Er nysgjerrig på hva folk får av a og b preparater, man hører alltid av folk i rusmiljø at noen får nesten ubegrensa med medisiner. Selv får jeg 2x 60 mg oxycontin, 2 x 100 mg dolcontin, 5x5 mg valium og imovane ved behov. Har alltid vært åpen til lege og slitt med alvorlig rusbruk som har ført til fysiske og psykiske sykdommer. Misbruker ikke medisinene lengre og bruker dem som avtalt med lege. Er smertepasient og diagnostisert med GAD. Mistenker at legen min er lite restriktiv med resepter, går også på urinprøver og han godtar at jeg røyker hasj, han sier ofte at det er bedre jeg røyker en og spise z-hypnotikum. Hvordan er det for dere andre og medisiner fra lege? Er i slutten av tjueårene.

Min lege var veldig snill med reseptblokka - helt til jeg endte på intensiven pga. intox.

Skulle ønske jeg kunne få valium mot den verste angsten.

Har fått sobril i ny og ne av denne legen, men forrige fastlegen mente jeg var for ung... som om alder skulle gjøre angsten lettere å håndtere. Jeg er i starten av 30-årene så er jo ikke akkurat noen ungfole. Det hadde vært fint å få døyve angsten litt før jeg er pensjonist.

Har rusfortid, men får nå svak angst medisin fra lege, misbruker den ikke, og går frivillig 1uke eller gjerne 2 uten medisin før eg henter ny resept. Bruker fortsatt startdose og glad eg slipper øke den for å få effekt. (Trolig pga den frivillige pausen mellom resepter).
Nå er eg på tredje frivillige uken uten medisin, og er glad eg klarer ha så "god" kontroll. God i hermetegn, fordi eg tror ikke det finnes noen som er glad i rus som kan pårope seg å ha 100% kontroll.

Og du tror at rusmidler er veien å gå for å bekjempe/dempe ned angsten?

Har også historie med rus, og tar gjerne en fest et par ganger i året fortsatt. Har ikke tenkt å misbruke medisinen (selv om jeg syns det gøy å blande benzo og alkohol. Drikker ikke hver helg liksom, så ser ikke problemtet med det).

Jeg syns bare det føles trygt å vite at jeg har et "vidundermiddel" i veska som kan hindre eller dempe angsten når den er på vei til å ta fullstendig overhånd.

Jeg har PTSD og det vil de vel helst ikke medisinere. Men jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det nå. Foruten å gå på jobb unngår jeg så og si alle sosiale settinger.

Skulle ønske jeg aldri begynte på benzo, har bare ført til vondt værre og nå har jeg vanskelig for og se for meg et liv uten... Det hjelper ikke, bare utsetter problemene som stadig blir værre. Anbefales ikke

Samme her, går fast til psykolog, og jobber fulltid, har en omgangskrets der folk bryr seg og ikke ruser seg, men problemet er at benzo legger et lokk over angsten så rett behandling blir tilnærmet umulig. Vet ikke hvor mange mislykkede forsøk jeg har på å kutte benzo, men nedtrappingen tar så lang tid og forsterker angsten til det uendelig som gjør at jeg isolerer meg og ligger inne på et mørkt rom med et ønske om å dø.. Så har du også den evige usikkerheten på når legen sier stopp, man lever fra 100 pakning til 100 pakning..

Men går du da på fast daglig dose? For jeg tenker mer jeg vil ha det som "nødhjelp". Men jeg forstår jo også at sjansen for å senke terskelen for hva man ser på som nød er der.

Har du forsøkt antidepressiva/angstdempende som i typ SSRI-preparater som Cipralex? Det hadde jeg god hjelp av i ungdommen før det jeg ble utsatt for som er opphavet til det jeg sliter med i dag.

Jeg er så traumatisert at jeg aldri kan se for meg at angsten noen gang kommer til å slippe taket. For meg handler det mest om å kunne leve best mulig med den.

Jeg har også PTSD og sliter med flashback. Noe som jo gir angst i seg selv, men jeg har også angst for å havne i situasjoner som kan trigge det.

Jeg går fast på 100mg sobril daglig av lege, og får oxycontin for smerte, men som jeg ikke bruker. Jeg selger oxyene osv og litt hasj på si.

Det er jeg enig i, rusmidler og røde trekanter er ikke noe å trakte etter.

Men noen ganger er det helt nødvendig. Men jeg mener jeg faller innunder dem som vil ha "god nytte" av det. Jeg tror ikke jeg blir noe særlig blidere av det og det er heller ikke hva jeg er ute etter. Det hadde bare vært så fint å dempe det aller verste, å få et lite pusterom. For akkurat nå lever jeg ikke jeg bare eksisterer. Hvert bidige våkne øyeblikk er en kamp og plutselig oppstår situasjoner som topper det fullstendig.

SSRI er uaktuelt for min del grunnet min fysiske helse, ja går fast på 25mg valium nå. Er også traumatisert av flere grunner, gjort jævlig mye dumt og utsatt familie for mye, som jeg ikke klarer å la være og hate meg selv for.. For noen år siden forsøkte en person seg på en judas overdose på meg som førte til total systemsvikt og flere kroniske sykdommer, når alle dem tankene kommer på en gang får jeg ofte panikk anfall.. Har også store problemer med og stole på folk da jeg har sett alt for mye dritt i rusmiljø tidligere.. Så og åpne seg helt er ikke noe jeg enda har klart. Sett tilbake på alt nå skulle jeg virkelig ønsket at jeg forsøkte å bearbeidet det jeg har opplevd i stedet for og drysse det ned med benzo over flere år sånn at jeg slipper og bearbeide alt på en gang.

Får selv intill 2×15mg sobril pr dag, er livredd for å begynne bruke for mye av denne driten , så tar pauser som sagt. Problemet er att i pausene så unngår eg folk og har litt problem med å følge opp avtaler etc, så det er ikke helt ideelt. Men uansett bedre enn å miste kontroll og måtte øke dosene for å få funk.

Joda jeg klarer fint jobben min, men hoved poenget mitt er at jeg ikke får bearbeidet det pga valiumen. Går i terapi men vanskelig og komme noen veg når jeg er såpass medisinert

For meg akkurat nå virker det ikke til og være gjennomførbart, som jeg skrev tidligere har jeg hatt uendelig mange mislykkede forsøk. Les lengre opp.

Vel, en har brukt en haug av år på å pådra seg alt dette som gir plager og traumer, sannsynligvis går det like lang tid eller lengre på å bearbeide slikt. Om du klarer det, så prøv en dag og reduser morgen dosen litt, ta det gradvis og skritt for skritt. Det høres ut som du har klart å gå fra misbruk og til medisinsk bruk, derfor tror eg du kan klare og redusere forbruke litt mer på egenhånd. Om du ikke klarer hverdag, så kanskje du har noen dager der du har tid og rom for å presse kroppen litt når det kommer til å holde ut evt smerter ved å trappe ned.

Er det virkelig så viktig å holde seg rusfri? Selv når man fungerer helt fint i hverdagen? Ser ikke hvorfor «alle» skal trakte etter absolutt rusfrihet.

Jeg har kommet dit hen at jeg tenker livskvalitet helt klart trumfer alt. Ihvertfall når man er så sterkt rammet at man ikke bare sliter med å takle hverdagen men livet generelt.

Veldig sant. Selv som en ung 20-åring så ser jeg ikke for meg å slutte å medisinere vekk plagene. Hadde 2 måneder uten piller/pulver og det ble smertelig åpenbart at jeg ikke taklet «en normal» hverdag.

Skeier veldig ut denne tråden, men la gå. Admin får bare slette om det blir for mye. Har et mål om og bli tilnærmet rusfri, men vegen er lang. Når det gjelder benzo nedtrapping orker jeg ikke tanken på det før jeg evt blir smertefri og får trappa ned fra opiater.. Har klart og slutte med det meste før, dem siste 5-6 åra har jeg daglig injisert amfetamin og heroin.. Er stolt av at jeg har klart å legge vekk nåla samt amfetaminen og heroin, 6 mnd siden jeg injiserte noe! :-)

Forhåpentligvis vil du gå lei pulveret med årene. Det er noe å feste tidlig i 20-årene kontra tidlig i 30-årene. Det er slitsomt og mange er ikke lenger like psykisk eller fysisk i stand til å takle den rovdriften på seg selv.

Prøv 6 mnd uten dop, det tar lang tid å stabilisere seg.

Det var mange år jeg omtrent ikke kunne høre på trance/techno for det minnet for mye om "the good old days" og suget etter en fest og en stripe meldte seg.

Det er heller ikke lett når du er i et miljø og omtrent ikke tilbringer tid med venner uten å ruse seg. Rus er jo drit digg og dritgøy!
Men det blir mindre morro når flere og flere av venner detter utpå og noen dør av overdoser.

Mange venner i miljøet er falske og er ikke interessert i å henge med deg om du ikke ruser deg.

Da vil jeg anbefale at du gjør som meg, ta vare på de virkelige vennene i miljøet som oppriktig bryr seg om deg om du ruser deg eller ei og ta heller en skikkelig fest med dem fire ganger i året. Etterhvert som flere av dem og sikkert du også blir voksne og etablerer seg, holder det med en fest en til to ganger i året.

Du behøver ikke bli 100% rusfri, men da er det mye kjekkere når du en sjelden gang tar deg en skikkelig godt planlagt fest med gode varer.

Hvor mye tid til nå har du ikke brukt på dårlige greier og kjipe fester?

Får bare 10 Stilnoct pr. mnd.
Fikk en pakke Sobril 10 mg, 25 stk. Dette ble bare et engangstilfelle. Legen mente jeg var for ung ( 38 år) og kunne bli avhengig.
Ville stille jeg skulle begynne med Zoloft, men takket nei.

Aduvanz 70mg. Og attentin 20mgx2 de dagene jeg glømmer å ta aduvnzen på morran, siden den funke så lenge. Tar en 25 pakning 15mg sobril 3-4 ganger i året. Bruker alt som vanlig, a4 liv og må opp hver dag klokka 6 så kan ikke sitte å misbruke lengre. Slutta med sånt i 2015.

Altfor lett desverre. Rivotril flyter det over av. Kommer fra øst. Galskap..