Hvordan klarer mennesker egentlig å lære et språk?
Tenker da på de psykologiske aspektene når du lærer ditt første språk (altså som spedbarn) og hvilke metoder som gir best resultater for å lære språk.

Lurer også på hvor mange språk dere freaker kan her telles det ikke med f.eks. Svensk og Dansk, så lenge du egentlig ikke kan disse språkene, men om du gjør er det selvfølgelig bare å ta disse med.

Okey, jeg kan norsk og engelsk veldig godt. Tysk lærte jeg i tre år, men fikk det vel egentlig aldri til. Det må mer til en bare skoletimene for å lære et helt språk, selv om det kan være til stoooor hjelp.

Jeg mener at for at man skal lære seg et språk må man enten; ville det ordentlig, eller erfare det og bruke det over en lang periode. Se på innvandrerne for eksempel. De kan ingenting norsk, men lærer litt av tolker og slikt, men mest av folkene rundt. (Dette gjelder ihvertfall barn)

Så jeg kan 2 språk, 3 på papiret.

teller samisk som et annet språk?
det som er rart at google oversetter har kinesisk osv.. men ikke samisk

Øh... nei?

Kinesisk: 1.3 milliarder
De samiske språkene har visstnok 20k-30k - til sammen.

Hvordan vi lærer språk som spedbarn er veldig spennende, noe som er gjenganger i utviklingspsykologi. Gjennom tidene vært en del forskjellige syn. Her kort og overfladisk forklart:

Chomsky mener at barn er født med en intern kapasitet for språkutvikling. At våre hjerner er programmert til å kode inn språk fra vi er født; slik at når vi blir eksponert for språk vil vi automatisk begynne å forstå reglene sakte men sikkert. At barn feks sier "se på de mannene" istedenfor "mennene", betyr ifølge Chomsky at de forstår regler og ikke bare ord.

B. F. Skinner bruker sin radikale behavioristiske bakgrunn til å forklare utvikling av språk som en forsterkningsprosess. Barn kopierer det de hører, og får positive/negative forsterkninger av de voksne rundt seg, som øker/minker frekvensen av ordene.

Jean Piaget hevder språkutviklingen følger vår kognitive utvikling. At etterhvert som vi har evne til å forstå mer, vil vi bruke mer språk. De kan med andre ord ikke si at de synes pappa er sterkest i verden før de forstår at det er en gradsforskjell mellom svak og sterk. De kan ikke si at deres leke er større enn andres før de forstår betydningen av det.

Hvis jeg husker riktig mener Vygotskij det motsatte, at språk kommer før den kognitive utviklingen. Og han trekker inn de proksimale utviklingssonene; det er nærliggende for et barn å lære seg å gå etter å ha lært å stå oppreist. Det samme gjelder innen språk, det er visse nærliggende stier utviklingen går. Han mener også at det ikke er vits i å prøve å lære barn ting de uansett ikke forstår, med andre ord vil ikke en 2-åring forstå hvorfor det er galt å slå en annen.

I 2011 er det mye mer nyanserte syn på saken, sjekk ut
http://en.wikipedia.org/wiki/Language_acquisition!

Språklæring generelt går jo mye på repetisjon og genuin interesse for å lære seg det aktuelle språket, men akkurat som med musikk og lignende har det nok mye med hvordan en persons eventuelle hjerne fungerer.

Mine språk :

Norsk - Flytende skriftlig \ muntlig
Svensk - Flytende muntlig \ bortimot flytende skriftlig
Finsk - Beginner, på en skala fra 1-6, omtrent 2.5, kan forstå innehold i en samtale og slenge rundt meg med god uttale.
Engelsk - Flytende skriftlig \ muntlig.
Tysk - På en skala fra 1-6 omtrent 4 muntlig med relativt god uttale.
Fransk - På en skala fra 1-6 omtrent 2 både skriftlig og muntlig, forstår innehold i tekst og kan gjøre meg forstått mot en person som ikke snakker engelsk.
Japansk - På en skala fra 1-6 omtrent 1.5, har dog endel kurs jeg holder på med for tiden.
Nederlandsk - På en skala fra 1-6 omtrent 3, kan forstå innehold i en samtale og svare med små setninger både muntlig og skriftlig.

Dansk er ikke med på denne listen ettersom det praktisk talt er norsk, har også litt erfaring med gællsk etter å ha bodd i irland i ett år.

Tre språk; Norsk, engelsk og tysk flytende, har kunnet alle tre siden barnehage-alder (er halvt tysk og bodde i engelskpråklig land som liten unge...).
Har prøvd meg litt på fransk, mandarin, ungarsk og spansk i form av undervisning, spansk er det eneste jeg forstår en god del av og prater sånn noenlunde, men vil likevel overhodet ikke påstå at jeg "kan" det (flytende i Spanglish!).

Er utrolig mange språk jeg kunne tenkt meg å lære, både farsi og arabisk er utrolig flott å høre på, og skriftspråket er vakkert. Mandarin også... Spansk skal jeg klare.

Norsk, engelsk ooog tegnspråk. Jeg regner med at det er et "talespråk" ettersom jeg ikke kan skrive med det ^^

edit:
Jeg vet ikke om det er nyttig for folk å lære tegnspråk, men jeg har for øvrig hørt at det er lettere for barn å lære tegnspråk enn talespråk. Om det er sant vet jeg ikke, men her er en video: http://www.youtube.com/watch?v=7gSZfW4gVhI

Jeg snakker norsk, engelsk, italiensk og til dels fransk (ord som dette skal forresten ikke ha stor forbokstav på norsk), svarte at jeg kunne 3 språk i pollen.

Jeg tror at de fleste språk (finnes jo garantert mange unntak), har noen byggeklosser som ligger til grunne for språkene. I tidlig alder lærer du deg ditt/dine morsmål, eventuelt språket til landet du befinner deg i, og dermed automatisk lærer deg å forstå hvordan ting henger sammen på dette/disse språkene. Så lærer alle engelsk i relativt tidlig, og senere også et tredje fremmedspråk (ikke alle tar til seg dette altfor godt, fransk var mitt).

Jeg tenker at jo flere av disse variantene av byggeklosser du kan bygge med (hvor mange språk du forstår), jo lettere har du for å generelt forstå hvordan språk er bygget opp, og dermed å lære nye språk, spesielt hvis du får inn flere språk i tidlig alder. Jeg merker for eksempel at jeg har ganske lett for å ta til meg grammatikk og uttale på andre språk, uten at jeg bruker denne evnen aktivt til å lære meg flere språk, og jeg tror dette er fordi jeg ble oppfostret med både norsk og italiensk, og dermed begynte å skrive og lese norsk tidlig, og også å lære meg engelsk litt før mange av mine skolekamerater.

Tenker selvfølgelig bare på dette som noe generelt, da det garantert finnes mange som ikke har hatt den goden av å vokse opp med to eller flere språk rundt seg, og allikevel har arbeidet hardt for å lære seg flere språk, eller rett og slett bare har talent for det!

Kan norsk, engelsk og til dels tysk. Forstår godt nederlandsk hvis noen fører en skriftlig samtale (f.eks. på irc). Har vært inne på tanken å lære meg italiensk eller arabisk.

Må også nevne at jeg regner nynorsk som et eget språk fordi det er så forbanna teit opplegg mellom bokmål og nynorsk.