Med jevne mellomrom popper det opp nye tråder med studenter som har spørsmål angående det å ta et år i utlandet som utvekslinggstudent.
Det er mange organisasjoner å velge mellom, det er mange land og velge mellom, og det er spørsmål om visum og stipender.
Jeg tenkte at vi i denne tråden kunne dele erfaringer med de forskjellige organisasjonene som tilbyr utvksling, erfaringer fra familiene dere bodde/bor med, og generelt prate om det å studere i utlandet alene, som 16-17 åring.

Jeg har nå vært i Quebec, Canada i litt under en måned, det er kanskje litt tidlig å trekke noen konklusjoner om hvorvidt dette blir et godt eller dårlig år, men jeg kan i det minste dele mine erfaringer så langt.
Jeg reiser med den skandinaviske organisasjonen Explorius. De har holdt på i litt over ti år nå, jeg har ikke noe grunnlag for å sammenligne med de andre organisasjonene, men Explorius har vært DÅRLIGE. De er helt håpløse når det kommer til informering, og de sendte meg faktisk til Canada uten noen form for visum.

Under hele forberedelsen til reisen satt vi med et inntrykk av at de ikke hadde peiling på hva de snakket om, og når vi ringte dem under kontortiden så ba de oss ringe oss dagen etter fordi de var svært opptatt. Greit nok, vi ringte dem dagen etter, og da hadde selvfølgelig hele gjengen dratt på ferie!

Jeg opplevde lignende ting flere ganger og det var som dere sikkert forstår; fantastisk frustrende.

Nå har jeg imidlertid ankommet min permanente vertsfamilie, og de bor i et lite hus en halvtime unna Montreal. De er langt ra drømmefamilien, men jeg kan vel si at jeg har vært ganske heldig med vertsfamilie. De slår meg ikke, og jeg har ikke alt for mange plikter i huset.

Når det kommer til skolen så sliter jeg kraftig. Jeg reiste jo hovedsakelig for å lære fransk, men det er jaggu ikke lett med lærer som snakker i hundre kilometer i timen! Heldigvis er de andre elevene svært hyggelige og hjelpsomme!

Tja, det var vel det jeg hadde å si..Hvis dere har noen spørsmål angående utveksling, stipend osv. så fyr løs (selv om de sikkert har mer info på www.lanekassen.no og hjemmesidene til organisasjonene).

rofl jeg ville valgt å lære fransk i et land med strender og 40 grader, men nye frankrike er sikkert ok det også. Å bo med en fremmed familie i slik en alder høres skremmende ut. Jeg skal muligens på utveksling, riktignok på universitetsnivå. Så det er ganske annerledes. Du kan alltids bytte vertsfamilie. Min erfaring så langt er at det ikke er så vanskelig å organisere noe slikt, har bare positivt å melde om min internasjonale avdeling. I det store og det hele så kan utveksling anbefales, på alle nivåer. Har møtt mange som har utvekslet hit fra verden, og de virker happy alle sammen, egentlig. Pluss, hvis jeg reiser, så reiser jeg etter nyttår til en plass uten sørpe og kulde=) Hvor ille kan det være?

Hvor lenge skal DU være i quebec?

Jeg skal ikke, men har vært (for maaange år siden). Begynnelsen av oppholdet var forferdelig, men etter å ha havnet hos en midlertidig familie som endte opp med å bli permanent så ble det fantastisk.

Det er merkelig å bo i en annen familie som 16-17 åring, men jeg ser i ettertid at det er det som har gjort meg til den fleksible personen jeg er i dag. Det gjør at jeg overlever de stadig skiftende arbeids og studiemiljøene jeg befinner meg i, og vet f.eks. når jeg kan "krangle" og når jeg ikke kan krangle.

"Alle" tror at et utvekslingsår er en dans på roser, og det er det så absolutt ikke. Du befinner deg plutselig i en helt annen kultur og må klare deg alene, både oppturer og nedturer, og det er det du lærer så utrolig mye på

Jeg kom for to år siden hjem fra ett års opphold i Thailand. Det var det beste året i livet mitt, og kan anbefales på det sterkeste. Jeg reiste med AFS, og det er veldig flinke og profesjonelle. Jeg hører at det varierer litt fra land til land, men folka i Thailand var veldig flinke. Alle utvekslingsstudentene fant på masse faenskap, men de sa at de visste om alt vi gjorde med lukket øynene i de fleste tilfellene. Jeg tror at det bare var bull, men sier litt om hvor liberale de faktisk er. Som AFS-student får man for eksempel bare lov til å reise alene én uke i løpet av året, men er man heldig og havner i en liberal familie, og med greie folk på skolen blir det gjerne mer. Jeg bodde for eksempel halvannen time nord for Bangkok, men bodde praktisk talt i hovedstaden fordi jeg reiste så mye.
Noe av det jeg satte mest pris på må ha vært sommerferien. Den kom i form av tre måneder fri på slutten av året. Da hadde jeg hatt mulighet til å lære meg språket og skaffe meg kontakter. Jeg kan ikke få sagt nok hvor utrolig fantastisk det var.

ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!!