Hei Betty, hyggelig å se deg skrive!
Morsomt at du skriver om akkurat dette. Det tenker jeg var et passende tidspunkt. Hvertfall for meg.
Jeg har akkurat kommet ut av et lang misbruk av alkohol og amfetamin intravenøst, med cannabis som en stødig venn. Jeg kan korte ned rushistorien til det korteste, ettersom den i grunn ikke er av særlig interesse. Men i fjor høst hadde jeg to runder inne på avrusing. En runde på tre uker, etterfulgt av utskriving og overdose. Nok en runde på 3 uker, samt behandling på 2-3 måneder. Behandlingsstedet holdt på å drive meg til vanvidd med sine metoder og bedrevitende ansatte som ikke evnet å argumentere med annet enn sine egne følelser rundt min plan for behandling. Nok en utskriving og på'an igjen. To måneder med daglig intravenøst inntak av alt for store mengder amfetamin fant jeg en lyst til å gjøre noe annet. Jeg har også familiemedlemmer som har gått gjennom samme blemme.
Fra ende til annen: det er mange ting som må tenkes på, være på plass og taes hensyn til når man skal slutte med rusmidler. Det er ikke bare bare å slutte. Det tenker jeg vi er om å vite? På en side er det lett å si at det ikke bare er å slutte, men det er utrolig vanskelig å si hva som skal til for å slutte. Opplevelsen av rusen, følelsene, omgivelser, lyster, rutiner, nødvendigheten m.m. Alt dette spiller inn for hvordan et forsøk på å slutte med rusmidler ender.
Jeg sitter med en følelse av at man først og fremst må ønske det selv. Dersom man ikke ønsker å la vær å ruse seg selv, er det utrolig mye vanskeligere. Men for deg virker det som du har et lite ønske om gjøre ei endring. Jeg forstår at det kan være vanskelig å gjøre særlig store inngrep i hverdagen din, da du beskriver at du har smerter. Mitt tips er derfor å finne de små gledene innenfor de rammene du har. Det er lett å si, vanskelig å gjøre. Det er en glede man bare må oppdage, det nytter ikke å bli vist vei dit.
Min fysiske avhengighet for alkohol og amfetamin er så og si ikke-tilstedeværende. Noe småuggen kan en føle seg, men ellers er helsen bra nok. Dog tenker jeg på rusmidler hver eneste dag. Romantiserer alle de gode stunder jeg har hatt med rusmidler. Hver dag blir jeg blendet over hvor fantastisk det var å sette sin første sprøyte med amfetamin. Frigjørelse, glede, energi. Derfor er det utrolig viktig for meg å gjøre et par små ting for dag, som en påminnelse. Jeg bruker regelrett det samme prinsipp som Anonyme Narkomane med sitt bare for i dag-prinsipp. Det går rett og slett ut på at jeg forteller meg selv hver morgen: Bare for i dag, skal jeg være rusfri. I morgen er i morgen, og det rår jeg ikke over. Men i dag skal jeg være uten rus.
Nå kjenner jeg ikke til din situasjon annen enn du beskriver her. Det du bør være helt ærlig med deg selv om: hvorfor bruker du rusmiddelet? Bruker du legemidlene som kun medisin, eller sper du på en tablett til for å kjenne roen senke seg? Drikker du alkohol oppå opiatene for å få sterkere rus, eller drikker du alkohol generelt for å slappe av? Kan du beskrive litt om hvor store mengder og hvor ofte du ruser deg?
Hele prosessen med å komme seg ut av og/eller tenke mindre på rusmidler er kjedelig og krevende. Men for meg har det fungert å minne meg selv på om morgenen, at i dag skal jeg ikke ruse meg. Jeg har også begynt å dra mer på besøk til venner (venner, ikke knarkere). Der kjenner jeg et mindre behov for å bruke rusmidler. Jeg skal ikke påstå alt er fryd og gammen selv når jeg besøker venner, men jeg blir lettere distrahert fra å innta rusmidler. En annen metode jeg bruker er å utsette tidspunktet for inntak av rusmidler. Dersom jeg får jævlig lyst på alkohol, så kikker jeg på klokka og tenker: "jeg venter en halvtime med alkoholen". Etter en halvtime holder jeg som oftest på med noe helt annet, og har helt glemt av at jeg hadde lyst på alkohol. Slike aktiviteter hjelper meg med å distrahere meg selv bort fra romantiseringen av rus.
Kort fortalt: Får jeg lyst til å ruse meg, tar jeg en tur opp å sjekker om det er kommet noe post mens jeg tar en røyk. Det skal jeg nå!
Disclaimer: Jeg bruker fremdeles cannabis og andre rusmidler, men i mye mindre omfang. Dog har jeg sluttet å bruke amfetamin helt, og alkohol er jeg så-som-så på. Det er liksom en inngangsport til å være godtatt som rusbruker blant andre mennesker.
Denne gangen skal du få en klem tilbake Betty!