Mange er interessert i mote, og bruker mye penger for å holde fylle.
Jeg er ikke av den typen, gidder ikke å bruke 1000vis av kr på klær som ofte er inn pga de har det rette navnet.
Hva er det som gjør at noen klær og tilbehør er "inn" og etter en stund er det "ut". Såkalte mote-eksperter forteller stadig folk hva folk skal kle på seg for å være tja. Hva enn man skal være viss man følger moten. Kul kanskje?

Hvem er det som bestemmer hva som riktig bekledning, og hvorfor blir denne bekledningen osv mote? :P
Påvirker kjendiser mote, ja rekner jeg med.
Føler dette har gått litt langt, barn ned i 12års alderen skal i dag følge moten, viss man ikke gjør det er det en viss risiko for at man vil bli mobbet bare pga feil klær. Jeg kan ikke huske at det var ett slikt press som i dag nå jeg var så liten, og det er noe som har kommet med tiden. Kanskje jeg tar feil.
Hvorfor streber noen etter å holde moten?
Og hva eller hvem har rett til å kalle seg eksperter, for å avgjør hva "majoriteten" skal kle seg i for å være "inn"

iPhone er tydeligvis VELDIG "in" blant småunger nå også

Har en bror på 12 år, og i klassen hans skal absolutt ALLE følge moten, av 24 elever har 8 av dem en iPhone, og ingen av dem er kompetente nok til å bruke den heller.

Jeg så en gang en av disse "kameratene" til broren min brife med en iPhone 3GS, og da han hadde fått opp "tastelåsen" skulle han skrive en melding, han fikk det ikke til..

I denne klassen er det vel noe lignende "Se, jeg har iPhone, men jeg vet faen ikke hvordan jeg bruker den, jeg er såå kul fordiom".

Og omtrent alle disse drittungene er så merkeklæropphengte at det er skummelt, de har faktisk mobbet broren min før pga at han ikke hadde en Peak Performance-genser til 1000kr og Lacoste-sko til 1200kr.

Dette er gått for langt når unger på barneskolen begynner slik, det synes ihvertfall jeg!

EDIT: Dette ble LITT off-topic syntes jeg, men det er fremdeles galt at småunger er så merkeopphengte som nå.

Kjenner igjen sosiale kretser i min alder hvor baade iPhone, Lacoste-sko og Peak-genser har vaert trendy. Vi trenger ikke gaa lengre tilbake enn 1-2 aar for at det er faktum.

Naa har jeg aldri eid en iPhone, aldri vurdert aa eie Lacoste-sko, og heller ikke sett paa Peak-klaer. Allikevel faar jeg skryt av baade foreldre, kolleger,venner og ogsaa unger i slekta for at jeg har saa kul stil, kule duppeditter (telefoner, MP3-spillere o.l.)

Jeg synes ikke du er off-topic i det heletatt, jeg Deadlock Radium. Jeg mener du treffer spikeren saa godt at jeg deler ut mitt andre kvalitetspoeng til deg.
Kidsa handler paa impuls, de handler ut fra hva som virker mest rasjonelt sett ut fra et sett med regler de forholder seg til i barnehage, barneskole og andre settinger.
Det er ikke uten grunn at mange psykologi-studier baserer seg paa aa studere den rasjonelle tankegangen til barn.

Unger har forbilder allerede i barnehagen. Forbildet er gjerne en av de kule gutta i barnehagen, og vedkommende har ufattelig stor paavirkningskraft. Dersom han mener det er kult aa faa broedskalken istedenfor en broedskive, vil de andre ungene konkurrere med vedkommende om aa faa nettopp skalken.

Denne mentaliteten kan vi ogsaa se paa barneskolen, og eksemplet ditt er veldig godt. Jeg skal ikke lengre ut i slekta enn til et soeskenbarn for aa moete paa et liknende tilfelle. Han gaar riktignok paa ungdomsskolen, og han skulle ha en iPhone, og lurte paa hvor han fant den billigst - han valgte aa spoerre meg. Jeg spurte tilbake, hvorfor vil du ha den?
"er den ikke best da, alle andre i klassen har den jo..."
Jeg er betrodd ved slike beslutninger, og jeg svarte at den ikke var i naerheten av best, og man kunne finne mye mere telefon til samme pris. Han endte allikevel opp med iPhone.

Han er foroevrig ogsaa veldig merkebevisst. Jeg vil kalle det ekstremt. Om noen spoer meg om hva jeg oensker meg til jul, f.eks. svarer jeg "jeg er paa utkikk etter en dresskjorte. gjerne av fransk stil, med hvit krage, hvite ermer og resten havblaatt."
Om du spoer ham, svarer han "jeg vil ha lindeberg-skjorte, peak-genser, lacoste-ditt, dolce og gabbana-datt"
Hvor har han sett disse klaerne? Paa Jonas Gahr Stoere? Tore Stroemmoey? Senkveld med Thomas og Harald?
Nei, det er klassekamerater.

Naar det gjelder moter, er dette et konsept som er en sannhet med modifikasjoner. Har du noensinne sett moteshow? Naar 50 prosent av damene paa catwalken enten viser en eller to brystvorte i antrekkene sine, sier det seg selv at dette ikke er antrekk noen gaar i daglig.
Jeg vil si denne motebransjen, hvor noen tror de kan bestemme at et plagg er helt on the spot, mens et annet er saa harry at det er faelt, er en utrolig meningsloes bransje.
Jeg kan gaa i en jakke jeg kjoepte i aar til 6.000, og se moteriktig ut. Jeg kan ogsaa gaa i en jakke med ca samme pris som er 5-10 aar gammel, og fremdeles faa skryt for at jeg er moteriktig. Motebransjen er noe toev fra ende til annen, en paatatt bransje hvor man tjener flesk paa rike frognerrynker som tror de er trendy bare prislappen er hoey nok.

Disse ekspertene som avgjoer hva som er inn og ikke, er paatatte idioter, ala Kiki Soerum. Har lest hennes tips gang paa gang, og jeg har til gode aa se henne treffe spikeren, og naa er det beklageligvis for sent.
Med all mulig respekt for hennes familie, men dette her kan umulig kalles mote, dette er grelt:
http://img.filmfront.no/pictures/actor/1068632751_Kiki_Sorum.jpg
http://g.api.no/obscura/www.siste.no/298x510r/02787/1251650640000_20090830-kiki_2787680298x510r.jpg

Selv ikke jeg finner dette attraktivt, og jeg har hoert at jeg er av typen som kunne proevd meg paa alt saa lenge det har puls.

mote er noe alle er påvirket av i større eller mindre grad, enten du vil eller ikke.

det er ingen som "bestemmer" hva som ser bra ut, hva som er kult, eller hva som er "in", men designere ønsker å skape visuelle inntrykk som appellerer til de som produserer klærne i bransjen.

det er ingen "fasiter" i utstillinger eller moteshow, se på det som prototyper heller.

på samme måte som bilmerker har prototyper som ser elleville ut og som aldri blir produsert, så er det en måte å
få ut kreativitet på, og påvirke hvordan man ser på dagens klær, samt mulighetene videre og fremover.

de setter et mål langt frem, noe å streve etter, mens veien til målet naturlig nok vil spre seg i mange retninger og man ser sjeldent noe på produksjonslinjen som er identisk til det som er på catwalken.

det at all high-fashion mote er svindyr er bare tull, og det er ingen som er genuint interessert i mote som "krever" at ting skal være dyre for at det skal se bra ut.

jenter spesifikt er utrolig flinke til å skape kreasjoner og sammensetninger av klær selv, og få det til å se tidsriktig og bra ut med farger som passer og som er behagelig for øynene (det er igrunn ganske matematisk av seg, les om primærfarger og komplimentære farger), der plaggene bare koster en slikk og ingenting iforhold til hva vi gutter betaler for et par jeans og en genser.

hele poenget med mote er å kle seg i noe som ser bra ut, for andre ja, men minst like mye for deg selv.

ordet "mote" har blitt et negativt ladet uttrykk for veldig mange av dem som ikke driver "aktivt" med det, enten personlig eller profesjonelt, desverre.

der mange viser sin stolthet i å være moteriktig, viser andre sin stolthet i å gå imot strømmen totalt, noe som i og for seg har blitt en mote i seg selv.

ganske ironisk.

og ja, jeg har jobbet i moteverdenen selv, profesjonelt.

Kan du være så snill og fortelle meg hvem som streber etter dette?
http://www.bbc.co.uk/insideout/content/images/2008/02/26/catwalk_twelve470_332x470.jpg
Dette er ikke noe ideal, ikke en prototype.

Ordet mote forbinder jeg mer og mer med jenter og deres "fashion blog$" der de sitter i utbygd-Norge og kopierer inn bilder fra siste motegalla av Alexander McQueen.

Jeg har også vært "innom", for å kalle det det. Har vært litt av og på diverse modelloppdrag. Føler ikke det var mote, føler det var ren markedsføring av varer.

Om du går i Lacoste-sko, vil jeg kategorisere deg som en trendhore. Men for all del, det er en ærlig sak.

det at du ikke får noe kreativt ut av det har ingenting med denne diskusjonen å gjøre.

hvem er du til å bestemme noe slikt?

hvis du ikke føler det var mote, hva har det med denne saken å gjøre da?

å kalle noen for hore, uansett sammenheng, og spesielt i en diskusjon, bidrar vel ikke akkurat til en seriøs diskusjon om et temaet.

Jeg glemte å nevne tidligere i tråden at jeg også er sjokkert over noen i slekta, to av mine søskenbarn faktisk, de er søsken.

Sist jeg var med en av de, så hadde de ikke EN TING som IKKE var et skikkelig svindyrt, kjent merke, noe som burde ha blitt stoppet av at foreldrene har en normal økonomi, ikke overbetalte snobber for å si det sånn.

Den eldste av dem har litt over 20 Peak Performance-gensere til 1000kr/stk.
Han har også KUN Levi's og Diesel-bukser til 700-1.500kr.
Han kjøpte seg også en Mac fordi det nettopp var Apple, han brydde seg ikke om spesifikasjonene, hvor annerledes det er fra Windows, som han var vandt med, bare det var lagd med et stort eple på, så var det greit å betale 14.000kr for den. Bare disse tingene blir over 30-40.000kr på KLÆR og en datamaskin som fyren tilsynelatende bruker ganske lite.

Det med Mac'en skal jeg ikke blande meg så alt for mye inn i, folk velger vel som oftest Mac-OS'et fordi de liker det, ikke fordi det er et merke vel?

Broren hans, som er like gammel som meg, skulle en gang brife for noen år siden, han var da 12 eller noe. Han åpnet det "fantastiske klesskapet sitt" og viste meg at han hadde et såpass stort antall av forskjellige merkeklær;
32 Björn Borg-boxere,
7 Peak Performance-gensere,
12 Lacoste T-skjorter,
en egen hylle med Lacoste-parfymer,
et par 3-4 lacoste-belter og ett par lacoste-sko.

Regn ut dette, og det blir 32x200kr, 7x1000kr, og ca. 4-5000 i andre ting. Dette er da 2-3 år siden, nå er gutten snart 16.
ER DETTE FOR GALT?

Senere spurte han meg om jeg hadde noen "skikkelige" klær, så jeg brifte med MITT klesskap: 2 boxere til 200kr, INGEN Peak Performance-ting, INGEN Lacoste-ting, ingen superdyre klær generelt.

Jeg personlig synes at foreldre burde stoppe å kjøpe noe så (unnskyld for ordbruken i neste setning) inn i helvete dyrt til dem hele jævla tiden, det er greit at de kjøper med noe til ungene når de har vært på ferie, men er det plutselig så viktig at det skal være så inni granskauen dyre ting at de nesten må ta opp lån for å kjøpe mat? (Det med lån var en overdrivelse, de har en oppegående økonomi, ihvertfall på overflaten.)

Jeg mener ikke å skape hat mot folk som velger å bruke pengene sine på merkeklær, jeg kjenner en god del merkeopphengte folk, mange av dem er greie personer som hadde vært samme folkene uten disse merkeplaggene og -skoene.

Bah, jeg synes dette også ble litt off-topic, men jeg fikk ihvertfall ut "budskapet" mitt

Jeg hater ikke folk som bruker enorme summer på plagg. Bare for å få sagt det, men jeg blir provosert over presset det virker mange har over seg bare pga de ikke går i riktige plagg. Synes det er veldig overflatisk og idiotisk å dømme personer etter måten de kler seg, enten om det er litt utdaterte klær eller har en uvanlig stil.
Det kan hende jeg tar feil, men jeg sitter med inntrykket av at det blir mer og mer press på barn og eldre å kle seg riktig, unger prøver å slanke seg pga de sitter med inntrykket av at man skal være like tynn som personene man nå til dags ser i tegnefilmer\serier. Føler tegneserier (for eksempel) har karakterer som er moteriktige, syltynne etc.
Søskenbarnet mitt som er ca 12 år slanker seg, og prøve å følge mote. Skulle trodd at barn i dag har det veldig travelt med å bli voksen på noen måter. Litt off topic. Men det er litt relevant med baksidene ved å ha ett samfunn som er veldig fiksert på "materialisme" for å vise at man er suksessfull eller hva man prøver å fremstå som.

Motene på catwalken er ikke alltid hverdagsklær nei, viss man ser bort ifra de showene så viser den nye collection som div butikker skal selge.
Det virker som klesindustrien har veldig stor påvirkning på noen, og de tjener veldig mye penger på å si hva som er nytt og ut. Hvordan påvirker de folk?
Jeg mener, ikke alltid dyre klær er av god kvalitet heller. Ofte virker det som at klærne kan se helt normale ut, men man betaler som merket. Som igjen på en måte gir "status".
Hva er det som gjør at noen merke er bra, noen er ikke så kule. bare pga navnet?
Norge er nok ikke det verst på dette området, men i usa virker det litt ekstremt til tider. Har en skuespiller noen spesielle plagg på seg kan det være nok til at folk prøver å kopiere h*n.

Hva er det man prøver å bevise? :P

Så har man iphone. Selv ser jeg ikke hva så er så UTRULIG med disse tlf og mp3-spillerne. Jeg hadde en ipod, noe av det største dritet jeg har vært borti. Lyden var elendig, batteriet varte ikke lenge, egentlig ikke noe positivt å si om den. Men den var jo veldig inn en stund, og folk sa den var veldig god osv. Det henger ikke på greip! En gammel creative spiller jeg hadde\har enda var myye bedre og billigere. hehe
Hvorfor har disse iphone folka så trofaste fans? Og hva er så fantastisk med produktene deres? Det virker jo som at disse produktene automatisk er utrulige og at man bare må ha det. :P

Hva er trikset industrier bruker for å få en så stor påvirking på folk? Selv om produktene ikke alltid er så gode, eller brukervennlige så blir de fremstilt som gode produkter som gir deg ett bra "image".

Men en ting jeg må si, alt som er relevant med mote får utrulig mye oppmerksomhet. Det finnes viktigere ting å gripe fatt i enn å vite hva som er inn i høst som på langt nær får like mye oppmerksomhet og som folk ikke bryr seg noe om.

Hva får deg til å tro at du har så mye bedre klesstil?
Mulig det sitter en haug av folk der ute som synes du er veldig, veldig ekkel.

Skjønner ærlig talt ikke greia med at folk skal krangle om hva noen andre går med, synes også at du har en ganske dårlig uvane hvis du pleier å gå sammen med kompisgjengen din og mobbe andre folk for klesstilen.

Det oser det RESPEKT av.

Det er selvfølgelig greit å eie noen dyre klesplagg, en er vel ikke automatisk moteslave om du har fått en WESC-genser eller en annen dyr genser for den slags skyld, av familien?

Selv har jeg ikke noen WESC-ish genser, men om jeg hadde fått en til bursdagen, så hadde jeg for all del ikke kastet den, jeg ville brukt den, gjerne ilag med klær av ikke så kjente merker for å IKKE virke som en snobb eller bortskjemt drittunge.

Det ER LOV å gå med merkeklær, men for all del, IKKE OVERDRIV.

Har hendt meg, bare at han som hadde samme jakke som meg, var fotballstjerne med millionlønn og vi var på fotballkamp :-) Morsom situasjon.

Jeg har flere ganger fått julegaver hvor tanken har vært god. Ergo: tanken har vært "Erlend er jo veldig stilig og "riktig" kledd, la oss gi ham noe trendy". Har motatt alt fra en Eminem-genser til en sånn pysj-bukse fra Bjørn Borg tror jeg det var. Må nevnes at jeg ikke vet hvor noe av disse to tingene er, og tags er ikke fjernet fra noen av dem. Grusomme klær :P

Når en person går i WESC, Lacoste og whatnot som kidsa hyper opp i dag er det ikke fordi de synes plagget er pent, det er fordi de som oftest har den flotte logoflashen som andre kjenner igjen og kan identifisere seg med. Slik har det da vært i alle år, husker jeg fikk tyn på barneskolen fordi levis merkelappen min hadde en annen farge enn de andre, fattern var mye i statene på den tiden..

De fleste av oss er flokkdyr og liker ikke å skille oss ut, iallefall i ung alder. Her ser man altså de dyre "mote" riktige klærne, i dermografier der menneskene som oftest er usikkere på hvem de er og hva de vil.

Som flere nevner her er skaper motehusene mote, men motehusene tar store deler av sin inspirasjon fra dagligdagse klesglade mennesker. Og tro du meg når jeg sier dette, de finnes det hauger av! Jeg interesser meg for klær, jeg kan kjøpe sko til mangetusen kroner uten at man nødvendigvis ser det på dem. Jeg kjøper utifra hva garderoben trenger, ikke utifra egoet, selvfølgelig, jeg vil jo se presentabel ut men jeg handler like gjerne på H&M som i Soho NYC..

Å kle seg handler om å være leken, utfordrene, kreativ, uredd og orginal - "raringene" på gata - inspirerer meg og mange andre.

Jeg sier ikke at det er noe galt i å kjøpe store logoflash klær, føler man seg vel så føler man seg vel, men mote handler om så mye mer en bare prislapp og status.

Uteligger i NYC som er stiligere enn de fleste..
http://www.thesartorialist.com/photos/BVBlueBlack11Web.jpg

Drittunger nå til dags, ingen klatrer faen meg i trær eller prøver å ake fortest ned bakken.

Siste samtalen jeg hørte mellom nevøen min og kompisen hans var:
"neeeii neeeei, husk å sette på silencer og Eotech aimpoint på rifla da, dust" Dette var da relatert til spillet CoD4.

Ser unger som disser hverandre når de ikke bærer moteriktige Bergans jakker eller kommer med en skolesekk som ikke er HellyHansen eller Jan Sport. Er faen meg sjukt.

Da jeg var drittunge tidlig på på 90-tallet så måtte jeg arve storesøsken sine klær. Kom på skolen med sko som var str 40 da jeg brukte 35. Eller boblejakker str.M da jeg brukte str.164.

JEG KREVER AT DE SKAL OPPLEVE DET SAMME! Når jeg får kid, skal han/hun få lide som jeg gjordet

10% designere, 90% mediene.

Det de mest populære motebladene skriver at er inn er moten fordi moteslaver følger deres tips.
Motebladene skriver moten.

Men når det kommer til merker "D&G er inn, Armani er ut" så tror jeg dette er mer bestemt innad i hver enkelts omgangskrets, da moteblader flest diskriminerer veldig lite blant de forskjellige designerne.

Sist jeg handlet meg noe spesielt av klær var ifjor sommer, en skinnjakke til 1100,- Faktisk det meste jeg har brukt av egne penger på klær noensinne.

Eneste ''moten'' jeg noengang har likt er egentlig 70 talls looken. Den var vel inn ifjor tar jeg ikke helt feil? Nå er den ut igjen. Dont care. liker den looken, har gjort det i mange år og vil nok gjøre det i et par år til. Uavhengig av moten som er atm

Ikke jeg. Sist jeg brukte truse var jeg rundt 6 år. Og da sier det seg selv at det ikke er mye som kan dette ut ..