Altså, en av livets mange paradokser: Psilosybin sies fra pålitelige forskerhold å helt klart kunne "behandle" depresjon; men hvordan/når inn i huleste skal man da innta dette, dersom man ér i en fuc... (vinter) depresjon, og det i endel "trip safe" anbefalinger foreslås å IKKE ta chrooms "when you are in a bad mood"...
Ja, har tatt det før - ca 1.5 g - for et år siden, det virket fint, også i ettertid, men ikke noen "woaw-opplevelse", og tenkte nå å ta 2 g. tørket, trukket i te.
Må se å komme meg ut av dette forb... "mørket" og inn i sollyset igjen, også i overført betydning...
Takknemlig for svar.
Beste helsing voksen mann.

Ikke direkte uenig med Dodecha, men det er i min vurdering ansvarlig for en voksen mann å ta psykedelia alene, hvis han er frisk og ellers godt forberedt, mao vet hva han begir seg ut på. Og det kommer fra en fyr som lå bøyd over dassen for 2 dager siden og hadde en helt mislykket kveld på sopp.

Om vi alltid passer en slik beskrivelse det er en annen sak. Å ha en støttende venn til stede holder i massevis for mange - gjerne en person man stoler på og har god kontakt med - det er like nødvendig med en god relasjon til den som skal hjelpe, som at han har et eller annet psykedeliatripsitter-kurs.

Er det en fyr jeg vil ha rundt meg hvis jeg skal ta sopp, så er det en bestekompis i ellers normalt godt humør.

det er ikke noe man kan ta lett på så det er vanskelig og anbefale det til andre. Så «retnings linjene» må kanskje være som de er. Så hvis man vurderer det er det viktig og lese seg opp og vite mest mulig hva man begir seg ut på. Så har dose veldig mye og si. Det sies og begynne lavt og bygge seg opp. Jo større dose jo større sjangser for at det går gærnt. Men samtidig større «healing» potensialet. Jeg ville dratt på en retreat. Helst Ayahuasca, det var bedre mot depresjon en sopp er for meg. Men folk er forskjellige.

Hvis vi ikke snakker om klinisk depresjon, og du med vinterdepresjon
prøver å si at du er tungsinnet og nedtrykt på grunn av den mørke
årstiden, vil jeg tro en tur på sopp kan være midt i blinken.
Gitt at du ikke har dypereliggende psykiske plager.

Det kan tippe begge veier, jeg vil gjerne komme med en liten historie fra min side. Jeg tok alene første gangen. Til ettertanke var jeg også nede og angsten hadde nesten overtaket på meg i generelle sosiale settinger. Ble nevnt den gang at uansett er det greit å ha med noen som vet hva det er. Men det aller aller viktigste er at du er i trygge omgivelser. Er du hjemme med liten til null sjans for besøk så er man godt over halvveis. Greit det er setting

Tanke(set(t))

Den første timen og første halvvtimen av peak setter nesten humøret for resten av turen som første gangs turer alene. En som har erfaring har mange ganger en god pla n/løsning på hvordan man kan snu trippen rundt. (Jo det er mulig men det krever noe av deg)

Psykadelika viser deg på ingen måte det du «vil» den røsker tak i noe du kanskje sliter mye med til vanlig. Dårlig tanker om seg selv eller fortrengte minner. Klarer man å dra seg igjennom det alene vil du sitte igjen med mye positive opplevelser.

Mest sannsynelig blir det en tøff/hard opplevelse. Du må nesten føle på dette selv, men det kan være et fint verktøy for å rydde litt i hodet

Personlig liker jeg best å ta sopp når jeg er deprimert. Da er utgangspunktet; det kan ikke bli så mye verre....
Men det kan det, og da vet jeg det, så blir ting litt bedre

Litt sent på banen her, av praktiske årsaker, men rørende fint å logge seg inn og se så mange betraktninger óg tanker/erfaringer rundt dette!
Tok det også alene, første gang, i en liten campingbil jeg har - parkert i naturen, like ved havet. Men da var det sol og sommer...
Har de siste vintrene hatt en depressiv reaksjon, som min utmerkede psykolog kaller det for, litt sånn trinnløst fra ca november til mars, april - noe som både er lenge og heavy nok, for å si det enkelt; og slik jeg ser det er det helt klart mangelen på sol/lys som setter denne forb... negative spiralen i gang.
Har vel égentlig ikke en persom som jeg kunne tenkt meg å ha med på trippen, men bor i en liten og enkel bolig hvor jeg absolutt føler meg trygg og komfortabel, så akkurat det er jo et stort pluss, kanskje.
Men det er klart, you never know, you know, og det er ingen garantier for at jeg ikke kan få en eller annen avart av en såkalt "bad trip"; og i mitt hode er det, slik ståa er nå, det siste jeg trenger... Eller kanskje ikke?

Da må du tenke: Hva er den verste badtripen du kan få? Gjenoppleving av dårlige/fortrengte minner?
Tankekjør, redsel for at du aldri skal bli normal igjen?
At du blir påminnt om hvor lat/dust du er?

For min del er soppen alltid snill, den gir meg det jeg trenger.
Det er ikke slik at du blir en annen person, den tar bare bort noen forestillinger om hvordan en tror ting er..
Unntak er noja, dersom jeg bør være tilgjenelig men ikke er det. Har glemt å skru av tlf osv.... Dette kan føre til kjipe trips,..

Ja, veldig enig i dine betraktninger og tanker, iamafreak. Sist gang jeg tok det, altså forrige sommer, var soppen veldig snill med meg, faktisk. Jeg har heldigvis aldri hatt et såkalt lavt selvbilde, så under den trippen fikk jeg bare positive feed back om meg selv (fra meg selv, egentlig og selv om jeg helt konkret forsøkte å gå inn i noen tidligere "svarte øyeblikk" i livet mitt - 3 ganger under trippen, faktisk - så nei, nei, det var ikke mulig. Den løftet i stedet frem det positive i meg, om meg...
Så ja, jeg tenker at det kanskje ikke er så lenge før jeg tar meg en "tur."

Vil definetivt fraråde deg å trippe alene når du er deprimert.
Men jeg skjønner jo at du med denne tråden mer ønsker bekreftelse på ditt uforsvarlige valg enn råd.

Tja, der er vi uenige.
Det spørs vel litt om en er sosial i utgangspunktet eller trives like godt i eget selskap.

Det har liksom blitt en vedtatt sannhet dette med at en må ha en tripsitter. En bedre løsning for meg hadde vært å gi beskjed til en god venn om at en skal trippe, og spør om det er greit å ringe vedkommende om en absolutt må ha noen å prate med underveis...

Ikke nødvendigvis HELT enig her. Man må nesten se på historikk i nær famillie mtp psykiske lidelser men i for seg så skal man kunne klare det alene, det kommer helt ann på hva slags menneske du er, om man liker seg bedre eller alene.

Det kan faktisk være noen som får badtrip fordi man har med en.


Selv liker jeg ikke å være sammen med folk som ikke er på tur selv. Selvom den personen er en god kamerat og turer selv

Igjen, takk for reflekterte tilbakemeldinger! Og nei, jeg er nok ikke ute etter å få "støtte", heller nyanser og andres erfaringer.
Og ja, jeg er om ikke en "loner", så ihvertfall en som heldigvis kan ha det veldig godt i eget selskap - kanskje særlig i naturen - selv om jeg så absolutt ser og også har "kjent" på viktigheten av å ha folk rundt meg... Og jeg tror at jeg ville, som en nevner her, nærmest følt på et slags ubehag ved å ha noen med meg, og særlig om de var nyktre. Har en avtale med en som jeg kan ringe til, eller at han ringer meg - som ved forrige trip - etter noen timer ute i trippen, bare for å høre om alt er ok
Så jeg trykker på den grønne tommelen til samtlige av dere som har gitt meg tilbakemelding, faktisk fordi hver enkelt melding er både nyansert og viktig for meg...
Greit, det er ikke akkurat heroin vi diskuterer her, men jeg tenker at dette, altså sopp, ikke er noe en skal ta lettvint, og jeg kjenner folk som virkelig, virkelig har hatt det SÅ jæ... ille uder en sopptripp.
Videre så kjenner jeg også de som etter min mening gjør dette alt for ofte, og de virker ikke alltid så veeldig stabile og harmoniske, for å si det på den måten...