Ser at det blir mer og mer vanlig at norske statsborgere med ikke-vestlig bakgrunn reiser til utlandet for å delta i krigshandlinger. Dette gjelder hovedsakelig norske statsborgere med muslimsk bakgrunn. PST har uttrykt sin bekymring siden dette kan indikere at de som reiser er radikaliserte, og at de potensielt kan ta med seg kunnskap om krigføring og terror hjem igjen. Denne kunnskapen kan de potensielt bruke mot oss her hjemme. Det samme fenomenet har man blant annet sett i diverse land i midtøsten der hjemvendte radikaliserte islamister er et stort problem.

Er det positivt at nordmenn reiser til utlandet for å krige i Allahs navn? Bør norske myndigheter forby dette? Hva bør være straffen for å delta i krigshandlinger i utlandet?

"Nordmannen (22) som skal ha blitt drept i Syria døde etter å ha havnet i en skuddveksling."
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/a...artid=10071701

"Faremo vil straffe nordmenn som kriger i Syria. Justisminister Grete Faremo vil straffeforfølge nordmenn som reiser til utlandet for å delta i krig."
http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...a-7022125.html

Det er ikke positivt og ja, norske myndigheter burde forby dette.

I dette tilfellet burde norsk lov gjelde utenfor landegrensene i _minst_ like høy grad som de gjør i Norge. Eneste problemet her er vel bevis, men fyfaen. Går grense for hvor mye toskeskap statsmaktene våre skal tolerere.

Jeg ser ikke på hvilken måte det kan være positivt.
Å forby det, blir nok ikke mulig. De kan for eksempel si at de skal reise til det landet av ferie- eller familierelaterte grunner, og deretter få tak våpen uten problemer.
Det bør helt klar være en straff for dette, i å med at de er nordmenn som dreper/skader mennesker utenfor våre landegrenser, uten å være en del av det norske forsvaret. Hva straffen bør være, det vet jeg ikke.

Satt på spissen - burde Sverige straffeforfulgt svenskar som verva seg for England under WWII? Om folk trur såpass sterkt på ei sak at dei er villig til å gå i krigen for det - altså ei handling med betydleg risiko for å bli hardt skadd eller drepen - så tviler eg på at straff har den heilt store verknaden. Det er betre å gå etter årsaka IMHO.

Det at dei verver seg er eit symptom på ekstremisme, og da bør vi heller gå etter ekstremismen, og ikkje det faktum at dei verver seg. For i mine auge kan det finnast legitime grunnar for å verve seg for ei frammand makt - slik som eksempelet i første setning.

Her er jeg faktisk enig med deg. Det er forskjell på å krige for Allah og å krige mot nazismen når nazismen truer din egen velstand og frihet.

Årsaken til at disse ungdommene verver seg er jo et tegn på at de er radikaliserte. En normal norsk ungdom som er vokst opp i dette landet tenker ikke på å reise til utlandet for å krige for en fremmed makt. Dette med radikalisering av norsk muslimsk ungdom kommer til å bli et enda større og viktigere tema i fremtiden. Ønsker vi et samfunn der faren for krigs- og terrorhandlinger blir uakseptabelt stor? Som du sier, hva skal vi gjøre for å ta problemet ved roten?

"De radikale islamistene har blitt mer offensive. Politiets sikkerhetstjeneste mener en mer offensiv retorikk fra radikale muslimer kan føre til økt rekruttering blant unge. – Den eksplisitte ordbruken bidrar til en legitimering av vold, sier analysesjef Jon Fitje."
http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=1.8373702

"- Ekstrem islamisme er fortsatt den største terrortrusselen"
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3314822.ece

Norske muslimske ekstremister kjemper i Afghanistan MOT allierte styrker, inkludert norske styrker.
Kan noen si 'høyforræderi'?

Eg antar du meiner du er ueinig? Uansett så ser ikkje eg den heilt store prinsippskilnaden. Begge kjempar for ei frigjering og ideal dei trur på.
Nei, men ønsker vi eit samfunn der alt vi misliker er forbudt, eller skal vi akseptere at frihet også er frihet til å gjere ting vi som majoritet misliker?

Om du er utlending og går i krig i ditt hjemland eller ett av nabolandene så forsvinn ut av Norge permanent. Da har du det ikke vondt der nede så bli der og si ifra deg statsborgerskapet i Norge. La heller noen andre som faktisk lider under krig få din plass i Norge og en fremtid her istedet.

Er ein norsk statsborger er du norsk statsborger, og ikkje utlending. Korleis skulle vi sett på t.d. nordmenn (gjerne spanjoler med norsk statsborgarskap) som kjempa mot nazi-tyskland/Franco i den spanske borgarkrigen? Eller kva med deltakarane i vinterkrigen? Begge er døme på nordmenn som verva seg i utanlandsk teneste.

Vi har jo her nordmenn med ett forvrengt religionsbilde og som drar til utlandet og angriper Norges allierte. Dette er jo i sådann "landsforræderi" og burde da straffes deretter.

Er det truleg at straff vil fungere spesielt bra, eller vil det bli ein hovudsakleg sovande paragraf?

Og om vi er villig til å bruke militærmakt for å få gjennom vårt syn - bør vi ikkje då akseptere at dei som er motstandarar av det synet og får bruke militærmakt for sitt syn?

Nei, eg er usikker på kva eg meiner om det. Det er eit vanskeleg spørsmål, og at dei skyt på nordmenn er ikkje nødvendigvis heilt god nok grunn for min del.

De må bli straffet etter egnet paragraf. Har de kommet til Norge fra ett annet land og ikke født her i landet så burde de miste all rett til å oppholde seg her å bli bortvist til hjemland.

Men er som sagt landsforræderi å angripe våre allierte. De har ett forskrudd religionssyn som ikke burde forsvares. Og man har garantert mer enn nok informasjon til å kunne få tatt ut tiltale.

Det er ett komplisert tema, men når det kommer frem at de har angrepet ISAF styrker som Norge er en del av så sier det seg selv at de som har deltatt i slikt må straffes og ikke gå upåaktet hen.

Heilt einig. Men det vil ikkje sei at det bør bli straffbart å ha det religionssynet. Det vil sei at vi bør møte det aktivt som samfunn, og gjere det vi kan for å motvirke det - gjennom ein rik offentleg debatt, og å ta til motmæle mot det.

Ja, man må ta debatt og tørre å tale i mot det synet. For det å forsvare undertrykkelser av kvinner og en generell ukultur er noe som ikke burde aksepteres.

Problemet er at vi er så fordømt redde å tale mot islam. Vi tørr ikke være kritiske og si det mange ønsker å si. Vi er så "redde" for å bli kalt "rasister".

Vi kaller burka og andre plagg som dekker til kvinner for religiøse når de ikke er det. Dette er igjen en ukultur som blir "påtvunget" av de med ett "skrudd " syn på religion hvor de skal da vise at kvinnen er mannen sin eiendom.

Det at noen velger å dra ut å gå til angrep på alierte av Norge må bli straffet. Det er noe som ikke kan bli akseptert.

Hva med jødene som reiser til Israel for å krige mot de allerede undertrykte palestinerne? Hvorfor reagerer ingen på dette?

Noen må da hjelpe Syria. Om det er i Allahs navn eller ikke, kjemper de fortsatt for en god sak, og når sant skal sies kommer jo, uansett hvor du kriger og hvem du kriger for, man hjem med våpenerfaring etter endt opphold.

Vesten (fredsforkjemperne), som lukker øynene for hva som skjer i Syria og Palestina, støtter Israel også, bare for å pynte litt ekstra på kaka.


“If you're not careful, the newspapers will have you hating the people who are being oppressed, and loving the people who are doing the oppressing.” - Malcom X


Konene til Profeten dekket seg til.
Det er bevis nok i seg selv for at dette tilhører Islam, og ikke er en ukultur.

Blir du forresten ikke kåt når du ser deilige damer som kler seg utfordrende?

"Nei det er de ikke. Normann er en etnisk identitet som betyr at du nedstammer fra et folk som har bodd i skandinavia i tusenvis av år, at du deler disse sin historie, opphav, språk og kultur. Du blir ikke same av å bo i Finnmark eller kineser av å bo i Kina. Du kan ikke bare stjele andres identitet på den måten, å redusere den til et spørsmål om statsborgerskap og andre formaliteter er grovt krenkende og sårende. Få litt respekt for andre mennesker!"

Når det gjeld formelle rettar og plikter så er, og må, det vere så enkelt som at statsborgarskapet avgjer. Om ikkje har vi fleire klasser av statsborgarskap, noko som minner litt om aphartheid. Om samfunnet meiner ikkje alle bør ha statsborgarskap får vi heller stramme inn krava for å få det.

Ingen skal fråtakast statsborgarskapet ufrivillig. Det er ein del av menneskerettane.

Jeg skjønner prinsippet ditt, men i dette tilfellet handler det gjerne om norskfødt ungdom som kjemper på islamistenes side i konflikten. Det hadde kanskje ikke vært noe problem om det f.eks. var borgerkrig i Spania og spanjoler bosatt i Norge ønsket å dra til hjemlandet og bidra. Problemet oppstår når det dreier seg om radikal islam, og når den kunnskapen de erverver seg i kirgen taes med hjem til Norge og kan potensielt brukes her mot norske statsborgere. Det er ihvertfall dette PST og norske myndigheter er svært bekymret for. Kanskje med rette?

"Norske ekstremister kriger i Syria
**PST bekymret for al-Qaida-verving
**Norske myndigheter: De får kamperfaring **Ekspert: Vil komme hjem som rockestjerner i sitt miljø"
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/ar...artid=10069019

Vi kan ikke forby alt vi misliker, men vi kan forby og demme opp for en utvikling som på sikt kan føre til alvorlige sikkerhetsproblemer i det norske samfunnet. Det er lett å si at alt bør være lov, men da risikerer vi at radikal islam får vokse uhemmet i Norge.

Når folk står i fare for å dø og bli skadet i terroraksjoner mener jeg politikerne må bruke de virkemidlene vi har. Selvsagt innenfor demokratiske rammer, og selvsagt med en grundig debatt i forkant.

I motstandsbevegelsen i Afghanistan er nok dette tilfelle ja. Men du har kanskje fått med deg at det er flere fraksjoner involvert i borgerkrigen i Syria ? Og PST sier selv de ikke har god oversikt over hvor de som har dratt fra Norge har havnet. Bare itilfelle du ikke har fått det med deg.

Ja, det har blitt mye oppstyr i det siste siden mange av de som har reist er halvveis "kjendiser" her i Norge. Men ja, jeg antar at i de siste månedene har det reist flere fra Norge for å delta i irregulære styrker enn det har vært på mange år. Da spesielt fordi borgerkrigen i Syria har blitt mer omfattende.

Men det har vel vært rundt 10 stykker som har dratt til Somalia og deltatt i kamper med Al-Shabaab de siste årene. 3 stykker har vel også blitt drept der nede. Det er ihvertfall det jeg har klart å lese meg til.

Jeg har også hørt om noen som har reist til Irak på starten av 2000-tallet.

Hvis noen vet mer om lignende tilfeller så skriv gjerne mer.

Ja, de kan potensielt bruke ervervet kunnskap hvis de da faktisk kommer tilbake til Norge igjen. Men det er ikke sånn at de nødvendigvis glemmer noe bare fordi de får noen år i fengsel. Men det forstår du sikkert.

Her diskuterer vi norske statsborgere som reiser til utlandet for å delta i ikke-statlige styrker.

Fra artikkelen i Aftenposten som homoludens postet. "I Syria får de norske krigerne trening i våpenbruk, bruk av eksplosiver og terrorisme."

Morsomt at NTB/Aftenposten har så god oversikt. Det er rimelig åpenbart at de får trening i våpenbruk og håndtering av eksplosiver. Men også terrorisme... Spennende at de vet så mye om hva som foregår.

Ler nesten på meg brokk av at Barth Eide proklamerer at opposisjonen i Syria er den legitime representanten for det syriske folk. Men likevel synes man ikke noe om at norske statsborgere har reist for å delta i konflikten.

Til sist. Har sett en god del klipp og reportasjer fra fronten i Syria i det siste, og må si det føles ganske greit å ha ræva godt plantet i stolen og kunne sitte her å diskutere.

En ting er dem som reiser for å krige på opprørernes side i Syria, detta kan jeg tildels forstå. Det er ikke utenkelig for meg å kunne gjort noe av det samme hvis jeg var i dems situasjon.

Værre er den nye saken hvor nordmenn har deltatt på taliban sin side mot ISAF i Afganistan (Link).
Disse må straffeforfølges når de kommer tilbake til landet. Som Norsk statsborger kan man ikke krige imot norske styrker ustraffet.
Det grenser mot landssvik.

Skal jeg være grov og ufin tror jeg de neppe ser på seg selv som nordmenn.
Grenser mot landssvik ? Jaha, og når mener du man har krysset grensen til å begått juridisk landssvik idag ?
Tror heller ikke de mener de selv har en moralsk forpliktelse på noen måte ovenfor Norge.
Og hvor i artikkelen står det at de/han har vært i kamphandlinger med norske styrker ?

Hva de ser på seg selv som spiller mindre rolle da de har et norsk statsborgerskap, med de plikter og rettigheter det medfører.

Jeg mener at hvis man går til væpnet angrep mot norske styrker så er det borderline landssvik.
Hva ville du kalt det?

De føler kanskje ikke noen moralske forpliktelser ovenfor Norge, men de har juridiske forpliktelser enn så lenge de er Norske statsborgere. Og ved returnering til Norge burde de bli møtt med håndjern og en rettsak.

Det står ikke direkte i artikkelen at de har vært i kamphandlinger med norske styrker, men også det blir litt uvesentlig. De kriger imot en koalisjon vi er med i og derfor kriger de i det minste indirekte mot Norge.

Grunnen til at kvinner ble dekket til var at i krig og tilsvarende ble dette gjort for å skjule kvinner og hindre voldtekt. Lær deg historien og les deg litt opp. Jeg kjenner flere muslimer og også kjenner flere som har vært i land med sharia lovgivning hvor kvinner har måttet gå med heldekkende plagg. Og samtlige sier også at dette ikke har noe med religion, men kontroll på kvinnfolka. Se på midtøsten og land med muslimsk tro for 20-30 år sia. Ingen gikk med slikt, men så kom noen med ett forskrudd syn og innførte sharia og annen faenskap.

Alle som har litt mellom øra og har klart å komme seg opp fra "middelalderen" og klarer å forstå ting samt lese seg opp i historie ser at ingen av disse plagggene er religiøse og er ikke noe som man behøver å gå rundt med.


De som reiser ut og kriger som sagt mot styrker som er allierte av Norge er landsvikere. Det er ikke "boarderline". Det er det de er.

Tragikomisk at nordmenn som reiser til Syria blir ansett som ekstremister men ser man tilbake 80 år så hadde man en tilsvarende sak i Spania, de som dro da ble sett på som helter og kjempet mot de onde fascistene ledet av Franco.

Leste nettopp i Aftenposten at FSA ikke tar imot utlendinger. Ifølge artikkelen var det eneste alternativet å melde seg for grupper med tilknytning til al-qaida.

De må isåfall bevises at de har vært med i angrep. Ifølge det jeg har lest må de så dømmes for drap eller drapsforsøk.
Synes ikke landssvik burde bli brukt som noe juridisk begrep lenger.

Det er dog et farlig fenomen, men like fullt et spennende fenomen at denne 22-årige mannen i fra Fredrikstad vervet seg til motstandskamp i Syria. Etter det lille jeg vet om vedkommende, så var han en helt alminnelig person, for å bruke slike ord. Han spilte fotball, usikker på om han studerte, men han hadde riktignok fullført videregående, ikke at det sier så mye om personen, men det som interesserer, er jo hvordan man plutselig kan gå i fra en helt vanlig hverdag som en vanlig borger, til å verve seg i en motstandskamp i en helt annen del av verden.

Jeg vet at det ikke akkurat er særlig respektfullt å rote i en død persons historie, men akkurat i dette tilfellet er jeg nokså undrende. Hvis en helt vanlig person kan bli så innvirket av dette, kan det være en begynnelse på noe? I såfall hvilken begynnelse?

Er jo svært nærliggende å tro at han gjorde det på et religiøst grunnlag. Såvidt jeg vet hadde han ingen tilknytning til Syria i det hele tatt. Jeg vil si det er skummelt at norske statsborgere som har vokst opp her i landet, som har ikke-vestlig bakgrunn, plutselig blir så radikale at de reiser til land omtrent på andre siden av jordkloden for å krige.

Hvor har de hjertet sitt? Har de det i Norge? Har de det hos familien / klanen sin? Har de det i kulturen og religionen foreldrene tok med seg fra hjemlandet? Uansett synes jeg ikke den økende radikaliseringen av norsk innvandrerungdom er et betryggende signal for fremtiden. Hvis de ikke har hjertet sitt i Norge, men heller i et annet land og i en annen kultur, er vi på ville veier spør du meg, og tipper at vi vil få merke konsekvensene av denne utviklingen i løpet av de kommende (ti)årene.

Radikalt og radikalt. Som det heter i salmen:

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

At menn, unge menn og ungdom/gutter fascineres av og tiltrekkes av og har en tendens til voldsomheter, kamp og eventuell krig er ikke noe nytt. Selvsagt er krig og kamp grusomt - men det er også spennende - og tradisjonelt har det til og med blitt ansett som karakterbyggende og eksistensielt; selv om den moderne æraens mekaniserte voldsomheter nok har en annen karakter enn da man møtte fienden på slagmarken med lanse og hest.

Islam utgjør jo en slags transnasjonalt lojalitetsfelleskap, men jeg tror altså ikke at man må være politisk eller religiøs ekstremist for å ville dra til Syria for å delta i kamp. Religiøse idealer er nok en del av grunnlaget, men for mange er det nok andre hensyn som er like viktige eller viktigere.

Kom over denne saken om den svenske jihadisten Mark Abu Osama al-Suwaidi som har reist til Syria for å delta i hellig krig. Sannsynligvis er det noe av den samme motivasjonen som ligger bak for norske statsborgere som reiser til Syria for å krige.

http://gudmundson.blogspot.dk/2012/1...ihadist-i.html

Bloggposten omtaler en algerisk dokumentar som bla inneholder intervju med den svenske jihadisten. Deler av dokumentaren er oversatt her:

http://www.memri.org/report/en/0/0/0/0/0/0/6869.htm

de menneskene skulle blitt arrestert og satt i fengsel for foræderi mot norge!, all trygderettigheter skulle blitt stoppet for all fremtid og personlige eiendeler i norge beslaglegges. håper staten tar til fornuft

vel ble ikke norske borgere som vervet seg for tyskland heksejaget og arrestert?

Leste idag at han hadde dratt for å drive med humanitært arbeid. Det var ihvertfall det Aftenposten skrev, så det er ikke sikkert at du trenger å bekymre deg så mye.

Eh, jo ? Hva var poenget ?
Selv de kvinnene som meldte seg til tysk røde kors ble straffet av norske myndigheter. Selv om reglene sa at de ikke kan straffeforfølges.