Hei!
Så lenge jeg kan huske har jeg nesten alltid løpt opp trapper til tross for at jeg har all tid i verden til å nå toppen. Å gå trinn for trinn blir jeg utolmodig av. Enten løper jeg eller så går jeg store steg av gangen.
Jeg klarer egentlig ikke helt sette ord på hvorfor jeg gjør det, og jeg har forstått at jeg ikke er den eneste.
En faktor kan være frykt - hvis man akkurat har sett en skrekkfilm og skal ned i kjelleren av en eller annen grunn, så løper man gjerne opp igjen.
Men nå har det blitt en vane og jeg løper konstant opp trappen til kontoret hjemme. Uansett.
Det skal sies at jeg er veldig rolig og avslappet ellers, men det er noe rart med den trappen...
Hvorfor løper du eventuelt opp trapper?
- boblesaft
Så lenge jeg kan huske har jeg nesten alltid løpt opp trapper til tross for at jeg har all tid i verden til å nå toppen. Å gå trinn for trinn blir jeg utolmodig av. Enten løper jeg eller så går jeg store steg av gangen.
Jeg klarer egentlig ikke helt sette ord på hvorfor jeg gjør det, og jeg har forstått at jeg ikke er den eneste.
En faktor kan være frykt - hvis man akkurat har sett en skrekkfilm og skal ned i kjelleren av en eller annen grunn, så løper man gjerne opp igjen.
Men nå har det blitt en vane og jeg løper konstant opp trappen til kontoret hjemme. Uansett.
Det skal sies at jeg er veldig rolig og avslappet ellers, men det er noe rart med den trappen...
Hvorfor løper du eventuelt opp trapper?
- boblesaft