Det finnes ingen objektiv grunn til å leve. På den annen side finnes det heller ingen grunner til å dø. At noe i det hele tatt eksisterer er uten mening.

Likevel kan de prosesser som foregår i den partikkelsammensetningen du har for vane å kalle deg selv være slik at det oppstår en følelse av mening. Det er en annen sak.

Tror mye av livet handler om å ikke gi opp og gjøre det litt bedre for andre rundt seg.

Ikke en dritt. Ha det morsomt. Gjør det du vil. Opplev masse.

Jeg HATER når folk går rundt å spør "hvorfor lever vi?", "hva skjer etter døden?" og "finnes gud?" osv osv...

Jeg finner ut at hva som skjer når jeg dør - dagen jeg dør... Den dagen jeg dør, finner jeg ut om gud finnes... Jeg vil også finne ut av hva meningen med MITT liv en gan senere i livet.

Det er mitt livsmoto - Jeg finner ut av alt jeg trenger å vite, når jeg finner det ut.

Vitsen med leve er for meg ikke å gjøre noe spesielt stort eller bli rik. Men å gjøre noe som jeg nyter/elsker å gjøre, det er god nok grunn til å leve for meg

Jeg lurer også på det noen ganger.. Men hvis du er møkk lei kan du bare leve sånn som DU vil en stund å se om d blir bedre da f.eks bestill en flybilett til kina og se om du liker deg bedre der

For å ta det apatiske perspektivet:

Meningen med livet er å dø. Ingenting annet.

Implikasjonen av denne erkjennelsen er at tidspunktet for dødsinnslaget i utgangspunktet er irrelevant, samt at det betinger en altomslukende likegyldighet og ofte en lidelse ved eksistensen. Allikevel gir ikke erkjennelsen fullkommen frihet for en har fortsatt et ansvar overfor de som ikke har denne erkjennelsen; de dumme, lykkelige, livsglade, evige positive etc. Deres tro, deres lykke, vil påvirkes sterkt negativt av et eventuelt eksistensopphør av en de er veldig glad i. Derfor er det egoistisk å ta selvmord. For den relativt lille lidelsen en selv føler hver gang en erkjenner at en har våknet opp til en ny dag, er mye mindre enn den lidelsen en utsetter de som har sterke emosjonelle bånd til seg for ved å dø frivillig.

Det er derfor jeg sier at en er ikke fri før en ikke lenger har noen som er glad i seg, ikke fordi da kan en leve for seg selv, men fordi da kan en dø for seg selv.

Diablo 3 /titegn

Vitsen med livet er å føre genet videre...

Vitsen med å leve er å dø. Ekke no vits med livet, mer en gåte.

Man kan ikke gjør akkurat som man vil, selvom det er ditt liv. Vi blir jo født inn i et unaturlig system som vi har laget, som du må følge for å få de tingene du vil ha. Skole -> Jobb -> Penger -> Ting og Tang. Hvis du ikke er av den typen som vil bo i skogen og jakte mat selv osv. Men du kan gjøre hva du vil innenfor det systemet da, utdanne deg til hva du vil, jobbe med hva du vil, kjøpe deg hva du vil

Det er ingen mening med livet. Du eksisterer, gjør det du gjør uten at det har noe stort å si i den store sammenheng, forså å gå tilbake til ikke-eksistens.

Hva meningen med livet er har mange andre her svart godt på, så jeg vil ikke gå mer inn på det. Det som interesserer meg med den siste setningen din er at jeg følte akkurat sånn over en lengre periode. Jeg hadde lest en teori om at universet utvider seg som en boble og vil til slutt sprekke, får så å begynne alt på nytt. Hvis dette er sant, hva er så vitsen med noe som helst?

Du er inne på et nihilistisk livssyn, og det er du sannsynligvis ikke pga. en filosofisk overbevisning, men fordi noe hindrer deg i å ta nytte av den naturlige motivasjonen som ditt ubevisste skal vedlikeholde. Kort sagt foreslår jeg at du er ulykkelig. Du må finne ut hva som er kilden til din depresjon, kanskje gå til en psykolog. Klarer du å fjerne depresjonen trenger du ikke en grunn til å leve, fordi hva livet har å tilby er nok i seg selv

Klart selvmord er feigt... om du gir opp og trykker ned avtrekkeren, er det over for deg på sekunder. Er ikke du som sørger i årevis etterpå og lurer på hva u kunne kunne gjort for å hjelpe vedkommende ..

30 dager gametime på mw2. That's livin'. JOKING.

Intill det blir gjort er det jo teorien som skal gå får å være reelt, den baserer seg jo på informasjon vi har tilgjengelig, ikke bare goodfeeltheist tåkeprat.

kanskje vi er på en åndelig reise og vi lever for å leke og lære? og når vi ikke er her i kropper er vi en helt annen form for energi hvis betydning er altfor vid for våre kroppslige sinn å fatte?
hmmmmm, nei, jeg tror meninga med livet er å være snille med hverandre!

Vitsen med å leve? Livet er fantastisk flott. Man møter ofte motgang i livet, noe alle gjør. Ellers synes jeg livet er fint. Prøve,feile,utvikle oss,jobbe,være sosial,drive med interesser, osv.

Meningen med livet er å føle glede. Uansett hva du gjør, er grunnen at du ønsker tilfredsstillelse på en eller annen måte, og da trekker man vel raskt konklusjonen at meningen med livet er å være glad?
Du går skole for en utdannelse, for at du skal kunne få en jobb du trives med når du er eldre, for at du skal trives. Altså være glad. Tenk på hva du gjorde sist, hvorfor gjorde du det? Mest sannsynlig kommer du fram til at du gjorde det fordi du ville bli "gladere" på en eller annen slags måte. Vitsen med livet er å være glad.

Har to nydelige lammeskanker som ligger og koser seg i ovnen med rødvin og grønnsaker, som jeg og kjæresten min skal kose oss med sammen med ett glass rødvin i kveld!

Det er god nok grunn til og leve!

Det sykeste er å faktisk sitte og tenke på egen eksistens, nykter eller påvirket, freaker meg ut anyday :S

Elsker å snakke om sånt, selv om det gjør meg sprø. Det er jo et interressant tema? Hva med universet? Hater du å snakke om det?

Men har tenkt over det et par ganger, men det er vel ikke noe endelig svar bak det, utenat vi har havnet her, bygget opp oss slik vi lever i dag, og utvikler oss

Kort oppsummert er jo livet: Våkne -> Jobb -> spise -> drite -> sove -> våkne osv.

Live your day as it should be your last, selv om det kanskje ikke er så lett alltid.

Jeg er veldig uenig med alle som sier at selvmord er feigt, og mener at dette er en veldig naiv tankegang. Hvis et menneske av ubestemte grunner virkelig ikke ønsker å leve mer, burde det være opp til den enkelte å faktisk avslutte livet sitt.

Derimot, som mange andre har kommentert, kan jeg ikke se for meg hvordan noe menneske ikke kan ha lyst til å leve i det hele tatt! Livet er en lang reise med en enorm mengde sanseinntrykk, følelser or tanker som bare venter på å bli utforsket, følt og tenkt. Bare disse i seg selv gjør livet verdt å leve, i alle fall for min del.

Semi Off Topic:


Noen som har diskutert/snakket om dette på hasj/sopp-tur ?

Det gjør en forskjell for meg, her og nå. Hva som skjer etterpå kan ikke jeg gjøre noe med.

Snu heller spørsmålet. Hva er vitsen med å dø? Har du masse argumenter på hvorfor du skal leve.

Kort sagt, Mus!

Det er de smaa tingene her i verden som gjor det vits aa leve

For å slippe alle bekymringene?

Watch and enjoy

Helt sykt at noen tenker så negativt om selvmord. Selv er jeg en av de som føler at det er mye meningsløst med den daglige, ukentlige, månedlige, ÅRLIGE syklusen; stå opp, jobb, spise, drite, sove osv.

Det livsnyterne inne her sier er at livet er verd det pga. alle sanseintrykkene og alle vennene/damene man møter/har. Selv virker det ikke til at jeg er så god med folk. Har mistet en del venner, selv om jeg fra min side prøver å holde kontakt, er mye alene, og har aldri vært i nærheten av å ha hatt dame. Har hatt god kontakt med mange jenter, men det går liksom aldri helt inn. Når man da sitter her helt alene, og følger denne evige syklusen med stå opp, jobb (....) sove, er virkelig da livet verd å leve.

Den eneste grunnen til at vi lever er jo for å reprodusere, og beskytte barna våre, akkurat som andre dyr. vi er bare så heldige/uheldige at vi har en godt utviklet hjerne. Når den hjernen ikke blir stimulert skikkelig får jo dette en enormt negativ innvirkning på humøret. Jeg er selv 18 år, og ungdomstida skal være den beste tiden i mitt liv? Vel, da ser det ikke særlig lovende ut. Ikke er jeg særlig glad i å dra på byen heller. Føler meg mistilpass, og må leve opp til et "press" om å skaffe damer, som jeg ikke når opp til, desverre :P

Så når man ser på disse fakta er det vel ikke mye vits i å leve sånn rent kynisk sett. Merkelig hvis noen ikke er enig i dette. Jeg er også svært bekymret for hva jeg skal bli i framtiden da jeg prøver, men ikke klarer å interessere meg for noe. Dersom jeg hadde tatt livet mitt hadde jeg ikke trengt å bekymre meg for noe, men kunne bare slappet av som død.

Grunnen til at jeg IKKE tar livet mitt er for det første pga familien (yngre søsken osv). Er dog litt usikker på om det faktisk og egentlig er etisk riktig å leve for noen andre, men nuvel. Den andre grunnen er fordi at jeg er 18 år, og sånn sett en liten drittunge enda. Føler ikke jeg har helt rett til å uttale meg for bastant om livet allerede nå.

Hva vis du snur dette da?
Du har solgt alt grunnet gjeld o.sv. og du kan ikke låne penger fra noen.
Da blir det bra vanskelig å leve også.

Det jeg lærte av ibogain-turen min var følgende: Menneskeliv har ingen mening. Menneskeheten har ingen mening. Det er bare egoet som vil at hver og en av oss skal være så veldig spesielle. Og når vi forsøker å tolke verden ut fra vårt eget perspektiv blir alt meningsløst.

Likevel, det finnes noe av verdi i verden, nemlig LIV i seg selv. HVA POKKER ER LIV??? Jeg er helt fascinert over at jeg har levd så lenge uten å legge merke til at LIV er helt magisk. Det kan ikke styres av oss. Det utvikler seg, endrer seg, kreerer og rekreerer. Alle har en bit av liv i seg, som gjør at vi kan ta del i dette, men vi må bli med som observatører og ikke forsøke å være dem som selv kreerer "liv". Hvis vi forsøker å styre livet i en ring rundt oss selv, blir vi ulykkelige.

Er veldig lett å se disse mekanismene for meg nå.

Hjernen kan bli uendelig stor, og universet er uendelig stort. Det kommer aldri til å bli funnet svar på alt, men vi får likevel svar på så mye. Lev litt hver dag, og ha det fett selvom det er en prøve om et par dager eller noe sånt. Gi litt faen og ha det gøy så skjønner du fort hvorfor man lever!

De små og store tingene! Men for min del fikk jeg det aller best når jeg fikk jobb i år etter endt ingeniørutdanning, da har livet åpnet seg opp til enda flere gleder og ting er lettere. Penger er viktig, gjør ting mye lettere. Og mange flere muligheter!

Mange som syns dette, og mange som ikke. Penger kan ikke kjøpe deg meningen med livet akkurat, og vil heller ikke tro at det kan gjøre deg så veldig mye happier. Kan kanskje gjøre deg det hvis man er veldig materialistisk av seg :P

jeg har selv tenkt på og dø flere ganger, litt for mye vil jeg tro.. men grunnen til at jeg fortsetter, er fordi jeg vil oppleve nye ting, prøve nye ting, få barn. Alle dør, det er det eneste vi ikke kan unngå, jeg vil leve fult ut

Penger gir meg frihet til å gjøre flere ting, få flere opplevelser som jeg får utbytte av.

Om det er å kjøpe en splitter ny BMW, som jeg forøvrig har gjort :P Eller å kjøpe noe turutstyr for å dra ut i heia så er det det jeg mener. Gjør meg lykkelig! Men er nok glad i det matrialistiske ja!

Snakker om det når jeg er helt balle. Det avhenger av hvilke personer jeg er med forsovet! Noen skjønner seg på sånt, og har en utviklet hjerne nok til å tenke langt, og da er det gøy. Andre bare fnyser det vekk, typisk PS3smokers (om du skjønner). Når du er psykisk stabil og ikke tenker på alt stress hele tiden, tar deg en J, slapper av ekstra mye. Så stimulerer det hjernen din til å tenke mye lengere og huske mye mer av den tingen du tenker på. Fordi du bryr deg kun om en ting. Dritheftig

Er helt enig med deg,men så akkurat i det jeg tenkte det,så slo tanken ned i meg,hva hvis det å være død er det som egentlig er vitsen??!!
Har INGEN planer om å ta selvmord.Venter heller til jeg er død av naturlige årsaker før jeg finner det ut.

Uten liv er jo hele universet meningsløst! Derfor er livet senteret med universet... men dessverre føler de fleste seg som små meningsløse vesner her... det er veldig dumt. Du har livets magi min venn! TRO på deg selv, lag din egen verden og aldri føl deg liten eller sårbar.

Helt enig. Utrolig hvor mye man kan få til på kort tid om man går inn for det. Det viktigste i livet etter min mening er å finne noe man virkelig brenner for og dyrke det. Resten av tiden bør brukes på å gjøre verden lysere for de rundt en.

Vitsen med å leve?
Vel, personlig lever jeg for å kunne erfare mest mulig nytelse, Enten det er I form av en heftig diskusjon om diverse filosofiske konsepter, om det er humor, sex eller bare en god middag.

Men det er jo opp til individet, Så jeg tror neppe du vil få et ensforming svar på dette.