Add diagnose i voksen alder. Kom overraskende men nå når det har sunket inn ser jeg jo at det stemmer. Skal starte på medisiner, noe jeg er litt usikker på. Både på grunn av langtidseffekt, potensielle skader på hjerte/kar samt usikkerhet hva det gjør med førerkort. Har klasse ABECEDE. Kjører ikke annet enn bil/mc daglig men har gjerne behov for CE et par ganger per år og noen ganger minibuss. Legen skulle sjekke opp dette til neste time fordi det har vært regelendringer på dette nylig men nå er timen utsatt og det blir 5 uker å vente. Usikker på om jeg skal kontakte behandler og utsette medisineringen fram til jeg har fått snakket med legen både med dette rundt førerkort og også hvilken risiko medisinering medfører. Klassene A+BE gir jeg ikke slipp på. De er jeg avhengig av. CE vil jeg nødig miste. DE er ikke kritisk.

Jeg "klarer meg" uten medisiner. Ja bortsett fra sosialt samt når jeg må lære noe nytt eller i perioder med stort arbeidspress. Sosialt samvær gjør meg utrolig sliten, og det gir meg ikke påfyll av livsmot eller energi men koster så mye fordi jeg må holde sånt intenst fokus for å ikke zoome ut i samtaler spesielt om det er flere mennesker i samme rom.

Er ikke dum. I den forstand at jeg klarer å ta til meg ny kunnskap. Men det krever enormt med innsats. Må lese om igjen og om igjen. Og neste gang jeg tar opp bøker så har jeg glemt alt sammen. Men om jeg leser i 20-25 5 minutters bolker og tar kjappe kort avbrekk går det bedre. Notater rotes bort, eller jeg zoomer ut midt i notatskrivingen så alt bare blir rot og tull. Men gir jeg maks innsats og har godt med tid så fester ting seg.

Veldig usikker på om jeg skal starte med medisiner. Samt hvilke konsekvenser medisinering får for meg og ikke minst hvilke førerkort jeg evt. mister. Hvor lenge kan man evt. gi opp en eller flere klasser på førerkortet uten å trenge å ta ny oppkjøring? Om jeg prøver ut medisiner feks i 3-6 måneder. Vil jeg da kunne kreve å få tilbake alle klassene eller må jeg da kjøre opp helt på nytt feks i de tunge klassene? Eller kan man kjøre "privat" feks CE på add medisiner, det skal vel faktisk gjøre meg til en mer fokusert og en bedre sjåfør å stå på medisiner?

Ser og hører at det er endel bivirkninger. Feks i forhold til hjerte, blodtrykk kar osv. Er blitt halvvoksen nå, midtveis i livet og føler at det blir feil å starte på medisiner som kanskje gir meg hjernedrypp eller hjerteinnfarkt om ti år. Da er det nesten bedre å bare senke ambisjonsnivået å lære seg å leve med mindre sosial kontakt.

Kan ikke svare deg ang førerkortklasser, men belag deg på litt høyere puls og blodtrykk. Antar det er snakk om ritalin? Om du allerede har høyt blodtrykk vil risk bli noe høyere. Om du er overvektig går mange ned endel kg pga redusert matlyst, det reduserer ofte blodtrykk og puls og kan til dels motvirke riskøkning med medisin. Ikke alle er respondere heller, opptil 80% av voksne har god til relativt god effekt av enten ritalin eller sekundærvalget aduvanz, hvis ikke kan strattera funke bra hos noen. Mange opplever endel bivirkninger i starten, blir ofte bedre etter noen uker. Bivirkningene på alle de 3 nevnte er ofte ganske like hvis du får de, men du kan f.eks få mye bivirkninger på ritalin og lite på aduvanz eller omvendt. Blodtrykk, puls og matlyst er bivirkninger så og si alle får, ofte ganske langvarig eller for alltid.

Husker ikke om behandler nevnte noe om hvilken type medisiner jeg skulle starte med. Har ikke funnet ork til å sette meg inn i alt dette. Fordøyer fortsatt diagnosen samt bearbeider en litt merkelig reaksjon på diagnosen. Er ganske nedtrykt om dagen faktisk. Kjenner at dette med add og tidligere adhd burde vært fanget opp langt tidligere i livet og jeg har nå fått litt rare tanker om alt som kanskje kunne vært annerledes i livet om jeg faktisk hadde fått diagnose tidligere.

Hva om jeg hadde kommet inn i et behandlingstilbud og fått lært meg teknikker og strategier til å forholde meg til diagnose, symptomer, kanskje spesielle studieteknikker eller blitt drillet litt i hvordan adhd/add personer fungerer sosialt? Alt dette har skapt tankekjør og kaos i hodet og da slår alle de negative sidene av add ut i full blomst. Klarer ikke konsentrere meg lenge nok til å lese meg opp på medisiner, bivirkninger eller ringe trafikkstasjonen med tanke på førerkort eller søke opp på nett.

Det kjennes rett og slett litt sårt akkurat nå. Tror nok ikke jeg ville oppnådd så mye mer eller klatret raskere om diagnosen kom før. Men kanskje hadde jeg vært mer sosialisert og hadde lært med å fungere bedre sammen med andre mennesker? Eller kanskje jeg ville hatt mer fritid til å dyrke andre interesser om jeg ikke brukte ti ganger så lang tid på å lære ting eller fullføring av prosjekter som andre? Også nære relasjoner ville sikkert blitt annerledes om jeg hadde vist om dette. Tror ikke medisiner alene vil fikse alt og håper jeg kan finne et behandlingsopplegg som kan gi meg kunnskap om hva jeg bør lære av teknikker og triks for å leve et bedre og mer givende liv nå som diagnosen er satt. Alt dette var egentlig noe jeg hadde forberedt meg og skrevet huskelapper for og det skulle med i samtalen med legen men nå må jeg vente helt til november før jeg får den timen. Og ingenting ser ut å stoppe kaoset og tankekjøret så jeg føler litt lost.

Håper dette ikke fremstår som ren sutring og klaging for jeg forsøker å forklare hvorfor jeg ikke har klart å sjekke opp disse tingene på egenhånd. Også måtte jeg kanskje også dele disse tankene med noen i et forsøk på å dempe trykket i hodet.

Forresten så lever jeg ikke av transport, og jobben min er ikke buss eller lastebil. Men om jeg må levere fra meg disse sertifikatene om jeg starter på medisiner så vil jeg måtte ta en vurdering på om det er verdt tapet av sertifikater. CE trenger jeg noen ganger i sommerhalvåret. Buss er uviktig men kjører noen ganger minibuss altså D1. For CE trenger jeg >7.500 kg altså full CE.

Er ikke tykk men har litt mage. Blodtrykk er helt vanlig og er i normalt god form. Går og sykler mye. Har hatt et par hjerteinfarkt i familien så er kanskje genetisk disponert for hjertegreier? Kolesterol er normalt og spiser mye fisk og skalldyr.

Kan man feks bruke adhd/add medisiner kun i perioder? Feks bruke de medisinene i vinterhalvåret når jeg ikke har bruk for CE? Også får jeg klare meg så godt jeg kan resten av året? Hvordan fungerer medisinene om en ikke tar de fast for bestandig? Kan de brukes i perioder med stor belastning? Eller i perioder der jeg må lære noe nytt og ta til meg ny kunnskap?

Hvordan har andre opplevd at medisiner påvirker evnen til å ha struktur i livet? Er god på planlegging og å skrive planer for privalivet. Men dårlig på å faktisk gjøre det. Utsetter gjerne, eller kommer på at jeg må vaske mc midt i et annet prosjekt og da bare glemmer jeg det første prosjektet. Har jeg først snudd ryggen til prosjektet så kan det ta uker eller måneder før det blir fullført. Eller jeg får en melding eller telefonen tinger akkurat når jeg har startet på noe, også kommer jeg aldri igang igjen.

Sosialt så mister jeg fort tråden. Tema som andre kanskje alt er ferdige med kan jeg fortsette å prate om. Eller jeg bare hopper glatt over på noe annet. Og merker ikke det selv. Fordi jeg har fått noen tanker om dette nye temaet mens vi har pratet og da glemmer jeg at det bare er tanker og prater som om alle skulle hatt den tanken. Eks kjæresten gjorde meg oppmerksom på det, og jeg har noen skikkelig rare opptak av slike samtaler. Nå etter at jeg ble var på det så er jeg nok blitt mer stille av meg, og snakker mindre enn før rundt andre. Fordi jeg ikke ønsker å fremstå som en skikkelig fuck up. Endrer slikt seg på medisiner? Og til sist hva med litt slakk impulskontroll, er det lettere å ta rette valg på medisiner?

For egen del var livet før og etter medisiner som natt og dag. Da jeg fikk effekt av første pille, ble jeg bare sittende i sofaen. All uroen jeg alltid hadde hatt, men aldri tenkt over var plutselig vekk. Jeg kunne forklare hva jeg tenkte og følte uten å bruke 1,5 time og 30000 ord, og jeg kokte ikke over. Jeg kunne skifte sømløst fra oppgave til oppgave, og greier i langt større grad å prioritere. Jeg kunne lese pensum og trekke ut essensen istedet for å skrive av hele boka. Jeg kunne tenke fremover, istedet for å leve fra time til time, eller dag til dag.

Selv fikk jeg også lavere blodtrykk, fordi jeg ikke lengre var hinsides overstressa eller helt ferdig, og fordi jeg ikke brukte et hvert øyeblikk på å overanalysere alt. Det ble også stille i hodet. Dessuten spiste jeg plutselig regelmessig, og jeg kan stå opp uten å hate hele verden. Jeg blir fortsatt litt sliten av folk, men det tror jeg er personlighet Jeg fant dog riktig medisin på første forsøk, det er det mange som ikke gjør.

At du har en reaksjon på at du har fått en forklaring på hvorfor livet har krevd mer for deg enn andre, er helt normalt. Du syter heller ikke, du stiller deg helt legitime spørsmål Det er dog ingen garanti for at det hadde vært bedre, og man får dessverre ikke skrudd tida tilbake. Men; gi deg selv litt tid på å bearbeide det, og det er helt lov å
kjenne på at det er kjipt. Husk allikevel på at du er det samme mennesket du alltid har vært, og at det du nå har fått er en gyllen anledning til å skjønne deg selv bedre, og dermed har muligheten til å håndtere ting på en enklere måte. Jeg vil anbefale deg å lese masse om ADHD, det finnes også grupper på facebook, og jeg tror ADHD-foreningen har en likemanns ordning. Det hjalp meg masse på veien å lese meg opp, og ikke minst endelig kjenne meg igjen.

Til slutt: Dette med medisiner er veldig individuelt, og det er ingen fasit på om du bør eller ikke. Det finner du ut av Så synes jeg at når ting er frustrerende eller jeg overvelda, så hjelper det å bryte oppgaver ned i mindre deler. Ring veivesenet først f.eks, still masse spørsmål til behandler etc. Om ikke medisiner er for deg, så kan du også slutte

ADD i godt voksen alder her også. Jeg har gjort mine tanker om hva som kunne ha vært hvis bare... Jeg har til og med gått så langt som å søke pasientskadeerstatning hvorpå jeg fikk medhold i at jeg var påført skade (etter anke), men de påsto at jeg ikke var økonomisk skadelidende (noe som er helt hinsides) og ergo ikke berettiget erstatning. Jeg orket ikke anke enda en gang. Ja, det kan fort bli både sinne og bitterhet av slikt.

Mye av det andre du beskriver kjenner jeg meg igjen i. Ikke så mye den sosiale biten, men absolutt dette med gjennomføringsevne. Fantastisk til å planlegge, dog! Vel, helt til jeg lærte at jeg aldri gjennomfører, så da dreit jeg i det også

Jaja. Jeg har klart mye med denne lidelsen, i alle fall utdanningsmessig, men det har kostet mye. Ikke intellektuelt - der har jeg hadd litt å gå på - men rett og slett det å motivere seg over tid. Når alt må gjøres på ren viljestyrke og skippertak så blir man utrolig sliten til sluttmVanlig jobb har vist seg å være veldig krevende for meg. Igjen dette med gjennomføringsevne.

Medisin (ritalin, nå attentin) hjalp meg veldig godt de par første åra. Det var sjokkerende nesten. Men livet ble annerledes på medisiner og det har jeg taklet dårlig. Pass på å få hjelp i den fasen, det fikk ikke jeg. Jeg bruker å si at de åpnet opp brystkassa mi, rotet og undersøkte i årevis, fant feilen, utbedret feilen, men glemte å sy igjen etter seg. For andre fungerer det utmerket over lang tid.

Jeg ville ikke tenkt for mye på helsebiten rundt hjertet og slikt. I følge forskning later det til at det er relativt trygt, også på lengre sikt. Men man skal ha en grundig helsesjekk før man setter i gang med sentralstimulerende midler, og man bør følge med på blodtrykket. Å leve relativt sunt er alltid en fordel - fortsett med det med eller uten en liten vaskeball.

Det er litt vanskelig å få tak på alle aspekter rundt dette med førerkort, men slik jeg forstår det så er det relativt greit med AD(H)D, medisiner og alle førerkortklasser så lenge diagnosen ikke kommer med tillegget adferdsforstyrrelser. Om man har adferdsforstyrrelser så er det åpninger for 1 og 2 år av gangen - avhengig av gruppe. Merk at det da faktisk kan stilles krav til at du SKAL være medisinert! Og ikke motsatt. Det er imidlertid noe uklart for meg hvem som har ansvaret for å evt drive prosessen - om det er du eller legen som skal sende inn søknad. Mye er i alle fall overlatt til legens skjønn. Uten adferdsforstyrrelser er det, for alle klasser, mulig å gi helseattest for 2 år som en slags prøvetid, deretter ubegrenset forlengelse. Igjen er jeg litt usikker på praksis, for helseattest er noe man blir avkrevd hvis man tar førerkort man ikke har fra før. Jeg har i alle fall aldri blitt avkrevd noe som helst (klasse B tatt lenge før diagnose). Oppsummert så er det i alle fall ikke kroken på døra for noe som helst og om du ikke har adferdsforstyrrelser så bør det gå helt smertefritt. Spesielt i gruppe 1 som jo dekker A og BE. Og medisinen er i prinsippet en mindre hindring enn diagnosen kan være. Du kan lese mer og se hva du får ut av det:

https://relis.no/sporsmal_og_svar/3-11745
http://www.rustelefonen.no/1-1-4-adhd-add-medisiner/

Det eneste som plager med med bilkjøring er frykten for å bli stoppet i kontroll med spyttprøve. Jeg opplever det som at man i praksis er fullstendig rettsløs i en slik situasjon. Slår spyttprøven ut så hjelper ikke all dokumentasjon i verden om politiet ikke bruker skjønn - de kan avkreve blodprøve med de praktiske konsekvensene det kan ha når du blir bedt om å forlate bilen midt i ingenmannsland og bli kjørt så langt det måtte være til nærmeste legevakt eller hva det nå måtte være. Har ikke opplevd det så langt, men tenker stadig på det.

Angående av og på med medisinering så er det slik jeg har forstått det ikke anbefalt. Det er ikke bare å seponere medisinen sånn uten videre etter å ha gått på dem i uker eller måneder. Det bør trappes rolig ned. Når det er sagt så anbefales det pause år om annet for å sjekke ståa på normalsituasjonen. Merk at det finnes medisin (Strattera) som ikke er sentralstimulerende. Det kan være et alternativ dersom man av en eller annen grunn ikke kan eller ønsker å stå på A-preparater. Ritalin eller deksamfetamin er imidlertid førstevalget om det ikke er kontraindiisert grunnet feks tidligere rusmisbruk.

Uansett, lykke til! Og husk at fortiden får du ikke gjort noe som helst med og at diagnosen har du hatt hele livet selv om du nylig har fått den "tildelt". Du er den samme i dag som i fjor på denne tiden.

Lidran og Deceptive illustrerte det godt og med noen fellestrekk med min historie. Fikk påvist ADD som godt voksen og mye falt plutselig på plass.

Medisin løser ikke alle problemer, men kan være som å endelig få briller om du har slitt med synet hele livet.

Fordeler jeg opplever:
-Bedre impulskontroll/mindre sint/fungerer bedre sosiale lt og på jobb
-Glemmer mye mindre
-Vesentlig bedre konsentrasjon
-Mer initiativ
-Ikke lenger periodevise depresjoner da jeg var lei av å føle meg annerledes og tidvis hjelpeløs

Negativt:
-Dårlig matlyst i 1.5 år, tar helgefri fra med innimellom
-Mindre kreativ/handler nok litt om redusert impulsivitet
-Redd for å bli stoppa i rutinekontroll/spyttprøve da jeg bruker elvanse (slår ut på samme som det lidran bruker). Du får igjen kortet etter noen dager, men blir endel styr for de få som har opplevd det.
-Litt irriterende å føle at man er avhengig av medisin for å klare seg.

Vil absolutt anbefale psykoedukadjon/adhd-skole om det tilbys der du bor. Mange kan få god hjelp hos psykolog etc. Medisin er lkke rett for alle og for noen gir det enten varige bivirkninger eller for lav effekt. Lykke til uansett hva du velger

Er det noen som kjenner til og har erfaring med hvilke alternativer det er for de som ikke ønsker medisiner mot add? Behandler nevnte kort kognitiv terapi. Hvordan foregår det og hvordan kan jeg aktivt bruke slike former for behandling fremfor medisiner? Blir ikke helt kvitt de negative tankene rundt dette med medisiner. Det er vel en form for stimulanter disse medisinene, og jeg tror kanskje det beste hadde vært å forsøke å gå i terapi, lære teknikker eller kanskje meditasjon eller noe slikt. Sånt er jo helt fritt for bivirkninger og hjelper det så blir det ren jackpot og et bedre liv uten å måtte stole på stadig inntak av medisiner.

Er det andre ting som andre har erfart hjelper mot kaos, tankekjør, uro og alt som følger add? Finnes det kanskje noen former for rollespill der en feks kjører øvelser på å mestre sosiale sammenkomster mens noen feks filmer hele seansen? Slikt brukes jo av noen coacher feks. Kanskje hadde det vært mulig å øve seg opp sosialt med et slikt tilbud. For det er vel noe med det å ikke klare å knekke alle koder, prate for mye, avbryte eller miste fokus. Det er jo egentlig litt som en mangler et slags filter. Sier ting som ikke burde være sagt, som kan bli kjempe pinlig, og direkte buzz kill for alle andre. Nå som jeg er blitt oppmerksom på at jeg mangler filteret så klarer jeg ikke samhandle særlig bra med andre mennesker og blir veldig inneslutta og stille. Bedre å være stille enn å åpne gapet å tråkke rett i salaten liksom. Og det er nesten ennå vanskeligere å være stille enn å bare være vanlig. For om jeg står sammen med andre og prater så nærmest koker det inne hodet for at jeg skal kommentere det andre sier og snakker om. Og det tar masse krefter å bare la være å si noe. Samtidig kan jeg jo ikke være helt mutt, for da tror jo folk jeg er sur eller forbannet. Og da må jeg avbryte en flom av ord nesten umiddelbart etter å ha sagt noe helt kort. Og det bobler i hodet for det er så mye mer som vil ut. Og trykket i hodet øker også må jeg snike meg unna å finne litt egentid å hente meg inn.

Er det andre typer terapi eller kanskje alternative behandlingsformer folk har benyttet for å leve bra med add?

psykoedukadjon/adhd-skole hva er det? Noen som har kjørt et slikt løp som kan forklare hva det er og hvordan det hjelper deg å mestre hverdagen?

Anbefaler deg å lese her inne: https://www.helsedirektoratet.no/ret...k-forstyrrelse

Vært innom den siden men føler den er vanskelig å navigere på, noen ganger kommer man ikke tilbake der en var om en klikker utdyp linker og da mister jeg tråden og fokuset og blir bare irritert og da låser det seg og jeg klarer ikke absorbere hva som står der. Er vel fordi jeg akkurat har fått diagnosen og at det er ekstra mye kaos i hodet. Også takler jeg dårlig når ting ikke blir som planlagt. Så når legen flyttet avtalt time og jeg må vente helt til november så skaper det masse stress. For den timen var bestilt for å matche siste time hos behandler slik at jeg kunne få svar på alt jeg lurer på. Nå ønsker behandler og starte meg på medisiner men jeg klarer ikke ta en avgjørelse på det uten at jeg har vært i samtale med fastlegen. Og alt bare baller på seg inne i hodet og tankene snurrer raskere og raskere og jeg klare ikke bremse også tenker jeg på alle disse tingene samtidig samt bekymrer meg for hvordan dette blir og mens jeg samtidig føler meg litt snytt av at add diagnosen ikke ble stilt langt tidligere. Tapte år og tapte muligheter snurrer i hodet og tar plass og jo mer jeg tenker at jeg ikke skal tenke på det og at jeg ikke får gjort noe med akkurat det...vel jo mer bitter kjenner jeg at jeg blir. Får ikke sove, eller slappet av. Spenner alle muskler i nakke, kjeve og rygg og er stram som en stålfjær i hele kroppen. Har forsøkt å sykle samt tok en lang spasertur i natt. Nå hjelper vist ingenting. Har kjøpt inn 6 pils som jeg skal ta i kveld og har en flaske m/sterkere dråper også så kanskje jeg lander eller slukner når kvelden kommer.