Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 776
New generation
colakork's Avatar
Måtte stoppe meg selv fra å hijacke en tråd og heller lage en egen nå ass

Jeg er nå på andre siden av rock bottom. Klatrer fortsatt hardt og har noen jævlig tunge måneder foran meg. Har blitt kjent med meg selv og verden på nytt etter jeg mista meg selv pga kjærlighetssorg, fake venner, et falskt safety net som falt fra hverandre, og en ellers utfordrende livssituasjon/livsstil (det var første gang jeg slet med å puste, gråt med engang jeg var alene eller i dusjen eller til og med når noen nær meg spurte om det gikk bra, måtte ha øl konstant og være hjemme hos mor)

Sykt rotete men må fort igjennom det sånn gamle følelser ikke får tatt tak i meg heh.

Lurer på hvordan dere freaks, som orker å dele, taklet første hjerteknus, når dere fucka opp forholdet dere liksom skulle bli gamle på, eller hvordan død i familie og venner dro dere ned i et svart hull og hvordan dere bygget dere opp igjen. Eller hva som skjedde når dere mistet jobben som skulle sikre et sikkert liv. -Er kjempenysgjerrig.

Personlig vet jeg ikke hvordan jeg fikk meg igjennom smerten, jeg vet faktisk ikke, tiden bare gikk. Familie, rus og venner hjalp greit nok, trening hjalp og tinder de gangene jeg klarte å glemme men det svarte hullet er liksom alltid der selv om jeg har trent det bort og blitt vant med det.
Tid er som du selv skriver en jævlig god medisin, kanskje den eneste relativt universelle. Prøv å lev så vanlig du orker til følelsene dabber av. Grin på litt alko, få deg et ligg, blokkér eksen i alle kanaler, tren, spis ordentlig og gå videre. Sett av et kvarter eller en halvtime til å være emosjonell daglig, ikke kast bort tid og energi på masse nytteløs grubling som «hva kunne jeg gjort annerledes?». Sannsynligvis ingenting.

Det du opplever er en helt normal reaksjon, spesielt om dette er første dama du har vært ordentlig forelska i. Ikke visualisér «tunge måneder» unødvendig. Selv har jeg et realistisk syn på forhold - de varer sjelden. Passer meg egentlig bra. Var omtrent der du er for femten år siden, trodde det aldri skulle gi slipp, men etter to år var jeg 90 % «kurert», etter fem så jeg hvor inkompatible vi egentlig var som individer og hvor irrasjonell man blir av forelskelse.

Nå har jeg dumpa de siste damene selv. Er jævlig chill å være singel ift. et suboptimalt forhold.
Alkohol og fortrenging.
Anbefaler det ikke.
Tiden leger alle sår

~ Bestemor
New generation
colakork's Avatar
Trådstarter
Fortrenging er et reelt problem fordi jeg kan tro jeg ikke bryr meg også plutselig dukker en tanke opp også blir jeg angrepet av følelser jeg absolutt ikke vil føle. Har opplevd å være redd for livet, å bli truet, være i fare men ingenting slår denne klumpen som går attack når jeg sitter alene og gjør meg. - Skjiibt.

Kjærlighetssorgen er et romantisk arr hos meg nå, jeg vet hvor såret er liksom, og har renset det så godt jeg kan.
-Resten er opp til kroppen.

Fikk skjerpet meg og var på en god roll med en respektert jobb og skaffa bil og mer penger enn jeg kunne bruke. Så smalt det igjen, jeg ga faen og sluttet å komme på jobb, festet heller og kastet pengene bort på coke, drittsekker og horer.
-Jeg blir like tykk i hodet som lommeboken.

Skal igjen, om noen dager ut i jobb (offshore) og vet at jeg snart er "safe" igjen men det føles egentlig ikke vits i å bry seg siden når jeg flytter ut og blir min helt egen mann igjen så er det bare meg.

16år gamle meg hadde drømt om dette mens jeg vil bare prate om følelser, ture i trygge omgivelser og bli forelska igjen.

Jeg vet det ordner seg med tiden. Jeg vet det med sikkerhet. Men det er den fristelsen av å bare gi seg helt til håpløsheten.

Trenger/vil bare høre fra andre fellesfreaks hvordan/hva/hvorfor. Også trenger jeg at dere leser dette fra Colakork, som er "meg"

Btw jeg digger freak.
Har aldri pratet om følelser på et dypt nivå med en kompis mens her samles vi raringer i sammen og hjelper hverandre med selvforsvar, passelig rusdoser, pc-setup, beste porno side (... Hvor fett liksom ) og vi backer hver eneste leie jævel som kommer å skriver et hjelp-meg-innlegg.

Dette er min nr. 1 side og jeg er ganske kresen så må si freakforum er "something else"
Sist endret av colakork; 5 dager siden kl. 22:43. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Tja det er jo ikke lett, og spesielt ikke om flere av disse tinga inntreffer samtidig. Da forsvinner jo alt som er trygt på samme tid og verden kan fort virke som kaos og det er vanskelig å finne håp. Det høres kanskje klisjeaktig ut, men ting blir bedre. Etterhvert. Noen trenger kanskje mer tid enn andre og det er helt ok. Du får bare ta den tiden du trenger til å finne din vei videre. Alle må gjennom dette dessverre. Vi mister folk alle sammen. Det er sykdom, alderdom, ulykker, tap av vennskap, tragiske selvmord eller kjærlighet som har rustet og svunnet hen. Akkurat når det blåser som værst er det vanskelig å tro at det går å finne lykke igjen eller at ting kan bli bedre. Men det gjør det.

Har ikke noe bedre råd å komme med, jeg føler med deg og ønsker det alt det beste fremover. Plutselig en dag er det ikke like tungt å stå opp av senga, kaffen smaker litt bedre, og du føler noe når solen plutselig skinner utenfor.
Sist endret av _abc_; 5 dager siden kl. 23:33.
New generation
colakork's Avatar
Trådstarter
Amen abc. Det er viktig for meg og alle mann å fokusere på de små tingene, som å nyte lukta av fersk kaffe om morgenen. Eller å ta seg et velfortjent trekk av den friske lufta vi får nå som høstregnet herjer.

Sender gode vibber tilbake og takker for tanken din
Det var bare en ting som hjalp meg.

Tid.
Sitat av *pi Vis innlegg
Alkohol og fortrenging.
Anbefaler det ikke.
Vis hele sitatet...
Okei, ser den er lett å misforstå. Men alkohol kan fint brukes terapeutisk med litt selvkontroll. Stengt telefon, litt William Basinski på anlegget, ei rødvin eller halvflaske med noe vondt, tårer. Langt unna dritings-grøftefylla. Livstriks for menn som har dårlig kontakt med egne følelser.

TS: du må rense såret. Se alle tanker og aspekter i forholdet ditt til henne i øynene. Vask vekk nostalgien og fokuser på det negative i forholdet. Sammenlign henne med mer attraktive individer. Riv den pidestallen. Det er til slikt litt drikke kan få fatt på sakene, hylgrin en kveld heller enn å sutre i en måned.

Ingenting ved forholdet deres var uansett så spektakulært at det aldri kan oppstå igjen, vil jeg gjette. Lykke til!
New generation
colakork's Avatar
Trådstarter
Ja vi er fortapt i dette livet, vi vet at vi en dag skal dø 420filsof.

Er kanskje ironisk at jeg peker det ut men det gjelder nok å finne sine bandasjer som fyller tomheten du får av å være i live.

En av mine plastre er å dele her med dere. Jeg hadde satt pris på din historie og, uansett hvor kort eller lang den er.

Funksjon: Jeg vet du har rett fordi jeg har gjort det.

Hele den kjærlighetspakka er opplevd fra de første dagene med endeløs, meningløs gråting i dusjen til fylla for meg selv i stua skrikende til høytalerene mens jeg knuser shit.-Jeg er ikke typen som knuser shit.

Det er forbi det, det er mer som jeg sa før, et stygt arr som ikke vil gå bort og plutselig så glimser jeg det med et uhell i speilet etter å ha unngått speilet i en måned.

Og jeg har stirret lenge inn i speilet før det. Isolert meg med det, og kommet meg ut igjen i håp om at ting skal gå videre men det er som om jeg aldri vil akseptere arret ordentlig bort uansett hva eller hvem jeg gjør.

Når jeg leser det om igjen får jeg en mistanke om at det bare er sånn jeg er wired. Vil holde på denne smerten istedet for alt det gode.

Men det gjør ikke vondt nå, det føles mer ut som om jeg bare forteller en god historie..
Sist endret av colakork; 5 dager siden kl. 03:31. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Mennesker er elektrisk, din elektriske "tilkobling" til din eks kjæreste tar tid å bryte, derfor blir du trist, sur å alt annet. For noen personer kommer de aldri over det, noen dør av kjærlighets sorg. Noen puler en ny dame for å glemme, noen reflekterer over feilene i forholdet å fokuserer på det så koblingen blir brutt fortere. Noen forblir singel for alltid.

Viss du blir dumpa er det beste å finne ut, hvorfor? 90% av gangene er det en annen sin feil, (ny type/dame).
Da er det egentlig bare hevn som kan gjøre det godt igjen.

Viss du blir dumpa pga en réel grunn så bør du få forklaring på hva du gjorde feil så du kan lære av det å ikke gjøre det i neste forhold.

Kjærlighet syns jeg er i en annen kategori enn å miste en venn,familie,kjæledyr osv.
Håper du finner ro, å glede igjen.
New generation
colakork's Avatar
Trådstarter
Takk for god input crazybitch. (kan jeg skrive det eller neida)

Interessant lesning. Tror selv vi er mer enn vi kan se

Er hypp på å høre andres historier og, ikke hold tilbake