Den siste veka har eg drukke mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Etter all sannsynlighet kjem eg til å drikke i morgen og. Eg er ikkje vidare stolt av dette. Og har sjølvsagt innsett at nok må vere nok. Det er på tide å sette seg ned og seie stopp. Men eg veit ikkje korleis eg skal gjere det. Eg er på mi fjerde flaske med vin for kvelden, og er framleis fullstendig i stand til å skrive og snakke. Dette er ikkje ein positiv ting. Ikkje i det minste. Toleransen min for alkohol er no så høg at det mest minnar om ein dårlig komedie frå seksti-talet.
Eg er ute etter tips og råd for å hanskast med alkoholisme. Om nokon har tips til kva ein skal gjere blir eg veldig fornøgd. Eg har satt meg eit mål – berre å drikke på fredagane framover. Om ikkje går eg glipp av ei LP-plate. (elsker musikk). Det burde vere motivasjon nok. Men eg er pissredd for at eg ikkje skal klare det. Det hjelp sjølvsagt på at madammen har sagt sitt om saken. Kven av oss ville ikkje prøvd å forandre oss om madammen satt foten ned? Eg har vurdert anonyme alkoholikere. Men dei møtast berre den første fredagen i måneden her kor eg bur. Og det er så lenge til at eg ikkje trur eg kan finne hjelp der. Eg treng hjelp no. Med ein gong. Gode tips. Råd. Alt som kan få tankane og kroppen min vekk frå alkohol. For dette er ikkje spesielt kjekt. Dette er ikkje noko eg er spesielt stolt av.
Spørsmålet er: korleis kan ein takle alkoholisme utan å legge seg inn på avrusing og liknande?

Er selv alkoholiker og rusavhengig, men har vært nykter og edru endel år.
Min (og mange av mine edru venners) erfaring er at man svært sjelden klarer å takle alkoholisme og rusavhengighet på egenhånd. Vel kan det gå bedre i perioder, og man føler man har kontroll. Men har man først denne sykdommen så går det svært ofte en vei hvis man ikke stopper helt: til helvete.
Du har kommet en lang vei ved å innse at du er alkoholiker, men mange alkoholikere må gå på mange smertefulle erfaringer før de innser at de ikke takler problemet på egenhånd.

- Oppsøk fastlegen på mandag, og legg kortene på bordet. Han ser nok situasjonen og mulighetene dine klarere enn deg.
- Oppsøk et AA-møte. Jeg synes det høres rart ut at det bare er ett møte i måneden. Sikker på at du ikke har missforstått? Mange grupper har åpent møte bare en gang i månenden, men dette betyr bare åpent for ikke-alkoholikere. I lukkede møter (som jeg tror alle grupper har hver uke) er du som alkoholiker selvfølgelig velkommen. Mange jeg kjenner reiser hver uke flere timer for å komme seg på møte.
- Begynn å vurder om du trenger behandling. Det er mange svært gode private alternativer (men de koster jo mye), og som sagt - kanskje fastlegen ser noen offentlige alternativer. Du kan også ringe mange av de private klinikkene døgnet rundt for å snakke om situasjonen din.

Det er ikke et nederlag å be om hjelp. Nederlaget er å prøve og prøve på egenhånd, mens livet ditt og til de nærmeste rundt deg sakte men sikkert går i dass.

Ønsker lykke til

Eg må takke enormt for gode råd her!

Først må eg svare på kor mykje eg drikk - det har vore omlag like mykje dei foregåande vekene. Eg skulle sjølvsagt sagt det i originalposten, men det tenkte eg rett og slett ikkje på.

Fastlegen er diverre ikkje eit alternativ. Eg er rett og slett ikkje mann for det. Redd det skal bli for mykje. Angåande AA har eg sannsynligvis blinksa og trudd møtet berre var ein gong i måneden, når det eigentlig var åpent møte ein gong i måneden. Det høyrast iallefall fornuftig ut.

Eg veit ikkje om eg treng behandling. Om eg skal vere ærleg vil eg helst klare dette sjølv. Med hjelp frå AA. Eg er klar over at det blir vanskelig å klare det sjølv, men eg vil så gjerne få det til sjølv! Naivt, kan hende, men eg vil prøve. Tilgi meg surringa mi. Det skuldast alkohol.

Klart det ikkje er eit nederlag å be om hjelp - det seier seg sjølv. Men det følast som eit nederlag for meg, iogmed at det betyr at mor mi og far min kjem til å få vite om det. Og det er noko eg helst ikkje vil. Noko som jo er forferdelig flaut å seie, ettersom eg er 28 år gammal og nok burde vere komen over den skrekka det er at foreldre finn ut om noko.

Et lite tips; les Aldri mer fyllesjuk av Allen Carr, det hjalp meg Hvis du ikke klarer slutte på egenhånd, må du kontakte lege eller lignende. Prøv boken ihvertfall

Jeg har drukket tidvis veldig tett i perioder. Gjerne over et halvt år av gangen. Har aldri følt meg som alkoholiker da det aldri har gått ut over andre ting. Kansje litt på studiene da det blir litt for mange dager med fyllesyke i løpet av et semester. Har for den saks skyld ikke hatt problemer med å roe ned for å ta kontrollen, hater tanken på å ikke klare å slutte å drikke. Har roet veldig ned sånn sett det siste året, og drikker vel ikke mer enn hva de fleste gjør.

Jeg tror personlig at du må drikke veldig mye over en veldig lang periode for å utvikle "full blown" alkoholisme. Vi snakker nok om år her. Dette er selvsagt veldig individuelt. Men uansett, poenget var at det er nok bedre å gjøre noe med det før det går år, da det definitivt ikke enklere.

Søk hjelp og lykke til

Vel, alkoholen dreper deg til de grader.
Du øker aldringsprosessen noe helt sinnsykt og det du driver med nå er helt sinnsykt skadelig for kroppen. Så hvorfor vil du drikke?

Du høres ikke ut som en typisk alkoholiker for meg, men en som står i faresonen. Vet dog ikke helt historikken din med alkohol.

Du må bare deale med "fyllesjuken" som vi alle får, selv om du sannsynligvis får mer av den og i form av at du vil drikke mer. alkohol gir ofte dårlig "energi" 1-4 dager etter inntak i form av nerver og angst.
Om du ikke gir kroppen orntlig fri fra alkohol så vil du aldri få tid til å bearbeide negative følelser som ofte er grunnen til rusmisbruk. Du forsterker i tilegg disse negative følelsene i form av dårlig samvittighet ved å misbruke alkohol i form av alkohol.

Løsningen er der og den er enkel= Legg et hat for alkohol, og se at alkoholen sannsynligvis er mye av grunnen til dine negative følelser.

Det kan være sannsynlig at du bare drikker for å bearbeide nerver som alkoholen i utgangspunktet har forsterket.

Hvis det skulle være slikt så er det ikke så logiskt å drikke er det?

Alkohol er der oppe med Heroin, Kokain og Amfetamin, og sannsynligvis farligere enn de fleste narkotiske stoffer.

Om du VIRKELIG må ha en daglig rus så ville jeg røyka cannabis i steden uten å anbefale å gå over til dette. Da slipper du ihvertfall å ødelegge deg totalt.

Lykke til videre! =)

Det var litt morsomt at jeg regna deg for en som ville akseptert røyking etter første setning. Tror jeg har vært her for lenge.

Det du sier er sterkt selvmotsigende. En person som er på randen av avhengighet bør ikke erstatte et rusmiddel med et annet. Det er riktig nok bede for kroppen på enkelte områder å røyke, men verre på andre. Det er lettere enn man tror å bli avhengig av cannabis. Ja man blir ikke fysisk avhengig bla bla bla. Jeg kasta bort to år på å sitte inne å røyke. Så fullt mulig.

Dersom man drikker for å undertrykke andre negative følelser trenger ikke dette bli noe bedre an cannabis. Drikker man fordi man f.eks er klinisk deprimert eller lignende kan det fint bli verre. Jeg er klar over at man ikke kan skape sykdom med røyking. men dersom man allerede har det bør man være forsiktig.