Sliter sterkt med humøre mitt og føler at smertene jeg føler kommer til å drepe meg etter et heftigt men velfjortjent samlivsbrudd.. er helt utav det. Uansett jeg fant et brett med bromazepam og lurer på hvor mye mg jeg må ta for å kunne slappe av som på valium elns. Takk på forhånd

Dummeste du gjør, sorgen og smertene kommer uansett tilbake, og det med renter. La det gå sin gang, og heller gråt en skvett eller flere. Dette er den eneste kuren.

Et par drøye glass og de de triste låtene du vet på stereo/headphone åpner nok tårekanalene. Og da er mye gjort. Så får du litt tung dag i morgentidlig men så har du kanskje fått tømt deg litt?

Kjærlighetssorg er helt klart jævlig og det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det VIL gå over.
Trodde jeg ikke skulle overleve selv og var så langt nede som jeg aldri har vært før.
Det tok faktisk 2 år før jeg kunne se personen igjen uten at jeg følte smerte, men nå. Ingenting.
Det går over!!! :-)

Er i akkurat samme posisjon. Men sånn er livet, ting går ikke alltid etter planen. Og jeg er helt enig med folk som sier at piller ikke hjelper, for det gjør det ikke... I LENGDEN. Men om du bare vil prøve slappe av ikveld, så ville JEG personlig tatt 6 mg bromazepam som tilsvarer 11 mg diazepam.
Jeg sier dette for det er helt for jævlig, og det er deilig med en liten «pause» mens man ser på en film. Men forvent at tankene kommer tilbake så fort bromazepamen et ute av systemet, det er da det gjelder å ikke dosere hverdag. Gjør du det, så sitter du med 2 problemer; avhengighet og kjærlighetssorg enda.

2år? Det er 20år siden det blei slutt med meg og min første forelskelse, kjenner fortsatt en liten kniv i hjertet og ett sug i magen når jeg ser hu (hu har det på samme måte, men etter 3 forsøk på totalt 2.5år så vet vi at det ikke går)

Enkelte damer setter sine spor ut livet, andre er som om de aldri har involvert i livet etter 14dager.

Ring noen kompiser, stikk avgårde på guttetur en eller annen plass og ta av litt. Få rasa litt fra deg og få det ut av systemet, så skal du se ting blir bedre

Bruk kvelsen i dag å å grine deg ihel i morgen finner du på noe sammen med kompiser elns, ikke sitt alene å vær forsiktig med rusmiddlene, iallefall alkohol så går det over

Kjærlighetssorg er det værste men du sier det er velfortjent så jeg tar en for laget til dama og sier kanskje du har lært at man høster hva man sår! Om du for eksempel var utro mot henne påførte du hun mer smerte enn du har nå, bare for å få gjøre noe så egoistisk og hjernedødt som å dyppe pikken i et ubetydelig hull, og da får du nesten leve med konsekvensen av det. Samme med vold, brutte løfter om rusmisbruk osv. Det at hun setter grenser og går fra deg når du gjør hun så vondt må du unne henne om du virkelig elsker henne.

Du kan fint ta en valium hver kveld i noen uker, men det fjerner ikke smerten, bare utsetter den. Beste måten å komme seg gjennom kjærlighetssorg på er å lære av sine feil, gå gjennom en soulsearching med hva man vil i livet og hvem man vil være og bli husket som, gjøre sitt beste for å bli den personen og akseptere bruddet. Trening for endorfiner og holde tankene på noe annet, om enn for bare noen timer. Aksepter at det tar tid å komme seg gjennom, men lær av det, forbedre seg av det og ikke bare røm fra virkeligheten til rus og knulle rundt på one night stands. Det gjør deg bare ille etterpå.

Husk også at kjærlighetssorg er lik abstinenser fra bla. dop.

Jeg hadde samme erfaringen for 2,5 år siden, problemet var at jeg ruset meg hardt når det ble slutt.

Jeg angrer veldig på det, det er som blir sagt her smerten blir bare utsatt litt og kommer hardere tilbake.
Jeg har nå vært uten rusmidler nå i snart ett år, og det er først nå jeg begynner å gi ordentlig slipp på henne.

Hun dukker opp i tankene her og der, men samtidig har jeg det siste året jobbet med å kjenne på følelsene rundt det istedenfor å flykte fra dem. Snakk med noen som lytter og ser DEG og dine følelser. Det er lov å være lei seg.

Enig, snakk med noen om sorgen og som du kan reflektere over feilene du gjorde med. En god empatisk og lyttende kompis, venninne, søster eller mor. En vanlig forsvars mekanisme fra mange kompiser som selv er redd for følelser er å le det bort, tilby deg en øl og si fuck henne gå på tinder eller kom så går vi på strippeklubb. Men det er ikke det som faktisk healer. Det ER lov å være lei seg og å snakke om følelser. Og å tørre det, og ha kompiser som også gjør det, det er det du trenger i livet, ikke de som er av den typen som bare skal spille tøffe og macho og bitches aint shit og syns det er gay å snakke om følelser eller gråte. Det er menneskelig med følelser så få det ut og snakk med noen som seg deg og respekterer følelsene dine og støtter deg med å ta seg tid til å lytte og komme med reflekterte innspill. Som virkelig bryr seg om deg

Støtter det å snakke med noen. Det gjorde ikke jeg, ble egentlig ganske alkoholisert! Er dog på bedringens vei, men må vel ærlig si at psyken er verre enn den var.

Broder, ikke hør på råd angående kjærlighetssorg da det kun er opp til deg hva som funker være det fyll, dop eller edruelighet. Bare vær obs på hva du putter i deg og den samme gamle visa som du sikkert har hørt om og om igjen så lenge du har hatt en eneste meningsfull samtale angående (mis)bruk av rus. Lykke til og kjærlig hilsen ung mann, fordømt av både Eros og Dionysos.

Zykonaut sitt innspill er et godt eksempel på det jeg skreiv er kompiser du ikke trenger. Han erkjenner til og med at han selv er "fordømt" av kjærligheten og viser en "fuck følelser, love is pain" strategi som ikke healer, ikke gjør deg klar for ny kjærlighet igjen, men som heller går på å flykte fra shit til rus og stenge følelser inne og ha muren oppe, ende opp ensom og kvinnehatende som eldre med den strategien. Da får man hvertfall ikke gleden av god kjærligheten igjen senere i livet.

? Are we reading the same post from him?