Jeg har meditert i over et år nå. Jeg begynte først med 20 minutter innsikt vipassana meditasjon. Etter en stund sluttet jeg i en måneds tid. Etter dette begynte jeg å meditere igjen, men nå begynte jeg å meditere i en time meditasjon hver dag. Jeg hadde stor fremgang og livet mitt ble bedre. Det var helt utrolig. Før jul hadde jeg en veldig intens meditasjon. Jeg begynte å føle et trykk i pannen. Jeg tenkte ikke på det etterpå, men i løpet av de neste 2-3 ukene ble konsentrasjonen min bare dårligere og dårligere. Til slutt kom trykket tilbake, og nå var det der konstant 24/7. Effekten av meditasjonen ble etterhvert redusert og jeg merket at min "lavere selv" sakte tok over.

Jeg leste tonnevis av forumer og informasjon om dette fenomenet. Jeg leste at det var en slags "energi blokkering" i hjernen. Folk som skrev det fortalt at du trengte å fokusere på noe annet enn tanker, og energien vil rettes dit. Så begynte jeg å fokusere på pusten og pustet ned i kroppen min i stedet for hodet. Etter 1-2 dager med denne teknikken, var jeg tilbake på sporet og alt gikk tilbake til det normale. Vel, det varte i en uke fordi nå er trykket tilbake i hodet mitt. Da jeg leste om andre mennesker som hadde det samme problemet så jeg at mange av dem nevnte å ha «kundalini syndrom». Jeg kjenner meg veldig igjen i denne beskrivelsen.

Noen som har opplevd noe liknende?
Noen som vet om det er noen profesjonelle som kan hjelpe med dette i landet?

Dette har ingenting med virkeligheten å gjøre. Dersom du føler et trykk i pannen som gjør deg ute av stand til å konsentrere deg, så må du gå til legen.

Hei Pumpkin! Jeg kan dele litt tanker om dette om du lover å ta det med en klype salt Jeg er verken lege eller ekspert på meditasjon.
Det må også nevnes at siden jeg bruker Tibetansk Buddhisme som mitt rammeverk for meditasjon og kontemplasjon, så må du vurdere selv hva som er relevant og nyttig for deg.

Tilfeldige synsinger fra en fyr du ikke kjenner, og som ikke kjenenr deg:

• Det er neppe kundalini relatert (Uprovosert kundalini/tummo aktivitet er ofte psykoselignende om det skjer med folk som ikke har kunnskap eller veiledning om fenomenet) .
  Du burde fortsette å meditere på pusten på et punkt langt unna hodet. Feks på at magen hever og senker seg. Det tar en god stund å løse opp whatever the fuck det er som samler seg i hodet. Det oppleves i alle fall som en energi oppsamling.
  
• Viktig å ikke fokusere på det, om det fører til at det blir sterkere. Da ender det til slutt med at man må kutte ut meditasjon noen år
  
• Det er et godt tegn at slike tegn dukker opp. Meditasjon er fint å flott så lenge man holder det på overflaten, men når man går litt grundigere til verks må man forvente mindre spa terapi og mer berg og dal bane terapi
  
• Ene øyeblikket sitter du å ser på at sinnet pusler med sitt... And now for no obvious reason: Depression!!! Da gjelder det å være cool og huske at depresjon også er noe sinnet pusler med, ellers blir man sugd inn. Aaaaand it's gone, happy again
  
• Slike forbigående fenomener kalles for nyam i tibetansk buddhisme. Nyam, nyam, nyam!

Jeg slenger ved et par podcast episoder fra Alan Wallace sitt 2 månders retreats som jeg tror kan være relevante og nyttige. Podcasten antar nok at du allerede er overbevisst om at Tibetansk Buddhisme er en nyttig sti å gå, så er kanskje mye "fagord" og slikt da.

Podcast episode 08 "Nyam, nyam, nyam" fra "Fall 2014 Shamatha, Vipashyana, Dream Yoga Retreat"
http://media.sbinstitute.com/courses...yam-nyam-nyam/

"The Tibeten term ‘nyam’ has no similar term in English. It is a class of experience that is part of the journey. Alan described a nyam as “an anomalous, transient, psychosomatic experience that is catalyzed by authentic meditative experience” and went on to describe various nyam that have arisen or may arise. You cannot tell what kind of nyam may arise, no one has plain sailing. The point is to be with it and not reify it, and the analogy to a lucid dream was given (when you are non lucid in a dream you reify it as being real). Recognize it for what it is."

Podcast episode 10 "Mindfulness of breathing" fra Fall 2013 Shamatha and the Bodhisattva Way of Life Retreat"
http://media.sbinstitute.com/courses...-of-breathing/

"This afternoon we complete the cycle of mindfulness of breathing. Before we go into the final practice, Alan addresses one of the participant’s question about experiencing tingling/vibrating sensations in the forehead when practicing mindfulness of breathing at the aperture of the nostrils. Alan explains that this might happen for some meditators even when they are practicing correctly since prana, which follows attention, might build up in the area we are focusing on. He suggests, in such cases, to change the practice to an alternate one, which is mindfulness of breathing with the focus on the whole body. To do so, a practitioner needs to focus on all the tactile sensations arising in the field of the body that are directly correlated with each in and out breath."


Artikkel: Heartache, Headache, and Meditation: What Are the Signs of a Practice Going Wrong?
http://blog.shambhala.com/2010/12/26...e-going-wrong/


Håper noe viser seg nyttig for deg. Eller i det minste ikke er til skade :P

Good Luck, Have Fun

Har ikke noen sterk formening om å prøve akupunktur. Dog jeg kan forestille meg at det fort blir dyrt å løpe til behandling vær gang du kommer over et nytt "nyam". Er det ikke like greit å lære seg å hanskes med dem først som sist?

En annen ting er jo at selv om akupunktur kan hjelpe (I dunno), så er det jo veldig vanskelig å finne noen ytre kriterier for å vurdere ekspertisen til behandleren. Tiden det tar å lære seg nok om akupunktur til å skille klinten fra hveten er kanskje bedre brukt på å mestre meditasjon.


Når det gjelder mørke netter og kundaliner så er min ubegrunnede mening at av de som diagnostiserer seg selv med dette. Så overdiagnostiserer ca, la oss si.. 90-99% av de som har meditert under 5-10 år selv selv. Jeg ville ventet med kanonen til jeg hadde sjekket om det holdt med sprettert :P Så sett av noen måneder til å meditere på andre ting mens du lar systemene dine tune seg selv.

Om fenomener og symptomer blir så store at de forstyrrer evnen til å fungere sosialt og/eller i jobb. Eventuelt du tror du er i fare for å ende opp med å bli tvangsinnlakt, så er det på tide å kontakte din lokale shaman/lama/lignende (og kanksje psykolog også).

ALTERNATIV: Om det blir mer styr enn du er motivert for så kan du kutte ned litt på mediteringen din, til feks 2 daglige økter på ca 25min. Det burde da fortsette å fungere som en chill pill i livet ditt uten å drive å røske opp uønsket grums i dypetav sinnet ditt.


Det var det jeg kom på i farta. Husk at du kjenner ikke meg å jeg kjenner ikke deg, å du trenger verken gjøre eller tro på det fremmede sier :P


/irony

On the lighter side of things...

Husk å prate om energier du opplever i meditasjonene til alle! Prøv å integrere det inn i alle samtalene dine med folk som ikke er interessert i meditasjon. Dette kan virke meningsløst, fordi det er det, men ikke la det stoppe deg!
https://youtu.be/1kDso5ElFRg



Anyways, best of luck! And have fun!

Når du opplever nedsatte kognitive ferdigheter, samt somatiske symptomer som trykk i hodet handler det ikke lenger som spiritualitet, heller nærmere et psykisk tankekjør som har gitt psykosomatiske virkninger, eller muligens noe fysisk feil, altså et patologisk fenomen. Uansett er sykdommer for sinnet til å bli behandlet av en psykiater/psykolog, og sykdommer med somatisk bakgrunn skal bli behandlet deretter av en lege. Ingen røkelse eller hellige sanger kurerer eksempelvis et tilfelle aneurisme. Lykke til.

Beklager, men det har ingenting med "vestens medisin" eller å stå på utsiden å gjøre. Enten finnes slike "energibaner" som kan blokkeres, eller så gjør de ikke det. Dersom de finnes ville det være mulig å påvise dem. Det har aldri skjedd.

Det er ikke en gang meningsfullt å snakke om "vestens medisin". Man har medisin, som er midler og behandlinger som er funnet å fungere. Utenom det har man ting som ikke enda er testet, og bullshit – disse overlapper hverandre.

Meditasjon er en studie av ens egne subjektive opplevelse, men ikke noe mer enn det. Du kan ikke trekke slutninger om objektive forhold, slik som eksistensen av energibaner og blokkeringer av disse, basert på opplevelser fra meditasjon. Akkurat som du ikke kan trekke slutninger om fysikken i elektromagnetisk stråling ved å kaste et blikk på et maleri. Det er sikkert mye meditasjon kan hjelpe mot av subjektive sinnstilstander og deres somatiske konsekvenser, men ved plager som de du beskriver er det profesjonell medisinsk hjelp som gjelder.

@colakork: Bytt ut ordet "energi" med strofen "evne til å utføre målt arbeid", og etter på så ser du om setningen gir mening...

Dette er egentlige definisjonen på energi, og har vært det i noen hundrede år. Helt til alternativskaren kom, som (miss)bruker fagbegrep noe så voldsomt! Et annet eksempel på et ord, som alternativbevegelsen bruker er "kvante", slik som "kvantehealing". "Kvante" kommer av kvantefysikk, og den omhandler ting på molekylnivå eller mindre. Og mye er regler på hvilken sannsynlighet det er for at en partikkel måles her eller der og en del annet. Healing innen dette, gir absolutt ingen mening!

Jepp da er vi kanskje på rett spor likevell da Du er ikke den første "meditatøren" som savner godsonen sin :P

I begynnelsen når man starter å meditere så er konsentrasjonen såpass dårlig at nesten hva som helst vil forbedre den. Med en regelmessig praksis tror jeg de fleste kan oppleve en lineær progresjon. Men ikke veldig lenge! Før eller siden ligner fremgangen din mer på en graf for aksjekurser, og du må lære mer og fineslipe teknikken mer for å holde snittkursen opp.

http://futurist.typepad.com/my_weblog/images/nasdaq.JPG

Det er derfor veldig viktig å kultivere "Equanimity" (tenk i retning av "even mindedness" og "vinn eller tap med samme sinn". Ellers ender man opp med å bruke så mye tid på å lengte tilbake til tidligere opplevelser at det blir et hinder for å slippe til nye.
https://en.wikipedia.org/wiki/Equanimity


Jeg tror det kan være en god ide for deg å bli med på noen meditasjons retreater.
Når du mediterer såpass mye og er interessert i å lære mer så tror jeg det mest nyttige du kan gjøre er å bli kjent med erfarne likesinnede. For min del har det utgjort mer enn årevis med spekulering å lesing. Du vil aldri ha en større velsignelse enn vise og vennligsinnede venner.


With metta :-)

Dersom energibaner er objektivt eksisterende fenomener som påvirker, og blir påvirket av, sine omgivelser, og ikke bare en metafor for en subjektiv følelse, så jo. Da ville det i utgangspunktet vært mulig å påvise dem. At de ikke har blitt påvist gjør det veldig usannsynlig at de finnes. Og det er helt åpenbart at du ikke bare bruker det som en metafor for en subjektiv følelse, siden du sier du har undersøkt og funnet ut at plagene dine kan skyldes en "energiblokkering i hjernen".

Rettelse: Den kan gjøre det over tid. Og ja, jeg visste det. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er relevant for hvorvidt energibaner faktisk eksisterer.

Lest noe om kosthold og meditasjon? Da jeg prøvde ut meditasjon på 90-tallet fikk jeg vite av mer erfarne og beleste likesinnede at f.eks. løk skulle unngås minst et døgn i forveien (såvidt jeg husker gjaldt dette andre matvarer også, men husker ikke hvilke). Kan ikke huske at dette med trykk ble nevnt, men visse mattyper skulle iallfall være spesielt ufordelaktig mtp. meditasjon. Det kan kanskje være verdt å sjekke ut.

Har du også fått undersøkt om du har epileptisk aktivitet et sted i hjernen?