Hei,

Jeg er en jente på 20 år som har hatt problemer med alkohol siden 16års alderen.
Begynte å drikke et par kvelder i uken de siste årene har det blitt gradvis verre og mer eller mindre hver dag. Jeg er en liten jente på rundt 50kg. Og drikker vanligvis 4-5 pints med tuborg. Men kan drikke hva som helst dersom jeg ikke har noe annet. Har stjelt alkhol fra familien når de sover. Grunnen til at jeg bare drikker 4-5 øl er fordi det er alt jeg kjøper/ har råd til. i tillegg til at kjæresten min ikke lar meg kjøpe flere. Når jeg har mer alkohol tilgjengelig som for eksempel på fest, fører dette til at jeg mister kontrollen og drikker hva som helst og altfor mye.

Har snakket med lege om dette og har prøvd antabus og campral, Har blitt diagnosert med kronisk alkholmisbruk. var innlagt for dette og andre psykiske plager for rundt et år siden.

Antabusen klarte jeg ikke å tvinge meg selv til å ta for da kunne jeg ikke drikke. Og campral dempet ikke suget for meg. legen min ga meg også noen piller med navn "atarax" som jeg skulle ta når jeg hadde sug. disse skulle kansje roe meg litt ned og dempe suget, i tilleg til at de ikke kunne blandes med alkohol. dette kunne være enda en motivasjon til å unngå alkohol.

Jeg lurer nå på om dette er grunnlag for å få døgnplass på et rehabiliteringssenter eller om dette blir sett på som for mildt og bør behandles på en poliklinikk, noe som blir vanskelig da jeg bor med mine foreldre som ikke vet om mitt misbruk.

Jeg er motivert til å fortelle mine foreldre om mitt misbruk dersom jeg får plass og har en realistisk sjanse til å bli rusfri.

Er veldig klar over hvor stort alkholproblemet mitt er og hvordan det påvirker meg og de nærmeste rundt meg.

Mitt tips er at du hopper i det og forteller foreldrene dine først, dersom
du har grunn til å tro at de vil støtte deg. De vil sannsynligvis det beste
for deg, og vil sikkert være til god hjelp når det gjelder muligheter for
rehabilitering.

Ferdig med 9mnder i Tyrili for halvt år siden. Drakk 6 halvlitere vær dag, og selvfølgelig mye mer i helgene. I helgene gikk det også litt diverse annet som passet til fest og det sosiale.

Hadde 100% jobb osv men fikk døgnbehandling (Bodde på Tyrili, usikker på om det heter døgnbehandling..)

Bare legge til at jeg har drivd med rus i i 5+år samtidig som jeg har jobba endel av disse årene. Tidligere har lønna kommet fra kriminalitet, sona, fotlenke, meldeplikt, samfunnsstraff, varetekt. Har fått prøvd alle aktivitetene..

Jeg er under 30 år.
Vet ikke om det var noe vettug svar samtidig som jeg ikke vil bli kjent igjen, så tall kan være litt +- men er under 30år

Om du blir lagt inn via det offentlige så må du huske at sertifikatet ditt ryker, om du har det.
Er mange bra private klinikker men de er dyre.

Kanskje du hadde klart å trappe ned selv og tilslutt om kanskje 2-3 måneder være helt alkoholfri?
Det krever viljestyrke å at du er streng med deg selv! Husk jo før jo bedre! Masse lykke til iallefall du er ung å har sannsynligvis mange mange år igjen, er trist om de blir preget av alkoholmisbruk og alt det vil føre med seg både for deg og dine nærmeste.

Vært gjennom den runden der for et par år siden, jeg drakk tyngre enn deg. Søkte hjelp og åpnet meg til familien etter det tvang seg fram. Ble innlagt noen dager men det ble vurdert at institusjon bare ville trekke psyken min enda lengre ned så jeg bodde hjemme med oppfølging fra ara-systemet. Møtte til samtale 1-2 ganger pr uke.
Behandleren ga meg, helt ærlig, ingenting. Han var direkte dårlig. Det som hjalp meg var at alle fikk vite det. Dermed forpliktet jeg meg til omgivelsene, og jeg turte ikke gå på butikken eller polet og handle siden noen tilfeldigvis kunne se meg.
Det endte godt og er edru i dag, brukte antabus i starten jeg også. Og ja, kortet ryker og de krever 6 mnd med prøver som beviser avhold før du får det tilbake.

Ellers er historien vår lik, jeg fikk også problemer tidlig, når jeg ser tilbake så skjønner jeg nå at jeg var alkoholmisbruker allerede i 18-19-alderen. Det akselererte de siste årene og gikk raskere og raskere fra misbruk mot avhengighet. Heldigvis rakk jeg bare å bli psykisk avhengig og prosessen med å slutte gikk relativt greit, verst de første 4-6 mnd.

Har hatt to «kontrollerte» og planlagte sprekker. Første gang etter ca 1,5 år, da jeg fikk en trang til å bare prøve å være full igjen, drakk meg full alene (som jeg brukte). Var uopplagt i 3-4 dager etterpå. Noen måneder senere prøvde jeg det samme igjen med samme resultat. Siden den gang edru igjen, mange måneder siden nå.
Når jeg kjente hvor trøtt og uopplagt man er i mange dager etterpå skjønner jeg ikke bæret av hvordan jeg klarte dette 4-6 ganger pr uke med full jobb. Var vel vant til det antar jeg.

Uansett, når du får det på avstand så kommer du til å føle deg uthvilt som du ikke kan huske du har vært før, humøret kommer sakte men sikkert tilbake når skammen slipper taket og du har gjort ditt livs beste valg. Tro meg, det er mye bedre uten når du først blir vant til det.

Start med det tøffeste i prosessen, nemlig å informere foreldre, venner og øvrig familie om hvor ille det er i ferd med å bli. Det er knallhardt men åpner mange dører.

Lykke til!