Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  7 3480
Hei på dere.
Hvordan kan jeg komme meg ut av psykisk avhengighet til rusmidler?
Jeg sliter med både opiater og alkohol. Siden jeg ikke får store abstinenser regner jeg med at jeg ikke er fysisk avhengig, men at tankene mine vil ha stoffet, om dere forstår.
Dersom jeg har jevn tilgang på medisin er jeg rolig og kan leve et normalt liv. Jeg kan utsette å ta medisinene fordi jeg vet at de er tilgjengelige.
Jeg har kroniske smerter etter flere operasjoner som ikke gikk så bra, og for å si det slik, Paracet er ikke til hjelp for meg.
Er det noen som har innspill ?
Klem fra Betty
Det som funker best i min mening er 2 ting:

1. Noe å drive med større deler av dagen. Skole/hobby/arbeid. Hvis du holder på med noe som krever full oppmerksomhet glemmer man rusmidlene. Kjedsomhet gjør det jævlig vanskelig å ikke tenke på rus.

2. Trening. Hvis man trener alt fra 2-4 ganger i uken skiller kroppen ut en hel del lykkestoffer. Man føler seg mer opplagt og fresh, og behovet for rus synker. Det trenger ikke være veldig fysisk krevende, så lenge du blir litt sliten hver gang. Personlig liker jeg vektløfting, men jeg får omntrent en tilsvarende lykkefølelse etter en lang gåtur. Gjerne i skogen.

Men siden du sier at du har kroniske smerter så er vel ikke målet ditt å slutte med opiater? Du vil fortsette fordi du trenger det, men på samme tid avvikle den psykiske avhengigheten, hvis jeg forstår riktig?
Sist endret av DonCanabinio; 3. april 2017 kl. 13:55. Grunn: Skrivefeil.
Jeg er ingen ekspert men jeg har noen tanker rundt temaet jeg også. Først må du kartlegge hvorfor du vil fjerne avhengigheten din, ellers blir det voldsomt vanskelig å holde motivasjonen oppe. Rus er en måte å selvmedisinere for en kjip tilværelse, så det å forandre tilværelsen kan hjelpe. Føl på kroppen hva du har lyst til å gjøre, noen ideer? Når du har funnet ut noe du vil gjøre, så gjør det. Fyller man tiden sin med ting som er like spennende som å ruse seg har man ikke lengre et behov for å ruse seg.
Anonym bruker
"Redd Esel"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Tusen takk for svar til dere begge.
Det er nok et element av kjedsomhet i mine problemer, livet er kanskje for lett?
Klem fra Betty
Det var ikke meningen å velge å svare som anonym bruker
Klem fra Betty
Hei Betty, hyggelig å se deg skrive!

Morsomt at du skriver om akkurat dette. Det tenker jeg var et passende tidspunkt. Hvertfall for meg.
Jeg har akkurat kommet ut av et lang misbruk av alkohol og amfetamin intravenøst, med cannabis som en stødig venn. Jeg kan korte ned rushistorien til det korteste, ettersom den i grunn ikke er av særlig interesse. Men i fjor høst hadde jeg to runder inne på avrusing. En runde på tre uker, etterfulgt av utskriving og overdose. Nok en runde på 3 uker, samt behandling på 2-3 måneder. Behandlingsstedet holdt på å drive meg til vanvidd med sine metoder og bedrevitende ansatte som ikke evnet å argumentere med annet enn sine egne følelser rundt min plan for behandling. Nok en utskriving og på'an igjen. To måneder med daglig intravenøst inntak av alt for store mengder amfetamin fant jeg en lyst til å gjøre noe annet. Jeg har også familiemedlemmer som har gått gjennom samme blemme.


Fra ende til annen: det er mange ting som må tenkes på, være på plass og taes hensyn til når man skal slutte med rusmidler. Det er ikke bare bare å slutte. Det tenker jeg vi er om å vite? På en side er det lett å si at det ikke bare er å slutte, men det er utrolig vanskelig å si hva som skal til for å slutte. Opplevelsen av rusen, følelsene, omgivelser, lyster, rutiner, nødvendigheten m.m. Alt dette spiller inn for hvordan et forsøk på å slutte med rusmidler ender.

Jeg sitter med en følelse av at man først og fremst må ønske det selv. Dersom man ikke ønsker å la vær å ruse seg selv, er det utrolig mye vanskeligere. Men for deg virker det som du har et lite ønske om gjøre ei endring. Jeg forstår at det kan være vanskelig å gjøre særlig store inngrep i hverdagen din, da du beskriver at du har smerter. Mitt tips er derfor å finne de små gledene innenfor de rammene du har. Det er lett å si, vanskelig å gjøre. Det er en glede man bare må oppdage, det nytter ikke å bli vist vei dit.


Min fysiske avhengighet for alkohol og amfetamin er så og si ikke-tilstedeværende. Noe småuggen kan en føle seg, men ellers er helsen bra nok. Dog tenker jeg på rusmidler hver eneste dag. Romantiserer alle de gode stunder jeg har hatt med rusmidler. Hver dag blir jeg blendet over hvor fantastisk det var å sette sin første sprøyte med amfetamin. Frigjørelse, glede, energi. Derfor er det utrolig viktig for meg å gjøre et par små ting for dag, som en påminnelse. Jeg bruker regelrett det samme prinsipp som Anonyme Narkomane med sitt bare for i dag-prinsipp. Det går rett og slett ut på at jeg forteller meg selv hver morgen: Bare for i dag, skal jeg være rusfri. I morgen er i morgen, og det rår jeg ikke over. Men i dag skal jeg være uten rus.

Nå kjenner jeg ikke til din situasjon annen enn du beskriver her. Det du bør være helt ærlig med deg selv om: hvorfor bruker du rusmiddelet? Bruker du legemidlene som kun medisin, eller sper du på en tablett til for å kjenne roen senke seg? Drikker du alkohol oppå opiatene for å få sterkere rus, eller drikker du alkohol generelt for å slappe av? Kan du beskrive litt om hvor store mengder og hvor ofte du ruser deg?


Hele prosessen med å komme seg ut av og/eller tenke mindre på rusmidler er kjedelig og krevende. Men for meg har det fungert å minne meg selv på om morgenen, at i dag skal jeg ikke ruse meg. Jeg har også begynt å dra mer på besøk til venner (venner, ikke knarkere). Der kjenner jeg et mindre behov for å bruke rusmidler. Jeg skal ikke påstå alt er fryd og gammen selv når jeg besøker venner, men jeg blir lettere distrahert fra å innta rusmidler. En annen metode jeg bruker er å utsette tidspunktet for inntak av rusmidler. Dersom jeg får jævlig lyst på alkohol, så kikker jeg på klokka og tenker: "jeg venter en halvtime med alkoholen". Etter en halvtime holder jeg som oftest på med noe helt annet, og har helt glemt av at jeg hadde lyst på alkohol. Slike aktiviteter hjelper meg med å distrahere meg selv bort fra romantiseringen av rus.


Kort fortalt: Får jeg lyst til å ruse meg, tar jeg en tur opp å sjekker om det er kommet noe post mens jeg tar en røyk. Det skal jeg nå!

Disclaimer: Jeg bruker fremdeles cannabis og andre rusmidler, men i mye mindre omfang. Dog har jeg sluttet å bruke amfetamin helt, og alkohol er jeg så-som-så på. Det er liksom en inngangsport til å være godtatt som rusbruker blant andre mennesker.

Denne gangen skal du få en klem tilbake Betty!
Fra en nurse til en annen. Har samme problematikken, det er psyken som opprettholder missbruk. Jeg klarer å bryte sirkelen når jeg har det psykisk greit, bra selvbilde. Ikke har bipolar-depresjon eller problemer skapt av hypomani. Det er ingen enkel kunst dette. Uansett iallefall ikke øke dosene og søke rus, da blir det verre. Alkoholen er absolutt vanskeligst på grunn av tilgjengelighet og skadepotensialet og likegyldigheten, så kutt den først om du klarer. Det er enklere å trappe ned et morfin-preperat. Hvorfor plages du da, med psyken ? Som du forstår har jeg bipolar så jeg har mine grunner. Angst er vel ofte en gjenganger for det du blir bedøvet. Hvorfor må du rømme fra angsten ? Jeg anbefaler deg psykolog om du ikke klarer å slutte !
Jeg fant, jeg fant
AlbertEinstein's Avatar
Har ingen gode tips ettersom jeg selv aldri har fått bokt med mine "uvaner", men som Investigathor nevner tror jeg tiden er inne for at du får noen klemmer tilbake Betty. Masse lykke til!