Dette er sikkert for de aller fleste en svært uinteresann diskusjon, men for og teste min egen rettferdighetsans kan det være godt og få andre perspektiver. Det hele begynner i korte trekk med min venn "Geir". Geir har/hadde dame og det ble kranglet stort sett under hele av og på forholdet. Deretter får jeg en melding på facebook av en bekjent "Rune". "Rune" er ikke særlig god venn av Geir, men siden han vet jeg kjenner han sier han at han ligger tynt ann. Han hevder nemlig Geir har misshandlet kjæresten sin. Jeg ringer selvsagt til Geir og spør om ryktene er sanne og får en detaljert historie jeg ikke helt greier og få med meg ovenfor hva som har skjedd. Noe av "misshhandlingen" skal f.eks ha vært når kjæresten har vært full og laget bråk så ungen til Geir har blitt redd. Deretter har han kastet henne ut med makt når hun har nektet og gå. Visnok skal han og ha holdt henne fast når hun var krakilsk på en fest hvor vennene til Rune var observatører. Rune er ingen fyr og spøke med, på alle måter en fyr jeg ikke vil komme på kant med. Jeg greier uansett og snakke Rune fra og gjøre noe med Geir, men blir bedt om og ta vare på meldingen fra Rune han tolker som en trussel slik at han kan bruke den om det skulle bli en politisak. Jeg lover og ta vare på den, men sletter alle meldingene i panikk da det egentlig er et drama som ikke er mitt. Geir blir og sammen med damen igjenn rett etterpå og slik har de vært av og på nå en 3-4 år i etterkant i et sammensurium av drama. Så skjer det igjenn at politiet blir involvert da Geir skal ha lagt en hand på damen sin. Han har aldrig slått henne sier han. Ei heller tror jeg han er noen kvinnemishandler. Likevel så mener jeg at han selv er indirekte skyldig i all det dramaet han har rotet seg inn i, når han lar det pågå så mange år. Jeg nekter for og ha noe mer med dramaet og gjøre, der han bruker ungen som et argument for at politiet og jeg må involveres. Siden det plutselig går opp for han at meldingen som er 3-4 år gammel er borte avsluttes vennskapet vårt. Jeg vil selvsagt ikke ha en sint Rune på nakken for en "konfidensiell" konversasjon jeg skulle ha utlevert slik at den når et politi, og Geir er helt ødelagt av sinne siden han er i en presset situasjon. Damen har annmeldt han for kvinnemishandling. Egentlig kjenner jeg en lettelse overfor at vennskapet er over med blandede følelser. Det er ellers så lite drama i livet mitt, noe jeg priser meg lykkelig over. Samtidig vil jeg ikke være et dårlig menneske. Jeg er nesten redd at dersom jeg hadde den meldingen, så ville han blitt sammen med damen igjenn og jeg satt der med en sint Rune på nakken. Dette er uansett min skyld i følge Geir siden jeg måtte nevne trusselen for mange år siden til han. Han blirl visnok i føklge seg selv plaget av fulle folk fra nabolaget av gjengen til Rune som har banket på døren etter at de har vært på fest. Dette medfører at sønnen har blitt redd(som han bruker som argument).
Vi begge nærmer oss godt opp i 30 årene, og jeg vet dette høres ut som et tennåringsdrama uten like. Men jeg vil gjerne høre om noen her inne mener jeg gjorde feil, eller rett som lot egoismen i meg seire? Jeg lovet jo og ta vare på meldingen, sende den på mail til meg selv slik at den ble arkivert før panikken tok meg for 3-4 år siden.
Jeg føler og for å understreke at damen til Geir er i samme vennegjeng som Rune, som setter de opp mot Geir. De er i et miljø med lavterskel for å bruke vold blant mange av dem. Jeg har heller ingen tillit til denne kvinnen. Jeg har og bare hørt en side av saken fra Geir. Jeg er møkkalei av og bli dradd inn i et drama jeg ikke har noenting med å gjøre, og en elendig kompis i følge Geir. Jeg ser uansett frem til å leve i harmoni i en fredfull verden, med meditasjon, yoga indre ro. Det jeg sitter igjenn med er en visdom om at man må være kritisk til hvem man involverer seg med, da man lett kan havne inn i dragsuget i dramatiske omgivelser.
For dere som gidder og involvere dere i denne historien, så tar jeg gjerne mot spark som ros for om jeg har gjort det rette. Da kan jeg eventuelt lære hvordan jeg bør håndtere situasjoner med en paralell til denne historen i fremtiden.
Vi begge nærmer oss godt opp i 30 årene, og jeg vet dette høres ut som et tennåringsdrama uten like. Men jeg vil gjerne høre om noen her inne mener jeg gjorde feil, eller rett som lot egoismen i meg seire? Jeg lovet jo og ta vare på meldingen, sende den på mail til meg selv slik at den ble arkivert før panikken tok meg for 3-4 år siden.
Jeg føler og for å understreke at damen til Geir er i samme vennegjeng som Rune, som setter de opp mot Geir. De er i et miljø med lavterskel for å bruke vold blant mange av dem. Jeg har heller ingen tillit til denne kvinnen. Jeg har og bare hørt en side av saken fra Geir. Jeg er møkkalei av og bli dradd inn i et drama jeg ikke har noenting med å gjøre, og en elendig kompis i følge Geir. Jeg ser uansett frem til å leve i harmoni i en fredfull verden, med meditasjon, yoga indre ro. Det jeg sitter igjenn med er en visdom om at man må være kritisk til hvem man involverer seg med, da man lett kan havne inn i dragsuget i dramatiske omgivelser.
For dere som gidder og involvere dere i denne historien, så tar jeg gjerne mot spark som ros for om jeg har gjort det rette. Da kan jeg eventuelt lære hvordan jeg bør håndtere situasjoner med en paralell til denne historen i fremtiden.