Ok så dette blir mye babling, blir veldig vanskelig å prøve å forklare i korte trekk men håper jeg greier å gjøre situasjonen og spørsmålet mitt sånn nogenlunde forståelig..

Det har seg sånn at jeg har blitt nødt til å kutte all kontakt med min egen mor. Jeg har blant annet blitt dømt uskyldig og må fremdeles den dag i dag svare for et rulleblad og en historikk jeg ikke skulle hatt, for ikke å snakke om påkjenningen av pågripelser og domfellelser i seg selv, takket være hennes løgner og ekstreme form for emosjonell manipulering.. Dette er ikke et engangstilfelle men et beskrivende eksempel på hvilken effekt hennes tilstedeværelse i livet mitt har. Ved siden av ren psykisk slitasje som er vanskelig å sette konkrete ord på.

Derfor har jeg altså vært nødt til å velge henne ut av livet mitt. Hun forstår ikke hvorfor. Hun har en slags oppfattelse av at jeg er sint og villedet av mennesker som er ute etter å sverte henne eller noe i den duren, og at det er derfor jeg ikke ønsker kontakt. Det er fullstendig umulig å prate henne til fornuft, det er ikke lenger et alternativ å prøve, ferdig snakka. Når hun tross alt ikke evner å innse tingene hun har gjort mot meg, ville det føltes som et svik mot meg selv. Dette i tillegg til at jeg vet, at om jeg skulle tatt opp kontakten, ville slike situasjoner gjentatt seg.. Dette har jeg virkelig ikke råd til nå som jeg venter barn selv.

For politiet og folk generelt virker hun troverdig. Jeg har ingenting å ta henne på eller anmelde henne for. Det har jeg heller ikke noe behov for. Dette handler ikke om følelser for min del, det handler om at jeg trenger fri og jeg er redd for hva hun kan finne på. Og det får jeg ikke, når hun fortsetter å prøve å kontakte meg som om ingenting har skjedd, når jeg vet hun kommer til å bruke sin status som "mamma" og "bestemor" for hva det er verdt. Det jeg egentlig spør om, er om det finnes en måte å frata henne denne statusen på, eller altså "myndigheten" det på en måte gir henne å være min biologiske mor ..? Eller i det minste beskytte meg og mine på en annen måte?

Som sagt har jeg verken ønske eller grunnlag for å anmelde henne for noe straffbart, kan jeg likevel få besøksforbud/kontaktforbud eller noe i den duren? Jeg har pratet om situasjonen med bl.a jordmor som mener at det skal holde at en person fortsetter å kontakte deg etter klar beskjed om at en ikke ønsker kontakt, for at dette skal kunne regnes som trakassering. Men jeg vet ikke hvor mye personlig erfaring hun har og syns det høres rart ut om jeg faktisk skulle kunne komme noen vei med det.,

Finnes det eventuelt noe annet jeg kan gjøre? Jeg og han jeg venter barn med vurderer å ta kontakt med barnevernet på eget initiativ grunnet en rekke andre omstendigheter rundt oss. Kan de kanskje hjelpe oss med dette? Hovedmotivasjonen min til å ønske å fremmedgjøre moren min og frata henne muligheten til å kontakte meg eller påvirke livet mitt på noen måte, er jo at jeg (på realistisk grunnlag) frykter dette vil gå negativt utover barnet mitt eller min evne som forelder. Har barnevernet noen myndighet til å påvirke hennes "status" som slektning av meg og det som blir hennes biologiske barnebarn?

Om det skulle være noen tvil så holder det altså ikke å bare være sta og fortsette unngå å ta kontakt.. Hennes manipulative forsøk på å 'få meg tilbake' er belastende og jeg har dessuten grunn til å frykte at hun skal komme til å finne på noe stygt etter hvert, og det faktum at hun er min biologiske mor gir henne en makt som gjør meg ekstremt ukomfortabel.

Hun har ingen formell status som bestemor, ei heller som mor når du er myndig. Det eneste jeg kan komme på er at hun trolig er oppført som din pårørende i et eller annet register. Dette kan du endre, og det bør du sikkert gjøre før fødselen så hun ikke finner en måte å manipulere seg inn dit på. Snakk med jordmoren som følger deg opp om det.

Jeg vet ikke hvilke omstendigheter du snakker om rundt dere, men fint at dere ønsker å samarbeide med barnevernet. Hvis du tror hun kommer til å gå den veien for å lage problemer, så er det alltid en fordel å komme i forkjøpet og få forklart deres versjon først.

Er i samme båt selv. Har en alkoholisert Narsissistisk personlighetsforstyrret mor som har drevet og terrorisert, manipulert truet og vært helt jævlig opp igjennom hele oppveksten. Heldigvis har jeg to brødre som står tett sammen og vi har sagt at hun enten frivillige måtte velge mellom å si ja til å motta psykologisk hjelp og hjelp mot alkoholen eller sitte igjen med alkoholen alene. Og hun valgte alkoholen for to år siden

Jeg har laget en liten spilleliste fra en doktor som spesialiserer seg på narsissistiske familiemedlemmer, jeg anbefaler deg STERKT å se på denne spillelisten, jeg tror du vil kjenne igjen din mor i mye av dette hun sier, og hun forklarer d g hvordan du skal handtere slike folk. Summen av dette er: du kan ikke fikse henne. Det er ytterst få narsissister som klarer og endre seg, der finnes ingen medisiner som kan bedre hennes tilstand. Men i det minste kan du forstå mer om henne. Dette er desverre det beste jeg kan gjøre for deg. Disse filene hjalp meg store med og akseptere og legge familien bak meg.

Jeg snakket med psykologen min om dette, og jeg tror De Ranani sier det samme i ett av klippene i spillelisten
Nå sier jeg IKKE at diagnosen er narsissisme, men se på linken, jeg tror du vil kjenne deg godt igjen ut fra hva du beskriver. Du blir baitet, lurt, triangulertog manipulert

https://youtube.com/playlist?list=PL...eR4yiU97J_5GKa

Som TK1 skriver, så spiller de bekymret. Dette mistenker jeg at funker mye bedre år det er en mor som gjør det enn en far. Alle vet at fedre kan være farlige, men hvilken mor er det som vil barnet sitt vondt? De kan være nevrotiske og hysteriske, men en mor er da ikke kynisk, kald og manipulerende? Du har sett dette på nært hold, men det har ikke de fleste, og det sitter tydeligvis utrolig langt inne for folk å innse at ikke alle mødre har den der hellige morsfølelsen og selvoppofrende omsorgen som kulturen dikterer. Så er det typisk sånn de fremstår også når de manipulerer, nevrotiske og bekymrede, det kan fint forklare den unormale oppførselen. Hva gjør ikke en mor for sitt barn.

Eller for sitt barnebarn. Når ts har et lite barn selv, har moren et godt påskudd til å være ekstra bekymret. Det er derfor jeg tenker ts har alt å vinne på å være i forkant. Har hun f eks et rusproblem, få hjelp til det før noen andre rapporterer det.

Men ja TK1, jeg er enig i at hun ikke skal ringe rundt og advare folk om moren, det virker jo like manipulerende. Jeg tenker i forbindelse med å oppsøke hjelp. Det er en naturlig ting å ta opp med en psykolog, med barnevernet hvis man trenger hjelp til å skape et stabilt hjem for barnet, eller jordmor hvis man er redd for at hun skal bruke pårørendestatusen til å skaffe informasjon eller dukke opp.

Nja, ok, det dere beskriver kan nok funke på veldig mange. Personen jeg sikter til gjorde nok til en viss grad det også, men dennes primære modus operandi gikk mer på å skaffe sympati og støtte for seg selv ved å spille offer. Du vet, legge ut om hvordan det er å bli svindlet og utnyttet og forlatt av ungene og alt det pisset der. De som ble manipulert "ga" bare en kaffekopp og litt trøst, men de ble sittende igjen med et inntrykk av at denne personen - som da altså uprovosert tok kontakt ut av det blå! - snakket sant, og forholdet de hadde til den aktuelle kollegen eller vennen kjølnet betraktelig. Mulig jeg er mer paranoid en normalen på grunn av de observasjoner jeg har gjort, men det er vanskelig å forstå at folk flest ikke gjennomskuer dette spillet. For det er virke-fuckings-lig ikke normalt å spontant ta kontakt med kolleger av barnet sitt og berette at denne har svindlet deg for penger. Det er sånt som burde sette de små grå i sving for alle organismer med et kognitivt nivå som overskrider kamskjell og maneter.