I dag skjedde det merkelige at mens jeg står og venter på bussen til en helt annen tid enn vanlig på et helt annet sted enn vanlig kommer det en fyr bort og spørr om jeg vet når 23 bussen til Sandsli i Bergen går. Jeg svarer han som sant er at den nettopp gikk forbi. Han står en liten stund og leser på ruten og finner ut at han har flaks for om 10 min kommer en ny buss. Han utrykker sin glede over dette værdagsmirakel overfor meg og forklarer at det som oftest er en time å vente mellom hver buss og at det er irriterende for ham fordi han busser svært ofte til byen. Han hadde ikke bil lenger, fordi han fikk et rusproblem og ville ikke ha bil før han ble ren.
Jeg som for et halvt minutt siden så ham og en annen mann sjangle forbi er overrasket over at han har såpass kontroll over seg selv og at det ikke lukter sprit av ham til tross av at han tydligvis befinner seg i en slags rus. Han forteller meg uten overgang fra forklaringen om hans lettelse over den korte ventetid til neste buss at han skal på avrusning. Men ikke på metadon sier han for det er jævligere å bli fri fra enn heroin. Nei han skulle få noen piller som så vidt jeg husker ble kalt subutex. Det var det de ga til folk som de hadde gitt opp, men det framdeles fantes et en mikroskopisk sjanse for. Aldersgrensen for det var 25 år mens for metadon var det 35. Han sa at subutex bare ble gitt til folk som gikk på heroin, men at han gikk på piller og derfor hadde legen hans sagt at han omtrent lå for døden av heroinmisbruk fordi det var den eneste utveien han hadde. Ja han risikerte karriæren sin på det. Min ublunkende historieforteller opplyser meg nokk en gang om at han ikke gikk på heroin men tok tre fire piller av en slags vanedannende pille som de brukte som smertestillende i Danmark fordi det var mindre belastende for magen enn Paralgin forte. Den ene ulempen var at den kunne brukes over lengre tid og derfor mer vanedannende. Han hadde prøvd heroin mange ganger, men det funket bare ikke for ham. Han tok en dose og sovna som en stein og våkna utpå dagen og trodde det hadde gått noen sekunder. Bortkasta 400 spenn for å sove vekk dagen. Og etterpå ble han så jævlig sjuk. Noen ganger funket det ikke engang. Nei han hold seg til pillene han og gledet seg til å få subtex. Da fikk han 40 piller og skulle ta to hver dag og de var mye renere og hadde bedre effekt enn de han tok for øyeblikket. Ja han gledet seg for da slapp han å gå rundt å samle flasker og slikt for å få penger. Stjal aldri nå fortiden. Før hadde han stjålet en del, men i de siste årene hadde det begrenset seg til å bytte sjålne klær i stoff når han hadde suget. For suget var det jævligste han hadde vært gjennom abstinensene mange ganger og blitt helt pigg og fin igjen etterpå. Men etter en uke var suget i form av en uutholdelig rastløshet så sterkt at han ikke klarte å holde seg. Og det var når han ikke hadde penger at han nå i stedet for å stjele heller hold ut abstinensene. For han stjal ikke eller solgte ikke lenger. Han hadde solgt og røykt hasj fra han var 18. Han hadde tjent flere tusen kroner dagen og røykt hasj for 1500 hver dag, leiet 10 videoer og bare sett 1. Gått og spist på fine resturanter hver dag. Men etter 3 år med hasj hadde nervene begynnt å skrante og han begynnte med piller. Der kommer bussen og tar fra meg denne merkelige og oppriktige person. Og pluttselig kommer jeg til å tenke på at kanskje ville han stjele noe fra meg for å få penger til dop, og sjekker umiddelbart mine eiendeler, noe som var enkelt fordi jeg sto med armene i kors den ene hånden på lommeboken den andre på klokken. Hadde jeg automatisk uten bevisst tanke plassert hendene på en slik beskyttende måte? Jeg smiler av min mistkensomhet og føler at jeg har vært urettferdig mot ham. Der kommer min buss og jeg slumrer meg hjem.
Jeg som for et halvt minutt siden så ham og en annen mann sjangle forbi er overrasket over at han har såpass kontroll over seg selv og at det ikke lukter sprit av ham til tross av at han tydligvis befinner seg i en slags rus. Han forteller meg uten overgang fra forklaringen om hans lettelse over den korte ventetid til neste buss at han skal på avrusning. Men ikke på metadon sier han for det er jævligere å bli fri fra enn heroin. Nei han skulle få noen piller som så vidt jeg husker ble kalt subutex. Det var det de ga til folk som de hadde gitt opp, men det framdeles fantes et en mikroskopisk sjanse for. Aldersgrensen for det var 25 år mens for metadon var det 35. Han sa at subutex bare ble gitt til folk som gikk på heroin, men at han gikk på piller og derfor hadde legen hans sagt at han omtrent lå for døden av heroinmisbruk fordi det var den eneste utveien han hadde. Ja han risikerte karriæren sin på det. Min ublunkende historieforteller opplyser meg nokk en gang om at han ikke gikk på heroin men tok tre fire piller av en slags vanedannende pille som de brukte som smertestillende i Danmark fordi det var mindre belastende for magen enn Paralgin forte. Den ene ulempen var at den kunne brukes over lengre tid og derfor mer vanedannende. Han hadde prøvd heroin mange ganger, men det funket bare ikke for ham. Han tok en dose og sovna som en stein og våkna utpå dagen og trodde det hadde gått noen sekunder. Bortkasta 400 spenn for å sove vekk dagen. Og etterpå ble han så jævlig sjuk. Noen ganger funket det ikke engang. Nei han hold seg til pillene han og gledet seg til å få subtex. Da fikk han 40 piller og skulle ta to hver dag og de var mye renere og hadde bedre effekt enn de han tok for øyeblikket. Ja han gledet seg for da slapp han å gå rundt å samle flasker og slikt for å få penger. Stjal aldri nå fortiden. Før hadde han stjålet en del, men i de siste årene hadde det begrenset seg til å bytte sjålne klær i stoff når han hadde suget. For suget var det jævligste han hadde vært gjennom abstinensene mange ganger og blitt helt pigg og fin igjen etterpå. Men etter en uke var suget i form av en uutholdelig rastløshet så sterkt at han ikke klarte å holde seg. Og det var når han ikke hadde penger at han nå i stedet for å stjele heller hold ut abstinensene. For han stjal ikke eller solgte ikke lenger. Han hadde solgt og røykt hasj fra han var 18. Han hadde tjent flere tusen kroner dagen og røykt hasj for 1500 hver dag, leiet 10 videoer og bare sett 1. Gått og spist på fine resturanter hver dag. Men etter 3 år med hasj hadde nervene begynnt å skrante og han begynnte med piller. Der kommer bussen og tar fra meg denne merkelige og oppriktige person. Og pluttselig kommer jeg til å tenke på at kanskje ville han stjele noe fra meg for å få penger til dop, og sjekker umiddelbart mine eiendeler, noe som var enkelt fordi jeg sto med armene i kors den ene hånden på lommeboken den andre på klokken. Hadde jeg automatisk uten bevisst tanke plassert hendene på en slik beskyttende måte? Jeg smiler av min mistkensomhet og føler at jeg har vært urettferdig mot ham. Der kommer min buss og jeg slumrer meg hjem.