Juletider blir som oftest ekstra ille da det er høytid, god mat og mye underholdning på tv’n. Min stefar har hatt ett alkoholproblem så lenge jeg kan huske. Det har gått ut over venner og familie for hans del og det er håpløst for oss rundt.
Han har ikke jobbet på mange år og går på nav.

Uten alkohol er han tilbaketrukket, kort og stille.
Likevel er han kunnskapsrik, handy og flink til det meste.
Med alkohol snakker han og kommenterer alt, og kan være noe frekk. Aldri voldelig mot noen.

I hverdager drikker han i skjul for oss andre. Han kan gå hele veien til butikken nettopp for å drikke brennevin på veien, eller arbeide med noe i kjelleren i en stund før han kommer tilbake tydelig påvirket. Har funnet utallige gjemte flasker i og utenfor huset opp i gjennom årene.

Han har vært på flere klinikker både kortvarig og langvarig men ingenting av dette har virket i lengden, og er ikke lengre ett alternativ.

Er det noen som kan relatere til vår situasjon, og komme med råd til en bedre hverdag for han, og oss?

Avrusning er forsøkt flere ganger uten hell. Flytte fra han er tatt opp uten at det har gitt resultater. Og er samtidig ganske trist da han er en helt annen person som edru.

Vil ønske alle en god jul videre og ett godt nytt år.

Kan identifisere. Alkoholisme er et stort problem i min familie. Min onkel døde nylig som følger av at han drakk seg ihjel ( R.I.P )
Han minnet litt om slik du beskriver din stefar, svært handy og kunnskapsrik og ellers en geniun gledesspreder. Han hadde dog en mørk side når det kom til alkoholen. Prøvde gjentatte ganger med behandling uten positive resultater. Er sjeldent noe man får gjort når det gjelder alkoholisme i familie, de er voksne mennesker og de har satt et standpunkt. Det er helt og holdent dem selv det står på og den harde sannhet er at de fleste alkoholikere aldri vil kunne riste det av seg, med få unntak. Min fetter drakk dag inn og dag ut frem til han fikk unger, fikk plutselig et helt nytt syn på livet og endret sine prioriteter. Komplisert dette med alkoholisme.

Det er jo ikke akkurat så mange andre alternativ enn å finne den behandlingsformen som virker for en selv. Å gi opp behandling (klinikk) som er alternativ kan være svært farlig! Det er uansett det viktigste at han gjør dette selv og ikke for å få fred fra maset deres hjemme. Det er helt typsisk og nødvendig at han selv må nå bunnen og for å finne dit å gjøre jobben som kreves i behandling.

Det eneste rådet jeg har til dere er å ta vare på dere selv. Nære relasjoner blir sjuke av å leve med en alkoholiker, ingen skal fortelle meg noe annet. Ikke vær beskjeden med å vurder å oppsøke hjelp. AA har egen selvhjelpsgruppe for pårørende Al-Anon sjekk hva som finnes i ditt distrikt av Al.Anon og andre alternativer. Dette du beskriver er helt typisk og noe mange som lever med alkoholikere opplever så å kunne treffe å snakke med andre pårørende er til god hjelp for mange. Uansett en bra begynnelse å starte denne tråden. All kudos for det. Det første dere vil høre i Al-Anon er å overlate alkoholikeren til seg selv. Dramatisk men også det eneste riktige. Ta vare på dere selv.

Jeg er ganske ung, snart 40 år, men var på full fart mot dette selv for ikke mange år siden så jeg kan bare svare som alkoholmisbruker selv.
Edru nå btw…

Men som regel klarer man ikke å slutte selv uten at noe skjer, et eller annet. Mister man familien f.eks, så kan det skje at man slutter for å få dem tilbake, alternativ to er at man da ikke har mer å tape og går til grunne. For min del ble det slik, drakk verre og verre og skjulte det godt, helt til det ikke gikk å skjule lenger. Du blir så vant til promille til slutt at de andre ikke merker du er påvirket, du fungerer mer normalt med over 1 i promille. Jeg har selv tuslet rundt med 6-8 øl innabords uten at foreldrene mine merket det, tro det eller ei, de har sagt det sjøl i etterkant. De syntes derimot jeg så tung og trist ut noen anledninger, og da vet jeg selv at jeg var edru. Altså, til slutt blir du «normal» med promille og ikke uten. Dette føler også alkoholikeren selv og dermed er det ufattelig vanskelig å slutte. Det er en lett tilgjengelig dagligvare på toppen av det hele, og søker du hjelp blir du førerkortløs og stigmatisert av venner, familie, bygda og på arbeidsplassen. Man kan si at det ikke stemmer, men slik er det faktisk.
Dermed er alkoholmisbruk og alkoholisme ekstremt vanskelig for misbrukeren og dem rundt.

For meg kuliminerte det med mistanke om fyllekjøring, politi ble involvert men i mangel på bevis slapp jeg unna med å miste kortet pga edruelighet og takket ja til å gjennomføre program mot ruspåvirket kjøring. Familien vurderte å flytte ut i samme rennet, og de to tingene, sammenlignet med at jeg var sliten av hele greia, gjorde at jeg sluttet med støtte fra helsevesenet.

Poenget mitt er at misbrukeren må skjønne deg sjøl, og ville slutte sjøl. Hjelper ikke med 100 rehab-runder hvis han innerst inne bare er der for å «blidgjøre» familien. Jobben skjer ikke på rehab men etterpå.
Gått bra med meg, drukket tre ganger på snart 3 år, men ikke mer enn det og har full kontroll i dag. Kaller meg totalavholdende sjøl om jeg tar meg en kveld i året alene ved bålet på fjellet, mest for å rense tankene.

Kan bare ønske dere lykke til, men å ta en samtale og stille ultimatum er det beste (og være tøff nok til å gjennomføre ultimatum om det ikke blir bra). Husk at familien regnes som medavhengige av en grunn, de blir rammet de også.

Åpenbart at han ikke liker å være så jævla inneslutta. La nå mannen få kose seg med alkoholen sin. Det at han blir frekk får du ta en prat om da.

Han vil ikke endre seg tydeligvis, han setter alkoholen foran familien og det er synd men desverre ikke uvanlig. Alkohol ødelegger mange familier og når noen ikke vil gjøre noe med avhengigheten sin er det beste du kan gjøre å beskytte deg selv og få han på avstand.
Har vært gjennom det med både foresatt og kjæreste.. Tusen sjanser og håp hjelper ikke. Man kan ikke endre noen som ikke vil endre seg selv.. Å si man vil slutte er noe helt annet enn å faktisk gjøre det, man må ville NOK