Stoff: Meksikansk Psilocybe Cubensis
Mengde: 1,5g tørket sopp
Varighet: ca. 5 timer
Det hele startet med at jeg hadde bestilt noen gram tørket cubensis, og jeg bestemte meg for å spise dette en kveld jeg hadde huset for meg selv. Jeg hadde avtalt med en venn at han skulle være sitter siden det var min aller første tripp.
Jeg startet med å forberede settingen nokså tidlig på ettermiddagen. Jeg trakk for alle gardiner og persienner, dempa belysningen og brant ut en CD med Enya, Deep forest og Shpongle. Jeg la også fram en del puter i sofaene i stua, siden jeg hadde planlagt å ligge der under trippen.
Klokken var ca. 17:00 da kameraten min kom, la oss kalle ham A.
Jeg fant fram ei vekt, og vi veide opp nøyaktig 1,5g sopp som jeg skulle spise. A hadde ikke tenkt å spise noe, siden han var sitter. Jeg tygde denne soppen litt etter litt og skylte ned med Cola. I starten smakte soppen ingenting og gikk lett ned, men mot slutten begynte jeg å få brekninger. Da all soppen var skylt ned satt vi oss ned og så på That '70s show på TV2. Jeg hadde fasta hele dagen, og begynte å merke de første tegna etter ca. 15 minutter. Jeg følte meg litt kvalm, og ble utrolig rastløs. Jeg var redd for at jeg kom til å spy, så jeg flytta meg ned til rommet mitt som er vegg i vegg med toalettet. Her satt jeg og kjempa i mot kvalmen som ble verre, og etter hvert merka jeg at veggene begynte å puste litt forsiktig. Jeg hadde aldri trippa før, og tenkte at dette sikkert var placebo, men det tok ikke lang tid før jeg ble overbevist.
Jeg innså nå at jeg ikke kom til å spy, og tok turen opp i stuen igjen. Jeg la meg ned på sofaen, og det tok ikke lang tid før jeg fikk nokså syke latterkuler. Jeg så mønstre i taket, og forteller dette til A mellom latterkulene mine. På dette tidspunktet syns A at det virket morsomt, og han bestemmer seg for å hive seg ut i det han også. Han ville bare prøve ett gram, så jeg brukte øyemål til å finne ett gram. A var litt skeptisk til øyemål, og bestemte seg for å veie dette. Han ler litt, og sier at jeg har sykt bra øyemål, for vekta viste akkurat ett gram. For en tilfeldighet!
Jeg begynner nå å kjenne at jeg virkelig er på vei opp, og synet mitt er helt vridd, og avstander føltes mye lengre enn det de egentlig var. Det føltes som om jeg var minst 15 meter høy, og takhøyden var enorm. Fargene ble også spesielle, og det føltes som om rommet var lilla. Jeg la meg ned på sofaen og bestemte meg for å se etter CEV's. Da jeg lukka øynene så jeg svarte stenciler som danna mønstre, med rennende "rastafarger" i bakgrunnen (rød, gul og grønn). A begynner også å kjenne det på dette tidspunktet, og han legger seg ned på den andre sofaen.
Plutselig føler jeg meg distansert fra verden, og begge to føler at vi befinner oss i en annen verden. Vi fikk begge følelsen av at vi befant oss i en skog som minner om selveste Teldrassil, de som har spilt WoW tar denne
Etter hvert måtte jeg på do, og gikk ned på toalettet. Da jeg skulle vaske hendene så jeg meg selv i speilet, og speilbildet mitt så nesten djevelsk ut. Det jeg så i speilet var en villmann med et fælt glis om kjeften. Jeg gikk tilbake til stua igjen, og la meg ned på sofaen med et teppe over meg, dette gjorde A også. Vi lå og filosofera over alle mulige ting, og vi kom fram til mange speisa ting som i ettertid er vondt å huske. Jeg filosoferte mye rundt det med tid og rom, og fikk det for meg at man døde og ble født på ny for hver gang et nytt døgn kom. A var sulten og ville at vi skulle lage pizza, så vi slengte en grandis i ovnen. Vi var nå på peaken, og det viste seg å være vanskelig å få stekt denne pizzaen. Da pizzaen endelig var stekt måtte vi være to mann om å få den ut av ovnen, og vi utstyrte oss med slike hansker man bruker når man tar ut ting fra ovnen. Jeg følte meg som en ridder som kjempa mot en ildsprutende drage der jeg sto.
Vi tok et pizzastykke hver med oss inn i stua, og prøvde å spise denne. Det å spise var en rar følelse, og jeg så ikke helt vitsen i å spise. Det var ikke godt, og det ble bare griseri ut av det. Ingen av oss spiste noe særlig, vi smakte såvidt på pizzaen. Plutselig ringte telefonen min, og A brøler ut at vi ikke må få panikk. Jeg hadde tidligere slått av hustelefonen for å kvitte meg med en stressfaktor, og A var redd for at jeg kunne bli skremt av å snakke i telefonen. Heldigvis var det en gammal venn som ringte, og spurte om jeg kunne ordne noe tjall. Jeg sa at det kunne jeg ikke fordi jeg var så fjern, og så spurte han om det gikk greit i morgen. Det gikk heller ikke greit, sa jeg, og fortalte han at det ikke ville bli noe i morgen. Jeg fortalte han hvordan tid og rom hang sammen, og så bryter han ut i latter i andre enden. Jeg forteller så at jeg har spist sopp, og jeg kan høre en liten forsamling som ler i andre enden av telefonen.
Vi la oss ned igjen og snakka om alle mulige ting, og jeg så på hallisene jeg fikk med øynene lukket. Jeg hadde nå vendt meg til tilværelsen, og ting ble mye lettere. I starten fikk jeg litt angst, og var anspent i hele kroppen, men jeg la meg ned og slappa av. Nå følte jeg meg helt topp. Jeg ville gå ut en tur, men A ville ikke. Han klagde på at det var så kaldt ute, så vi bestemte oss heller for å tegne. A lagde en nokså sjuk tegning, og jeg satt for det meste og så på hva han tegna. Tiden gikk ekstremt sakte, og vi var redde for at vi aldri skulle komme ned igjen. Da klokka var rundt 22:30 kom de første tegna på at jeg var på vei til å lande, og dette var en lettelse på det tidspunktet. Da klokka var et sted mellom 23 og 23:30 hadde begge landa, og A tok beina fatt hjemover.
Det hele var en magisk opplevelse, spesielt det å føle seg i ett med kameraten min. Vi lå på hver vår sofa og snakka åpent om alt. Jeg vil påstå at dette er min beste rusopplevelse noen sinne, og jeg gleder meg til å spise sopp igjen. Jeg har litt vondt for å plassere trippen i forhold til level, men tror det må ha vært en level 2.
Mengde: 1,5g tørket sopp
Varighet: ca. 5 timer
Det hele startet med at jeg hadde bestilt noen gram tørket cubensis, og jeg bestemte meg for å spise dette en kveld jeg hadde huset for meg selv. Jeg hadde avtalt med en venn at han skulle være sitter siden det var min aller første tripp.
Jeg startet med å forberede settingen nokså tidlig på ettermiddagen. Jeg trakk for alle gardiner og persienner, dempa belysningen og brant ut en CD med Enya, Deep forest og Shpongle. Jeg la også fram en del puter i sofaene i stua, siden jeg hadde planlagt å ligge der under trippen.
Klokken var ca. 17:00 da kameraten min kom, la oss kalle ham A.
Jeg fant fram ei vekt, og vi veide opp nøyaktig 1,5g sopp som jeg skulle spise. A hadde ikke tenkt å spise noe, siden han var sitter. Jeg tygde denne soppen litt etter litt og skylte ned med Cola. I starten smakte soppen ingenting og gikk lett ned, men mot slutten begynte jeg å få brekninger. Da all soppen var skylt ned satt vi oss ned og så på That '70s show på TV2. Jeg hadde fasta hele dagen, og begynte å merke de første tegna etter ca. 15 minutter. Jeg følte meg litt kvalm, og ble utrolig rastløs. Jeg var redd for at jeg kom til å spy, så jeg flytta meg ned til rommet mitt som er vegg i vegg med toalettet. Her satt jeg og kjempa i mot kvalmen som ble verre, og etter hvert merka jeg at veggene begynte å puste litt forsiktig. Jeg hadde aldri trippa før, og tenkte at dette sikkert var placebo, men det tok ikke lang tid før jeg ble overbevist.
Jeg innså nå at jeg ikke kom til å spy, og tok turen opp i stuen igjen. Jeg la meg ned på sofaen, og det tok ikke lang tid før jeg fikk nokså syke latterkuler. Jeg så mønstre i taket, og forteller dette til A mellom latterkulene mine. På dette tidspunktet syns A at det virket morsomt, og han bestemmer seg for å hive seg ut i det han også. Han ville bare prøve ett gram, så jeg brukte øyemål til å finne ett gram. A var litt skeptisk til øyemål, og bestemte seg for å veie dette. Han ler litt, og sier at jeg har sykt bra øyemål, for vekta viste akkurat ett gram. For en tilfeldighet!
Jeg begynner nå å kjenne at jeg virkelig er på vei opp, og synet mitt er helt vridd, og avstander føltes mye lengre enn det de egentlig var. Det føltes som om jeg var minst 15 meter høy, og takhøyden var enorm. Fargene ble også spesielle, og det føltes som om rommet var lilla. Jeg la meg ned på sofaen og bestemte meg for å se etter CEV's. Da jeg lukka øynene så jeg svarte stenciler som danna mønstre, med rennende "rastafarger" i bakgrunnen (rød, gul og grønn). A begynner også å kjenne det på dette tidspunktet, og han legger seg ned på den andre sofaen.
Plutselig føler jeg meg distansert fra verden, og begge to føler at vi befinner oss i en annen verden. Vi fikk begge følelsen av at vi befant oss i en skog som minner om selveste Teldrassil, de som har spilt WoW tar denne
Etter hvert måtte jeg på do, og gikk ned på toalettet. Da jeg skulle vaske hendene så jeg meg selv i speilet, og speilbildet mitt så nesten djevelsk ut. Det jeg så i speilet var en villmann med et fælt glis om kjeften. Jeg gikk tilbake til stua igjen, og la meg ned på sofaen med et teppe over meg, dette gjorde A også. Vi lå og filosofera over alle mulige ting, og vi kom fram til mange speisa ting som i ettertid er vondt å huske. Jeg filosoferte mye rundt det med tid og rom, og fikk det for meg at man døde og ble født på ny for hver gang et nytt døgn kom. A var sulten og ville at vi skulle lage pizza, så vi slengte en grandis i ovnen. Vi var nå på peaken, og det viste seg å være vanskelig å få stekt denne pizzaen. Da pizzaen endelig var stekt måtte vi være to mann om å få den ut av ovnen, og vi utstyrte oss med slike hansker man bruker når man tar ut ting fra ovnen. Jeg følte meg som en ridder som kjempa mot en ildsprutende drage der jeg sto.
Vi tok et pizzastykke hver med oss inn i stua, og prøvde å spise denne. Det å spise var en rar følelse, og jeg så ikke helt vitsen i å spise. Det var ikke godt, og det ble bare griseri ut av det. Ingen av oss spiste noe særlig, vi smakte såvidt på pizzaen. Plutselig ringte telefonen min, og A brøler ut at vi ikke må få panikk. Jeg hadde tidligere slått av hustelefonen for å kvitte meg med en stressfaktor, og A var redd for at jeg kunne bli skremt av å snakke i telefonen. Heldigvis var det en gammal venn som ringte, og spurte om jeg kunne ordne noe tjall. Jeg sa at det kunne jeg ikke fordi jeg var så fjern, og så spurte han om det gikk greit i morgen. Det gikk heller ikke greit, sa jeg, og fortalte han at det ikke ville bli noe i morgen. Jeg fortalte han hvordan tid og rom hang sammen, og så bryter han ut i latter i andre enden. Jeg forteller så at jeg har spist sopp, og jeg kan høre en liten forsamling som ler i andre enden av telefonen.
Vi la oss ned igjen og snakka om alle mulige ting, og jeg så på hallisene jeg fikk med øynene lukket. Jeg hadde nå vendt meg til tilværelsen, og ting ble mye lettere. I starten fikk jeg litt angst, og var anspent i hele kroppen, men jeg la meg ned og slappa av. Nå følte jeg meg helt topp. Jeg ville gå ut en tur, men A ville ikke. Han klagde på at det var så kaldt ute, så vi bestemte oss heller for å tegne. A lagde en nokså sjuk tegning, og jeg satt for det meste og så på hva han tegna. Tiden gikk ekstremt sakte, og vi var redde for at vi aldri skulle komme ned igjen. Da klokka var rundt 22:30 kom de første tegna på at jeg var på vei til å lande, og dette var en lettelse på det tidspunktet. Da klokka var et sted mellom 23 og 23:30 hadde begge landa, og A tok beina fatt hjemover.
Det hele var en magisk opplevelse, spesielt det å føle seg i ett med kameraten min. Vi lå på hver vår sofa og snakka åpent om alt. Jeg vil påstå at dette er min beste rusopplevelse noen sinne, og jeg gleder meg til å spise sopp igjen. Jeg har litt vondt for å plassere trippen i forhold til level, men tror det må ha vært en level 2.
