Vil starte med å si at jeg i utgangspunktet skrev denne tripprapporten til noen venner og til meg selv. En av de fortalte at jeg burde legge den ut på freak.no, så her er jeg!
Vil legge på at det var tungere for hodet enn det andre rapporter fremstiller det som, men hadde lite problem med å skrive på datamaskinen.
25I-NBOMe - ug900 tab
20 år
Mann, 61 kg
Setting: Alene
Var egentlig meningen at jeg skulle skulle ta trippen på en fredag, men siden 2 av de jeg bor med reiste på torsdagen (Til Bergen for å være vekke hele helgen) så tenkte jeg at det ikke kunne skade å ta det da siden jeg var ganske psyched. Det var fint vær, skyfri himmel, kaldt (-3*c) og trippen startet på rommet i kollektivet jeg bor i. Jeg var litt uvell før jeg startet, litt kvalm og hadde løs mage. For å ta vekk den urolige følelsen som jeg registrerte som nervøsitet tok jeg meg et par trekk med hasj fra en hjemmelaget vaporizer, noe som hjalp omtrent umiddelbart. Spiste frokost rett før og kokte 5 egg som jeg kunne spise senere
(14.00ish) 00:00
Jeg plasserte tabben under tungen, sa hade til de jeg bodde med for å gå inn på rommet mitt for å starte trippen.
00:10-45
Dette var den mest ubehagelige delen av trippen. Med den mest ubehagelige mener jeg at jeg kjente meg litt kvalm og hadde en liten følelse av jeg måtte spy. Ikke spydde jeg, og ikke var det så ubehagelig heller. Den første effekten begynte i denne perioden og jeg følte en eufori i hele kroppen og i sinnet, lignende den følelsen du får når du er forelsket. Den kom gradvis og føltes ut som en naturlig del av kroppen, og ble straks mer og mer behagelig til at kvalmen nesten forsvant helt. Jeg så på Adventure Time i løpet av denne perioden, noe som jeg gjor for at jeg ville at tiden skulle gå raskere to get dat trip goin'. Prøvde å ikke svelge spytt, men det kom noe ned regelmessig, noe som kanskje kan forklare kvalmen. Valgte å svelge lappen etter 45 minutter.
Begynte å få enkle visuals med at lys var forsterket.
IT IS ON
01:00
Måtte litt på do pga magen min, så gikk for å flushe ryggen. Jeg ble da stoppet av speilet på badet av mitt eget blikk. Har hørt at man burde unngå å se i speil når man tar psykadelia, men det jeg møtte da var et fantastisk syn (yes, self homo). Teksturen av fjeset var myk, med svake men forsterket markeringer der jeg har arr (veldig små fra tidligere kviser) som jeg ikke har lagt merke til tidligere. Imperfect perfection. Jeg gikk inn på rommet for å se en episode til av Adventure Time, men ble raskt distrahert da jeg med en tilfeldighet så ut vinduet og så grener rimelig langt vekke som hadde en tentakkellignende tekstur.
Jeg bestemte meg for å undersøke!
Noe som jeg glemte.
01:15
På vei ut stoppet jeg for å se meg selv i speilet jeg har på rommet. Se for deg det teiteste luresmilet du kan se for deg, et smil som vet noe du ikke vet. Jeg flirte til meg selv og sa «>Navn< du kan ikke gå ut med det ubrukelige gliset der, det er helt klart at folk vil tro du er nuts». Prøvde flere ganger til å tvinge vekk smilet uten hell. Bestemte meg for at personer har vel sett en glad person før og om de reagerer er de misunnelig.
01:20
Etter dette har jeg ikke noe tidsbegrep, og klarer ikke å tidsfeste alt som skjer, så tar det bare i kronologisk rekkefølge.
Glemte som sakt med en gang mitt opprinnelige mål med en gang jeg forlot huset, og da begynte trippen for fult. Jeg bestemte meg for at jeg skulle la tilfeldigheten ta over og bare begynne å gå en tur. Det er sol, behagelig temp, og solbrillene var på plass. Euforien stabiliserer seg og jeg begynner å sette pris på alt rundt meg. På dette tidspunktet var det visuelle ganske mildt, ingen sjokkeffekt, men var mer fornøyd med livet enn en opplyst gladkristen.
Mens jeg gikk og observerte i ekstase hvor utrolig vakker verden faktisk er begynte jeg å legge merke til mønster i hvordan personene rundt meg var. Det var veldig mange som gikk alene og de ble jeg spesielt fasinert over. Fellestrekket med de var at de så mindre fin ut enn det jeg tenker på som normal fin (Historien har vist at jeg ikke har like høy standard som flere av mine bekjente, og liker å tro at jeg ser det beste i de fleste). De så også trist ut. Direkte trist. Dette fikk meg til å konkludere med at den moderne verden ikke er så perfekt som vi vil ha det til. Dette var en dårlig kombinasjon mellom fødemaskiner med trash-gener som masseproduserer avkom som egentlig ikke er egnet i denne verden og medisin som holder de i live. Ble lett distrahert over alt som var rundt meg og gikk videre inn i byen.
Det tar vel 15 minutter å gå inn til byen, men kan trygt si at jeg brukte lenger enn det. Når jeg kom til torget satt jeg meg ned på en benk for å nyte været uten å gå. Jeg satt på en benk mitt på torget en stund men bestemte meg ganske raskt at det var for folksomt akkurat der, og startet jakten på en park. Jeg gikk rundt 50meter før jeg bestemte meg for at en benk som ikke fronten mot gågaten funket og parken var glemt.
Forran meg var et hus med et stillas på siden hvor noen polske arbeidere jobbet, og med en kafè på bunnen. Det var først når jeg satt meg ned jeg begynte å virkelig høre musikken som var på øret, og den påvirket etter dette trippen veldig mye. Jeg er veldig usikker på hvor lenge jeg satt der, men det var en stund. En av tingene jeg tenkte på var at dette var min verden og at alt gikk i en loop (som i truman-show) og at alle spilte en spesiell funksjon for å skape et helhetlig bilde av en idèel verden. Personer som hilste, tenåringsjenter som gikk med skolesekk i par, biler som kommer og går osv.
Det visuelle blir sterkere og sterkere mens jeg sitter der, og huset forran meg begynner å ta en bølgeaktig form som i et maleri eller som i en tegnefilm. Jeg innser etter en ukjent tidsperiode at jeg tripper ganske hardt, og plutselig ser jeg noe som jeg oppfattet som en politibetjent (kan ha vært en parkeringsvakt, men tok ingen sjangser), hoppet opp av benken og tuslet videre.
Etter å ha gått en liten stund kommer det ukontrollerbare følelser i hele kroppen, en blanding av ekstrem eufori og tilstedeværelse. Jeg legger merke til at jeg gråter. Jeg gråter ikke høyt eller tydelig, men tårene renner og har mye snørr. Det stoppet ganske raskt etter jeg la merke til det, og observerte at jeg var veldig kald da jeg tørket snørret. Jeg kjente ikke kulden i det hele tatt, og konkluderte med at det hendte pga kulden og alle følelsene som jeg måtte ta til meg på så kort tid.
Gledestårer.
Jeg bestemte meg for at jeg burde ta turen hjem. Jeg stoppet mitt på broen for å se utover elven og ble helt betatt over hvor nydelig det var. Halveis blendet av solen begynte jeg å se ting forme seg i elven. Jeg så mange forskjellige figurer fra spill, og prøvde å filme da jeg så snøflak lage struktur av en hjelm. Jeg kommer til å legge ut filmen litt senere, og etter å ha sett den så kan jeg bekrefte at der ikke var noen hjelm der. Jeg sto der i flere sanger.
Jeg reagerte veldig negativt på musikk som ikke passet til opplevelsen min. Så det gikk i ganske rolige sanger og rolig elektronika.
Jeg fortsatte turen hjem, og gikk forbi «Trondheim ScienceCenter». De hadde noen sinnsykt kule roboter på plakaten sin og der sto noe som «Visist Trondheim ScienceCenter - A mind-******* experience!!» noe som gjorde meg veldig giret på å utforske mer. Jeg gikk opp mot døren og tok i håndtaket da en stemme i hodet sa «<Navn> Get a grip, you're trippin'» noe som er fra en sang av atmosphere. Det gikk opp for meg at jeg nesten gikk inn på et vitenskapelig museum med pupiller større enn australia, så jeg fortsatte ferden.
Da jeg gikk tenkte jeg på absolutt alt mulig som var rundt meg, og da tenkte jeg naturlig nok på personer jeg såg. Jeg begynte å bekymre meg over om jeg sa ting høyt i steden for å tenke det, noe som var mulig. Her begynte jeg å spinne inn i det nærmeste jeg nærmet meg en bad-trip og jeg syns kvalmen var verre i retroperspektiv. Etter hvert flirte jeg av at jeg bekymret meg over noe så idiotisk og trippen fortsatte.
Da jeg kom til døren så bestemte jeg meg for å ta en runde til. Det skjedde lite som ikke allerede er nevnt, gikk over noen broer da jeg likte det ekstra godt.
Etter jeg kom inn igjen på rommet mitt er jeg lettet over at gåturen min er over, og er klar for å slappe av litt. Det visuelle er ganske intenst når og teksturene på veggen, golvet, bølger og ting gikk inn i hverandre og mikser når jeg fokuserte en plass. Rommet mitt var utrolig stygt. Stygg på en måte jeg aldri har sett før. Lite, trangt, og lite velkommelig, men brydde meg ikke noe spesielt om det.
Jeg fyrte opp stumbleupon men klarte ikke å fokusere på noe jeg leste for alt gikk inn i hverandre. Så jeg bestemte meg for å sette på Adventure Time igjen. Jeg fikk en impuls av at jeg hadde lyst på apelsin, og det eneste som manglet for en perfekt følelse var smaken av den oransje citrusfrukten romme munnen. Veldig rart med tanke på at jeg til vanlig ikke spiser noe spesielt frukt. Jeg gikk uansett til butikken uten et snev av bekymring for at alt rundt meg. Kjøpte 4 apelsiner, og skyntet meg hjem.
Før jeg rakk å spise noen apelsiner så jeg meg selv i speilet på rommet igjen, og jeg begynte å danse med meg selv. En fantastisk god følelse som var som en perfekt moderat versjon av den tidligere euforien, og ga meg en tanke om at nå skulle jeg vært på en nattklubb isteden for forran speilet. Jeg kledde av meg helt og krabbet inn i sengen to claim my prize.
Nå er klokken rundt 18.00 og jeg er litt over 4 timer inn i trippen.
04:00-06:30
Iløpet av denne perioden begynner jeg å komme ned fra platået og ned på et behagelig nivå.
De neste 2.5 timene så jeg på Adventure Time og hadde det utrolig GØY. Det var veldig fint tidligere i trippen, men denne delen var direkte artig. Jeg flirte veldig lett av det som skjedde, og kunne le i flere minutt av gangen. Iløpet av denne tiden prøvde jeg å spise litt av eggene jeg kokte opp, men var ikke noe spesielt sulten så presset i meg 1 før jeg spiste videre på apelsinene.
06.30
Jeg følte meg mye mer 'edru' nå enn tidligere i trippen, og jeg tenkte at det hadde vært toppen av kaka å spise kebab og drikke brus. Jeg kledde på meg og så meg i speilet (noe som jeg likte veldig veldig godt) og reagerte med WHAT THE FUCK MAN. Puppillene mine var insane stor, og ble overasket over at apelsinturen min gikk så bra. På kjøkkenet møtte jeg en av personene i kollektivet som jeg sa hallo til på en måte som hørtes veldig utpresset ut. Jeg ringte en venn av meg for å fortelle hvordan det føltes, men å gå ute med telefon gjor meg veldig stresset så vi la på ganske fort.
07:00
Det er helt klart ettereffekten jeg kjente , og hodet mitt ble tyngre og tyngre. Jeg spiste kebaben min mens jeg så to episoder av AT!!!! og det er fortsatt hysterisk morsomt. Etter det snakker jeg meg personer på facebook men kjenner at jeg er for sliten i hodet til å holde en interessant samtale med noen som helst.
08:00
De visuelle effektene var da helt vekke, og euforien var på vei nedover. Jeg var glad for at det snart var over og det var godt å vær borte, men gud hvor deilig det er å komme hjem. En times tid etter dette bestemte jeg meg for å prøve å sove.
Det gikk ikke, og jeg sto opp igjen rundt 2 og var våken til 4 før jeg prøvde å sove igjen. Det tok et par timer før jeg fikk sove etter det.
Det var mye mer enn det jeg har skrevet som gjor opplevelsen så god som den var som jeg har utelatt av rapporten.
Etterfølelse:
Er ganske tung i hodet nå, men ikke like tung som igår. har en slags hangover, men det tror jeg heller kommer av at jeg begynner å bli syk (feber og shit) enn at det har noe med 25i-nbome å gjøre.
Ellers har det vært en helt fantastisk opplevelse, og by far den beste rusopplevelsen jeg har hatt i løpet av mitt liv. Den kan beskrives som en perfekt ferie. Du kommer til destinasjonen via en reise og dit du skal er ukjent for deg. Etter hvert blir du kjent med plassen du er på og nyter det til det fulle. Når du er på vei ned så føles det ut som de siste dagene av en god ferie der du tenker at det er litt trist å forlate dette paradiset, men gud hvor godt det skal bli å komme hjem.
Dette er en destinasjon jeg skal besøke igjen.
StayClean
Vil legge på at det var tungere for hodet enn det andre rapporter fremstiller det som, men hadde lite problem med å skrive på datamaskinen.
25I-NBOMe - ug900 tab
20 år
Mann, 61 kg
Setting: Alene
Var egentlig meningen at jeg skulle skulle ta trippen på en fredag, men siden 2 av de jeg bor med reiste på torsdagen (Til Bergen for å være vekke hele helgen) så tenkte jeg at det ikke kunne skade å ta det da siden jeg var ganske psyched. Det var fint vær, skyfri himmel, kaldt (-3*c) og trippen startet på rommet i kollektivet jeg bor i. Jeg var litt uvell før jeg startet, litt kvalm og hadde løs mage. For å ta vekk den urolige følelsen som jeg registrerte som nervøsitet tok jeg meg et par trekk med hasj fra en hjemmelaget vaporizer, noe som hjalp omtrent umiddelbart. Spiste frokost rett før og kokte 5 egg som jeg kunne spise senere
(14.00ish) 00:00
Jeg plasserte tabben under tungen, sa hade til de jeg bodde med for å gå inn på rommet mitt for å starte trippen.
00:10-45
Dette var den mest ubehagelige delen av trippen. Med den mest ubehagelige mener jeg at jeg kjente meg litt kvalm og hadde en liten følelse av jeg måtte spy. Ikke spydde jeg, og ikke var det så ubehagelig heller. Den første effekten begynte i denne perioden og jeg følte en eufori i hele kroppen og i sinnet, lignende den følelsen du får når du er forelsket. Den kom gradvis og føltes ut som en naturlig del av kroppen, og ble straks mer og mer behagelig til at kvalmen nesten forsvant helt. Jeg så på Adventure Time i løpet av denne perioden, noe som jeg gjor for at jeg ville at tiden skulle gå raskere to get dat trip goin'. Prøvde å ikke svelge spytt, men det kom noe ned regelmessig, noe som kanskje kan forklare kvalmen. Valgte å svelge lappen etter 45 minutter.
Begynte å få enkle visuals med at lys var forsterket.
IT IS ON
01:00
Måtte litt på do pga magen min, så gikk for å flushe ryggen. Jeg ble da stoppet av speilet på badet av mitt eget blikk. Har hørt at man burde unngå å se i speil når man tar psykadelia, men det jeg møtte da var et fantastisk syn (yes, self homo). Teksturen av fjeset var myk, med svake men forsterket markeringer der jeg har arr (veldig små fra tidligere kviser) som jeg ikke har lagt merke til tidligere. Imperfect perfection. Jeg gikk inn på rommet for å se en episode til av Adventure Time, men ble raskt distrahert da jeg med en tilfeldighet så ut vinduet og så grener rimelig langt vekke som hadde en tentakkellignende tekstur.
Jeg bestemte meg for å undersøke!
Noe som jeg glemte.
01:15
På vei ut stoppet jeg for å se meg selv i speilet jeg har på rommet. Se for deg det teiteste luresmilet du kan se for deg, et smil som vet noe du ikke vet. Jeg flirte til meg selv og sa «>Navn< du kan ikke gå ut med det ubrukelige gliset der, det er helt klart at folk vil tro du er nuts». Prøvde flere ganger til å tvinge vekk smilet uten hell. Bestemte meg for at personer har vel sett en glad person før og om de reagerer er de misunnelig.
01:20
Etter dette har jeg ikke noe tidsbegrep, og klarer ikke å tidsfeste alt som skjer, så tar det bare i kronologisk rekkefølge.
Glemte som sakt med en gang mitt opprinnelige mål med en gang jeg forlot huset, og da begynte trippen for fult. Jeg bestemte meg for at jeg skulle la tilfeldigheten ta over og bare begynne å gå en tur. Det er sol, behagelig temp, og solbrillene var på plass. Euforien stabiliserer seg og jeg begynner å sette pris på alt rundt meg. På dette tidspunktet var det visuelle ganske mildt, ingen sjokkeffekt, men var mer fornøyd med livet enn en opplyst gladkristen.
Mens jeg gikk og observerte i ekstase hvor utrolig vakker verden faktisk er begynte jeg å legge merke til mønster i hvordan personene rundt meg var. Det var veldig mange som gikk alene og de ble jeg spesielt fasinert over. Fellestrekket med de var at de så mindre fin ut enn det jeg tenker på som normal fin (Historien har vist at jeg ikke har like høy standard som flere av mine bekjente, og liker å tro at jeg ser det beste i de fleste). De så også trist ut. Direkte trist. Dette fikk meg til å konkludere med at den moderne verden ikke er så perfekt som vi vil ha det til. Dette var en dårlig kombinasjon mellom fødemaskiner med trash-gener som masseproduserer avkom som egentlig ikke er egnet i denne verden og medisin som holder de i live. Ble lett distrahert over alt som var rundt meg og gikk videre inn i byen.
Det tar vel 15 minutter å gå inn til byen, men kan trygt si at jeg brukte lenger enn det. Når jeg kom til torget satt jeg meg ned på en benk for å nyte været uten å gå. Jeg satt på en benk mitt på torget en stund men bestemte meg ganske raskt at det var for folksomt akkurat der, og startet jakten på en park. Jeg gikk rundt 50meter før jeg bestemte meg for at en benk som ikke fronten mot gågaten funket og parken var glemt.
Forran meg var et hus med et stillas på siden hvor noen polske arbeidere jobbet, og med en kafè på bunnen. Det var først når jeg satt meg ned jeg begynte å virkelig høre musikken som var på øret, og den påvirket etter dette trippen veldig mye. Jeg er veldig usikker på hvor lenge jeg satt der, men det var en stund. En av tingene jeg tenkte på var at dette var min verden og at alt gikk i en loop (som i truman-show) og at alle spilte en spesiell funksjon for å skape et helhetlig bilde av en idèel verden. Personer som hilste, tenåringsjenter som gikk med skolesekk i par, biler som kommer og går osv.
Det visuelle blir sterkere og sterkere mens jeg sitter der, og huset forran meg begynner å ta en bølgeaktig form som i et maleri eller som i en tegnefilm. Jeg innser etter en ukjent tidsperiode at jeg tripper ganske hardt, og plutselig ser jeg noe som jeg oppfattet som en politibetjent (kan ha vært en parkeringsvakt, men tok ingen sjangser), hoppet opp av benken og tuslet videre.
Etter å ha gått en liten stund kommer det ukontrollerbare følelser i hele kroppen, en blanding av ekstrem eufori og tilstedeværelse. Jeg legger merke til at jeg gråter. Jeg gråter ikke høyt eller tydelig, men tårene renner og har mye snørr. Det stoppet ganske raskt etter jeg la merke til det, og observerte at jeg var veldig kald da jeg tørket snørret. Jeg kjente ikke kulden i det hele tatt, og konkluderte med at det hendte pga kulden og alle følelsene som jeg måtte ta til meg på så kort tid.
Gledestårer.
Jeg bestemte meg for at jeg burde ta turen hjem. Jeg stoppet mitt på broen for å se utover elven og ble helt betatt over hvor nydelig det var. Halveis blendet av solen begynte jeg å se ting forme seg i elven. Jeg så mange forskjellige figurer fra spill, og prøvde å filme da jeg så snøflak lage struktur av en hjelm. Jeg kommer til å legge ut filmen litt senere, og etter å ha sett den så kan jeg bekrefte at der ikke var noen hjelm der. Jeg sto der i flere sanger.
Jeg reagerte veldig negativt på musikk som ikke passet til opplevelsen min. Så det gikk i ganske rolige sanger og rolig elektronika.
Jeg fortsatte turen hjem, og gikk forbi «Trondheim ScienceCenter». De hadde noen sinnsykt kule roboter på plakaten sin og der sto noe som «Visist Trondheim ScienceCenter - A mind-******* experience!!» noe som gjorde meg veldig giret på å utforske mer. Jeg gikk opp mot døren og tok i håndtaket da en stemme i hodet sa «<Navn> Get a grip, you're trippin'» noe som er fra en sang av atmosphere. Det gikk opp for meg at jeg nesten gikk inn på et vitenskapelig museum med pupiller større enn australia, så jeg fortsatte ferden.
Da jeg gikk tenkte jeg på absolutt alt mulig som var rundt meg, og da tenkte jeg naturlig nok på personer jeg såg. Jeg begynte å bekymre meg over om jeg sa ting høyt i steden for å tenke det, noe som var mulig. Her begynte jeg å spinne inn i det nærmeste jeg nærmet meg en bad-trip og jeg syns kvalmen var verre i retroperspektiv. Etter hvert flirte jeg av at jeg bekymret meg over noe så idiotisk og trippen fortsatte.
Da jeg kom til døren så bestemte jeg meg for å ta en runde til. Det skjedde lite som ikke allerede er nevnt, gikk over noen broer da jeg likte det ekstra godt.
Etter jeg kom inn igjen på rommet mitt er jeg lettet over at gåturen min er over, og er klar for å slappe av litt. Det visuelle er ganske intenst når og teksturene på veggen, golvet, bølger og ting gikk inn i hverandre og mikser når jeg fokuserte en plass. Rommet mitt var utrolig stygt. Stygg på en måte jeg aldri har sett før. Lite, trangt, og lite velkommelig, men brydde meg ikke noe spesielt om det.
Jeg fyrte opp stumbleupon men klarte ikke å fokusere på noe jeg leste for alt gikk inn i hverandre. Så jeg bestemte meg for å sette på Adventure Time igjen. Jeg fikk en impuls av at jeg hadde lyst på apelsin, og det eneste som manglet for en perfekt følelse var smaken av den oransje citrusfrukten romme munnen. Veldig rart med tanke på at jeg til vanlig ikke spiser noe spesielt frukt. Jeg gikk uansett til butikken uten et snev av bekymring for at alt rundt meg. Kjøpte 4 apelsiner, og skyntet meg hjem.
Før jeg rakk å spise noen apelsiner så jeg meg selv i speilet på rommet igjen, og jeg begynte å danse med meg selv. En fantastisk god følelse som var som en perfekt moderat versjon av den tidligere euforien, og ga meg en tanke om at nå skulle jeg vært på en nattklubb isteden for forran speilet. Jeg kledde av meg helt og krabbet inn i sengen to claim my prize.
Nå er klokken rundt 18.00 og jeg er litt over 4 timer inn i trippen.
04:00-06:30
Iløpet av denne perioden begynner jeg å komme ned fra platået og ned på et behagelig nivå.
De neste 2.5 timene så jeg på Adventure Time og hadde det utrolig GØY. Det var veldig fint tidligere i trippen, men denne delen var direkte artig. Jeg flirte veldig lett av det som skjedde, og kunne le i flere minutt av gangen. Iløpet av denne tiden prøvde jeg å spise litt av eggene jeg kokte opp, men var ikke noe spesielt sulten så presset i meg 1 før jeg spiste videre på apelsinene.
06.30
Jeg følte meg mye mer 'edru' nå enn tidligere i trippen, og jeg tenkte at det hadde vært toppen av kaka å spise kebab og drikke brus. Jeg kledde på meg og så meg i speilet (noe som jeg likte veldig veldig godt) og reagerte med WHAT THE FUCK MAN. Puppillene mine var insane stor, og ble overasket over at apelsinturen min gikk så bra. På kjøkkenet møtte jeg en av personene i kollektivet som jeg sa hallo til på en måte som hørtes veldig utpresset ut. Jeg ringte en venn av meg for å fortelle hvordan det føltes, men å gå ute med telefon gjor meg veldig stresset så vi la på ganske fort.
07:00
Det er helt klart ettereffekten jeg kjente , og hodet mitt ble tyngre og tyngre. Jeg spiste kebaben min mens jeg så to episoder av AT!!!! og det er fortsatt hysterisk morsomt. Etter det snakker jeg meg personer på facebook men kjenner at jeg er for sliten i hodet til å holde en interessant samtale med noen som helst.
08:00
De visuelle effektene var da helt vekke, og euforien var på vei nedover. Jeg var glad for at det snart var over og det var godt å vær borte, men gud hvor deilig det er å komme hjem. En times tid etter dette bestemte jeg meg for å prøve å sove.
Det gikk ikke, og jeg sto opp igjen rundt 2 og var våken til 4 før jeg prøvde å sove igjen. Det tok et par timer før jeg fikk sove etter det.
Det var mye mer enn det jeg har skrevet som gjor opplevelsen så god som den var som jeg har utelatt av rapporten.
Etterfølelse:
Er ganske tung i hodet nå, men ikke like tung som igår. har en slags hangover, men det tror jeg heller kommer av at jeg begynner å bli syk (feber og shit) enn at det har noe med 25i-nbome å gjøre.
Ellers har det vært en helt fantastisk opplevelse, og by far den beste rusopplevelsen jeg har hatt i løpet av mitt liv. Den kan beskrives som en perfekt ferie. Du kommer til destinasjonen via en reise og dit du skal er ukjent for deg. Etter hvert blir du kjent med plassen du er på og nyter det til det fulle. Når du er på vei ned så føles det ut som de siste dagene av en god ferie der du tenker at det er litt trist å forlate dette paradiset, men gud hvor godt det skal bli å komme hjem.
Dette er en destinasjon jeg skal besøke igjen.
StayClean
Sist endret av StayClean; 16. mars 2013 kl. 11:33.