Jeg starter en ny tråd selv om jeg har skrevet i den eksiterende tråden, grunnet elendig oppfølging av spørsmålene mine. Er det noen der ute som har bodd, vet hvordan man går frem i forhold til leilighet og jobb?

Problemet mitt er rett å slett å finne et rimelig sted å bo, tar så å si hva som helst, men bor ikke med andre og deler ikke noen rom med noen. Basta, er heller ikke villig til å betale 440 pund i måneden for et rom. Det må da være rimelige leiligheter i utkanten av storbyene som i resten av verden? Har også besøkt en del norske nettsider som har endel leiligheter/hus i utlandet, men ingen har noe i England! Hvorfor? Er det min måte å søke på? Er det virkelig så vanskelig å få flyttet til England???

Tar i mot hvilke som helst svar, vil bare ut av dette korupte landet nå!

På forhånd takk for hjelpen=)

Ikke noe problem=) Måtte bare starte en ny tråd pga, null svar. Den tråden omfatter for det meste prise på mat/ringetid. ol. Trenger litt utvidet info, så for større pågang med svar startet jeg en ny tråd. Har det travelt=) Håper dette er i orden=)

Selv bor jeg i Irland og kan fortelle deg om mine erfaringer derifra.

Jeg sa når jeg flyttet hit "jeg vil ikke bo lamme noen" men fant ut at det var fort GANSKE vanskelig og GANSKE dyrt.

Selv om du bor ca 10mil fra sentrum koster det enda omtrent 700€ å bo for seg selv, og da bor du i en 20kvm leilighet med noe man kan nesten kalle et hybelkjøkken og et bad.

Til slutt valgte jeg å gå inn i et fellehus (med bare folk som jobber samme plass som meg) hvor jeg deler et hus med 5 stykker og har felles kjøkken + 4 bad, dette betaler jeg 525€ per måned for (pluss strøm) hvor jeg har ett rom i huset på ca 20kvm.

Stort sett alt her i irland er falleferdige hus fra 1920-> (regner med mye av det samme i england) og man kan ikke forvente seg noe som er i nærheten av skandinavisk standard uten å komme opp i 1000-2000€ per mnd klassen (og da er du godt utenfor bykjernen).
Og dersom man er heldig å finne noe pent er det aldri mer enn 30-40kvm.

Kollektivtrafikk er også et møkkverk av en annen dimensjon, tilogmed folk som bor her sier "vi går aldri etter busslista, bussen kommer når den kommer).

1. Komme i arbeid var ikke noe problem egentlig siden jeg hadde jobb to måneder før jeg flyttet.
Problemet er som i alle andre land (inkludert norge) at du må skaffe papirer.

Prosessen var som følger i irland :

Skaffe "proof of work" fra arbeidsplassen -> få en "proof of address" fra landlorden din -> levere dette for å få et personnummer fra staten -> vente 2 uker for å få nummeret -> levere personnummeret for å få skattepapirer -> opprette bankkonto med papirer som trengs.
Mao en 4-6 ukers prosess.

2. Jeg dro hit med penger fra min forrige jobb, jeg kjente ingen og hadde ingenting utenom jobb før jeg kom.
Jeg ble sittende å bla igjennom leilighetssider på nettet i 5 dager (mens jeg bodde på hotell) før jeg fant en perfekt leilighet (jeg gulla).

3. Jeg har ikke statsborgerskap men jeg har personnummer.

Dersom dere har to inntekter burde ikke 500£ være mye utgift, jeg har en veldig lavt betalt jobb i irland og tjener 1810€ per måned etter skatt (skatt er 16% @ 22.000€ i irland) og 525€ i husleie betyr at jeg har nok å leve på iallefall.

Hvordan hadde du jobb på forhånd?

Jeg fant en jobb på www.nav.no, ble oppringt av et rekruteringsselskap i irland og satte meg i kontakt med HP irland og de ga meg jobbtilbud dagen etterpå.

Var inne å så på nav, men desverre ikke noe i min kategori=/ Nå er jeg så heldig at jeg har fått en sluttpakke fra den forrige jobben som betyr at jeg har betalt lønn til og med 1 november. Tror du det er forsvarlig å bare reiser bort, å starte derfra?

Uvisst hvordan jobbmarkedet er i England, men i Irland er det stort sett 1000 nye jobber per uke, så her er det _NULL_ problem å få seg jobb.

Jeg skjønner=) Har du noe erfaringer med huseiere der borte? Jeg mener, lest endel plasser om helt sinnsyke huseiere der borte som kan alle smutthull og lover for å få 3 måneders husleie for så å kaste personen på gata dagen etterpå, men ikke måtte gi verken husleie eller de 3 måneders depositum tilbake.

Alle jeg kjenner har hatt gode erfaringer med landlords, så lenge de er natives så bruker det ikke være noe problem, er visstnok verre når det er utlendinger som driver husene.

Kommer desverre ikke som noe bombe. Er langt fra rasistisk, men har sjøl dårlig erfaring med dette.