Sitat av
Rammlied
Status epilepticus er farlige greier, Selv hatt dyr med det og det er jævlig når de ikke kommer ut av anfallene sine. Grand mal i seg selv er jo de mest brutale, men heldigvis så stopper de for de fleste før de når status epilepticus. En ekstrem påkjenning på for kroppen jeg ikke unner noen.
Oh yeah, Status Elipticus er utgangspunktet et Grand Mal som ikke går over av seg selv, man må sette strøyte for det. Alså man må ha lege på stedet ASAP.
Generelt sett så skal man ringe 113 så snart et anfall er over 5 min, da alle slike typer anfall kan ha skader på hjernen. Nå skal det sies at vist en person som ikke har epilepsi får slike anfall som Grand Mal så skal 113 kontaktes uansett, og varer di over 2 min så er det generelt grunn til bekymring. Vanlig vist så går Gran Mal over av seg selv, men man er ikke garantert dette, og vedvarer det utover 10 min så kan man vel kalle det et Status Elipticus anfall, da vil nok alarmsentralen sende en luftambulanse om det er langt fra sykehuset. Første prioritet er uansett å få en lege på stedet til å sette noe krampedempende via sprøyter.
Har hatt et par Grand Mal selv, lite hyggelig for å si det slik ...
Jeg hadde også en jente som jeg ble kjent med pga. jeg var innom sykehus og slik, jeg besøkte henne et par. ganger og må nok si at jeg og mine foreldre ble sjokkert da vi fikk se hvordan et anfall for denne jenta utartet seg. Det skal sies at hun hadde noen nasty hjernesvulser og var operert for dette et par ganger, så det var heller lite medisiner kunne gjøre for henne, så foreldrene var utstyrt med sprøyter og trening til å takle Status Elipticus anfall. Ble vitne til 3 slike Status Elipticus anfall, der ene gangen så varte det anfallet 40 min. og 3 sprøyter ble satt før ambulanse kom å hentet hun. En ting er å se dyr ha anfall, vondt nok dette å se sitt elskede kjæledyr ligge å sprelle på gulvet. Det er nok noe helt annet når et menneske og nær slekt før et så alvorlig anfall. Ord kan dessverre ikke beskrive dette, men jeg håper jeg ikke får oppleve det igjen og ønsker heller ikke at andre skal få oppleve noe slik. Hun døde desverre etter litt over 1 år jeg ble kjent med hun, å dette var da et Status Elipticus på nesten 2 timer før kroppen gav etter, hun var da komt på sykehus, men svulser i hjernen gjorde til slutt at hun ikke lot seg behandle av vanlige metoder for å stoppe slike anfall.
Så ja ... slike ting kan være lite morro.
Jeg selv er bare glad at jeg hadde en barneform av epilepsi, men går på medisiner enda. Heldigvis for meg så holder medisiner ting under kontroll, mot tidligere så klarte ikke medisiner å holde alt under kontroll.
Sitat av
MrKrokan
Gikk for det meste på trimonil. Det aner jeg faktisk ikke
De små var svak krampe og en kjapp blackout, det store var følelse av å bli kvalt, syk krampe, blackout og våknet til slutt opp av at det det var fingrer inni munnen som holdt tunga i sjakk og febrilsk risting for å få liv i meg. Først når vi kom på akutten, kom tale evnen tilbake.
Det er snart 12år siden jeg bråslutta med medesinen, så de bivirkningene burde vel vært borte etter etter mitt hodet?!
Jo du burde jo være kvitt div. bivirkninger når det er 12 år siden du slutte
Trimonil har jeg ikke testet ut ...
Har vært på en Fenemal variant, noe annet jeg ikke husker namnet på, og nå er det Orfiril.
Er vel bivirkniker på Orfiril, men man kan jo ta bivirkningene eller muligens få et anfall
... så da er jo valget enkelt ... uansett så fungerer jeg som normalt nå da, mangen år siden jeg har hatt anfall, men legger fort merke til vist jeg skipper tablettene om morgenen ... merker antydninger til konsentrasjonsvansker, så da tar jeg di pillene jeg alltid har med meg i lomma og ting ordner seg fort før noen går galt.
... ja evt. en kasse øl 
... La oss bare si at han skal være glad for at jeg bare klarte å brekke fingeren hans.
