JA! Er veldig enig med Unsub..

http://www.ted.com/talks/cynthia_ken...ger_lives.html

Definitivt ikke. Å bli stuck på jorda til evig tid må være det kjedeligste jeg kan tenke meg.
Helt sikkert super kult i starten, men hva faen skal man gjøre når man har fylt 20 eller 25 for tusende gang?

Udødelighet, lett. Tanken på døden opptar meg enormt mye, og det ville vært deilig å slippe denne bekymringen (damn you, religiøse!).

Hvis alle skulle ha hatt evig liv så hadde jo jorden blitt ekstremt overbefolket, og til slutt gått under.

Jeg trodde det gjalt kun får enkeltpersoner, altså ikke for hele kloden.
Jeg vet hva jeg kommer til å drømme om i natt..

Alt etter om hvordan man har det. Om man ikke har det så bra ,vil i alle fall ikke jeg, ha levd for alltid. Er bare en liten tanke fra min side

Vil gjerne anbefale The man from Earth
Svært relatert til emnet.

Grunnen til at at vi ikke lever evig, er fordi det er en oppskrift i genene våres som sier at vi skal reprodusere og dø. Derfor blir mye energi lagt til for at vi skal være reproduksjonsdyktige i 20åra, som går utover alderen våres senere. Derfor "råtner" vi, fordi energien som kunne bli brukt til å leve lenger blir brukt til å gjøre oss ekstra reproduksjonsdyktige i tidlig alder.

Selv ville jeg ikke levd evig. Gledene vi har i livet ville ikke vært de samme hvis vi levde evig. Vi hadde fort kjedet oss, fordi å kjede seg eller bli lei av noe er et universalt fenomen i mange dyreslag, ikke bare mennesker. Sånn vi er idag, er et produkt av mange milioner år av evolusjon, vi har det bra der vi er nå. La det være med det.

Jeg er for udødelighet. Rett og slett fordi da kunne jeg levd forever. Det hadde vært awesome.

Tanken på å leve noen år ekstra hadde nok vært greit. Men å bli udødelig - og til slutt ende opp med selvmord eller bli drept - nei takk. Alt har jo en start og en slutt.

Hvor skal vi gjøre av alle disse menneskene egentlig, når ingen dør plutselig? Ikke nok med at menneskebefolkningen stiger daglig, selv om folk dør av naturkatastrofer, krig, sult, kriminalitet og naturlige årsaker.

Til slutt, hva skjer med vår psykiske helse etter å ha levd si 200 år? 500? 1000?

Ville gjerne vært udødelig. Men tror at etter vi dør, så fortsetter vår bevissthet på en eller annen måte. Energien vi har i oss går over i en annen form. Har absolutt ikke tro på at alt bare blir svart, det er for enkelt.

Ikke faen, så mye i livet ville mistet meningen da. Pluss at jeg vil ha døden som en utvei om verden plutselig tar veien til atomkrig og lignende.

Det enkle er ofte det beste.

ja, det hadde vært det beste som kunne skjedd meg. å leve for alltid er den absolutt største drømmen jeg har. den drømmen er så stor og urealistisk at jeg ikke tenker på den lenger, men den er inni meg.

Selvfølgelig måtte jeg komme over denne tråden midt på natta...

Tror vi måtte ha bosatt oss på andre planeter før vi kan begynne å snakke om udødelighet, da jorda ville blitt noe grusomt overbefolket dersom vi skulle begynne å tukle med evig liv.

Helt enig. Jeg tror mye av menneskets individ går ut på det at vi IKKE lever evig. Vi går på skole, for å sikre oss et best mulig liv den korte tiden vi er her på jorda. Vi forelsker oss, for å sikre videre generasjoner. Vi jobber, for å kunne ha det best mulig. Hadde jeg plutselig levd evig tror jeg etter hvert følelsene mine hadde forsvunnet til likegyldighet. Jeg hadde bare sittet der og tenkt: hva er poenget?

Livet, slik nesten alle levende individer oppfatter det, handler i bunn og grunn om kontraster: mann og kvinne, svart og hvitt, ying og yang, liv og død...

Om man tar vekk kontrastene i livet har man ikke lenger noe å leve for.

Siden man har klart å holde en hundehjerne i live separat fra kroppen, ville det kanskje etterhvert bli mulig å holde menneskehjernen i live utenfor kroppen. Ville man da kunne klone sin egen kropp i "sin beste alder" og overføre hjernen til den nye kroppen når ens forrige kropp begynner å bli gammel?

Sykt! titegn

Seriøst, ingen ville likt å leve evig. Etter 1 million år er du nok lei, og da kan du tenke på at du ikke har fullført en tusendel en gang.

Jeg har lyst til å ligge på dødsleiet som en gammel mann med et smil om munnen og som er mett på livet. Fornøyd med alt jeg har opplevd og oppnådd.

Hvis valget hadde stått mellom evig død eller evig liv så er det for meg et ganske lett valg. Hadde jeg derimot kunne fått si hundre år til å leve så hadde jeg selvfølelig takket ja til det.

Alle får 200 år før myndighetene kommer og plaffer deg ned!

Udødelighet ville ført til overbefolkning. Å holde seg evig ung, men å ha en bestemt levealder hadde vært flott.

Altså, visst alle skulle gått rundt i all evighet uten å dø. Da måtte vi jo ha stoppet opp produksjonen av barn, faktisk gjort slik at kvinner ikke kunne fått barn. Ellers hadde det til slutt blitt fullt.
Men jeg er for evig liv, bare ikke her på jorden :P
Orker ikke mer enn 80-90 år her. Får nyte tiden så godt jeg kan, og forhåpentligvis blir det godt å dø en eller annen gang

udødlig hadde jeg ikke likt, men hadde det vært mulig å ta livet sitt dersom man brant hele kroppen og alle beina til den fineste aske for eksempel hadde jeg vært veldig med på dette

da måtte vi bare tvinga folk til å slutte å spise o.l. også flytta ut på månen kunne man levd å lært så lenge man ville.. holdt hardt i en sten på havets bunn i 200år hadde vært kult, bare for å se hva som skjedde liksom

Jeg hadde nok valgt å leve evig, i den forstand at jeg ikke blir eldre men kan forsatt dø.

Jeg kunne nok ikke gitt slipp på muligheten om at jeg en gang kunne reist ut for å utforske verdensrommet.
Om menneskeheten går under lenge før tid så kunne jeg ihvertfall dø jeg også

Personlig tror jeg ikke at jeg hadde klart å være udødelig.

Dette er hovedsaklig siden verden og meg selv ville gått gjennom utrolig mye jævlig, og det ville vært helt for jævlig å være i live etterhvert.

En positiv ting med det, som mange andre har sagt, er at man kan lære og se alt man hvis man er udødelig. Man har all verdens tid. Men dette er for så vidt det eneste positive som jeg ser.

Hadde du reprodusert deg om du hadde hatt evig liv?
Om ungen ikke hadde hatt evig liv er det jo bare trist når det dør.

Hadde heller valgt å ikke få barn. Eventuellt adoptert.

Jeg kunne aldri tenkt meg å leve evig. For meg er det godt å vite at døden er en garanti en gang i fremtiden. Dersom jeg var den eneste som ikke døde ville jeg før eller siden ha mistet alle jeg bryr meg om. Man kan selvfølgelig få nye venner, men du vil alltid miste dem til slutt. Før eller siden ville det nok føles meningsløst å bli kjent med noen fordi du ville miste dem uansett. Det ville neppe blitt bedre av at man føler at tiden går raskere når man eldes mentalt, da dette ville gitt opplevelsen av at de du kjenner dør stadig hyppigere.

Dersom alle levde evig ville det, som mange allerede har påpekt, blitt en katastrofal overbefolkning med mindre vi sluttet å forplante oss. For mange ville fravær av barn/ingen tilførsel av nye individer føre til at man ble mettet på sine artsfrender, og hvem vet hva slags sinnslidelser som kunne kommet for dagen på grunn av dette. Det er nok en grunn til at mange eldre er fornøyd med å skulle dø fordi de føler seg "mette av dage". Jeg tror kort og godt ikke at mennesker er mentalt rustet til å håndtere at ting aldri skal ende.

Livet slutter ikke bra. Men det er bra det slutter.
Hjalmar Söderberg

Vel, spørsmålet er jo om du kan drepe deg selv. Å stå opp etter 1 million år og vite at det aldri skal ende er helt jævlig, det kan jeg nesten garantere.

har veldig lyst til å leve evig, men tror jeg hadde hatet livet etter 500 år.livstid i fengsel hadde hvertfall sugd!!!