Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1480
Leser en del gamle tråder her i forumer. Som regel er trådene ganske gamle om hvor folk prøver ting for første gang osv.
Jeg bare lurer litt på hvordan det går med alle dere nå?

Hvordan ser dere på dere selv, og hvordan ville dere definert dere selv i forhold til rusmisbruket?

Og ja, hvordan er historien din kort fortalt hva som gjorde deg rusavhengi?

Og hvordan var denne første gangen dere skulle prøve og skrev inn på forumet
?
Anonym bruker
"Ond Svartrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Alkohol: første fylla i 14. Års alder. Elska rusen med en gang. Flytta på hybel for å gå VGS, festet i helgene og gjerne en dag i midtuke i tillegg. Studerte videre på 50% og jobbet ved siden av, da eskalerte det videre. Begynte i denne perioden å drikke litt alene. Da jeg var ca 20-22 år reparerte jeg for første gang og brøt den barrieren...

100% jobb fra jeg var ca 22 år, flyttet til et sted der jeg ikke kjente noen. I denne perioden var det roligere en stund, før det eskalerte i 2007-2008 igjen. Fra 2009 og til i dag har jeg drukket mye, men det går litt i perioder...

Siste to ukene har jeg vel drukket alkohol 11-12 dager tipper jeg, men ikke mer enn at jeg kommer meg på jobb om morgenen ( dog ikke særlig opplagt alltid..)

Ønsker egentlig hjelp nå da alle forsøk på å slutte går i vasken etter et par dager, men tør ikke gå til lege siden jeg er redd førerkortet ryker. Jeg trenger det ikke til daglig da jeg har jobb og butikk i gangavstand men det er fryktelig upraktisk ellers.

Kan legge til at jeg ikke kjører beruset, er ustraffet og ser nok suksessfullnut sånn utad.
Anonym bruker
"Halvfylt Rødrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har et amfetaminproblem. Jeg har en høy stilling og lang utdannelse og ingen vet om misbruket mitt eller ser det på meg. Jeg er en som høster respekt for min kompetanse og mine kunnskaper i yrkeslivet og som aldri har fravær. De høye kravene jeg har til meg selv mht hva jeg skal prestere profesjonelt er nok den viktigste grunnen til at misbruket ikke har sklidd mer ut enn det har.

Jeg begynte med amfetamin til fest for lenge siden, så begynte jeg å bruke det for å lese til eksamener og skrive oppgaver. Det ble etterhvert hver helg og "ovale helger" som begynte på torsdag.. Har hatt noen pauser som har vart i måneder og år, men nå bruker jeg hver dag mesteparten av tiden, en liten dose i morgenkaffen som ikke forstyrrer nattesøvnen når kvelden kommer.

Misbruket mitt har utviklet seg mye de siste 5-6 årene, og jeg har brutt mange barrierer jeg ikke ville trodd jeg noen gang kom til å bryte, som å ta amfetamin før jeg går på jobb. Har fremdeles pause i noen dager eller uker innimellom, og det går ganske greit, men jeg finner fort en unnskyldning for å kjøpe mer. Å kjempe mot trangen til å ruse seg i flere tiår sånn som jeg har gjort er veldig slitsomt. For et års tid siden orket jeg ikke mer og ga meg selv lov til å "selvmedisinere" med litt i morgenkaffen. Jeg trodde at jeg da ville jeg slippe den evige kampen mot russuget, men det er ikke slik. Jeg vil bare ha mer, bruker mye mer i helgene og har det akkurat like slitsomt med å konstant holde meg selv i tømmene for at det ikke skal skli mer ut.

Jeg ser godt selv at utviklingen ikke er bra og at grensene bare skyves hele tiden. Jeg står nok ved et slags veiskille der jeg snart (helst i dag) er nødt til å slutte helt om dette ikke skal gå helt galt, så jeg prøver på det stadig vekk. Hver gang jeg går tom går det noen uker før jeg kjøper mer, og hver gang har jeg bestemt meg for at det skal gå mer tid enn noen uker, men så blir det bare ikke sånn. For å være helt ærlig er jeg redd for hva som vil skje med meg.
Anonym bruker
"Ulykkelig Kentaur"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
debuterte seksuelt når eg var ca 35 kilo.
Drakk som en svamp igjennom hele ungdommen, heldigvis oppdaget jeg cannabis i tidlige 20 årene.
Kall meg for rusmisbruker, så kan det hende at jeg deler en flatneve.
Kronisk høy i over 15 år, og bruker MDMA 4 anger i året for å holde hodet noenlunde i sjakk.
Anonym bruker
"Sikker Klatremus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Alkohol: første fylla i 14. Års alder. Elska rusen med en gang. Flytta på hybel for å gå VGS, festet i helgene og gjerne en dag i midtuke i tillegg. Studerte videre på 50% og jobbet ved siden av, da eskalerte det videre. Begynte i denne perioden å drikke litt alene. Da jeg var ca 20-22 år reparerte jeg for første gang og brøt den barrieren...

100% jobb fra jeg var ca 22 år, flyttet til et sted der jeg ikke kjente noen. I denne perioden var det roligere en stund, før det eskalerte i 2007-2008 igjen. Fra 2009 og til i dag har jeg drukket mye, men det går litt i perioder...

Siste to ukene har jeg vel drukket alkohol 11-12 dager tipper jeg, men ikke mer enn at jeg kommer meg på jobb om morgenen ( dog ikke særlig opplagt alltid..)

Ønsker egentlig hjelp nå da alle forsøk på å slutte går i vasken etter et par dager, men tør ikke gå til lege siden jeg er redd førerkortet ryker. Jeg trenger det ikke til daglig da jeg har jobb og butikk i gangavstand men det er fryktelig upraktisk ellers.

Kan legge til at jeg ikke kjører beruset, er ustraffet og ser nok suksessfullnut sånn utad.
Vis hele sitatet...
Bare slutt. Eneste hjelpen du får fra andre er muligens litt motivasjon, men hele veien går du dessverre selv. Det er ingenting som gjør det lettere å slutte med hvilken som helst avhengighet annet enn at du velger å slutte selv.

Har selv vært avhengig av alt fra alkohol, snus, røyk, hasj, gambling og amf. Det som virker for meg med alle avhengigheter, er å alltid passe på at det er tilgjengelig, men ikke direkte synlig.

Hver gang jeg får abstinenser eller føler lyst, må hodet lures og tankene settes over på noe annet. Det betyr at hvis det skjer mens jeg sitter på pcen, går jeg og lager en brødskive. Hvis det skjer mens jeg ligger på sofaen og ser på tv, tar jeg meg en dusj. Evt. rydde eller tar pushups. Små, dumme ting som dette har fått meg igjennom alt. Bortsett fra å gå turer. Ligger LANGT unna disse. De gjør ingenting annet enn å forsterke lysten, men YMMV.

Alle følelser av lyst og behov må erstattes med en annen handling, hvis ikke blir man sittende og kun fokusere på hvor "mye bedre dette hadde vært om jeg hadde fått i meg litt av ____". Etterhvert begynner det føles som at du er en person med et friskt sinn som er fanget i en junkies kropp, hvertfall slik jeg oppfatter det, men det er som oftest når disse idèene begynner å dukke opp jeg innser avhengigheten er på vei til å dabbe av. Det høres kanskje litt merkelig ut, men i disse dager anser jeg det som en milepæl.

Det å slutte er tungt, smertefullt og en mye lengre prosess enn de 2 ukene eller hvor mange svadadager forskere mener nå om dagen at det tar å bli kvitt en avhengighet. Men alle klarer det. Du er ikke alene. Stå på. Det er ingen skam hvis du opplever relapse.
Anonym bruker
"Ond Svartrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei, tusen takk for melding! Jeg driver og rydder unna litt diverse i livet mitt og har nå satt en dato for å slutte, det gjorde jeg for 3-4 uker siden.
Planen er å holde det i sjakk med trening og slike ting, da jeg er tidligere idrettsutøver på høyt nivå (landslagsnivå, sluttet dog i 20-årsalderen). Likevel tror jeg treningen kan gi meg de nødvendige endorfiner og stimulere belønningssystemet mitt nok til at jeg klarer å slutte.
Jeg er blitt ekstremt avhengig av å stimulere dette, også gjennom mat og andre ting enn alkohol, så mye av nøkkelen ligger der.

I tillegg må jeg slutte å føle meg så jævla ensom, det har jeg ikke noe plan for enda. Men jeg skal hvertfall prøve nå, og skal også se på om jeg skal bli med på AA-møter om det blir for tøft.
Jeg prøvde pepper i 9 mnder og har ikke klart å legge det fra meg, prøvde å være rusfri men i dag sprakk jeg etter 5mnder :/
Anonym bruker
"Ond Svartrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
debuterte seksuelt når eg var ca 35 kilo.
Drakk som en svamp igjennom hele ungdommen, heldigvis oppdaget jeg cannabis i tidlige 20 årene.
Kall meg for rusmisbruker, så kan det hende at jeg deler en flatneve.
Kronisk høy i over 15 år, og bruker MDMA 4 anger i året for å holde hodet noenlunde i sjakk.
Vis hele sitatet...
Kronisk høy i 15 år også kan det hende at du deler ut en flatneve om noen kaller deg en misbruker? Det betyr ikke at du er platanarkis selv om du er en misbruker. En misbruker kan også ha livet på stell. Jeg er misbruker og har vært det i 5 år, men jeg har fortsatt familie, venner, jobb osv. Det er bare å ikke bry deg om folk kaller deg det ene eller det andre. Du vet best

Jeg også bruker for å roe meg ned nok til å sove, for uten kan det gå flere dager før jeg får sove.
Anonym bruker
"Tropisk Kirkevar"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Begynte med alkohol og tobakk i 14-års alder. Hasj kom rundt 17-18. Vil si at det har hjulpet meg på mange måter ved at jeg nå skjønner rus. Kunne gjerne røyke en spliff før skole/jobb, eller middag hos bestemor. Jeg brukte alle pengene mine på hasj/weed i noen år. Kortidshukommelse er garantert svekket, og psyken er noe dårligere nå. Men vil tro jeg kom godt ut av det mtp hvor mye og ofte jeg ruset meg ganske hardt på alkohol og weed. Angrer ikke. Er ellers en vanlig fyr i gaten. Jeg jobber og tjener greit. Er ikke rusavhengig nå lenger, av forskjellige grunner. Men jeg liker å gå hardt ut.