[COLOR="DarkRed"]Litt om 2c-B: http://no.wikipedia.org/wiki/2C-B[/COLOR]
Høyde : 1.68m
Vekt : 59kg
Metode: Oralt (hadde det i munnen ca 5-10 minutter og svelget det)
Før til og med inntak:
Her om dagen kjøpte to venner av meg, kjæresten min og jeg 2C-B. Vi var egentlig på leting etter noe annet gøy, men tilgjengeligheten var minimal på dette tidspunktet.
Det var helg så vi hadde bonget litt hasj og tatt noen pils tidligere på dagen. Vi var veldig spente på å ta 2C-B. Typen min og en av de to kompisene hadde prøvd dette før og den siste vennen hadde visstnok tatt noe psykedeliske stoffer før. Jeg derimot hadde aldri prøvd noe lignende.
Kompis 1 og 2 dro ut for å fikse greiene, mens jeg og kjæresten min satt hjemme i spenning og ventet. Det kriblet og bruset i hele kroppen av tanken på å prøve noe nytt. En følelse av glede og nervøsitet.
Da de to vennene våre endelig kom tilbake fortet vi oss å se på sakene før vi delte det opp i doseringer.
Jeg slikket meg kjapt på fingeren og la den over min del, puttet alt i munnen og lot det ligge der noen minutter.
Smaken av 2C-B er det verste jeg noensinne har smakt. Det var ekstremt bittert og surt på en vemmelig måte. Til slutt svelget vi det.
Tungene våre var numne og hele ansiktet føltes bedøvet, på samme måte som munnen blir hos tannlegen.
Etter ca 30 min-1 time begynte alle de andre å merke rusen. De to vennene hoppet rundt som apekatter og skrek entusiastisk ut hva slag syke ting de så i bildene på veggen, dro seg langs bakken på puter og malte gulvet med pizza. Kjæresten min var ikke helt på bølgelengde med de men merket rusen han også.
Jeg følte faktisk ikke et eneste hint av noe annet enn tomhet og lammelse (i ansiktet).
Etterhvert fikk jeg en slags trang for stillhet, ro og harmoni, noe som var ekstremt vanskelig å finne når disse andre oppførte seg som små barn.
Ikke at det er noe galt med dette, men det var bare ikke helt det jeg ønsket rundt meg.
Først når jeg tok et pizzastykke og tok en bit kjente jeg en ekstremt stor trang til å knuse og mose pizzastykket. Jeg var ikke sint eller irritert på noen eller noe, men det føltes bare riktig å ødelegge ting. Nesten som et dypt instinkt.
Etter å ha tenkt litt rundt følelsen bestemte jeg meg for å gå ut på verandaen for å ta en røyk og kanskje finne harmoni der. Himmelen var fantastisk fin, skyene hadde vakre former og solen var på vei ned. Men da sigaretten var røket ferdig og jeg skulle stumpe den fikk jeg tilbake lysten om å mose ting.
Det hadde fortsatt ikke kommet noen forandringer i synet, men jeg merket at uansett hvor destruktivt jeg følte om saker og ting, så greide jeg ikke å la være å le når andre lo. Det var som ufrivillige muskelkramper i fjeset.
Etter en liten stund begynte kjæresten min å bad-trippe hardt, så jeg bestilte en taxi for å få oss hjem til han. I det jeg skulle ta på skoene mine og gå inn i taxien begynte omgivelsene å endre seg en smule. Det å forklare veien hjem var litt av en utfordring! Spesielt siden jeg er ganske lost geografisk til vanlig.
Når vi endelig kom hjem til kjæresten min føltes alt bedre for oss begge. Vi la oss ned i sengen og pustet rolig ut. Her var det harmoni og fred å få!
Det var først da jeg begynte å trippe skikkelig.
Lyset var det første jeg så på og det var vidunderlig. Perspektivet ble helt vridd og jeg kunne tydelig se en lysstråle skinne rett inn i brystkassen min.
Ettersom hukommelsen min er svak tenkte jeg at dette øyeblikket måtte fanges, så da var det frem med penn og papir.
Da det hadde gått en god stund begynte jeg å glane rundt meg igjen, fortsatt fascinert av omgivelsenes spenstige kurver og farger.
Jeg la meg på ryggen i sengen, noe som forresten var helt sinnssykt behagelig, og så opp i taket.
Det så ut som jeg lå under vannoverflaten av en glitrende myk elv, men uten å egentlig ligge under vann.
Sånn lå jeg i evigheter og svømte rundt i elven med blikk og tanker.
Men så dukket det opp en gammel asiatisk mann med lang tynn bart, lignende denne :
http://www.westheimphoto.com/lightbox/gallery/AsiaStockPhotosHenryWestheim/T04213.jpg
Jeg kikket litt på mannen før han brått ble tatt av vannet. I det øyeblikket føltes det som om han døde fra meg. Følelsen av sorg og sympati, samt en smule dårlig samvittighet (fordi jeg ikke hjalp den gamle mannen), smøg seg gjennom kroppen min.
Jeg fortsatte å se rundt meg med store blanke øyne:
I taket var det nå øyenstikkere, et stort øye på veggen (lignet på Eye of Sauron fra Ringenes Herre) og en rar motbydelig skapning kom ut av en plakat av et GTA-kart.
Det å se på armer, hender og føtter fant jeg stor underholdning i. Jeg har ganske tynne og elastiske hender. Så der satt jeg igjen i [COLOR="DarkOrchid"]min egen lille verden [/COLOR]og bøyde og vred hender og føtter i alle mulig rare retninger.
Det føltes som jeg var [COLOR="Black"]et lite barn i en stor og ny kropp.[/COLOR]
Kjæresten min og jeg satt oss ned og begynte å tegne hver for oss. Det føltes helt utrolig riktig å sitte der, samtidig som tusjen og arket var så himla langt unna.
Etterhvert ga rusen seg og jeg satt igjen med en ekstremt stor følelse euforie og en trang til dele min opplevelse. Så jeg bestemte meg for å lage min første trip-rapport.
[COLOR="DarkRed"]Til slutt må jeg bare si[/COLOR] at det å velge selskap med omhu er ekstremt viktig! Selvom man kommer godt overens med noen vil man kanskje ikke trives sammen under en trip.
Høyde : 1.68m
Vekt : 59kg
Metode: Oralt (hadde det i munnen ca 5-10 minutter og svelget det)
Før til og med inntak:
Her om dagen kjøpte to venner av meg, kjæresten min og jeg 2C-B. Vi var egentlig på leting etter noe annet gøy, men tilgjengeligheten var minimal på dette tidspunktet.
Det var helg så vi hadde bonget litt hasj og tatt noen pils tidligere på dagen. Vi var veldig spente på å ta 2C-B. Typen min og en av de to kompisene hadde prøvd dette før og den siste vennen hadde visstnok tatt noe psykedeliske stoffer før. Jeg derimot hadde aldri prøvd noe lignende.
Kompis 1 og 2 dro ut for å fikse greiene, mens jeg og kjæresten min satt hjemme i spenning og ventet. Det kriblet og bruset i hele kroppen av tanken på å prøve noe nytt. En følelse av glede og nervøsitet.
Da de to vennene våre endelig kom tilbake fortet vi oss å se på sakene før vi delte det opp i doseringer.
Jeg slikket meg kjapt på fingeren og la den over min del, puttet alt i munnen og lot det ligge der noen minutter.
Smaken av 2C-B er det verste jeg noensinne har smakt. Det var ekstremt bittert og surt på en vemmelig måte. Til slutt svelget vi det.
Tungene våre var numne og hele ansiktet føltes bedøvet, på samme måte som munnen blir hos tannlegen.
Etter ca 30 min-1 time begynte alle de andre å merke rusen. De to vennene hoppet rundt som apekatter og skrek entusiastisk ut hva slag syke ting de så i bildene på veggen, dro seg langs bakken på puter og malte gulvet med pizza. Kjæresten min var ikke helt på bølgelengde med de men merket rusen han også.
Jeg følte faktisk ikke et eneste hint av noe annet enn tomhet og lammelse (i ansiktet).
Etterhvert fikk jeg en slags trang for stillhet, ro og harmoni, noe som var ekstremt vanskelig å finne når disse andre oppførte seg som små barn.
Ikke at det er noe galt med dette, men det var bare ikke helt det jeg ønsket rundt meg.
Først når jeg tok et pizzastykke og tok en bit kjente jeg en ekstremt stor trang til å knuse og mose pizzastykket. Jeg var ikke sint eller irritert på noen eller noe, men det føltes bare riktig å ødelegge ting. Nesten som et dypt instinkt.
Etter å ha tenkt litt rundt følelsen bestemte jeg meg for å gå ut på verandaen for å ta en røyk og kanskje finne harmoni der. Himmelen var fantastisk fin, skyene hadde vakre former og solen var på vei ned. Men da sigaretten var røket ferdig og jeg skulle stumpe den fikk jeg tilbake lysten om å mose ting.
Det hadde fortsatt ikke kommet noen forandringer i synet, men jeg merket at uansett hvor destruktivt jeg følte om saker og ting, så greide jeg ikke å la være å le når andre lo. Det var som ufrivillige muskelkramper i fjeset.
Etter en liten stund begynte kjæresten min å bad-trippe hardt, så jeg bestilte en taxi for å få oss hjem til han. I det jeg skulle ta på skoene mine og gå inn i taxien begynte omgivelsene å endre seg en smule. Det å forklare veien hjem var litt av en utfordring! Spesielt siden jeg er ganske lost geografisk til vanlig.
Når vi endelig kom hjem til kjæresten min føltes alt bedre for oss begge. Vi la oss ned i sengen og pustet rolig ut. Her var det harmoni og fred å få!
Det var først da jeg begynte å trippe skikkelig.
Lyset var det første jeg så på og det var vidunderlig. Perspektivet ble helt vridd og jeg kunne tydelig se en lysstråle skinne rett inn i brystkassen min.
Ettersom hukommelsen min er svak tenkte jeg at dette øyeblikket måtte fanges, så da var det frem med penn og papir.
Da det hadde gått en god stund begynte jeg å glane rundt meg igjen, fortsatt fascinert av omgivelsenes spenstige kurver og farger.
Jeg la meg på ryggen i sengen, noe som forresten var helt sinnssykt behagelig, og så opp i taket.
Det så ut som jeg lå under vannoverflaten av en glitrende myk elv, men uten å egentlig ligge under vann.
Sånn lå jeg i evigheter og svømte rundt i elven med blikk og tanker.
Men så dukket det opp en gammel asiatisk mann med lang tynn bart, lignende denne :
http://www.westheimphoto.com/lightbox/gallery/AsiaStockPhotosHenryWestheim/T04213.jpg
Jeg kikket litt på mannen før han brått ble tatt av vannet. I det øyeblikket føltes det som om han døde fra meg. Følelsen av sorg og sympati, samt en smule dårlig samvittighet (fordi jeg ikke hjalp den gamle mannen), smøg seg gjennom kroppen min.
Jeg fortsatte å se rundt meg med store blanke øyne:
I taket var det nå øyenstikkere, et stort øye på veggen (lignet på Eye of Sauron fra Ringenes Herre) og en rar motbydelig skapning kom ut av en plakat av et GTA-kart.
Det å se på armer, hender og føtter fant jeg stor underholdning i. Jeg har ganske tynne og elastiske hender. Så der satt jeg igjen i [COLOR="DarkOrchid"]min egen lille verden [/COLOR]og bøyde og vred hender og føtter i alle mulig rare retninger.
Det føltes som jeg var [COLOR="Black"]et lite barn i en stor og ny kropp.[/COLOR]
Kjæresten min og jeg satt oss ned og begynte å tegne hver for oss. Det føltes helt utrolig riktig å sitte der, samtidig som tusjen og arket var så himla langt unna.
Etterhvert ga rusen seg og jeg satt igjen med en ekstremt stor følelse euforie og en trang til dele min opplevelse. Så jeg bestemte meg for å lage min første trip-rapport.
[COLOR="DarkRed"]Til slutt må jeg bare si[/COLOR] at det å velge selskap med omhu er ekstremt viktig! Selvom man kommer godt overens med noen vil man kanskje ikke trives sammen under en trip.
