Ja greit. Jeg tar feil. Kan noen slette innleggene mine?

"DETTE er sannheten". Asså, seriøst? Du lever i den tro, uten å i det hele tatt være åpen for at det du sier KAN være feil? Det sier jo litt om deg.

Her var det mange påstander. Uten mye tyngde, riktignok.
""Schizophreni" er kun en sterkere opplevelse av de åndene mange har vanlig tilstede, uten gudsbevissthet."
Hvem er du til å uttale deg om dette? "Schizophreni" eksisterer, og er ikke et "stempel" man får pga ånder - Det er en diagnose man får ved vrangforestillinger. Dersom du føler at du har kontakt med ånder trenger du ikke nødvendigvis være schizofren - hvis du derimot påstår at du er "Alexander den store" så burde kanskje saken vurderes. Du snakker om psykiatrien som om det er folk helt uten peiling, ute etter å stemple folk - og her sitter du, en som sverger til ånder og en overnaturlig virkelighet, og stempler ned hele psykiatrien.
Åpne øya, prøv å forstå virkeligheten som den er. Du må være mer kildekritisk, ikke tro på alt du får for deg uten bevis og fakta. Vær åpen for at din oppfatning av virkeligheten kun er din oppfatning av den, og vær åpen for at ikke alt i din virkelighet stemmer med den faktiske virkeligheten. Deretter skal du se at det er lettere å lære, og å finne ut hvordan virkeligheten egentlig er, bit for bit.

Beklager litt rotete innlegg, er veldig trøtt for øyeblikket.

Dette må være en kødd, seriøst. Har lest et par av innleggene dine rundt denne tematikken, og blir direkte provosert av det du skriver.

Du sier at alt er basert på oppspin av Freud, men det du selv presterer å lire ut av deg ser ut til å være basert på blind tro på gammel overtro og fordommer. Det finnes langt mer bevis for psykiatriske lidelser o.l. enn dine "ånder" og "gud".

Schizofreni er en verdensanerkjent diagnose, hvem er du og hvilke akkreditiver har du til å motsi dette? Derimot er det flere "åndemedium" o.l. rundt i verden som er avslørt som svindel og tull, så dersom hele ditt livssyn er basert på dårlig TV som mest sannsynlig er juks og bedrag, ja da sier det sitt og vi forstår at vi ikke kommer noen vei med deg uansett.

At du bruker "mangel på religiøs tro" som årsak til at diagnoser blir tatt i bruk er en nesten middelaldersk vinkling på saken.
Alt du sier og mener koker ned til en blind og kritikkverdig tro på grensen til ekstremisme på at en overmenneskelig fantasifigur har et ord med i spillet når det kommer til vårt daglige liv. Dette blir som å si at Apollo eller julenissen skal være ansvarlig for vår sikkerhet.

Alle dine påstander og utsagn mangler fullstendig stågrunn og enhver form for legitimering, og om du i det hele tatt føler at du skal ha en rettferdig sjanse i å spre "budskapet" ditt vil jeg anbefale deg å skaffe referanser og dokumentasjon som kan underbygge det du sier.

Så frem til at du ikke er et troll, og isåfall kan ta deg rennefart og drite i å poste mer.

Det funker på alle. Blant annet jagerflypiloter på lange tokt eller studenter som vil fokusere ekstra før eksamen.

Du fokuserer på et innlegg av en person som snakket om astrologi og piss, mener du hele resten av diskusjonen er på dette nivået?

At stimulanter motvirker dårlig konsentrasjonsevne er da ingen hemmelighet, og det er heller ikke en del av problemstillingen.

Det jeg stiller spørsmål ved er hvorvidt det faktisk foreligger tilstrikkelig grunnlag for å stemple ADHD som en medfødt dysfunksjon i hjernen, ikke uheldig miljøpåvirkning.

En unnskyldning er for å dope ned unger er det selvsagt ikke, men at det eksisterer mange myter som legitimerer og bagatelliserer det er et udiskutabelt faktum.

Om du har noe litt mer givende og konstruktivt å komme med som svar så setter jeg gjerne pris på det. Skjønner om jeg har framstått som partisk og arrogant her, og det beklager jeg.

Skal holde det mer saklig og være mer åpen. Jeg ønsker bare å få et bedre vurderingsgrunnlag, det er beklagelig og forståelig at jeg har virket forutinntatt og allvitende.

Hva tror du er årsaken til at forekomsten av ADHD er ti ganger høyere i Norge enn frankrike? Hadde ikke en biokjemisk ubalanse hatt relativt lik fordeling på tvers av landegrenser? Er behandlingstilbud og strengere kriterium for diagnose alt?

Legger ved dette som er "del 2" av problematikken. Uavhengig av årsak, er det virkelig forhåldsmessig å behandle med stimulanter? Hos barn?

Hvordan kan miljømessige påvirkninger ødelegge den biokjemiske homoestasisen i hjernen? Og om tilfellet er at det finnes en mekanisme som linker biokjemisk balanse i hjernen og miljøpåvirkning, burde ikke det være mulig å reversere prosessen?

Det jeg mener er at man formes gjennom oppveksten av uendelig mange impulser, kombinert med genmaterialet en er utdelt. Disse uendelig mange kombinasjonene resulterer i et mangfold av fellesnevnere. Noen blir preget av angst, noen blir svært utadvente, noen blir sjenert, andre blir frempå.

Hva har man som grunnlag for å påstå at impulsivitet og konsentrasjonsproblemer er en dysfunksjon, og ikke bare et adferdsmønster?

En som fyrer opp en sigg i klasserommet på ungdomsskolen er ikke bare utsatt for "uheldig miljøpåvirkning". Tror du gjør mye ut av ingenting her. Er du forelska i en fyr med ADHD? Foreldra til barn med ADHD trenger ikke være dårlige foreldre, men det er jækla slitsomt å oppdra en hyperaktiv unge. Har lest avisartikler om foreldre som flytter fra hverandre --- men beholder forholdet --- for å få mer tid til andre ting enn å oppdra ungen. Skjønner ikke hvorfor du blander medisiner inn her, ADHD er jo ADHD uansett medisiner eller ikke.

Hvorfor kan ikke denne fyren være utsatt for uheldig miljøpåvirking, kanskje allerede fra tidlig svangerskapet til moren. Det begynner etterhvert å bli kjent at hårfine forskjeller i omgivelsene, selv før vi blir født, kan bidra til å forme oss til den personen vi blir. Sigarettrøyk i svangerskapet er en av de tingene man nå vet er en del av dette. Visse forutsetninger må være på plass for at hjernen skal få utvikle seg. Snur du på det, så blir du ikke ett geni i en alder av 20 år om alt har vært kaos fra 0-20 år. Jeg kjenner såpass mange med ADHD inkludert meg selv og alle har masse til felles bortsett fra rastløsheten, hyperaktiviteten, konsentrasjon og oppmerksomhetsvanskene. Og det strekker seg tilbake til tidlig oppvekst, bare en graver dypr nok. Handler jo mye om å være ærlig nok og tørre se på det. Det er vanskelig å se at man kanskje ikke har hatt den perfekte oppveksten man trodde. Traumer kan være mye mer enn det åpenbare. Selv måtte jeg bli nærmere 40 for å skjønne hva dette dreier seg om. Og til det med hjernes utvikling. I mitt tilfelle ble det jo heller ikke gitt noe særlig muligheter for å trene på konsentrasjon og oppmerksomhet. Jeg kan aldri huske det ble stilt noe som helst oppgaver og krav som ga meg en mulighet til å mestre, hverken på skole eller hjemme. Hva tror du det gjør med en, med hjernens utvikling og med mestringsfølelse og selvfølelse?

Jeg velger ikke å påstå at impulsivitet og konsentrasjonsvansker er en dysfunksjon generelt sett, men det er en dysfunksjon i vårt a4 samfunn, der alle forventes å være et speilbilde av den perfekte elev, student og medarbeider.

Her har du selvfølgelig rett, men jeg synes dette blir litt som skillet mellom fysisk og psykisk avhengighet. En kan i prinsippet si at all avhengighet er fysisk, ettersom at eksempelvis sug etter dopamin grunnet nedregulerte reseptorer teknisk sett bunner ut i fysiske forandringer. I alle praktiske øyemed derimot vil et dopaminsug falle under kategorien psykisk avhengighet.

På samme måte kan en si at så og si ALT, selv minner en har, foreligger som fysiske forandringer i hjernen - bare en går ned på et tilstrekkelig mikroskopisk nivå. Spørsmålet blir da hvor langt ned en anser det som hensiktsmessig å legge listen for hva vi omtaler som en biokjemisk forandring. Ettersom at jeg har pinlig lite kunnskap når det kommer til hjernen som helhet, hvilken endringer en kan lese av hos dem med ADHD og hva den praktiske betydningen er så blir dette mer et spørsmål enn en påstand.

Har du mulighet for å utdype litt hvilken biokjemiske endringer en kan observere hos dem med ADHD?




Igjen blir spørsmålet om hvor "listen" ligger aktuelt. Hva legger du i viljestyrt? Er det viljestyrt når en heroinist tar seg et skudd? Er det viljestyrt når en lystløgner lyger?

Hva som ligger i "psykisk lidelse" må nok du fortelle meg om jeg skal kunne ta stilling til det du skriver. Men såvidt jeg kan forstå så har jeg aldri vært uenig i noe av det du skriver her, eller at det kan kalles en psykisk lidelse. Men kan ikke notoriske løgnere, som lyger om alt - ofte ubevist, også tilskrives psykiske lidelser? Det er jo mange former for negativ adferd som ikke er viljestyrt (gitt at jeg har lagt listen for vilje noenlunde rett) - det impliserer da ikke på noen måte at det er en fysisk "feil" i hjernen? (Igjen, avhengig av hvor listen ligger.)

Har man sammenlignet med andre som bare har konsentrasjonsproblemer? Eller folk med dårlig impulskontroll? Som du nevner over så medfører ikke korrelasjon kausalitet, er det ikke bare naturlig at dem som har fellesnevnere i adferd også har fellesnenvnere i hjerneavbildning? Igjen - jeg vet veldig lite om dette, anse det som spørsmål heller enn argumenter.

For å bruke angst-eksempelet igjen, vet du noe om avbilding av disse? Kan det ikke tenkes at disse også gir en felles avviksform ifht normalen?

Er disse avvikene du omtaler hos dem med ADHD av en særegen art, og hvor konklusivt er det?

Igjen - at det er en lidelse har jeg aldri ment å ta opp til debatt. Det jeg stiller spørsmål ved er hvorvidt medfødt avvik i hjernen har blitt gitt for stor plass i forklaringsmodellen, samt hvorfor medisinering med så farlige narkotikum - til barn tilogmed - er så utbredt samtidig som at så mange fagfolk stiller seg kritisk til det samme som meg.

Og forøvrig er det vel ganske selvsagt at om en ødelegger deler av hjernen som står for oppmerksomhet og impulsivitet så får en lignende adferd som de med en lidelse som består av nedsatt oppmerksomhet og impulsivitet. Kutter jeg beine av en ape ender den nok opp med å gå på samme måte som et menneske født uten et.

Skal svare deg skikkelig når jeg er hjemme.

Helt urelatert vil jeg bare fortelle hva en venninne hadde opplevd: PPT ble involvert pga dårlig innsats på skolen og manglende evne til å innrette seg i systemet. Klassisk "problembarn" tendenser. Det ble antatt ADHD, men hun fikk ikke diagnosen teknisk sett. Legen spurte "er dere interessert i medisiner?". Moren ble rasende og det var vel årsaken til at hele prosessen ble avbrutt. Hun ble altså tilbudt medisiner før hun engang var utredet og diagnostisert!

Blir selvsagt anekdotisk, og enhver står fritt til å avvise dette som en røverhistorie. Men jeg kjenner henne godt, og for hva det er verdt så vet jeg hun snakker sant. Ikke akkurat noe en tjener på å lyge om heller.

Jeg er ganske nylig utredet for ADHD. Fikk diagnosen i 2013, i ganske så voksen alder! Så faller overhodet ikke inn under kategorien vedr. barn av ansvarsløse foreldre, som ble henvist til tv, pc eller diverse spillaktiviteter under oppveksten. På den tida jeg vokste opp, var det ikke noe pc, eller spillaktivitet i den retningen, ikke heller noe TV-tibud før Barne-TV kl. 18.00.

Utredningen ble foretatt på 2 ulike instanser, hos Psykologspesialist i NeuroPsykologi, og deretter av Psykiater ved DPS.

Hos Psykologspesialist innenfor Neuropsykologi bestod testen av 6 timer a 2 dgr, med tester av alle mulige slag. De gikk på hukommelse, generell basiskunnskap om samfunnet, konsentrasjon, evne til problemløsning, både visuelt og ved andre tester, test av hurtighet i fht. finmotorikk osv. Fikk klar beskjed om å møte både utsovet og opplagt til testing, og det trengtes! De testene krevde sitt, for å si det sånn. Var faktisk helt og holdent utslitt etter en dag! Så etter 1. testdag var jeg ikke særlig motivert av tanken på en ny testdag nr. 2 a 6 timer! Men utrolig hva en god natts søvn kan utrette i så måte.

Hensikten med de ulike testene, eller utfall og resultater av de, ble overhodet ikke antydet overfor meg, så derfra gikk jeg aldeles med blanke ark og ingen som helst formening om hvordan noen resultater kunne være. Resultatene ble framlagt for meg etter noen uker, ved time hos Psykiater ved DPS.

Det ble da konkludert med at jeg hadde ADHD, i vestenlig grad, med den Hyperkinetiske faktoren i øvre sjikt faktisk! Det vil si at jeg hadde meget høy score på både motorisk rastløshet og uro, samt indre uro, dårlig evne til konsentrasjon, og i tillegg til dette var lett å distrahere, dvs, at jeg lett glemmer å fokusere dersom det er noe annet (det ser jeg i ettertid kunne være feks. ei eske med konfekt eller ei brusflaske, som stod i mitt synsfelt da testen foregikk!) Å alt det der er så tilfeldig at ingen person tenker at den brusflaska er plassert nettopp der, for å avlede min oppmerksomhet omkring det jeg skal gjøre her.

At noen faktisk hevder at ADHD er en diagnose folk mer eller mindre kan jukse seg til, må jeg si føles meget provoserende for min del iallefall! Det føles ikke mindre enn et hån mot den jeg er, og det jeg har utrettet i mitt liv. Jeg har levd i samliv, og har voksne barn, jeg har videre mange års utdanning, 3 år tilsammen på yrkesfag + enkeltfag for å oppnå studiekompetanse, videre 5 år på Høyskole. Ikke noe av dette har da kommet direkte lett til meg, vil jeg påstå. Et slit har det vært, både fysisk og psykisk! Men har da kommet igjennom det!

Å i den forbindelse går faktisk mine tanker til alle de som hadde ønsket noe sånt for sin egen del, men som med sin egen ADHD diagnose (som selvfølgelig er individuell), aldri (pga sine spesifikke symptomer og plager) ikke har vært i stand til å gjennomføre det! De fortjener etter min menig, iallefall å bli trodd ifht. sin diagnose! Å få slippe å bli mistrodd og mistenkt for å ha "feika" til seg en diagnose! "Som utløser visse rettigheter i form av at de får utskrevet medikamenter som de i ettertid kan ruse seg på!"

Har egentlig aldri hørt på maken. Og syns dette er veldig trist!

Videre vil jeg si at jeg som sagt er voksen og godt opp i årene, har derfor eksperimentert som mange andre ifht. rus og rusmidler. Har også prøvd amfetamin ved flere anledninger, og det var faktisk et spørsmål jeg fikk ifbm. de testene. For jeg likte det aldri, hata det faktisk, at jeg ble så til de grader stressa og oppgira, og så "våken" at det ikke nytta å få til å utrette noe som helst! Ikke fikk jeg til å sove heller! Å det tok på timesvis før den rusfølelsen var utav kroppen. Har bekjente som "speeder" seg, og som gang på gang forklarer at det "liksom er rusen". Å da sier det seg vel egentlig selv, vil jeg tro, at noen er villig til å selge sjela si for et gram, mens andre for alt i verden vil unngå den opplevelsen der igjen! Har ellers prøvd andre ting, og har da hatt tilnærmet lik effekt av diverse rusmidler som andre har!

Blir ei bok det her, men så får dere heller korte ned, eller slette, alt ettersom det passer! For jeg har lest en hel masse innlegg i dag og i natt, og har gjort det før også, da jeg etter feks. søk på Google, havna inn på dette forumet. Mye interessant, men også endel som falt i en annen kategori.

Jeg er nok enig i påstanden om at mange med ADHD er feildiagnostisert i dagens samfunn, og her til lands. Tror mye henger sammen med at det var viktig for leger og psykologer å få satt en diagnose, så de skulle føle at de mer eller mindre hadde "ryggen fri" i ettertid. De hadde i deet minste foretatt seg "noe".. I dagen samfunn er det slett IKKE sånn. ADHD er nå en diagnose som utløser en hel del rettigheter, både i forhold til utskriving av narkotiske stoffer, og det til og med på "blå resept" .. Deretter utløser det en del rettigheter ifht. NAV, som kan innebære krav om bla. uføretrygd, i verste fall krav om å bli vurdert som ung ufør, dvs. at sykdom blant annet skal være opptrådt/stadfestet før fylte 26 år. (Mange andre kriterier her, men gidder ikke gå inn på alle. Dette er et lovverk som er fritt tilgjengelig for alle og enhver!)

Men med den regelen om stadfestet varig sykdom, skade eller lyte, før fylte 26 år, så har faktisk den Norske Stat og Helsevesen allerede erkjent at ADHD er en form for ubalanse i hjernen (formulerer meg rundt her nå, da det ikke er dette jeg ønsker å diskutere i ettertid) som er tilstede allerede ved fødsel!)

Å da lurer jeg på hvordan det henger sammen at alle andre tviler så sterkt på det her? Hadde egentlig ikke så mye kunnskap om emnet selv jeg, før jeg skrev fordypningsoppgave om det på Høyskolen. Leste en hel masse, og lærte mye om det, samtidig som jeg hadde en "case" .. et tilfelle å studere og sammenligne med. Å den "casen" har jeg nå faktisk levd med og omgåttes i 28 år. Barn av en meget gode venner. Og det har aldri vært tvil i min sjel om at det barnet "ikke var som alle andre", fra fødselen av! Det var, mildt sagt, et meget krevende barn, og foreldrene var bunnløst fortvilet! I dag fungerer ting sånn rimelig greit, kan man vel si, selv om det er langt fra optimalt.

Sånn avslutningsvis vil jeg si at jeg har gått i behandling i psykiatrien, i mange år nå. Faktisk følt at jeg har blitt stemplet med to ulike diagnoser, både "generalisert angstlidelse" og "tilbakevendende depresjon" .. Har egentlig aldri følt at noen av de diagnosene var noe jeg kunne vedkjenne meg og akseptere, da jeg er utdannet innenfor helsefag selv, og har en del kunnskap om psykiske lidelser. Nå i ettertid, så er det sånn at de diagnosene, som mer eller mindre ble påtvunget meg, uten at jeg selv kunne kjenneaksept for det, er erstattet av en enestående diagnose, nemlig ADHD. Og det er noe jeg finner kjærkomment. Og kjenner meg igjen i. Den lettelsen da jeg endelig kjente, etter et langt liv med masse forvirring, maktesløshet og usikkerhet, det lar seg faktisk ikke beskrive. Men mitt liv har fått en ny mening iallefall, tiltross for at det er rimelig seint! Men håper iallefall at andre kan få hjelp og behandling, lenge før de er midtveis i livet og over det!

Å til dere andre .. Det er faktisk veldig fornedrende å føle seg mistrodd, med hensyn til en diagnose feks. Spesielt på den måten jeg kjenner på kanskje? Da det aldri for meg har vært drevet av noen intensjon om legemidler og rusmisbruk av noe slag. Det finnes da faktisk anstendige mennesker med en ADHD diagnose også!

Jeg har lenge ment at ADHD var en fellesbetegnelse på flere vanlige adferdsproblemer, slik MBD var før.

Det er en lidelse omsvermet av uendelig mange myter - den vanligste den at "amfetamin påvirker folk med ADHD på en annen måte enn andre". Medisinsk personell og foreldre legitimerer det å gi amfetamin til barn ved å sirkelrunke en illusjon om at fordi barnet har ADHD så gir de ikke narkotika til barn - DAGLIG. De tilfører bare en eksogen stimulant for å balansere en ikke-spesifisert biokjemisk mangel hos barnet.

Sannheten er at lave doser amfetamin får enhver unge til å bli innadvent og fokusert, noe som samenlignet med hva "normale" opplever ved 10x doseringen gir grobunn for ovennevnte illusjon.

Lurer egentlig litt på hvor du henter dine erfaringer fra jeg? Har nokså lang erfaring med arbeid med både barn og voksne med ADHD. Og min erfaring er iallefall IKKE at de blir innadvendte! Tvert imot, dersom medisinering og dosering er noenlunde riktig, så vil det heller skje en endring i den andre retningen! At mennesker heller blir mer utadvendte og sosiale! Dersom det ikke skjer er det aldeles noe galt med medikament, dosering eller virkning!

Det er fortsatt sånn, at behandling med medikamenter mot ADHD, fortsatt skal virke på en positiv måte i det daglige liv med pasienten. Medikamenter skal bidra til at pasienten føler seg mer vel i sosiale sammenhenger, for på den måten å bli knyttet opp mot flere ulike sosiale nettverk, med den hensikt å forebygge sosial isolasjon og i verste fall, rusmisbruk!

Tenkte å kopiere den del av innlegget jeg ønsket å besvare. Det ble helt feil og tatt ut av sammenheng! Beklager til alle. Det var absolutt ikke tilsiktet, og/eller med hensikt.


Lurer egentlig litt på hvor du henter dine erfaringer fra jeg? Har nokså lang erfaring med arbeid med både barn og voksne med ADHD. Og min erfaring er iallefall IKKE at de blir innadvendte! Tvert imot, dersom medisinering og dosering er noenlunde riktig, så vil det heller skje en endring i den andre retningen! At mennesker heller blir mer utadvendte og sosiale! Dersom det ikke skjer er det aldeles noe galt med medikament, dosering eller virkning!

Det er fortsatt sånn, at behandling med medikamenter mot ADHD, fortsatt skal virke på en positiv måte i det daglige liv med pasienten. Medikamenter skal bidra til at pasienten føler seg mer vel i sosiale sammenhenger, for på den måten å bli knyttet opp mot flere ulike sosiale nettverk, med den hensikt å forebygge sosial isolasjon og i verste fall, rusmisbruk!

Tenkte å kopiere den del av innlegget jeg ønsket å besvare. Det ble helt feil og tatt ut av sammenheng! Beklager til alle. Det var absolutt ikke tilsiktet, og/eller med hensikt.

Syns det fremstår noe suspekt jeg, den måten du angriper situasjonen på. Har du noe særlig kjennskap til franskmenn generelt? Og har du feks. huset noen en uke eller to?

Ikke veit jeg! Men det har jeg iallefall! Og franskmenn er da aldeles ikke som alle oss andre, bare så det er sagt!

Franskmenn har en helt annen grunnleggende oppdragelse enn det vi har her, de har en helt annen etikette, både i fht. å omgås andre voksne og feks. lærere på skolen. De kan aldri drømme om å sette seg tilbords for å spise, så lenge ikke alle voksne er tilstede og allerede har satt seg ved bordet! Likeså fremstår de alltid umåtelig høflige når de omgås andre. Aldri vil en franskmann svare deg direkte på spørsmål, dersom han i utgangspunktet mener at svaret kan være upassende på noen måte. For alt i verden vil de heller ikke sette seg i den posisjon at de risikerer å såre et annet menneske. Bare på skolen er det en helt annen stemning som råder, klasseforstander, eller lærer, tiltales med tittel og navn må vite! Så ikke noe slendrian der heller .. Ellers så kan vi utveksle masse erfaringer om franskmenn forøvrig, dersom det er behov for det

Kan vel virke som et umåtelig "krangletroll" jeg sikkert! Men det er faktisk ikke meningen her da. Veit no bare en god del om franskmenn, og lurer på om du har kjennskap til det samme? For jeg vil påstå at du ikke kjenner franskmenn før du har hatt dem i hus noen dager. Det gjorde iallefall IKKE jeg! Og har egentlig ikke noen særlig grunn til å tenke at jeg er så utrolig mye dummere enn alle andre! Eller, dersom du ønsker, at alle er så utrolig mye klokere enn meg! Det blir på samme viset, uansett ..


Ser du refererer til Frankrike! Å hva er det som gjør at du er så interessert i å sammenligne oss nordmenn med de? Nordmenn og Franskmenn er to HELT forskjellige ting, og som jeg tenker, rett frem og rasjonelt, så er det nok noe dødfødt å sammenligne seg med de faktisk! ..

De er da overhodet ikke lik oss Nordmenn på noe som helst slags vis. Syns derfor det blir så altfor meningsløst å sammenligne oss med dem!

Forøvrig hadde jeg tenkt at videre forklaring skulle følge under .. Men er NY, og har ikke forstått det helt! Så beklager! Du ser det nok et sted, der det ikke hører hjemme selvsagt

Har aldri testet meg selv for det, men burde kanskje gjort det. Slet med atferd og konsentrasjonen på både ungdomsskolen og videregående. Ville aldri tatt piller mot det, tror ikke på slike greier.

Før hadde dem jo heller ikke noe som het dysleksi, alle og alt får jo en diagnose eller en betegnelse nå for tiden. Om det er sunt eller ikke kan diskuteres. Dyskalkuli er jo dysleksi for matte, da skulle jeg også hatt den tittelen da jeg ikke greide matte uansett hvem som hjalp meg. Jeg bestod med en toer og i alle yrkesfag jeg hadde gjorde jeg det veldig bra.

Er ihvertfall uansett glad for at det Norske skolesystem er slik det er. Vi kan rett og slett ikke klage. Andre folk i verden ville gitt hva som helst for å sitte på en skolebenk. Jeg gikk ut i læra og for en fantastisk ordning dette var.

Når jeg eventuelt starter å studere kan jeg dele opp, jobbe ved siden av; rett og slett fantastiske ordninger!

heartslava.

Har ikke lest hele tråden men jeg vil bare komentere til spærsmålet i overskriften.

Jeg vet ikke hva jeg har men legene kaller det ADHD, jeg har altid hatt konsetrasjons problemer siden jeg var i 3 års alderen da var komune/Lege inn i bildet på grunn av oppførselen min. Jeg er nå 33 år.

Uten medesiner greier jeg ikke å holde på med papir arbeid jeg sliter med konsetrasjonen og er usosial med venner.

Da jeg gikk i 4-9 klasse ble jeg sent ut av skolen 3 dager i uka på utplasering, jeg fikk jobbe i bedrifter i steden for å være på skolen fordi jeg ikke greide å følge med i timene.

Da jeg var rundt 17 års alderen og droppet ut av vidergående begynte jeg å bruke amfetamin. Da ble det plutselig veldig kjekkt å gå skole

Hver dag gikk jag inn på toalettet på skolen og tok meg en stripe amfetamin og gikk inn til time.
Det var som det gikk opp et lys for meg, alt ble så mye enklere...
Matte og Fysikk som jeg hatet fordi jeg ikke forsto det, Nå elsker jeg det, å regne og studere fysikk gjør jeg nå i fritiden min

Gikk fra svak 2 på ungdomskolen til 4.8 i snitt karakter på vidergående.
3 i gym karakter dro ned snittet

Etter vidergående har jeg alltid brukt amfetamin hver dag nå i snart 16 å. dette gjør jeg for å kunne fungere og trives. Fordelene med amfetamin er så store at jeg kommer aldrig til å slutte med det. Jeg har ikke hvert syk siden jeg begynnte med det og den ekstra energien tar jeg som en fordel med at det blir mye rydding og prosjekter som hol\der meg i gang.

Ritalin virker men har for mangen bivirkninger som gjør at jeg ikke kan bruke det daglig.

Jeg er ikke kriminell og er akkurat som folk flest, men jeg blir stemplet som kriminell av den Norske stat fordi jeg selvmedisinerer meg.

Men jeg synes det er for lett å få en ADHD diagnose, mange av mine venner som har fått diagnosen adhd i voksen alder har gått til Legen for å få Ritalin fordi det er et godt middel i steden for å bruke Amfetamin som er ulovlig.

Hvis "det" er barn som ikke klarer å konsentrere seg om noe dem ikke bryr seg om og samtidig ikke gjør som mamman sin sier så kan det fint bli mange flere.

Hvis "det" er en biokjemisk ubalanse gitt i genlotteriet derimot har du helt rett. (Gitt at en "tror" på sannsynighetsregning og evolusjonen)