Sitat av
Anonym bruker
Alkohol: første fylla i 14. Års alder. Elska rusen med en gang. Flytta på hybel for å gå VGS, festet i helgene og gjerne en dag i midtuke i tillegg. Studerte videre på 50% og jobbet ved siden av, da eskalerte det videre. Begynte i denne perioden å drikke litt alene. Da jeg var ca 20-22 år reparerte jeg for første gang og brøt den barrieren...
100% jobb fra jeg var ca 22 år, flyttet til et sted der jeg ikke kjente noen. I denne perioden var det roligere en stund, før det eskalerte i 2007-2008 igjen. Fra 2009 og til i dag har jeg drukket mye, men det går litt i perioder...
Siste to ukene har jeg vel drukket alkohol 11-12 dager tipper jeg, men ikke mer enn at jeg kommer meg på jobb om morgenen ( dog ikke særlig opplagt alltid..)
Ønsker egentlig hjelp nå da alle forsøk på å slutte går i vasken etter et par dager, men tør ikke gå til lege siden jeg er redd førerkortet ryker. Jeg trenger det ikke til daglig da jeg har jobb og butikk i gangavstand men det er fryktelig upraktisk ellers.
Kan legge til at jeg ikke kjører beruset, er ustraffet og ser nok suksessfullnut sånn utad.
Bare slutt. Eneste hjelpen du får fra andre er muligens litt motivasjon, men hele veien går du dessverre selv. Det er ingenting som gjør det lettere å slutte med hvilken som helst avhengighet annet enn at du velger å slutte selv.
Har selv vært avhengig av alt fra alkohol, snus, røyk, hasj, gambling og amf. Det som virker for meg med alle avhengigheter, er å alltid passe på at det er tilgjengelig, men ikke direkte synlig.
Hver gang jeg får abstinenser eller føler lyst, må hodet lures og tankene settes over på noe annet. Det betyr at hvis det skjer mens jeg sitter på pcen, går jeg og lager en brødskive. Hvis det skjer mens jeg ligger på sofaen og ser på tv, tar jeg meg en dusj. Evt. rydde eller tar pushups. Små, dumme ting som dette har fått meg igjennom alt. Bortsett fra å gå turer. Ligger LANGT unna disse. De gjør ingenting annet enn å forsterke lysten, men YMMV.
Alle følelser av lyst og behov må erstattes med en annen handling, hvis ikke blir man sittende og kun fokusere på hvor "mye bedre dette hadde vært om jeg hadde fått i meg litt av ____". Etterhvert begynner det føles som at du er en person med et friskt sinn som er fanget i en junkies kropp, hvertfall slik jeg oppfatter det, men det er som oftest når disse idèene begynner å dukke opp jeg innser avhengigheten er på vei til å dabbe av. Det høres kanskje litt merkelig ut, men i disse dager anser jeg det som en milepæl.
Det å slutte er tungt, smertefullt og en mye lengre prosess enn de 2 ukene eller hvor mange svadadager forskere mener nå om dagen at det tar å bli kvitt en avhengighet. Men alle klarer det. Du er ikke alene. Stå på. Det er ingen skam hvis du opplever relapse.