Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  584 91398
Tenkte det kunne være intressant å høre andres synspunkter angående hva som skjer etter døden
Selv går jeg nesten gal av tanken på hva som skjer etter døden, siden dette er ingen som vet, og min største frykt er nemlig at etter døden skjer nettopp INGENTING. Ingen tanker, ingen følelser, ingen hukommelse eller noe. Dette er det mest verste jeg kan tenke meg vil skje når vi mennesker dør
Hva tror dere freak's?
Sist endret av knutmoore; 11. mai 2011 kl. 23:26.
Jeg tror det at det du frykter mest er det som skjer. Enjoy the ride while it lasts.
Sist endret av Moreagain; 11. mai 2011 kl. 23:25.
Hva skjer etter døden?
Vis hele sitatet...
Hva skjedde før du ble født?
Sist endret av Knask; 11. mai 2011 kl. 23:27.
gentleman #1
ViceR's Avatar
Jeg tror at når man dør, så slutter alle prosesser i hjernen din, og alt blir ting ingenting. Det er vanskelig å forestille seg "ingenting", men det er nå det jeg tror skjer.

Jeg siterer:

"Jeg var død i mange, mange år før jeg ble født, og det har gått helt fint."
Sist endret av ViceR; 11. mai 2011 kl. 23:26.
Jeg tror vi dør, og forblir døde.
Inget møte med "skaperen", ingen gjennforening, ingen "ressurection", ingen purgatory, null nix nada.

Vi blir født, gjør vår del, dør, takk for seg.
Sitat av Knask Vis innlegg
Hva skjedde før du ble født?
Vis hele sitatet...
Vet ikke med deg, men jeg lå i magen til moren min og suttet på tommelen. Hva som skjedde før man utvikler nerveceller i hjernen er vel kanskje heller et vesentlig spørsmål. Og da var det ingenting, som kanskje er logisk å tenke da samtlige nerveceller i hjernen er død.

Likevel finner jeg mer trøst i "å ikke vite" kontra å forvente ingenting. For det er en ting som er sikkert. Ingen vet. Og det er vel nettopp dette som har plaget menneskeheten siden dens eksistens. Menneske har funnet utrolig mange forskjellige teorier og tanker, og ikke minst ro i religion.

Jeg tror at det sitter fundamentalt i alle mennesker at man lurer på hva som skjer etter døden. For meg blir det derfor lite troverdig å komme med "logiske" forklaringer og antagelser basert på det man har opplevd og det man vet. Jeg tror ikke selv at frelste kristne helt finner roen med sin frelse, noe som etter min mening vises tydlig når de til stadighet må ha bønnemøter og gå i kirken for nattverd.

Slå deg heller til ro med en ting som er helt sikkert. Du vil en gang få vite svaret, om du så kan reflektere over svaret i etterkant eller ei.
En måte å se på dette problemet er ved å unngå det binære død/levende-skillet. Det er en kontinuerlig overgang.

Sett at noen fjerner en bit av hjernen din, f.eks. den delen som står for bearbeiding av nye minner eller bitene som står for impulskontroll? Hva med en viss prosentandel av hjernecellene dør? Man kan overleve det meste, men til slutt er man bare en levende kropp uten noe sinn. Snakk med hvem som helst som har opplevd demens i nær familie: Personen forsvinner lenge før de dør.

Hvordan skal dette så fungere med konvensjonelle forståelser av etterliv? Vil man dømmes av en gud for handlinger gjort på grunn av en kreftsvulst på en del av hjernen? Vil biter av deg gå over til etterlivet, og så vil de gjenforenes senere? Vil du møte empatien din igjen i dødsriket?

Dette er postet i vitenskap og forskning, så forsøk på forklaringsmodeller bør være deretter. Man kan saktens snakke om en sjel, men da må man prøve å konkretisere hvilke egenskaper den har og ikke har først.
Sitat av reklame Vis innlegg
Vet ikke med deg, men jeg lå i magen til moren min og suttet på tommelen
Vis hele sitatet...
Vel, vel.
La meg omdefinere spørsmålet mitt da:

Hva skjedde før du ble unnfanget?
knutmoore's Avatar
Trådstarter
Tenkte det kunne passe fint å legge til denne artikkelen i diskusjonen: http://www.forskning.no/artikler/200.../1078397327.63 som handler om et eksperiment som er blitt utført av en amerikansk lege. Der han fant ut at kroppen mister 21 gram når det dør. Og dette skal ifølge han være sjelen
Når det kommer til tanker om døden liker jeg veldig godt The Egg av Andy Weir.
Eg velger å håpe på at det fins noe mer. At *ingenting* skjer virker bare for sykt, spør du meg.

Håper litt på det samme som Buddhistene tror på, at man blir født på ny og at ka du blir gjenfødt som går på om du har god eller dårlig karma.
Hadde vert digg å blitt katt i mitt neste liv, for å være ærlig.

Sitat av T.J Vis innlegg
om du er et dårlig menneske havner du i et rom fylt med danseband, lenket fast til en vegg (dette er hva jeg definerer som helvete)
Vis hele sitatet...
Det der hadde eg faktisk mareritt om i natt! Måtte bare bemerke det
gentleman #1
ViceR's Avatar
Sitat av knutmoore Vis innlegg
Tenkte det kunne passe fint å legge til denne artikkelen i diskusjonen: http://www.forskning.no/artikler/200.../1078397327.63 som handler om et eksperiment som er blitt utført av en amerikansk lege. Der han fant ut at kroppen mister 21 gram når det dør. Og dette skal ifølge han være sjelen
Vis hele sitatet...
Det får være opp til han å mene. Hadde vi hatt en sjel, og at den befant seg et sted i kroppen, ville Leonardo da Vinci funnet den for lenge siden.
Sitat av Knask Vis innlegg
Vel, vel.
La meg omdefinere spørsmålet mitt da:

Hva skjedde før du ble unnfanget?
Vis hele sitatet...
Mamma var på fylla.


Sitat av ivioynar Vis innlegg
Dette er postet i vitenskap og forskning, så forsøk på forklaringsmodeller bør være deretter. Man kan saktens snakke om en sjel, men da må man prøve å konkretisere hvilke egenskaper den har og ikke har først.
Vis hele sitatet...
For meg blir "sjel" et utrykk som egentlig ikke betyr noe. Det blir litt det samme som utrykket "tenke med hjertet"..
Når man dør, så dør man. Ingen tanker, ingen følelser, ingenting.
Litt kjedlig å tenke på nå at når jeg dør så vil jeg aldri le igjen eller føle lykke.
Mennesker er en organisme skapt av evolusjon. Vi er en bakterie som lever for å formere oss og spre oss mest mulig før vi dør og blir til ingen ting.
Vi har da en veldig grei forståelse av hva som skjer når man dør, det er ikke noe hokus-pokus som vitenskapen ikke kan forklare.

Jeg fant en veldig fin beskrivelse på norsk her (på en kristen side av alle ting.)
Når man dauer råner kroppen, med mindre man blir kremert. Enkelt og greit.
De fleste har vanskelig for å ta innover seg at av atomer er vi kommet av og til atomer skal vi bli (evt. mindre partikkler). Det er nå bare en gang sånn at intet varer evig, ei heller jorden, planeter, stjerner osv. Vi kom av stjernestøv og skal bli til stjernestøv. jeg tror også at den dagen mennesket ble klar over sin eksistens måtte vi også ha en gud. Leve livet for intet er litt vanskelig å tro på
Sitat av Psettamaxima Vis innlegg
De fleste har vanskelig for å ta innover seg at av atomer er vi kommet av og til atomer skal vi bli (evt. mindre partikkler). Det er nå bare en gang sånn at intet varer evig, ei heller jorden, planeter, stjerner osv. Vi kom av stjernestøv og skal bli til stjernestøv. jeg tror også at den dagen mennesket ble klar over sin eksistens måtte vi også ha en gud. Leve livet for intet er litt vanskelig å tro på
Vis hele sitatet...
Lenge siden jeg har lest om filosofien i middelalderen, men jeg tror kanskje det var Augustin som sa at tanken om en gud var bevis nok i seg selv. Usikker på om at han mente at Gud plantet denne tanken i mennesket, eller at mennesket kom frem til det selv. Med forebehold om store feil i både opphav og sitering.

Spennende å tenke på dette når til og med isolerte folk, som f.eks. Maoriene, har også en tanke om en gud, og dette har de ikke fått "importert" fra andre.
Jeg vet ikke hva som skjer med ens bevissthet etter fysisk død og jeg har ingen intensjon av å finne det ut. Planen min er å leve lenge nok til at vitenskapen har funnet opp nano teknologi som regenerer kroppen ad infinitum. Derifra skal jeg holde meg i livet til vi finner ut en måte å overføre bevissthet til en ulegemlig form. Deretter er jeg ikke sikker på hva jeg skal gjøre, antageligvis bruke noen æoner på bli en gudeliknende skapning, eller noe slikt.
Sitat av Opteryx Vis innlegg
Jeg vet ikke hva som skjer med ens bevissthet etter fysisk død og jeg har ingen intensjon av å finne det ut. Planen min er å leve lenge nok til at vitenskapen har funnet opp nano teknologi som regenerer kroppen ad infinitum. Derifra skal jeg holde meg i livet til vi finner ut en måte å overføre bevissthet til en ulegemlig form. Deretter er jeg ikke sikker på hva jeg skal gjøre, antageligvis bruke noen æoner på bli en gudeliknende skapning, eller noe slikt.
Vis hele sitatet...
Høres ut som den gudeplanen din involverer at noen andre skal gjøre alt arbeidet...?
Sitat av ivioynar Vis innlegg
Høres ut som den gudeplanen din involverer at noen andre skal gjøre alt arbeidet...?
Vis hele sitatet...
Seff, jeg er vel ikke smart nok.
Google it
neida.. Men alle har hørt historier om folk som har hatt 'near-death experiences', dødd og så våknet opp igjen til live. Noen sier at de har sett ett hvit lys eller finner seg i en lang tunnel etc etc.. Men da var personen tydeligvis ikke helt, 100% død da. Altså en near-death experience..
Jeg greier desverre ikke å forstå at det fins ett land (eller hva du vil kalle det) der alle de døde ender opp. Eller at sjelen lever videre, eller at vi blir gjenfødt, også videre, også videre. Jeg tror at når vi dør, skjer det ingenting. Vi bare forsvinner, som flere har sagt her. Men igjen, ingen vet!!
Av jord er du kommet, til jord skal du bli.

Anyway, jeg mener at hjernen stopper å fungere, alt blir svart. Det skjer ingen verdens ting og du slipper heldigvis å oppleve det.

Fikk meg til å tenke på et helt annet tema angående overbefolkning. Er naturkatastrofer som dreper tusener utfallet av dette? Naturens måte å "jevne" ut? Alltid vært en fascinerende tanke. Disse skjer jo ofte i overbefolkede områder på kloden. Men dette er jo way off topic.
;pPpPpPPpppP
Fanz44's Avatar
Men altså, hvis alt blir svart, som dere sier.

Mener dere at man skal se på noe svart i hundrevis av år?
DiSaPPoInTeD HoRsE
Cappy's Avatar
Det mest sannsynlige scenarioet er at tilstanden etter din død er den samme tilstanden som før du ble bevisst. Døden indikerer på at du har eksistert, og det utgjør en forskjell fra at du aldri har eksistert. Mange forestiller seg døden som et uendelig mørke. Ironisk nok gir det et helt feil bilde på hva døden er, for den kan ikke forestilles av et bevisst individ. Den vil nok frigjøre deg fra både mørket og evigheten.

De fleste ønsker ikke å forsvinne, derfor velger de å tro at de kan overleve sin egen død. Det sier mye hvor mye innflytelse den tilstanden har over våres liv. Døden kan utsettes, men vi vil aldri unngå den.

Jeg vil heller formulere spørsmålet ditt annerledes.
Hva skjer ikke etter min død?
Sist endret av Cappy; 12. mai 2011 kl. 00:50.
Jeg er glad for at man dør, jeg. Ville vært uendelig kjedelig å sveve rundt i en eller annen "himmel" for alltid. Ville kort og godt blitt gal.
Bli'me på apedansen!
JohnnyBravo's Avatar
Ganske så syk tankegang, men jeg tror att du "sovner" og har en evig drøm, du lever videre med alt som normalt...
bare alt er en drøm.

Jeg klarer ikke å forestilling meg att jeg havner i "ingenting" en plass må jo tankene fly vekk... :PP
The World Is Yours
Dongerino's Avatar
Jeg forstår ikke hvorfor folk sier "alt blir svart", for hvis det blir svart så kan man jo se. Jeg tror at det blir ingenting, verken svart eller hvitt eller rosa. Hvis det faktisk eksisterte en sjel eller noe sånt, så kunne man jo aldri blitt bevisstløs. Det hadde vært som en "andre hjerne", så hvis du var bevisstløs så burde man enda kunne tenkt.
Sist endret av Dongerino; 12. mai 2011 kl. 00:59.
Pip-Boy 3000
Grimdoc's Avatar
Donor
Sitat av Source Vis innlegg
Fikk meg til å tenke på et helt annet tema angående overbefolkning. Er naturkatastrofer som dreper tusener utfallet av dette? Naturens måte å "jevne" ut? Alltid vært en fascinerende tanke. Disse skjer jo ofte i overbefolkede områder på kloden. Men dette er jo way off topic.
Vis hele sitatet...
Det var naturkatastrofer før mennesket kom til også - uten at det var noen "overbefolkning".

Det er sandstormer på mars, men det er jo ingen synlig overbefolkning der.
Crew lofotLAN 2012
PureRushh's Avatar
Vel vi overlevde overgangen fra fødselen til livet, da skal jeg overleve overgangen fra livet til døden:>
ingen punani,ingen følelser,ikke noe menneskelig i det hele tatt,en lysende prikk som svømmer rundt i mørket,verdensrommet for alt jeg vet.
Jeg tror vi blir født på nytt igjen, det var et program på tvnorge, om en gutt som påstår han har levd tidligere, og han sa når han døde, (fra forige livet) så gikk han liksom gjennom et hull, å på en måte når han kom ut av hullet, så ble han født på nytt, vanskelig og forklare, men han kunne vise hvor han hadde levd før osv, men noen små ting klarte han ikke og huske, kan jo hende han kommer på det når han blir eldre, ellers glemmer han det helt.


Men jeg har tenkt gjennom det der, og jeg føler at jeg har funnet svaret, det hjelper MEG, og jeg bryr meg ikke om andre sier noe annet, for det er det som kommer til og skje
Sitat av ivioynar Vis innlegg
En måte å se på dette problemet er ved å unngå det binære død/levende-skillet. Det er en kontinuerlig overgang.

Sett at noen fjerner en bit av hjernen din, f.eks. den delen som står for bearbeiding av nye minner eller bitene som står for impulskontroll? Hva med en viss prosentandel av hjernecellene dør? Man kan overleve det meste, men til slutt er man bare en levende kropp uten noe sinn. Snakk med hvem som helst som har opplevd demens i nær familie: Personen forsvinner lenge før de dør.

Hvordan skal dette så fungere med konvensjonelle forståelser av etterliv? Vil man dømmes av en gud for handlinger gjort på grunn av en kreftsvulst på en del av hjernen? Vil biter av deg gå over til etterlivet, og så vil de gjenforenes senere? Vil du møte empatien din igjen i dødsriket?

Dette er postet i vitenskap og forskning, så forsøk på forklaringsmodeller bør være deretter. Man kan saktens snakke om en sjel, men da må man prøve å konkretisere hvilke egenskaper den har og ikke har først.
Vis hele sitatet...
Det morsome er at mange med demens ofte får korte perioder med full bevisthet, selv lenge etter at da har ''forsvunnet''.
Jeg tror ikke vi veit nok om verken dems eller døden til å kunne forklare tillstanden enn er i psykisk sett fullt ut, ikke en gang nær halvveis.'
Personelig håper jeg at døden er enn tillstand der ''jeg'' har opphørt å eksistere, altså min bevisthet og mine minner og alt som gjør meg til den personen som lever her og nå.
Sitat av Skeetonez Vis innlegg
Hvis det faktisk eksisterte en sjel eller noe sånt, så kunne man jo aldri blitt bevisstløs. Det hadde vært som en "andre hjerne", så hvis du var bevisstløs så burde man enda kunne tenkt.
Vis hele sitatet...
Vil du ikke kalle å ligge i koma å være bevisstløs? Såvidt jeg har forstått er det veldig vanlig å drømme/tenke da. Som i du våkner opp igjen og tror du har vært på cruise med hele familien, eller gått i den klassiske tunnelen.


Er det ikke frigjort dmt i kroppen som forårsaker disse realistiske drømmene?
Ikke glem at universet er mye mer enn hva vi kan fatte. Vi kan tenke oss at vi bare lever i 3 dimensjoner som beveger seg i en fjerde dimensjon, tiden. Dette er den eneste måten vi kan observere universet. Og vi klarer ikke å tenke oss når vi dør forsvinner vi ikke bare fra får 3-dimensjonale verden, men vi blir også tidløse.

Men hva er vår bevissthet? Hvis vi bare hadde vært en suppe av atomer, hadde vi vel kun fungert som en mekanisk robot? Hvordan oppstod bevisstheten vår?

Edit: feil
Sist endret av tobbe654; 12. mai 2011 kl. 02:00.
Jeg tror at når vi dør så blir vi borte, som sakt, før vi blir født hva skjer da? Ingen ting ikke tanker syn hørsel følser lukt osv.. om man hadde kommet til himmel/helvette hadde himmel også blitt til helvette for det blir for kjipt og være på et sted i evigheten!
Sitat av knutmoore Vis innlegg
Tenkte det kunne være intressant å høre andres synspunkter angående hva som skjer etter døden
Selv går jeg nesten gal av tanken på hva som skjer etter døden, siden dette er ingen som vet, og min største frykt er nemlig at etter døden skjer nettopp INGENTING. Ingen tanker, ingen følelser, ingen hukommelse eller noe. Dette er det mest verste jeg kan tenke meg vil skje når vi mennesker dør
Hva tror dere freak's?
Vis hele sitatet...
Tror ikke akkurat du er den eneste som vil ha svar på det spørsmålet, men jeg liker å svare på det spørsmålet som et spørsmål uten svar. Det er bare sånn. Bare tenk deg om, alt liv har en slutt. Det kan ikke bli mer logisk egentlig. Syntes døden virker ganske enkel vis man gjør den enkel Vi får nå svar uansett alle da xD
Jeg, som mange andre her, tror at alt blir til ingenting. Men jeg ser ikke hvorfor dette skal være en negativ ting. Ingen tanker, ingen bekymringer, ingenting. Det må jo være himmelen.
Redpilled alfahann
Sitat av NotToSmart Vis innlegg
Det morsome er at mange med demens ofte får korte perioder med full bevisthet, selv lenge etter at da har ''forsvunnet''.
Jeg tror ikke vi veit nok om verken dems eller døden til å kunne forklare tillstanden enn er i psykisk sett fullt ut, ikke en gang nær halvveis.'
Personelig håper jeg at døden er enn tillstand der ''jeg'' har opphørt å eksistere, altså min bevisthet og mine minner og alt som gjør meg til den personen som lever her og nå.
Vis hele sitatet...
Når man har demens skrumper hjernen bort. At personer med sterk demens plutselig vil få tilbake minnene og bevistheten tviler jeg sterkt på. Når vi dør skjer akkurat det samme med hjernen som når man har demens. Den ødelegges. Jeg tror det er rimelig sikkert at bevistheten vår blir like borte når vi dør som minnene til en dement.
> implying
sqrt's Avatar
Jeg tror dette spørsmålet er problematisk å diskutere fordi mennesker tenker ved å kategorisere og assosiere abstrakte konsepter med noe mer håndgripelig, eller bryter det ned til noe som er enklere å forstå. Alt vi kjenner til og erfarer er basert vår egen eksistens, så å forestille seg en ikke-eksistens blir utenkelig. Jeg har jeg like store problemer med å forestille meg et etterliv som det å forestille meg en tilstand hvor jeg selv ikke eksisterer.

Personlig har jeg ingen store spekulasjoner om hva som skjer når jeg dør. Jeg har derimot store motforestillinger til de fleste idéene om et etterliv jeg har hørt gjennom tidene. Ikke fordi jeg kategorisk avviser all metafysikk, men fordi jeg har tilgode å høre en forklaring av det hinsidige som ikke reiser langt flere spørsmål enn de besvarer, og at det ikke egentlig foreligger et grunnlag for troen på et liv etter døden utover tanken på en koselig gjenforening med venner og familie(Være seg i form av et nirvana, gjennom reinkarnasjon, el) er litt mer trøstende enn at man simpelthen opphører å eksistere.
Ingenting. Vi har vært der før. Nothingism <3
For de som tror at alt blir mørkt, eller at man lever i intet, hvordan er dette mulig når vi ikke har en hjerne til å prosessere dette? Ei har vi heller øyne som kan se. Døden er ikke noe å bekymre seg for, vi blir ingenting og kroppen råtner bort. Dette må være det mest logiske, men de religiøse her må gjerne forklare meg hvordan man skal kunne oppleve ting etter døden, når man ikke er et legme.

Jeg refererer her til posten om han som gikk gjennom et sort hull for å bli gjenfødt. For alt vi vet er dette en ubevisst drøm, og at han har fått flashback av denne i senere tid. Dette er ikke uvanlig, og om man tror sterkt nok på det, så klarer man enkelt å overbevise seg selv.

Hvorvidt energi frigjøres ved vår død, eller overføres til en annen form vet jeg ikke, men det er her fokuset burde ligge ved diskusjonen. Vi må følge de fysiske lover, og ikke fantasere om hva vi selv ønsker skal skje.
Sitat av prenix Vis innlegg
For de som tror at alt blir mørkt, eller at man lever i intet, hvordan er dette mulig når vi ikke har en hjerne til å prosessere dette? Ei har vi heller øyne som kan se. Døden er ikke noe å bekymre seg for, vi blir ingenting og kroppen råtner bort. Dette må være det mest logiske, men de religiøse her må gjerne forklare meg hvordan man skal kunne oppleve ting etter døden, når man ikke er et legme.

Jeg refererer her til posten om han som gikk gjennom et sort hull for å bli gjenfødt. For alt vi vet er dette en ubevisst drøm, og at han har fått flashback av denne i senere tid. Dette er ikke uvanlig, og om man tror sterkt nok på det, så klarer man enkelt å overbevise seg selv.

Hvorvidt energi frigjøres ved vår død, eller overføres til en annen form vet jeg ikke, men det er her fokuset burde ligge ved diskusjonen. Vi må følge de fysiske lover, og ikke fantasere om hva vi selv ønsker skal skje.
Vis hele sitatet...
Det de mener med det er akkurat det du sa. Det er bare en annen måte å forklare ingenting på. Som du sa, så snart hjernen ikke får tilført oksygen fra blodomløpet vårt slutter vi å sanse, føle og tenke. Uten dette blir vi ingenting. NitroFis ga et ypperlig eksempel på det, for det er jo noe alle "har opplevd".
Du er som et bjørkeblad. Spretter ut om våren. Lever et godt liv. Faller til jorden og oppløses til de forskjellige grunnstoffene du besto av. Enkelt. :-)
Sitat av Opteryx Vis innlegg
Jeg vet ikke hva som skjer med ens bevissthet etter fysisk død og jeg har ingen intensjon av å finne det ut. Planen min er å leve lenge nok til at vitenskapen har funnet opp nano teknologi som regenerer kroppen ad infinitum. Derifra skal jeg holde meg i livet til vi finner ut en måte å overføre bevissthet til en ulegemlig form. Deretter er jeg ikke sikker på hva jeg skal gjøre, antageligvis bruke noen æoner på bli en gudeliknende skapning, eller noe slikt.
Vis hele sitatet...
Hva med ulykker? Selv om man kan bli udødelig så kommer man likevel til å dø en gang..
Sitat av rofnboy Vis innlegg
Google it
neida.. Men alle har hørt historier om folk som har hatt 'near-death experiences', dødd og så våknet opp igjen til live. Noen sier at de har sett ett hvit lys eller finner seg i en lang tunnel etc etc.. Men da var personen tydeligvis ikke helt, 100% død da. Altså en near-death experience..
Jeg greier desverre ikke å forstå at det fins ett land (eller hva du vil kalle det) der alle de døde ender opp. Eller at sjelen lever videre, eller at vi blir gjenfødt, også videre, også videre. Jeg tror at når vi dør, skjer det ingenting. Vi bare forsvinner, som flere har sagt her. Men igjen, ingen vet!!
Vis hele sitatet...
Såkalte 'near-death experiences' er nok bare drømmer hvor du... drømmer
Sitat av L33tSmiley Vis innlegg
Såkalte 'near-death experiences' er nok bare drømmer hvor du... drømmer
Vis hele sitatet...
Enig, se på det som elektriske impulser som prøver å starte kroppen. Ubevissthet er mørke, bevissthet er lyst, ergo vil trolig ting bli mer lyst om kroppen klarer å 'starte'.
Sitat av Grix Vis innlegg
Hva med ulykker? Selv om man kan bli udødelig så kommer man likevel til å dø en gang..
Vis hele sitatet...
Et direkte interface mellom hjernen og en datamaskin er ikke mange årene unna, dermed vil man forhåpentligvis kunne flytte sin bevisthet over til en datamaskin og leve evig i cyberspace

Vær dog nøye med gjevnlig backup og pass deg for strømbrudd
Sur og sarkastisk
droppboks's Avatar
Frigjøres ikke en del DMT ved døden? Mener å ha lest på forumet at mengden er nok til en "evighetstripp", vil vi ikke da gå inn i en "evig" drøm? Hva som skjer ETTER det er det vanskelig å svare på, men regner med man går tilbake til ingenting