Hei. Jeg har som drøm å bli psykolog. Jeg har ganske dårlige karakterer fra VGS og har blitt etterpåklok som følge av arbeids- og livs erfaring. Jeg er 25 år nå og har bestemt meg for å gjøre en komplett 180 på livet mitt. Nå skriver jeg jo selvfølgelig bare uten å faktisk vite hvor tøft denne retningen blir, men jeg er villig til å gi full fokus og bruke min kompetanse til det maksimale. Jeg har spart opp en del penger og kommer til å bruke resten av de fra lånekassen for å ta opp alle fellesfagene og sikte for toppkarakterer.

Jeg har mye usikkerheter om alderen og at hvis jeg først begynner å studere psykologi så er jeg allerede i 30-årene, som betyr at jeg er nyutdannet i en alder av 37/38. Å være en gammel student så lenge er en tanke som skremmer meg mer enn fagene jeg skal ta opp.

Jeg skal nå ta Engelsk årstudium, for å få mitt første smak av studie livet og tillegg få studiepoeng. Jeg har hørt at hvis du kommer inn på et årstudium og består det så kan du komme inn på nesten hva du vil etterpå. Det høres litt utroverdig ut men jeg vet ikke hvordan systemet fungerer så det kan være at de har rett.

Etter årstudiumet så vil jeg søke meg inn på Psykologi, men jeg er redd for at jeg må muligens tilbake i arbeidslivet et par år og så ta opp resten av fagene jeg trenger til å komme meg inn. Mitt tøffeste oppdrag nå blir jo selvsagt og snike meg inn i dette krevende studie, med eller uten toppkarakterer.

Tror dere at dette er en realistisk drøm eller lever jeg helt i klovneland?

Jeg tror hvis man virkelig vil, så klarer man.

Jeg ser på google at karaktersnittet er på mellom 5,6-5,8 for å komme inn på psykologistudiene (mulig det er noe kjønnskvoteringer der også?). Det er jo greit å tenke på hvordan man kommer opp dit. Å ta opp fag igjen kan være en løsning.

Hvis du har hørt det av en høgskolelektor så er det kanskje noe i det. Har du hørt det av en venn så kan det være for godt til å være sant.

Nå vet jeg ikke om dette fungerer på psykologistudiene, men på ingeniør og økonomistudiene på HIOF så kunne man ta opp og melde seg på alle enkeltfagene, uten å gå det spesifikke løpet, men fortsatt klare å få riktig kompetanse. La meg komme med et eksempel. Jeg gikk et ingeniørstudie, og en klassekamerat tok opp samtelige økonomifag, samtidig som han gikk ingeniørstudiet. Etter 3 år hadde han to utdannelser, mens vi andre hadde 1.

Nå vet jeg ikke om min klasse var representativt for samfunnet ellers, men i mitt løp så var vi 36 stk studenter i klassen og omlag halvparten kom rett fra VGS mens resten var voksne da i 30- og 40 åra. Jeg ser problemet med å være nyutdannet sent, fordi du vil jo muligens sitte igjen med 3-500k i studielån, og du vil neppe få millionlønn.

Uansett så er det andre instanser en freak som vil gi deg de rette svarene, feks en karriereveileder. Eventuelt noen ved den aktuelle skolen/universitetet du vurderer å søke på. Lykke til!

Det er innlagt innsats som spiller inn på hvor lang tid det vil å ta å utdanne seg, men hvis du virkelig er motivert og har de riktige ambisjonene, så trenger det ikke å ta 12-13 år å ta VGS på nytt+høyere utdanning.

Bruker du 5 år på å oppnå toppkarakterer fra VGs så kan du like gjerne bare skippe profesjonsstudiet. Burde være mer enn nok med 2 år med fullt fokus på ta opp fag, det får meg til neste spørsmål? Hvorfor skal du kaste vekk tid på årsstudium når du har et annet mål?

Takk for hjelpende svar. Tror jeg tar tipset ditt og spør en karriereveileder, for å muligens speede opp prossesen.