Da er vi stort sett enig.
Eneste jeg undret over er vell at Occams barberhøvel er riktignok et argument mot religioner, men synes fortsatt ikke det er et godt argument mot Gud (den som ikke er skapt i menneskets bilde). Gud kan bety så mangt.

Legger til at jeg personlig tror på en konsistent og logisk Gud. Jeg tror ikke på kirken og religiøse bøker. Jeg liker samholdet i kirka, og jeg har lært verktøy for å takle vonde dager med litt religiøs tro. Eksempel: Å akseptere død og gå videre med livet, synes jeg er det vanskeligste med livet. Finner derfor troen på liv etter døden tilfredsstillende, når sårt savn eller dødsangst dukker opp.

Til omtanke, så synes jeg også det er interessant at alle jeg har spurt (ikke-religiøse) har bedd til Gud en gang i livet.

Før man i det hele tatt kan begynne å vurdere påstandens riktighet, må det fremkomme hva den faktisk inneholder. Å påpeke at et motarguments kvalitet vil avhenge av innholdet i påstanden det stilles opp imot, er egentlig ikke særlig interessant.

Det sagt, så bør det påpekes at Ockhams barberkniv ikke er en tilfeldig tommelfingerregel noen har plukket fra løse luften. Det er en konkret anvendelse av det logiske faktum at alle ubekreftede påstander har en viss usannsynlighet knyttet til seg, og desto flere slike påstander en samler i en hypotese, desto større akkumulert usannsynlighet får man. Det vil si at en hypotese som forklarer akkurat det samme fenomenet med færre og mindre usikre avhengigheter nødvendigvis er mer sannsynlig.

Og bortimot alle du spør har lagt sine melketenner i et glass for å få dem vekslet inn i penger av tannfeen. Det er hverken veldig interessant, grunnlag for særlig omtanke eller noe som sannsynliggjør tannfeens eksistens.