Etter å ha brukt cannabis i snart ett år så har jeg opplevd en del morsomme ting som jeg tenkte jeg kunne dele med dere.
Bussturen
Jeg og fire andre kompiser og veninner hadde vært hos en fyr og røykt oss helt av skaftet. Utpå kvelden begynte vi å bli sultne og bestemte oss for å ta en tur til byen for å kjøpe noe digg. Vi gikk på bussen alle fem og satt oss helt bakerst slik at vi fylte de fem bakerste setene. Det var ingen andre i bussen utenom oss. Etter et par minutter stoppet bussen utenfor en kirke og inn kom det sinnsykt mange folk. Hele bussen ble stappfull og flere kom ikke på engang. Dette var litt ubehagelig med tanke på at det var i begynnelsen av min cannabiskarriere og jeg hadde røde øyne. Idet bussen kjørte begynte alle som hadde kommet på å synge! De hadde arrangert seg slik at bassene sto bakerst, så tenorene, altene og sopranene helt fremmerst hos sjåføren.
Det var helt spesielt. Alle jeg satt med fikk tårer i øynene. Salme etter salme sang de mens vi satt der helt forundret. Det var noe skikkelig majestetisk og himmelsk over dette koret syntes vi. Noe så vakkert tror jeg aldri at jeg kommer til å oppleve igjen.
Fjelltur
En dag i juli bestemte jeg og noen venner oss for at det var på tide med en fjelltur. Vi handlet grillmat og masse forsyninger og tok bussen utover mot vatne. Det var kjempevarmt og deilig ute. Vi gikk i en halvtime og fant ut at vi hadde funnet veiet opp til fjellet. Dette var en ganske krevende tur, men det gikk ganske greit. Da vi var framme trodde vi ikke våre egne øyne. Dette var en av de vakreste plassene vi noen gang hadde sett. Skogen lå nedenfor oss og rundt oss var det en myr med sånne stilker med hvitt på. Vi pakket ut tepper, fyrte opp grillen og satt på deilig musikk. Etter et par trekk fra bongen var vi i god form og begynte å fråtse grillribbe. Etter maten var det salvia til dessert. Jeg tok et par trekk.
Jeg følte at en kraft trakk meg videre oppover i fjellet, men snart fant jeg ut at det ikke nyttet å stå. Jeg la meg ned og så fjellene smelte inn i hverandre med oransje sollys i bakgrunnen. Da alle hadde fått røykt litt av salviaen var vi ganske utslitte og la oss ned og slappet av. Brått så jeg at det sto en mann rundt 200 meter nedenfor oss. Han kom mot oss. Jeg ble livredd og trodde det var sivilpurk som var på jakt etter ganjaungdommen. Vi pakket fort som faen og rett som det var var han oppe hos oss. Det var bare en mann som gikk tur.
Noiaen hadde spredd seg bland oss og vi fant ut at det var best at vi kom oss ned fra fjellet.
Det var et rent helvete å komme seg ned for vi valgte selvfølgelig den vanskeligste veien. Gjennom torner og kratt for vi og tilslutt var vi nede ved veien. Vi begynte å gå hjemover, men noen av oss hadde blitt sultne igjen og vi hadde masse grillribbe igjen. Men så var det å finne en plass å grille. Etter et par kilometer gikk vi forbi et hus og der sto det en stor og frodig bondedame. "Hei" sa vi når vi gikk forbi. "Ska dåkk grilla eller någe?" spurte hun. "Ja det skal vi" sa jeg. "Då må dokk bare gå ner te bryggå vår, me har benker,bord og ein kjempefine badeplass. Men dokk e vel isje sånne narkotikafolk?". Vi ble ganske stressa, men svarte nei.
Den frodige bondedama viste oss veien nedover mot vannet og sa at vi kunne få gjøre som vi ville bare vi ryddet opp etter oss. Det var helt fantastisk der nede. Vi bada og koste oss og så reiste vi hjem.
Jeg at jeg skifter en del mellom "jeg" og "vi" som fortellerform, men jeg suger å skrive
.
Bussturen
Jeg og fire andre kompiser og veninner hadde vært hos en fyr og røykt oss helt av skaftet. Utpå kvelden begynte vi å bli sultne og bestemte oss for å ta en tur til byen for å kjøpe noe digg. Vi gikk på bussen alle fem og satt oss helt bakerst slik at vi fylte de fem bakerste setene. Det var ingen andre i bussen utenom oss. Etter et par minutter stoppet bussen utenfor en kirke og inn kom det sinnsykt mange folk. Hele bussen ble stappfull og flere kom ikke på engang. Dette var litt ubehagelig med tanke på at det var i begynnelsen av min cannabiskarriere og jeg hadde røde øyne. Idet bussen kjørte begynte alle som hadde kommet på å synge! De hadde arrangert seg slik at bassene sto bakerst, så tenorene, altene og sopranene helt fremmerst hos sjåføren.
Det var helt spesielt. Alle jeg satt med fikk tårer i øynene. Salme etter salme sang de mens vi satt der helt forundret. Det var noe skikkelig majestetisk og himmelsk over dette koret syntes vi. Noe så vakkert tror jeg aldri at jeg kommer til å oppleve igjen.
Fjelltur
En dag i juli bestemte jeg og noen venner oss for at det var på tide med en fjelltur. Vi handlet grillmat og masse forsyninger og tok bussen utover mot vatne. Det var kjempevarmt og deilig ute. Vi gikk i en halvtime og fant ut at vi hadde funnet veiet opp til fjellet. Dette var en ganske krevende tur, men det gikk ganske greit. Da vi var framme trodde vi ikke våre egne øyne. Dette var en av de vakreste plassene vi noen gang hadde sett. Skogen lå nedenfor oss og rundt oss var det en myr med sånne stilker med hvitt på. Vi pakket ut tepper, fyrte opp grillen og satt på deilig musikk. Etter et par trekk fra bongen var vi i god form og begynte å fråtse grillribbe. Etter maten var det salvia til dessert. Jeg tok et par trekk.
Jeg følte at en kraft trakk meg videre oppover i fjellet, men snart fant jeg ut at det ikke nyttet å stå. Jeg la meg ned og så fjellene smelte inn i hverandre med oransje sollys i bakgrunnen. Da alle hadde fått røykt litt av salviaen var vi ganske utslitte og la oss ned og slappet av. Brått så jeg at det sto en mann rundt 200 meter nedenfor oss. Han kom mot oss. Jeg ble livredd og trodde det var sivilpurk som var på jakt etter ganjaungdommen. Vi pakket fort som faen og rett som det var var han oppe hos oss. Det var bare en mann som gikk tur.
Noiaen hadde spredd seg bland oss og vi fant ut at det var best at vi kom oss ned fra fjellet.
Det var et rent helvete å komme seg ned for vi valgte selvfølgelig den vanskeligste veien. Gjennom torner og kratt for vi og tilslutt var vi nede ved veien. Vi begynte å gå hjemover, men noen av oss hadde blitt sultne igjen og vi hadde masse grillribbe igjen. Men så var det å finne en plass å grille. Etter et par kilometer gikk vi forbi et hus og der sto det en stor og frodig bondedame. "Hei" sa vi når vi gikk forbi. "Ska dåkk grilla eller någe?" spurte hun. "Ja det skal vi" sa jeg. "Då må dokk bare gå ner te bryggå vår, me har benker,bord og ein kjempefine badeplass. Men dokk e vel isje sånne narkotikafolk?". Vi ble ganske stressa, men svarte nei.
Den frodige bondedama viste oss veien nedover mot vannet og sa at vi kunne få gjøre som vi ville bare vi ryddet opp etter oss. Det var helt fantastisk der nede. Vi bada og koste oss og så reiste vi hjem.
Jeg at jeg skifter en del mellom "jeg" og "vi" som fortellerform, men jeg suger å skrive
.
