt å roe seg , selv om kjøret langt fra er over. Uker eller måneder med insomnia venter. har fått 5 MG mogadon og 75 MG seroquel, noe som ikke har hjulpet. Det ble mye stesolid og rivotril i ukene før inntak, noe som i etterpåklokskapens tegn ikke var særlig smart. Så benzoabstinensene har nok begynt å kicke inn. Jeg sier som tøffe-Tom, denne gangen går det! Nå er det 2 mnd på institusjon og ikke faen om jeg skal lide meg igjennom dette igjen. Da skal jeg evt. Ha fått kreft eller noe annet faenskap. Skjer med deg da TøffeTom?
Dag 8! Har mottatt seroquel 100 Mg 5 mg apodorm siste dagene uten at det har funka særlig bra. Fikk 5 timer i natt, 0 natta før. I natt kjører jeg cold turkey på medisinene siden jeg uansett er i trygge omgivelser som ikke innbyr til en dop-skrell. Noen her inne er så overmedisinert at man kan lure på hva legene har tenkt på, de bare er konstant rusa. I en avrusningsinstitusjon. Vel vel, anyways, jeg er ved godt mot, og skal få tilbake søvnen etterhvert, og ser jo at jeg åpenbart er mer privilegert enn de fleste heroinbrukere. Mtp bolig, jobb og forhold ute er jeg særs heldig.
Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Hei,

Jeg ble bedt om å holde meg unna forumet av totalt urelaterte årsaker, av en av mine beste venner.
Vis hele sitatet...
Hvorfor det?

Sitat av Tøffetom Vis innlegg
Går veldig bra. Kommer mer utfyllende oppdatering om noen ukers tid.
Vis hele sitatet...
Typ 3-4 måneder siden sist. Hvordan går det med deg?

Sitat av GodBlanding Vis innlegg
Dag 8! Har mottatt seroquel 100 Mg 5 mg apodorm siste dagene uten at det har funka særlig bra. Fikk 5 timer i natt, 0 natta før. I natt kjører jeg cold turkey på medisinene siden jeg uansett er i trygge omgivelser som ikke innbyr til en dop-skrell. Noen her inne er så overmedisinert at man kan lure på hva legene har tenkt på, de bare er konstant rusa. I en avrusningsinstitusjon. Vel vel, anyways, jeg er ved godt mot, og skal få tilbake søvnen etterhvert, og ser jo at jeg åpenbart er mer privilegert enn de fleste heroinbrukere. Mtp bolig, jobb og forhold ute er jeg særs heldig.
Vis hele sitatet...
Veldig godt å se at noen (GodBlanding) tar det seriøst! Du er på god vei kompis, fortsett og oppdater!
Dag 8 fortsatt! Jeg har med 0 timer søvn i natt gått 72 timer med 5 timer søvn. Går for gull og satser på at psykosen ikke slår meg i trynet før kvelden, har avtalt legetime så jeg tenker å høre hvor lenge det er forsvarlig å gå uten søvn sånn rent medisinsk. Er fortsatt i overraskende greit humør, men ber om å settes over på 1 25 MG Sobril ved leggetid. Mulig jeg prøver å sove uten, og tar den om insomnia vedvarer. Det overlater jeg til formen kveld/natt til søndag.
Sitat av GodBlanding Vis innlegg
Dag 8 fortsatt! Jeg har med 0 timer søvn i natt gått 72 timer med 5 timer søvn. Går for gull og satser på at psykosen ikke slår meg i trynet før kvelden, har avtalt legetime så jeg tenker å høre hvor lenge det er forsvarlig å gå uten søvn sånn rent medisinsk. Er fortsatt i overraskende greit humør, men ber om å settes over på 1 25 MG Sobril ved leggetid. Mulig jeg prøver å sove uten, og tar den om insomnia vedvarer. Det overlater jeg til formen kveld/natt til søndag.
Vis hele sitatet...
Stødig mann, stødig. Kanskje du rett og slett skal opprette en egen tråd. Det er veldig inspirerende å lese om veien bort fra de stygge stoffene. Har selv hatt en kjip vei tilbake fra kokain og jeg er bare glad til jeg aldri smalt noe i årene.

Men uansett. Ttom skriver her når han er klar for det. Han har vel nevnt at han ofte har skrevet i beruset tilstand, så dette pppholdet ser vi positivt på. Og hvis det skulle være noe annet Tom, samme hvor mange ganger du sprekker eller har det vanskelig. Du har hauger av støtte fra freakforum