Hei!

Lurte på en liten ting, men er helt grønn på området og antar at det er en litt vanskeligere prosess en som så..

Hvis Norge er et demokratisk land, hvorfor er sånne små lover og regler som stordelen av befolkningen vil ha vekk, fortsatt her?

Ta 200 kroners grensen på toll feks. Hvis Norge er et folkestyrt land, så hvorfor er sånne små ting her fortsatt?

Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal bare stemme over å fjerne bøter ol. fordi vi ikke liker det.

Norge er ikke et demokrati, pent kalt Representativt demokrati. Vi har et indirekte demokrati, som sier at vi velger hvem som skal bestemme over oss.
Eneste måten vi kunne fått et demokrati i Norge i dag, er enten å endre lovverket, eller at et 100% populistisk parti som kun kjemper for hva FOLKET vil, og ikke sine egne, til tider, trangsynte meninger.

Lover som DLD blir fint innført selv om 70-80% av befolkningen ikke ønsker det. Jeg skulle gjerne ønske at vi ble et friere land med mer demokrati, med folk som gikk ann å stole på i spissen.

Personlig kunne jeg tenkt meg fler folkeavstemninger, grunnet slik som slashdot beskriver det: Det blir for dumt å stemme på andre parti nettop pga. "uviktige småsaker".

Var en gjeng som gjorde et halvhjertet forsøk på et direkte demokratisk parti.

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_Politiske_Parti

Hadde igrunn vært jævla spesielt å tatt seg en runde på internett 1 gang pr mnd, og stemt på diverse ting og tang - men jeg frykter det hadde blitt litt kaotisk.

Ja, det viser seg jo all den tid vi har det styret vi har i Norge. Nettopp fordi vi har en regjering som tilbyr en "pakke" med skatter, avgifter og velferdsgoder til alle, og det konseptet skjønne vi jo.

Men jeg tenker om man skulle stemme om enkeltsaker hele tiden - hva er da sjansen for at folk ville stemme for moms, bensinavgift, skattetrekk osv. Jeg har ikke så stor tillit til folks fornuft ihvertfall. Vi har folkevalgte som styrer, fordi noe annet ville blitt kaotisk og det ville blitt umulig å gjennomføre noe som helst.

Dette er selvsagt pissprat. Et demokrati må organiseres på en måte, og et indirekte demokrati med folkevalgte er den eneste måten å få til en helhetlig politikk noe sted. Å si at Norge ikke er et demokrati viser bare at du ikke aner hva du snakker om.

Sjekk ut demokrati-indexen fra 2011. Norge ligger på topp i verden!

Norge

Huff kjipt at de sluttet rett etter Facebook bølgen kom over norge....

Når de prøver å ha avstemninger via Internett! ( Tenker på "Likes" & "Shares" )

Det er greit med litt Direkte Demokrati! Absolutt!

Når så enorme latterlige skremmende TING .. ja har lyst til å kalle det DET!

Kan starte med EØS og DLD...

Folke avstemning! Fordi det finnes NOK Misstillit allerede i den Norske Befolkning! som omhandler EØS og DLD...

Syns jeg har lest et sted at Sveits! brukte 10 år på forhandle EØS...

Har ikke vi i Norge noe å si til EØS? (EU men egentlig ikke..med EU Regler)

Vi får mer og fler nye EØS Regler! every year... som vi aldri hører om, hører om få da.. som at vi må kanskje snart passe på å dusje "Forsvarlig" og IKKE lenge..

Typisk at alt dette Indirekte Demokrati tullet, har en bi effekt ved å en dag å få en STRAFF eller en BOT! på grunn av en EØS Regel? som vi ikke har STEMT på! VOKST opp med! HØRT om?

Før vi får det slengt i TRYNET!

Det er problematisk at så mange politikere er "profesjonelle politikere" også. Mange av dem har nesten ikke gjort noe annet enn å debattere og lage partiprogrammer etter at de gikk ut av skolen. Dette er et spesielt stort problem i de store partiene, såklart. Vi hadde trengt mer vanlige folk, rett og slett.

Men det er jo bare for oss vanlige å engasjere oss.. Jeg kom så langt som til å melde meg inn i et parti for et års tid siden, og har blitt innkalt til diverse møter, men jeg har ikke klart å komme meg på et eneste ett.

Den klassiske epoken satt på mange måter idealet for alle fremtidige europeiske samfunn. Først ble de glorifisert av romerne, som kopierte deres kunst- og arkitektoniske uttrykk. I senatet ser vi et plastisk forsøk på å gjenskape den politiske strukturen. Romerriket gjorde videre store inntrykk på de nordlige «barbarene» de møtte på. Også de som ikke ble assimilert og integrert inn i romerske provinser, ble dypt beveget av den overveldende romerske materielle kulturen. Med kirken ble tradisjonen direkte lagret i det politiske systemet. Stempelet var satt, og Europa var for alltid forandret.

Glorifiseringen germanerne tilga sine tidligere fiender, kommer igjen tydelig til uttrykk i de første middelalderstatene. Når Det tysk-romerske keiserriket oppstår, er ikke navngivingen tilfeldig. Renessansen var ingen renessanse. For å bekjempe det føydalistiske samfunnet det opererte innenfor, trengte borgerskapet en statsstruktur. Her går de inn i samme tradisjon som tsaren og Karl den Store. De går igjen tilbake til den idealiserte antikken for å legitimere prosjektet. Slik ble parlamentarismen og det «frie» markedet til det moderne demokratiet. Men hva var egentlig demokratiet de presenterte? La oss se på det athenske.

Det athenske samfunn var et klassesamfunn drevet av en monetær økonomi som vårt eget. Dette betyr ikke at vi på noen måte kan likestille disse. Demokratiet var basert på den aktive deltagelsen til den frie, mannlige borgeren. For at «maskineriet» skulle gå rundt behøvde det en kontinuerlig politisk og kulturell opprettholdelse. Demokrat var altså ikke noe man kunne være hvert 2. år (slik ansvarlige nordmenn er), men en livsstil. Athens borgere var oppsatt på å nedkjempe maktkonsentrasjoner innad i sin egen befolkning, så de administrative stillingene opprettholdelsen og organiseringen av demokratiet krevde, bestod av en tilfeldig og geografisk jevnt utvalgt del av borgerne. Stillingene ble rokert hvert år. Informasjon om møter og avstemninger var til en hver tid tilgjengelig på tavler i agoraen.

Fremleggingen av et tilnærmet lik athensk (anarkistisk) demokrati mottas som regel dårlig. Men det der kan jo ikke være et demokrati? Jeg må jobbe for å opprettholde det? Når vi slutter å leve i opplevelsen, slutter vi å eksistere som mennesker. Samfunnet skal eksistere uavhengig av vår deltagelse, som alt annet ved virkeligheten. At opplevelse er den prosessen som definerer oss, glemmer vi. Slik den athenske borger var del av verdens opprettholdelse gjennom sin religion, opprettholdt han sitt samfunn gjennom demokratiet. Ble vi pasifisert? Med statsstrukturens inntog i Nord-Europa, fulgte den by now obligatoriske kristendom. Ved å kun la lojale høvdinger delta i den politisk sentraliserende føderasjonen middelalderstaten var, massakrere de hedenske sjamanene og etablere kristne institusjoner som maktfaktorer, drepte man både den samfunnsmessige og den religiøse strukturen.

I de tilfeller statsstrukturen sent ble opprettet, som på Island og Irland, var både den religiøse og den politiske situasjonen annerledes, og kristendommen levde derfor i en periode sammen med politisk, og som modell for religiøs, deltagelse. Den irske kristendommens arkaiske ideal og den islandske munkestandens nedskriving av hedensk mytologi sammen med rådsamfunnet viser dette forholdet. Den føydale strukturen var dog persistent innenfor middelalderstaten, og den første klassekrigen ble derfor også mellom borgerskapet og adelen. Dette var kun muliggjort av rammeverket satt gjennom den manipulerbare kongen. Den overordnede linjen går altså mot en totalisering av makt, som igjen åpner for borgerskapets «frigjøring».

Når føydalherrene var overvunnet ble også kongens rolle overflødig, så parlamentet ble den nye strukturen, og slokkeren av den andre klassekrigen. Dette demokrati kunne selvsagt ikke være et demokrati: det var konstruksjonen av et politisk rammeverk for og av et system med et allerede etablerte behov for selvopprettholdelse. Staten ble derfor organisert som en føderasjon av ulike bedrifter som kunne boltre seg tilsynelatende fritt innenfor sin nisje av storøkonomien. For å opprettholde det materiellet forholdet krevdes også en pasifiserende kultur og kunnskapsbase. Det førstnevnte produserer markedet selv, det andre (i fallende grad) med staten. Statens interesse er, som markedet, sin egen selvopprettholdelse, så den vil alltid ha en samarbeidsvillig innstilling ovenfor maktfaktoren hvis nisje den eksisterer innenfor.

Derfor underviser vi ikke historiefag på grunnskolen: så vi lærer heller at de gale grekerne hadde et slags demokrati, men ikke på langt nær så flott og fritt som vårt eget. Vi lærer gjerne om de store verdenskrigene, men får aldri noen forståelse av grunnlaget for dem, bortsett fra en ekstremt uvitenskapelig dikotomisk modell. Vi lærer ingen epistemologi, så vi forstår ikke hva historie er, og vi har ingen kultur som oppdrar oss etter forgjengelighetens regler. Evolusjonismen er i bunn og grunn et uttrykk for tankegangen som ligger bak vår kultur. Kristen propaganda et tidligere. De såkalte forfedrekultene holder sitt rasjonale i forestillingen om en intellektuell devolusjon, så hedenske Europa var dømt til å integreres i slaveholdet. Når idealismen møter sine menneskelige og jordlige begrensninger, må strukturene den representerer nødvendigvis kollapse.