Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  61 5100
Jeg har i alle år, siden jeg var 14-15 år gammel røyket hasj, til tider har forbruket vært ekstremt og til tider har det vært mer enn ekstremt, som regel veldig drøyt...

Har utallige ganger hatt lange pauser der jeg føler meg helt fin og hatt utallige ganger der jeg har vært tilnærmet normal etter ett totalkjør over måneder/år, selvsagt etter lengre pauser.

Problemet mitt nå etter nesten 15 år er at jeg faller nesten umiddelbart i den ekstreme super-avhengigheten som hasj kan skape, jeg kan lett gå fra å være supernykter til å være ultraavhengig bare på noen få dager, har tidligere hatt opphold på årevis uten noen problemer...

Noen av symptomene etter "ultraavhengighet":

* Driter i det meste

* Gidder ikke snakke med noen

* Bryr deg ikke om familie og venner

* Superdeprimert

* Ultraselvkritisk

* Likegyldig til jobb o.l

* Suicidal osv osv....

Jeg er i utgangspunktet veldig glad i hasj og alt det fine det kan bringe, men som regel er det for svært korte perioder, etter noen dager er det samme elendigheten der du føler seg som om du alltid har vært der og aldri gjort noe annet, hver eneste gang forteller jeg meg selv at det blir annerledes, det blir aldri det...

Så, er det noen andre som har det slik eller må jeg bare innse at man må slutte for alltid?
Jeg har det nesten spot on som du forklarer. Etter lang tid med "searching for answers" så er det kun å slutte helt som er det eneste alternativet, ut i fra det jeg har erfart og funnet svar på.
Alt med måte. Det er forskjell på bruk og misbruk.

Hva mener du foresten med "ultraavhengighet"? Jeg ville ikke kalt det for avhengighet om du "Har utallige ganger hatt lange pauser der jeg føler meg helt fin".
Ultraavhengighet mener jeg med at dersom man røyker kun ett par-tre dager etter lang pause er man like "fucked" som om man hadde holdt på i flere måneder før, den samme intensiteten og suget inntreffer etter veldig kort tid som før ville bygd seg opp over lang tid, nesten som en konstant overdose i kroppen...

Med pauser mener jeg lengre perioder der jeg har vært nærmest normal psykisk, det kan være år eller måneder...

Ja, det er stor forskjell på bruk og misbruk, det er derfor jeg sier misbruk...
Sitat av bamsegutt Vis innlegg
Alt med måte. Det er forskjell på bruk og misbruk.

Hva mener du foresten med "ultraavhengighet"? Jeg ville ikke kalt det for avhengighet om du "Har utallige ganger hatt lange pauser der jeg føler meg helt fin".
Vis hele sitatet...
Vil tro han mener innrøyka stoner. Røyker (nesten) hver eneste dag..
Sitat av Onde Makter Vis innlegg
Ultraavhengighet mener jeg med at dersom man røyker kun ett par-tre dager etter lang pause er man like "fucked" som om man hadde holdt på i flere måneder før, den samme intensiteten og suget inntreffer etter veldig kort tid som før ville bygd seg opp over lang tid, nesten som en konstant overdose i kroppen...

Med pauser mener jeg lengre perioder der jeg har vært nærmest normal psykisk, det kan være år eller måneder...

Ja, det er stor forskjell på bruk og misbruk, det er derfor jeg sier misbruk...
Vis hele sitatet...
Om du har så store problemer med bruk, så bør du absolutt slutte. Rusen kan kanskje gi deg mye, men utifra det du forklarer ville jeg tro du får mer ut av å slutte. Stå på, hasjavhangigheten kan nok være sterkere enn de fleste tror, så slutt før det går alt for skeis. Kanskje det skjer en livsendring som gjør at du om 5 år endelig kan sette deg på hverandaen din og ta den DIGGESTE spliffen.
Så og si alt som finnes å innta er ikke bra ved kontinuerlig bruk eller inntak. Dersom man røyker hver dag røyker man for mye (i mine øyne). Det er det samme jeg sier til noen som tar seg 6 pils hver dag.

I og for seg er det opp til hver og en, og det er også viktig på et tidspunkt å erkjenne for seg selv at man kanskje inntar noe for mye. Dersom man ikke gjør det, har man ikke bare et problem med f eks jonasen, man har et problem med seg selv.
Ja jeg innser nok at total slutt er veien og gå... Men, jeg er da fremdeles ekstremt glad i stoffet da det gir meg mer lykke enn sorg i de periodene før det virkelig tar av...

Skulle hatt nøkkelen til å røyke iblant, dessverre ser det ut som om jeg ikke har denne egenskapen om enn så mye jeg ønsker...
Stopp å røyke for godt

Innse at du er en "gammel alkis". Bare at cannabis er din alkohol.

Du kan prøve å lure deg selv til å tro at du kan få til å nyte cannabis en sjelden gang i ny og ne - men kjenner du deg selv godt nok vet du at dagen etter du har røyket cannabis vil du føle ett sug etter å røyke igjen. Alle kjipe mønstre fra cannabismisbruket ditt vil ligge latent og komme til overflaten igjen.

Jeg kan kjenne meg litt igjen idet du skriver da jeg en periode misbrukte cannabis da jeg studerte i Australia. I en periode på kanskje ett år røykte jeg flere ganger i uka og i enkelte perioder daglig. Om jeg nå takker ja til cannabis jeg blir tilbudt merker jeg at mønsteret fra denne tiden med misbruk ligger latent. Man føler ett sug etter mere dagen etter man har røyket, og røyker man dagen derpå igjen er ikke veien lang tilbake til "slabbedask-tilstand".

Cannabis er da heller ikke såå kult. Man går ikke glipp av noe ved å ikke røyke.

Personlig liker jeg en psykedelisk tripp av og til. Noe som beriker og inspirerer og som jeg føler jeg får uendelig mye mere ut av enn enn tiltaksløs cannabis røyking.

Når jeg nå møter stonere (eller leser meninger her på freak) med et glorifisert syn på cannabis synes jeg heller synd på slike personer. Mange stonere (med stoner mener jeg en som røyker flere ganger i uka eller mer) synes å ha lullet seg inn i en tro om at cannabis beriker livene deres. Svært ofte er dette langt unna sannheten og heller en ubevisst fornektelse av egen livssituasjon.
Sist endret av Bearass; 3. oktober 2011 kl. 18:39.
Sitat av Onde Makter Vis innlegg
Ja jeg innser nok at total slutt er veien og gå... Men, jeg er da fremdeles ekstremt glad i stoffet da det gir meg mer lykke enn sorg i de periodene før det virkelig tar av...

Skulle hatt nøkkelen til å røyke iblant, dessverre ser det ut som om jeg ikke har denne egenskapen om enn så mye jeg ønsker...
Vis hele sitatet...
Prøv og slutt, finn deg en god hobby/trening så du ikke tenker på røyken
Hvordan er du ellers? har du hatt depresjoner å slikt fra lange perioder hvor du ikke røyker åsså?
Mitt problem er omvendt , jeg trenger å røyke for å IKKE være deprimert . Har mye stress i livet mitt som gjør at jeg stresser utrolig å sliter mye med tankekjør å slikt å røyking gjør bare livet mitt lettere . Mulig det er litt av grunnen til at jeg har blitt sånn jeg er i dag etter å ha røyka i 6-7 år men siden ikke legen har lyst å gi meg noe medisiner så er røyking min medisin .
Det er helt klart slikt at har du vært veldig avhengig tidligere så blir du meget fort avhengig igjen.
Det beste i ditt tilfelle er å slutte for godt.
Jeg syns TS sine opplevelser er litt vel dramatiske og lurer litt på om ikke en legetur kunne vært noe. Du kan ha en lidelse som forsterker dine problemer. Det hadde jeg, en sykdom jeg ikke var klar over men som canabissen lindret. Dårlig sinsstemning kan faktisk være vitaminmangel, hvis du er hissig i tillegg bør du ta multivitamin.

Hvis ambisjonen er å fortsette å røyke men ikke ha problemer med det, må du kutte ut morningsen, sett deg et klokkeslett om kvelden du ikke skal røyke før.
Ja jeg har vært røykfri i over 3 år og vært helt nyktern og "depresjonfri", men da begynte jeg å kjede meg over tid og falt tilbake i gamet, jeg har vært relativt lykkelig mens jeg var nyktern men samtidig kjedet jeg livet av meg...

Som sagt gir hasj meg utrolig mye, men det er den instante avhengiheten som bryter meg ned, det er utrolig kjipt å føle seg som om man røyket i flere år etter et par dager, desperasjonen blir nesten total dersom det f.eks ikke ordner seg etter planen...

For å oppklare misforståelser kan jeg fint slutte en periode, men problemet starter når jeg igjen får fiksa, noe som alltid skjer...
J'adore le café
Kimbobo's Avatar
Du trenger ikke slutte, selv om det er sterkt anbefalt i ditt tilfelle.
Innse den harde virkeligheten du befinner deg i og forstå at du må ha en meget stor dose selvdisiplin for å kunne røyke i det hele tatt, uansett hvor sjeldent det skulle hende.
Forbered deg på at den "avhengighetsfølelsen" kommer dagen etter at du røyka uansett og at du må finne en måte å knuse den sønder og sammen på.
Det blir litt på samme måten som å overvinne en hangover dagen etter at du har vært på fylla, det er slettes ikke umulig å forbedre en ellers "håpløs dagen derpå" om du forstår hva jeg mener.

Se sannheten i øynene og fatt at du ikke lenger kan røyke med jevne mellomrom, tenk at "slik er det bare blitt.. dessverre!"
Om du skulle havne i tvil er det vell bare å tenke på konsekvensene du får av å havne på "kjøret" igjen, dårligere prestasjon på jobb, likegyldighet, depresjon osv.
Dette burde vell være plenty god nok motivasjon for å holde seg unna om du skulle kjenne abstinensene snike seg på når du egentlig ikke vil.
Finn deg en aktivitet eller hobby som er spennende og gøy uansett hvor keen du er på et trekk fra bongen, på denne måten kan du fjerne disse fyfy-tankene lettere.

Take control over the situation, behave your self, be your own boss or do whatever helps you sleep at night!
Tenk over alle muligheter som en løsning på ditt problem, til slutt finner du noe som passer for deg!

Lykke til & ta vare på deg selv!
har selv hat det slik i mange år men har funnet ut at jeg må være jævlig disipinert å streng med meg selv som at røyker jeg en dag kan jeg ikke røyke noe mere neste 2 ukene samma faen hva som skulle komme på markedet eller samma faen hvilke sitvasjoner som måtte komme opp

har selv brukt hasjen til å fikse alle mine problemer i flere år å har også funnet ut at om jeg skal kunne røyke i ny å ne så må jeg kun røyke for å slappe av å nyte det på en dag som allrede er bra å ikke den dagen allt går rett vest å alle maser da blir det jævlig lett å komme inn i det gammle mønsteret igjen

så hadde jeg vært deg ville jeg analysert det gammle røykemønsteret å gjort allt jeg kunne for å ikke følge dette men lage et strengt å rutinert røykemønster da har du større sjangs for å lykkes

å sist men ikke minst bare inse at nå er det slutt på å røyke dagelig å infine seg i at det blir mye flere nyktre dager en dager du skal røyke fremover
I ditt tilfelle er det helt klart en livsdemon. Du sier selv at hver gang du røyker har du lett for å falle tilbake til det gamle.
I mine øyne virker det som cannabis ikke er det rette for deg, og å slutte med det er vel ikke så vanskelig når du får så mye negativt utav det? Såklart, du kan jo ta deg en joint i ny og ne, men da burde det gå på premissene overfor deg selv at du ikke skal gjøre dette dagen etter. Måten du takler suget er helt klart opp til deg selv. Men å holde seg unna vil nok være det beste.

Det er kanskje litt drøyt å dra den denne - Men se for deg at du røyker heroin engang iblant, det er sikkert ikke så farlig. Men med tanke på alt det negative du opplever ved det er det kanskje best å la vær, med mindre du som person klarer og holde deg innenfor dine egne grenser og blokkeri negative sider ved det.

Ligger det så latent at du også får suicidale tanker ville jeg absolutt holdt meg unna.
Tenk deg at du faktisk havner på kjøret og misbruker cannabis skikkelig - og du da velger å begå selvmord?
Sist endret av Saint123; 3. oktober 2011 kl. 19:53.
"Tenk deg at du faktisk havner på kjøret og misbruker cannabis skikkelig - og du da velger å begå selvmord?"

Ja og på dette kjøret har jeg vært utallige ganger, er bare rene tilfeldigheter som gjør at jeg enda lever, har aldri vært utelukkende innstilt på selvmord, men når jeg er inne i kjøret for fullt betyr ingenting noe som helst og da har noen av situasjonene vært leve eller ikke dessverre noen ganger ...

Det triste oppi dette er at jeg fungerer "normalt" ellers, dvs i jobb og i relasjon med nære enn så lenge...

Vil gjerne tro det ligger latent, men jeg har greid meg eksepsjonelt bra i forhold til andre stonere jeg kjenner, og når jeg har pauser er jeg som normal, føler jeg ihvertfall....
Ja og på dette kjøret har jeg vært utallige ganger, er bare rene tilfeldigheter som gjør at jeg enda lever, har aldri vært utelukkende innstilt på selvmord, men når jeg er inne i kjøret for fullt betyr ingenting noe som helst og da har noen av situasjonene vært leve eller ikke dessverre noen ganger ...
Vis hele sitatet...
Hold deg unna cannabis om dette er konsekvensene.
Det sier jo seg selv.
Ja det er lett å si, men som sagt har jeg røyket i over 15 år!
Prøver å finne ut om det er noe jeg kan gjøre på en annen måte....

Vil aldri gi slipp på kjærlighet til cannabis tror jeg dessverre....
Du kan vel fortsatt elske cannabis selvom du ikke bruker den.
Du kan jo f.eks også prøve og lese deg opp om forskjellige strains, noen er tydeligvis bedre for personer med depressjoner, og noen verre ettersom det er større sjans for en "Psykose" lignende tilstand.

Ellers kan du jo begynne og dyrke. (Dog ikke anbefalt)
Sitat av Onde Makter Vis innlegg
Ja jeg innser nok at total slutt er veien og gå... Men, jeg er da fremdeles ekstremt glad i stoffet da det gir meg mer lykke enn sorg i de periodene før det virkelig tar av...

Skulle hatt nøkkelen til å røyke iblant, dessverre ser det ut som om jeg ikke har denne egenskapen om enn så mye jeg ønsker...
Vis hele sitatet...
Nøkkelen til å røyke en gang i blant; Whisky.

Værsågod
Det blir jo å slå to fluer i en smekk. - Drikker du whisky = full ---> da røyker du plutselig også joint ----> selvmordstanker.
Alkohol er det siste jeg kan ta over tid, jeg tar det fint første dagen uten "røykings" men det blir kun for å døyve suget, dagen etter det er alltid fullstendig tragedie i den alderen jeg er i (29) og jeg ønsker ikke gjøre noe som helst, alt er mørkere enn noensinne, kanskje derfor det funker som en liten sluttpakke....
Alternativet er jo å finne seg en jobb, men spår at selvmordstankene kommer før på jobb enn på whisky..

Asken og ilden dette her..
Stygt sagt, men sant.

Eneste muligheten du har ettersom du forklarer er å kutte helt.
Er jo hasjen som styrer deg, ikke deg selv. Da har det gått litt langt.

Det å bruke en annen rus etc alkohol/piller blir jo bare selvmotsigende.

Er knallhardt de første ukene eller måneden. Kaldsvetter som en tulling. Får ikke sove. Går delvis rundt som en zombie til tider. En evig rastløshet.

Dette må du gjennom, men samtidig vil du finne deg "sjøl" igjen etterhvert.

Tenk deg hvor godt du vil føle deg den dagen du ikke er tung i hodet igjen. Bare det å gå seg en tur ut etter så mange år med hasjbruk, får deg til å føle det som om du er født på nytt igjen. Alt av sanser og følelser blir tilbakestilt, er som en ny verden.

Gjort overnevnte selv flere ganger.

Kommer du deg gjennom det, vil du selv finne ut at det å røyke så mye som du gjør nå, pluss at du får en økonomi som kan gi deg 2 sydenturer i året ekstra da du slutter... vil få deg til å tenke: waste o money. Waste o time.

Får du et normalt forhold til det igjen, kan du nyte det en sjelden gang.

Lykke til uansett hva du velger.
Sist endret av stagg; 3. oktober 2011 kl. 21:25.
Takk for gode svar...

Ja, jeg har vært igjennom denne prosessen utallige ganger men det er som sagt snakk om når man kommer tilbake i gamet det virkelig går galt, kan fint slutte en stund, jeg har en bra jobb og ett greit liv ellers, men trangen på fritiden er for ekstrem...

Men, jeg har aldri nektet for at jeg har ett stort rusproblem, er vel den første til å fortelle meg selv for en taper jeg er som driver med dette, det er ikke der det ligger...

Jeg vet jeg har ett stort problem og jeg vet godt at hasjen fører meg rett i dette igjen, spørsmålet er hvordan jeg kan holde dette på ett relativt rolig plan, jeg vil nok aldri miste min begeistring for god hasj dessverre, det er der det ligger....
Har du vurdert å gå i terapi? Snakke ut om hasj-avhengigheten din til en psykolog. Det er meget godt mulig at dette vil hjelpe deg og at du kan finne underliggende årsaker til hasj-misbruket ditt samt hjelpe på hasj-suget du føler. Slik terapi trenger ikke å være dyrt om du får henvisning av lege (noe du helt greit burde få).

Personlig tror jeg ofte at en søken mot rus egentlig er en fortrengt søken etter en åndelig dimensjon i livet. Cannabis kan hos noen fungere meditativt og gjøre at tankene føles dypere - når man misbruker cannabis forsvinner denne effekten - og hasjmisbrukeren røyker cannabis i søken etter godfølelsen som aldri kommer, man blir istedet deprimert og tiltaksløs.

Personlig har jeg tro på meditasjon, yoga eller annen åndelig praksis. Får man en slik øvelse inn i livet vil rus etterhvert fortone seg svært meningsløst.

Hva med psykedelika? Jeg vil ikke videre anbefale psykedelika om du sliter med depresjon. Men om du har levd straight over en lengre periode og tar psykedelika med respekt ute i natur og med åndelig intensjon - så kan en slik opplevelse åpenbare det utrolig meningsløse destruktive i hasjmisbruket ditt. Dette vet du jo selvsagt allerede - men en psykedelisk opplevelse kan gjøre denne innsikten dypere. Det ideelle hadde selvsagt vært å gått for Iboga eller ayahuasca terapi.

Mitt råd er å gjøre noe aktivt med problemet ditt. Første bud er selvsagt å holde seg unna cannabisrusen. Men prøv å finne en aktiv måte å jobbe videre med misbruker-mentaliteten og hat/kjærlighet forholdet du har til cannabis når du er nykter. Det er ikke så håpløst som du kanskje tror.

Og til sist: Ser at du klamrer deg til håpet om å kunne ha et greit forhold til cannabis i framtida. Det kan du ikke! Jo før du innser dette - jo bedre.
Sist endret av Bearass; 3. oktober 2011 kl. 21:44.
Sitat av Onde Makter Vis innlegg

Men, jeg har aldri nektet for at jeg har ett stort rusproblem, er vel den første til å fortelle meg selv for en taper jeg er som driver med dette, det er ikke der det ligger...
Vis hele sitatet...
Sier absolutt ikke at du er en taper, for det er du ikke.

Du tok jo tak i problemet da du laget denne tråden.
Sist endret av stagg; 3. oktober 2011 kl. 21:46.
Sitat av Onde Makter Vis innlegg
Takk for gode svar...



Jeg vet jeg har ett stort problem og jeg vet godt at hasjen fører meg rett i dette igjen, spørsmålet er hvordan jeg kan holde dette på ett relativt rolig plan, jeg vil nok aldri miste min begeistring for god hasj dessverre, det er der det ligger....
Vis hele sitatet...
prøv og slutte en måned igjen,og røyk kun en joint på kvelden.. den funker som regel så bra at det er ikke sikkert du gidder og røyke igjen neste dag pga bakfjærn/jobb/fam
Bearass:

Jo jeg vet antakelig godt hvorfor jeg røyker og hva som har gjort det slik, det er ikke der min kamp ligger, er for lengst forsonet med hvorfor jeg gjør dette, alle har nok sin grunn...

Staggere: Nei, du sier ikke det men det er dette kroppen forteller meg dag ut og inn og det med rette og det er det psyken sier, som alle vet forfaller man ekstremt i ett konstant hasj-kjør, fint i begynnelsen men etter en stund spiser du ikke engang på lange tider, alle som har i vært i denne fella vet dette og spiralen går aldri oppover...
Sitat av Onde Makter Vis innlegg
Bearass:

Jo jeg vet antakelig godt hvorfor jeg røyker og hva som har gjort det slik, det er ikke der min kamp ligger, er for lengst forsonet med hvorfor jeg gjør dette, alle har nok sin grunn...
Vis hele sitatet...
- Joa. Det er forsåvidt greit nok. Om man vet årsakene og har forsonet seg med disse så er det ikke dermed sagt at ikke mye av kampen ligger i å jobbe med nettopp disse årsakene. Men har du tidligere aktivt jobbet med de bakenforliggende årsakene til misbruket? Har du seriøst og hardtarbeidende prøvd å finne alternative veier til å finne godfølelsen som du forgjeves søker gjennom cannabis?

PErsonlig overbevist om at mye av kampen for å ta misbruket med roten foregår akkurat her. Hvor skulle den ellers foregå?
Sitat av Spelevinken Vis innlegg
Jeg har det nesten spot on som du forklarer. Etter lang tid med "searching for answers" så er det kun å slutte helt som er det eneste alternativet, ut i fra det jeg har erfart og funnet svar på.
Vis hele sitatet...
Gjorde ingen forskjell for meg, og jeg er slik TS beskriver.

Some men, just want to see the world burn.
Hvor lang tid pleier det å ta fra du slutter å røyke til du ikke blir deprimert?
MMMMH Røkt 1 gr good hasj, og spist 1 gr XD det er ren nytelse
Sitat av causa Vis innlegg
Hvor lang tid pleier det å ta fra du slutter å røyke til du ikke blir deprimert?
Vis hele sitatet...
Det pleier ikke ta mer enn en uke eller to før deppen er borte, men trengs kun ett par dager med røyking for å komme helt på bunnen igjen.

Tror jeg trenger ståldisiplin ut av en annen verden for å kunne røyke en eller to ganger i måneden, det er jo det jeg egentlig vil, men så var det det med denne forelskelsen da og den superkjappe avhengigheten.

Ikke lett dette, får drøye inntil videre...

Takk for svar!
Jeg sliter med akkurat det samme untak at jeg har tatt pause. Jeg fikk skikkelig nedtur etter jeg hadde røykt og ble skikkelig deprimert. Etter det tenke jeg at jeg trengte en pause, som da førte til at jeg ble skikkelig deprimert og suicidal. Som har ført til at jeg føler meg aleine, føler jeg har sviktet familie og venner og meg selv for den slags skyld. Om kveldene før jeg skal sove ender det opp med at jeg faller sammen og gråter, for å så føle meg bedre neste dag. Dette går som regel i byger og på toppen av det hele har jeg helt glemt hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor andre og i det hele tatt holde en samtale oppegående.
I dag fikk jeg et totalt sammenbrudd/psykose eller hva man skal kalle det. Jeg aner nå ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt og jeg føler meg helt tom.

Hvis du finner en måte å få det bedre på, oppdater tråden!
Så lenge man ikke røyker hver dag, så ser jeg ikke noe problem i å røyke en gang i blant. Du drikker vel ikke 6 øl hver dag, hvorfor skal man røyke 1 gram hasj hver dag da?
Har det ganske likt selv også, bortsett fra at jeg ikke blir suisidal når jeg røyker. Faller inn i en type grop rimelig kjapt etter at jeg begynner å røyke igjen etter røykepauser. Røyker etter jobb og på kvelden, står opp og fungerer helt normalt på jobb, effektiv og "vellykket", men med en gang jeg kommer hjem vil jeg bare røyke igjen. Har jeg røykt dagen før, er jeg gjerne enda mer sliten enn jeg vanligvis ville vært, og har dermed enda mer lyst på en spliff for å slappe av. Blir mer og mer asosial, ser ikke noe poeng i å være sosial, isolerer meg mer og mer. Men fungerer helt normalt blant folk, venner og familie osv. merker ikke noe som helst. Vet at jeg røyker altfor mye og tenker hele tiden "jeg skal KUN røyke i forbindelse med fest eller for å døyve alkohol-tømmermenn", men klarer aldri å holde meg i skinnet, og så blir det røyking hver dag.
Nå er det 2-3 måneder siden jeg har røykt, men kun fordi jeg ikke har klart å få tak i noe. Ingen vet jo at jeg røyker så mye, og ingen i min omkrets røyker. Det er ikke noe vanskelig å ikke røyke, jeg har det helt normalt, ikke noe abstinenser eller noe, det er ikke noe stress. Men jeg savner det og tenker ofte på hvor gjerne jeg skulle røykt noe. Jeg burde sikkert også sluttet helt, men jeg har ikke noe lyst. Cannabisen gjør også for meg veldig mye positivt. Det eneste negative er at jeg ikke klarer å begrense det.
Så akkurat som Onde Makter er jeg på leten etter en denne balansen! Hva er trikset til å bare røyke en gang i blant? Hva er hemmeligheten? Hvordan skal jeg få orden på selvbeherskelsen??
Har dere tenkt over hvorfor dere blir mer og mer asosiale? Hvilke unnskyldninger bruker dere til dere selv for å slippe?
Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "Hvilke unnskyldninger bruker dere til dere selv for å slippe?", men i hvert fall; en del av grunnen til at jeg blir mer asosial, er at jeg har det best i mitt eget selskap når jeg røyker eller er i en røykefase. På en måte føler jeg meg ekkel - siden jeg ikke gjør en drit, jeg bare røyker, glor på tv, spiser, sover, er rett og slett en slask. Og når man føler seg som en slask, vil man liksom ikke møte folk. Man føler seg uattraktiv og lat, det virker slitsomt å interagere med folk osv. Men når jeg først er ute blant folk, er jeg skikkelig aktiv i samtaler, selvsikker, morsom osv. Kanskje til og med nesten mer enn jeg er i faser der jeg ikke røyker. Kanskje dette også bidrar til at jeg blir enda mer sliten når jeg er alene og dermed har enda mer lyst til å røyke for å koble ut. Har lyst til å bare begrave meg i sofaen, glo en tullete film eller en tankevekkende dokumentar, tilfredsstille sansene mine på den måten liksom. Hive i meg digg mat (dvs stonermat da, kanskje ikke alltid like digg, hehe) og leve meg inn i en annen verden på TV. Og når jeg begraver meg sånn inn i min egen huletilværelse, føler jeg at jeg ikke trenger noe annet. Jeg trenger ikke å være sosial. Men så føler jeg meg skikkelig uggis dagen etter på jobb, spist for mye rart, magetrøbbel, slaskete og slapp, trøtt. Men dette er det jo ingen som merker.
Sitat av Lujei Vis innlegg
Jeg sliter med akkurat det samme untak at jeg har tatt pause. Jeg fikk skikkelig nedtur etter jeg hadde røykt og ble skikkelig deprimert. Etter det tenke jeg at jeg trengte en pause, som da førte til at jeg ble skikkelig deprimert og suicidal. Som har ført til at jeg føler meg aleine, føler jeg har sviktet familie og venner og meg selv for den slags skyld. Om kveldene før jeg skal sove ender det opp med at jeg faller sammen og gråter, for å så føle meg bedre neste dag. Dette går som regel i byger og på toppen av det hele har jeg helt glemt hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor andre og i det hele tatt holde en samtale oppegående.
I dag fikk jeg et totalt sammenbrudd/psykose eller hva man skal kalle det. Jeg aner nå ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt og jeg føler meg helt tom.

Hvis du finner en måte å få det bedre på, oppdater tråden!
Vis hele sitatet...

Det du sier der er som om jeg skulle sagt det selv, den følelsen av å ha sviktet alle og å være alene er bare så sykt jævlig dritt, alt du nevner har jeg selv hatt/har, det er nærmest identisk..

Men skal oppdatere når jeg finner svar, akkurat nå må jeg få nyktret nok til at humøret bedres, så skal jeg jobbe med saken

Sitat av causa Vis innlegg
Har dere tenkt over hvorfor dere blir mer og mer asosiale? Hvilke unnskyldninger bruker dere til dere selv for å slippe?
Vis hele sitatet...
Jeg er ultrabevist på det meste selv når jeg er inne i dette helvete, jeg vet godt alle negative sider og jeg ser tydelig hvordan jeg selv fremstår for andre, jeg vet konsekvensene av det jeg driver med og skadene det gir, men der og da driter man i det da forelskelsen er sterkere enn det meste...

Godene veier opp for ulempene, ihvertfall der og da...
Sitat av paulitious Vis innlegg
Jeg skjønner ikke helt hva du mener med "Hvilke unnskyldninger bruker dere til dere selv for å slippe?"
Vis hele sitatet...
Beklager, det var litt dårlig formulert av meg. Hva sier dere til dere selv for å slippe å være sosial?
Jeg føler vel i bunn og grunn ingen plikt til å være sosial. Kan gå i lange faser og bare unngå å møte folk. Late til alle som om jeg er opptatt med å møte andre, men ligger i sannhet bare hjemme.
Men jeg er vel heldig som ikke føler jeg svikter alle andre, slik som Lujei og Onde Makter gjør. Jeg føler bare at jeg forfaller og at jo mer jeg forfaller, desto mindre vel føler jeg meg blant folk. Og desto mer vil jeg holde meg hjemme og røyke og ergo forfaller jeg enda mer osv osv osv. Ond sirkel
Når folk kontakter deg, oppfatter du det ofte som mas? Gjelder dette alle, eller bare noen av de som kontakter deg?

Takk for svarene forresten.
Jo, som oftest synes jeg det bare er pes, og det gjelder vel de fleste som tar kontakt. Jeg unngår som oftest å ta telefonen eller svarer ikke på meldinger før det er gått lenge nok til at jeg vet at det er trygt at folk ikke vil ringe når de får melding fra meg. Må vite god tid i forveien om jeg skal møte noen, slik at jeg kan passe på at det ikke ligger piper og gress utover alt, og at jeg selv er noenlunde edru og representabel. Dette gjelder vel egentlig alle. Men selvsagt er det noen det er lettere å møte enn andre. Folk som ikke skal spørre meg om alt mulig, og som ikke krever at jeg skal bygge dem opp psykisk.
Bare gøy å svare. Dette er jo noe jeg ellers aldri får snakket om med noen som helst
Flott Da fortsetter jeg å spørre.

Hvordan vil du beskrive din langsiktig motivasjon?

Har du fått deg nye mål i livet, eller endring på hvordan du burde leve? I så fall, hva baserer det seg på?

Hvordan er ditt syn på mennesker generelt?

Hvordan føler du at du har utviklet deg intellektuelt mens du har vært høy?
Sitat av causa Vis innlegg
Når folk kontakter deg, oppfatter du det ofte som mas? Gjelder dette alle, eller bare noen av de som kontakter deg?

Takk for svarene forresten.
Vis hele sitatet...
Ja det gjør jeg lett, er ingen jeg gidder prate med bortsett fra dama mi, hun er den eneste jeg gidder å snakke med i disse periodene, når gjelder spørsmålet om å være sosial er ikke dette noe jeg er så glad i lengre uansett, kanskje grunnet årevis med røyking eller kanskje fordi jeg blir fort lei i sosiale sammenhenger, dette er ikke noe jeg føler jeg går glipp av ihvertfall, det andre ting som plager meg langt mer..

Når det gjelder intellektet er jeg 100% sikker på at det har blitt bedre med røyking, sikkert fordi man lurer på mye og bruker tid på å finne ut av ting man aldri ellers gidder, det er vel det eneste jeg kan konstatere er bedre..
Den eneste grunnen til at jeg er ute og sosialiserer meg er fordi jeg ikke vil bekymre dem som er nærmest meg og for å vise at jeg ikke har et problem. Jeg liker for det meste å sitte i min egen verden og meditere, filosofere eller se på dokumentarer. Det skal for det meste masse til å få meg utav huset, f.eks på fredagskvelder orker jeg ikke å gå ut pga jeg er sliten eller fordi jeg vil være hjemme og loke. Men dette pleier å ha en berg og dalbane effekt. Av og til har jeg en syk trang til å komme meg ut å være med venner og det er netopp da problemet er at mange er optatt eller har planer. Da blir jeg ofte deprimert og sitter hjemme og driver vekk tiden på masse piss. Etter å ha hvert så asosial er det også veldig vanskelig oppføre seg sivilisert med folk jeg ikke kjenner så godt. Igjen med mine nærmeste så blir jeg som Paulitious en av de som prater og får folk til og le, men da trenger jeg som oftest et par minutter til å kjenne igjen rytmen. Av og til får jeg også tendenser til at jeg må bevise noe for andre som da gjør at jeg later som jeg er mer sosial enn det jeg virkelig er. Noe som pleier å funke siden jeg ikke ser ut som en stereotypisk stoner, heller tvert imot.
Hehehe, interessante spørsmål

Hvordan vil du beskrive din langsiktig motivasjon?
Har du fått deg nye mål i livet, eller endring på hvordan du burde leve? I så fall, hva baserer det seg på?


Jeg vil vel si at målene i livet har forblitt stabile. Eller, når jeg røyker kan jeg av og til tenke at jeg jo ikke trenger noe annet i livet enn bare akkurat det, at det jo er dritdigg å være alene og røyke. Jeg kan være singel og alene i leiligheten for alltid, så lenge jeg kan røyke. Men selvsagt vil jeg jo egentlig ikke det, og jeg lar det jo ikke skje. Jeg har kjæreste (som heller ikke er klar over omfanget av røykingen), bra jobb, OK lønn og alt det der. Jeg føler vel ikke at jeg har havnet der jeg ville enda, men det er ikke pga weeden. Den har bare vært en "følgesvenn" gjennom studier og diverse arbeidsplasser i diverse land. Men den langsiktige planen min er, og har alltid egentlig vært, ikke annet enn å bosette seg i solen når lønnen en gang tillater det med tanke på nedbetaling av lån osv. Og sitte i solen med føttene i sanden, røyke en spliff og ta inn atmosfæren i fulle åndedrag. Sammen med en likesinnet

Hvordan er ditt syn på mennesker generelt?

Altfor dypt spørsmål, heheeh. Hadde jeg vært høy, hadde jeg garantert hatt et utmerket svar på det der.

Hvordan føler du at du har utviklet deg intellektuelt mens du har vært høy?

Når jeg er høy tar jeg inn og forstår ting på en helt annen måte enn når jeg er edru, jeg har mye større interesse for ting og ser logiske sammenhenger jeg ellers ikke ser. Jeg er ikke typen som ser snakkende rosa prikker, og er usikker på om det i det hele tatt finnes folk som er sånn eller om dette kun er en TV-fremstilling. Men jeg ser skjønnheten i ting mye klarere, og har større glede av ting. Om det gjelder mitt eget yrke eller historie, humor, religion, matematikk osv osv

Det er derfor det er vanskelig for meg å gi helt slipp på gresset, for det gir meg så mye på denne måten. Men jeg trenger en måte å begrense meg på. Man kan ikke røyke hver dag, akkurat like lite som man kan drikke hver dag.

Sitat av Lujei Vis innlegg
Den eneste grunnen til at jeg er ute og sosialiserer meg er fordi jeg ikke vil bekymre dem som er nærmest meg og for å vise at jeg ikke har et problem. Jeg liker for det meste å sitte i min egen verden og meditere, filosofere eller se på dokumentarer. Det skal for det meste masse til å få meg utav huset, f.eks på fredagskvelder orker jeg ikke å gå ut pga jeg er sliten eller fordi jeg vil være hjemme og loke. Men dette pleier å ha en berg og dalbane effekt. Av og til har jeg en syk trang til å komme meg ut å være med venner og det er netopp da problemet er at mange er optatt eller har planer. Da blir jeg ofte deprimert og sitter hjemme og driver vekk tiden på masse piss. Etter å ha hvert så asosial er det også veldig vanskelig oppføre seg sivilisert med folk jeg ikke kjenner så godt. Igjen med mine nærmeste så blir jeg som Paulitious en av de som prater og får folk til og le, men da trenger jeg som oftest et par minutter til å kjenne igjen rytmen. Av og til får jeg også tendenser til at jeg må bevise noe for andre som da gjør at jeg later som jeg er mer sosial enn det jeg virkelig er. Noe som pleier å funke siden jeg ikke ser ut som en stereotypisk stoner, heller tvert imot.
Vis hele sitatet...
Kjenner meg skikkelig igjen i det her. I "nede"-faser, møter jeg bare folk for å virke normal, og det er ingen som ville trodd at jeg er en stoner.
Sist endret av paulitious; 4. oktober 2011 kl. 23:33.